Milforum - Home https://milforum.no/ Milforum - fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk nb Wed, 27 May 2026 17:11:26 GMT vBulletin 60 https://milforum.no/images/misc/rss.png Milforum - Home https://milforum.no/ Er det litt for ambisiøst å søke mjk i førstegangstjeneste https://milforum.no/node/1165515 Tue, 26 May 2026 20:12:47 GMT Det er nå 2,4 år til seleksjon ish har begynt å trene opp, men lurer på om det er litt uoppnåelig siden jeg vil komme inn på et evt opptak i mot andre som har langt mer militær erfaring en meg? For... Det er nå 2,4 år til seleksjon ish har begynt å trene opp, men lurer på om det er litt uoppnåelig siden jeg vil komme inn på et evt opptak i mot andre som har langt mer militær erfaring en meg? For eksempel fra fallskjerm jegerne osv S-1-1: Førstegangstjeneste, trening og verneplikt Bade https://milforum.no/node/1165515 SKSK som 29 år - for sent? https://milforum.no/node/1165491 Tue, 26 May 2026 13:55:26 GMT Øvre aldersgrense på krigsskolene har historisk sett vært 25 år. Denne grensen er nå fjernet, fordi - vel, forsvaret trenger folk. Hva tenker folket, er det «for sent» å starte på Sjøkrigsskolen som...
Hører gjerne noen refleksjoner rundt dette ]]> S-1-2: Opptak og utdanning as1234 https://milforum.no/node/1165491 Stratagem: Først når erfaring endrer praksis, har vi lært https://milforum.no/node/1165482 Tue, 26 May 2026 12:23:09 GMT Stratagem: Først når erfaring endrer praksis, har vi lært

Jonas Schøning Jonas Schøning

SME utdanning og erfaringslære, Operasjon Ellisiv, Forsvarets operative hovedkvarter. Områdesjef i Bodin Heimevernsområde og bakgrunn fra Hæren, FS og Heimevernet samt Hovedredningssentralen for Nord-Norge.


Det er ikke mangel på erfaringer som er Forsvarets problem.

Det er mangel på omsetting.

Mange av de taktiske miljøene har allerede utviklet gode rutiner for erfaringslæring. De observerer. De justerer. De skriver rapporter. De tilpasser utdanningen fortløpende. De lærer underveis, fordi virkeligheten på slagmarken krever det.

Dette gjelder særlig bidragene som trener ukrainske styrker. Der justeres opplegg, metoder og innhold løpende på bakgrunn av tilbakemeldinger fra ukrainske soldater, befal og offiserer. Det gjøres fordi alternativet er alvorlig: å lære bort noe som ikke lenger virker.
Det er profesjonelt. Det er nødvendig. Og det viser at viljen og evnen til læring finnes.

Samtidig er det viktig å være presis: Erfaringslære praktiseres også på systemnivå. Forsvaret har begynt å ta dette på alvor. Forsvarsstaben har gitt Forsvarets høgskole et tydelig oppdrag på området. Fagforum erfaringslære samler relevante miljøer. I våpenskoler, utdanningsmiljøer og operative bidrag skjer det allerede et viktig arbeid. Det er bra. Det er nødvendig. Og det bør anerkjennes.
Men nettopp derfor er neste steg så viktig.

Fra mitt ståsted i FOH er utfordringen nå ikke først og fremst å forstå problemet bedre. Utfordringen er å få kjent kunnskap over i plan og handling.

For slik det er nå, lærer Forsvaret mange steder samtidig, men fortsatt for svakt som system.

Jeg har besøkt flere av bidragene i Operasjon Ellisiv, både nasjonalt og internasjonalt. Bildet er tydelig. Mange steder gjøres det et svært godt arbeid med erfaringslæring. Instruktører og fagmiljøer fanger gjennom samtaler med elevene opp endringer i operasjonsmiljøet, ser hva som virker og hva som ikke virker, og justerer utdanningen deretter. Det skjer raskt. Det skjer med alvor. Og det skjer med en forståelse av at feil læring kan koste liv.
Forfatter Jonas Schøning mener det ikke er mangel på erfaringer som er Forsvarets problem, men heller mangel på omsetning. Foto: Privat Men her er også kontrasten tydelig.

