https://milforum.no/ Generelt og overordnet om materiellanskaffelser nb Sun, 31 May 2026 12:33:34 GMT vBulletin 60 https://milforum.no/images/misc/rss.png https://milforum.no/ https://milforum.no/node/1164837 Sun, 10 May 2026 14:57:28 GMT Denne tråden er skilt ut fra tråden om droner generelt (https://milforum.no/node/13712). --MOD Med tanke på utsettelsen av HALE droner, kan det være at noen har andre tanker i hodet også. Det har... Denne tråden er skilt ut fra tråden om droner generelt. --MOD

Med tanke på utsettelsen av HALE droner, kan det være at noen har andre tanker i hodet også.
Det har blitt jobbet intensivt med romkapasiteter de siste årene, og tabellen under viser en oversikt:

AISSat-1	Polar LEO	~630 km	2010	5 år (operativ 14+)	AIS‑mottaker (VHF)	Maritim overvåkning, skipssporing
AISSat-2	Polar LEO	~630 km	2014	5–7 år	AIS	Maritim overvåkning
AISSat-3	Polar LEO	~630 km	2018	5–7 år	AIS	Maritim overvåkning
NorSat-1	SSO LEO	~600 km	2017	5–7 år	AIS + Langmuir probe (plasma)	AIS + rommiljømålinger
NorSat-2	SSO LEO	~600 km	2017	5–7 år	AIS + VDE‑satcom (toveis skip‑kommunikasjon)	Maritim overvåkning + kommunikasjon
NorSat-3	SSO LEO	~600 km	2021	5–7 år	AIS + NRD (Navigation Radar Detector)	Oppdage skip som skjuler seg (radardeteksjon)
NorSat-TD	SSO LEO	~600 km	2023	3–5 år	Teknologidemonstrator (varierende nyttelaster)	Test av ny norsk romteknologi
MilSpace2 - Vermeer	LEO formasjon	~600 km	2023	5 år	RF‑SIGINT (radar, RF‑kilder, TDOA‑geolokalisering)	Militær etterretning
MilSpace2 – Huygens	LEO formasjon	~600 km	2023	5 år	RF‑SIGINT	Militær etterretning
AOS-D	SSO LEO	~600 km	2026–2027 (realistisk)	3–5 år	Maritim overvåkningsteknologi (EIDEL), sannsynlig AIS + RF‑sensorer	Teknologidemonstrator for ASP
AOS-P	SSO LEO	~600 km	2027–2028 (realistisk)	5–7 år	NRD (radardetektor) + AIS	Første operative ASP‑satellitt
ASBM‑1	HEO (Molniya‑lignende)	1 000–43 000 km	2023	15 år	Ka‑bånd, X‑bånd, EHF militær payload	Arktisk bredbånd + NATO‑samband
ASBM‑2	HEO (Molniya‑lignende)	1 000–43 000 km	2024	15 år	Ka‑bånd, X‑bånd, EHF militær payload	Arktisk bredbånd + NATO‑samband

Kan det være at en vil gå videre med VLEO, med oppskyting fra Andøya?

Hvis Norge ønsker en egen optisk overvåkingskapasitet, er det ikke nødvendig å bygge en stor konstellasjon eller satse på stormaktsløsninger. Et langt mer realistisk og bærekraftig opplegg er å holde to satellitter operative til enhver tid, og sende opp en ny hvert tredje år. Det passer perfekt med levetiden til VLEO‑satellitter, som ligger rundt tre og et halvt år, og det gir en naturlig rullering der vi aldri står uten kapasitet. I praksis betyr det at Norge får en kontinuerlig, stabil og forutsigbar overvåking av Kola‑området uten at begge satellittene nærmer seg slutten av levetiden samtidig.

Teknologien som trengs for 25 centimeters oppløsning i VLEO er moden og tilgjengelig. En optikk på rundt 0,6 til 0,7 meter kombinert med moderne linjesensorer gir mer enn nok bildekvalitet til å identifisere stridsvogner, skille S‑300 fra S‑400, se jagerflytyper, ubåtklasser ved kai og logistikkmønstre på Kola. Dette er ikke en KH‑11, men det er heller ikke poenget. KH‑11 er en plattform på rundt ti tonn med 2,4 meters optikk og en prislapp i titalls milliarder kroner. Revisitten over høye breddegrader er dessuten begrenset. En norsk VLEO‑satellitt er en plattform på 300 til 800 kilo med en kostnad på én til to milliarder kroner og langt bedre revisitt i nord. KH‑11 er en Rolls-Royce. En norsk VLEO‑satellitt er en Hilux. Den er robust, rimelig, gjør jobben og du kan ha flere av den.

Kostnadsnivået for en treårs oppskytingssyklus er også håndterbart. En satellitt koster mellom 1,3 og 2 milliarder kroner, og med en ny hvert tredje år betyr det at Norge i praksis forplikter seg til en årlig investering på rundt 400 til 650 millioner kroner. Driftskostnaden for to satellitter ligger på omtrent 180 til 260 millioner kroner i året. Totalt betyr det et årlig budsjettbehov på rundt 600 til 900 millioner kroner. Det er et nivå som er fullt mulig innenfor et moderne norsk forsvarsbudsjett, særlig når man ser hvilken strategisk effekt dette gir.

Revisitten over Kola med to satellitter er mer enn god nok. Vi får fire til åtte passeringer per dag, og med skråvinkel kan vi hente ut enda flere observasjoner. Det gir kontinuerlig innsikt i Severomorsk, Olenya, Monchegorsk, Polyarny, Murmansk havn og jernbaneaksene inn og ut av regionen. Dette er en kapasitet vi i dag kun får gjennom allierte eller kommersielle aktører, og da ofte med prioriteringskø og forsinkelser.

Det viktigste poenget er at dette ikke er et luftslott. Norge har allerede infrastrukturen, industrien og erfaringen som trengs. SvalSat, KSAT og Andøya Spaceport gir oss en komplett kjede fra oppskyting til nedlink. Det som mangler, er beslutningen om å etablere en kapasitet som gir oss kontinuerlig, nasjonalt kontrollert innsikt i Kola‑området. Med to satellitter i drift og en ny hvert tredje år får vi et romprogram som er både teknisk gjennomførbart og økonomisk bærekraftig, og som gir Norge en helt ny posisjon i romdomenet.]]> S-4-6: Generelt om materiell og anskaffelser Steinway https://milforum.no/node/1164837