Det uttalte målet er både å støtte Ukraina og å styrke egen forsvarsevne. Likevel er det fortsatt for lite synlig hvordan erfaringene fra Ukraina systematisk endrer hvordan vi selv trener, planlegger og utvikler oss på tvers av nivåene. Hvis erfaringene først og fremst gir rask effekt lokalt, men i mindre grad blir løftet og omsatt i helheten, henter vi ikke ut hele gevinsten.

At gode rutiner oppstår nedenfra, er en styrke. At de må gjøre det, synliggjør samtidig en svakhet.

Problemet er ikke først og fremst mangel på observasjoner. Problemet er at erfaring fortsatt i for stor grad blir værende der den oppstår, og i for liten grad blir løftet, prioritert og fulgt helt frem til endret praksis.

Det er forskjellen på erfaring og erfaringslæring.

En observasjon er ikke læring. En rapport er ikke en forbedring. Og en innboks er ikke et system.

Det vi trenger, er ikke bare en læringssløyfe på papiret, men en styrt og forpliktende læringssløyfe som faktisk binder erfaring, analyse, beslutning og endret praksis sammen.

Etter mitt syn er det særlig tre grep som nå må få konsekvenser.

Det første er å styre læringen tydeligere gjennom prioriterte kunnskapsbehov.

Forsvaret kan ikke lære like mye om alt hele tiden. Noen må definere hva sektoren faktisk trenger å lære mer om, hva som skal prioriteres til analyse, og hvilke erfaringer som må løftes videre til beslutning. Uten slike prioriterte kunnskapsbehov blir læringen lett fragmentert, tilfeldig og mer styrt av hvem som roper høyest enn av hva Forsvaret faktisk trenger.

Samtidig må det være rom for det uventede. Nye observasjoner må fortsatt kunne meldes inn nedenfra. Poenget er ikke å stenge for ny innsikt, men å sikre at Forsvaret både kan styre læringen ovenfra og bli enda bedre til å fange opp det som overrasker nedenfra.

Det andre grepet er å gjøre ansvarskjeden tydeligere og mer forpliktende.

Her bør Forsvarsstaben sette retning og prioritere hva som skal løftes. Våpenskoler, skoler og fagmiljøer må bearbeide erfaringer og omsette dem til utdanning, prosedyrer, konsepter og doktrine. Og FOH må ha struktur og kapasitet til å samle erfaringer, se dem i sammenheng og gjøre dem relevante på tvers av nivåer og fagområder.

Dette er også et ansvar som treffer FOH direkte.

Hvis erfaringer fra taktiske miljøer skal bidra til endring utover egen avdeling, kan ikke FOH stå ved siden av og se på. Da må hovedkvarteret ha både kapasitet, metode og et tydelig mandat til å løfte erfaringene videre til beslutning og endret praksis. I den videre utviklingen av FOHs utviklingsmiljø bør derfor erfaringslæring være en kjerneoppgave, ikke et sideanliggende. Hvis ikke, vil læringen fortsatt kunne bli god i noen miljøer lokalt, men svak som system.

Det tredje grepet er å gjøre dokumentert erfaring til en tydeligere del av beslutningsgrunnlaget.

Erfaring må ikke bli et faglig vedlegg for spesielt interesserte. Den må være en synlig del av beslutningsgrunnlaget som former fremtidens forsvar. Når saker om trening, øving, planverk, anskaffelser, kapabilitetsutvikling eller støtte til Ukraina legges frem, bør det være tydelig hvilken relevant erfaring som er vurdert, hvordan den er brukt, og hvilke konsekvenser det kan få dersom relevant erfaringsgrunnlag mangler.

Det betyr ikke at alle prosesser kan vente på et fullstendig kunnskapsgrunnlag. Tempo vil fortsatt være avgjørende, ikke minst i støtte til Ukraina. Men også raske beslutninger blir bedre når det er tydelig hvilke erfaringer de bygger på.
Dette er ikke bare et utviklingsprosjekt.

Det er også et styrings- og ledelsesprosjekt.

"Erfaring må ikke bli et faglig vedlegg for spesielt interesserte. Den må være en synlig del av beslutningsgrunnlaget som former fremtidens forsvar." Foto: Privat

For ledere på alle nivåer må forstå hva erfaringslæring faktisk innebærer. Det innebærer ikke bare å etterspørre rapporter. Det innebærer å sørge for at erfaring brukes som beslutningsgrunnlag. Det innebærer å bygge strukturer som gjør det mulig å oppdage mønstre på tvers. Og det innebærer å akseptere at læring får konsekvenser: at erfaring endrer utdanning, trening, prosedyrer, materiellkrav og hvordan vi bygger fremtidens forsvarsevne og hvordan vi tenker utvikling.

Hvis ikke erfaring fører til endring, har vi ikke erfaringslæring. Da har vi bare dokumentasjon uten utvikling.

I idretten er dette en selvfølge: Ingen blir best av å gjøre det samme de alltid har gjort. Fremgang kommer når erfaring brukes til å justere metode, trening og prioriteringer. Noen ganger er det nettopp det nitidige forbedringsarbeidet som gjør at utøvere med svakere forutsetninger oppnår resultater ingen trodde var mulig.

Slik må også Forsvaret tenke.

Erfaringslæring handler heller ikke bare om hva vi skal ta med oss videre. Det handler også om hva vi må slutte med.

Reell erfaringslæring krever også avlæring: Evnen til å legge bort utdatert praksis og slutte å gjøre det som ikke lenger holder mål.

Samtidig må en lærende organisasjon være i stand til å vurdere hva som faktisk er relevant og overførbart. Den må luke ut det som ikke er relevant, ikke er overførbart eller ikke lenger virker. Langt fra alle erfaringer fra Ukraina kan kopieres direkte inn i norske rammer.

En norsk soldat snakker med ukrainske på Camp Jomsborg. Foto: Arun Rethnam Haug / Forsvaret

Det krever også standardisering uten ensretting.

Forsvaret trenger ikke én rigid metode som brukes likt overalt. Erfaringslæring i en avdeling som trener hjemme, vil se annerledes ut enn i en avdeling som utdanner personell i utlandet. Tilnærmingen for dem som flyr et jagerfly, vil nødvendigvis være annerledes enn for dem som vedlikeholder det. Ulike oppdrag, funksjoner og fagmiljøer krever ulike arbeidsformer.

Men forskjellig praksis kan ikke bety fravær av felles standard.

Det må finnes en tydelig minimumsstandard for ansvar, begrepsbruk, dokumentasjon, sporbarhet og læringskjede. Standardiseringen må ligge i prinsippene og kravene, ikke i at alle skal jobbe likt.

Dette vil skape friksjon. Det er det ingen tvil om. Erfaringer som tas på alvor, vil utfordre etablerte sannheter, vaner og prioriteringer. Det vil kreve at ledere tåler ubehag når innarbeidet praksis må endres, og at utvikling ikke lenger behandles som noe man driver med når alt annet er gjort.

For det er en realitet vi må slutte å pynte på:

Drift spiser utvikling.

Så lenge ledere først og fremst måles på gjennomføring, kontroll, ressursbruk og produksjon, vil utviklingsarbeidet tape. Da blir læring noe man skal ta når det blir tid. Men det blir aldri tid. Dermed skyves forbedring til kanten av virksomheten, i stedet for å være en del av kjernen.
Skal erfaringslæring prioriteres, må det også merkes i hvordan tid og kapasitet fordeles. Nye krav til innhenting, analyse og oppfølging kan ikke bare legges oppå en allerede presset drift og forventes å løse seg selv. Enten må andre oppgaver vike, eller så må avdelingene tilføres tilstrekkelig kapasitet. Alt annet er å prioritere læring i ord, men ikke i praksis.

Forsvaret må derfor behandle drift og utvikling som like viktige oppgaver. Det holder ikke å si at utvikling er viktig. Det må merkes i hvordan vi leder, hva vi måler, hva vi diskuterer i møter, og hva vi faktisk setter av tid og ressurser til. Hvis ikke, taper utvikling systematisk mot drift.
I tillegg må noen ha et tydelig mandat til å samle erfaringer, sette dem i sammenheng, prioritere dem og følge dem helt frem til beslutning og endret praksis.

Først deretter kommer verktøyene.

Digitale løsninger og KI må være en del av løsningen, men som støtteverktøy, ikke som erstatning for faglig vurdering. Verdien ligger i å håndtere store informasjonsmengder raskere, gjøre trender synlige, styrke sporbarhet og støtte sammenstilling over tid. Men verktøy gir først effekt når de er koblet til metode, eierskap og beslutningsprosesser.

Forsvaret trenger ikke først og fremst flere rapporter.

Forsvaret trenger at det arbeidet som allerede er satt i gang, får effekt.

At ansvar plasseres.
At læringskjeden gjøres tydelig.
At erfaringer brukes som beslutningsgrunnlag.
At utvikling behandles som en del av kjernevirksomheten.
Forskningen er der. Kunnskapen er der. Nå må den over i plan og handling.

Et forsvar som ikke klarer å samle og bruke erfaringene sine, vil fortsette å lære i silo. Det vil fortsette å forbedre seg lokalt, mens helheten blir hengende etter. Og i en tid der tempo i læring i seg selv er en operativ faktor, er det en sårbarhet vi ikke har råd til å leve med.

Først når erfaringene løftes ut av siloene og blir til endring på tvers, lærer ikke bare avdelingen.

Da lærer Forsvaret.

Alle foto: Per Inge Johnsen/Forsvaret


Les mer...]]> Doktriner, taktikk, ledelse og stabstjeneste Feltposten https://milforum.no/node/1165482 Stratagem: Prosessen: Studien om alt https://milforum.no/node/1165481 Tue, 26 May 2026 12:23:09 GMT Stratagem: Prosessen: Studien om alt

Martin Alexander Østrem Martin Alexander Østrem


Senior stabsbefal ved Brigade Nords taktiske operasjonssenter. Tidligere erfaring i Hæren innen manøver, styrkebeskyttelse og logistikk. Gjennomført befalskole i Heimevernet og videregående befalsutdanning opp til nivå 3 på Krigsskolen og FHS.


Click image for larger version Name: Unknown.png Views: 13 Size: 2,78 MB ID: 1165503I forsvarssektoren oppleves prosess ofte som noe vi må gjennom for å komme til det som egentlig betyr noe: Resultatet. Prosess assosieres lett med treghet, gjentakelser og ineffektivitet. Når hverdagen preges av omstilling, ressursknapphet og høyt tempo, blir det fristende å forenkle. I Forsvaret beskrives dette gjerne med at «hjulet er rundt», at de samme prosessene gjentas, ofte med nye mennesker.
Spørsmålet er om denne gjentagelsen faktisk er problemet, eller selve forutsetningen for utvikling.

Innen zen, en østasiatisk lære som legger vekt på erfaring og innsikt fremfor forklaring, omtales læreprosessen tidvis som «studien om alt». Før man studerer zen, er en skog en skog, en elv en elv og regn er regn. Når man begynner å studere, brytes denne enkelheten opp. Elven er ikke lenger bare en elv. Regnet er ikke bare regn. Alt mister sammenheng. Først etter prosessen vender helheten tilbake, men da med en dypere mening og en større ro.

Denne tredelingen, enkel forståelse, kaos og deretter helhet, er gjenkjennelig langt utenfor zen. Den beskriver også hvordan kompetanse og dømmekraft utvikles i Forsvaret.

I en organisasjon med høy personellrotasjon har prosessen en særlig betydning. For den nytilsatte offiseren eller det ferske befalet fremstår strukturer, øvelser og rutiner ofte som selvforklarende. Et forsvar er et forsvar. Men denne forenklede forståelsen er nettopp det første stadiet. Skal man utvikle reell innsikt, må den brytes ned.

Click image for larger version Name: 20240308_FH_2704--1-.jpg Views: 13 Size: 418,3 KB ID: 1165502En luftoperasjon planlegges av allierte i briefingrommet ved Air Ops under NATO-øvelsen Nordic Response 2024. Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

Det er her prosessen ofte oppleves som frustrerende. Gjentakelser kan fremstå som stillstand, og mangel på umiddelbare resultater som ineffektivitet. Likevel er det i denne fasen forståelsen faktisk bygges. Prosessen er ikke et hinder for utvikling. Den er selve mekanismen.

Dette fordrer tillit. Tillit til at prosessen virker over tid, også når resultatene ikke er synlige der og da. Samtidig fordrer det solide rammer. Det må være rom for å prøve og feile, men innenfor grenser som ivaretar sikkerhet og realisme. I fredstid er dette mulig. I krise og krig kan det være for sent. Da må forståelsen allerede være på plass.

Skriving er et eksempel på en slik prosess. Ikke nødvendigvis gjennom fagartikler eller formelle studier, men i form av notater, refleksjoner eller andre skriftlige uttrykk. For noen skjer dette gjennom skriving generelt. For meg har det ofte vært i form av dikt. Ikke som kunstnerisk uttrykk, men som en måte å bryte erfaring ned til noe konkret uten å utbrodere. Det tvinger frem presisjon.

Når man skriver, tvinges erfaringer til å ta form. Tanker brytes ned, settes i sammenheng og kobles med andres perspektiver. Verdien ligger ikke i produktet, men i selve prosessen.

Click image for larger version Name: 20250403th-90.jpg Views: 12 Size: 253,3 KB ID: 1165501Skriving tvinger erfaringer til presis form gjennom nedbryting, sammenstilling og perspektivkobling. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret

Som Simon Lervik Fjeldavli har pekt på i Stratagem, har særlig sersjanter stor nytte av å skrive nettopp av denne grunn. Ikke fordi alle tekster skal publiseres, men fordi skriving bidrar til å strukturere erfaring og utvikle dømmekraft. Mange av de viktigste læringsprosessene i Forsvaret skjer uansett, ofte uten at vi gir dem språk. Skriving kan være en måte å samle trådene på.

Verdier utvikles på lignende vis. Et personlig mantra jeg har båret med meg lenge, er «behandle alltid folk som folk». Det ga intuitiv mening tidlig, men innholdet ble først virkelig forståelig etter mange år i ulike lederroller. Gjennom erfaring, feil og refleksjon fikk verdien substans. Først da oppsto også trygghet i egen lederrolle.

Det samme gjelder gruppeprosesser. Etablering av gruppedynamikk er ikke et punkt man passerer, det er en prosess som pågår kontinuerlig. Hver gang et nytt team settes sammen, starter denne prosessen på nytt, uavhengig av erfaring og kompetanse hos individene.

Forskning innen gruppeutvikling, blant annet gjennom Tuckmans velkjente beskrivelser av teamutvikling, viser at gjentatte prosesser over tid gjør både grupper og individer mer effektive. Like viktig er det at individer som har vært eksponert for mange gruppeprosesser, raskere finner rollen sin i nye team. De forstår dynamikkene tidligere, kommuniserer klarere og bidrar raskere til helheten.

I Forsvaret, hvor sammensetningen av lag og avdelinger ofte endres, er dette særlig relevant. Effektiviteten i et team handler ikke bare om faglig nivå, men om tillit, felles forståelse og evnen til å arbeide sammen under press. Dette er egenskaper som ikke kan etableres i øyeblikket de trengs. De må trenes frem i fredstid, gjennom målrettet prosess.

Et prosessfokus i etableringen av team kan derfor oppleves som langsomt på kort sikt, men gir betydelig uttelling over tid. Når rammene først sitter, reduseres behovet for detaljstyring. Samhandling blir mer intuitiv, og kapasiteten i laget kan brukes på oppdraget, ikke på å avklare roller. Når det virkelig gjelder, er det denne forforståelsen som gjør lag effektive, robuste og handlingsdyktige.

«Studien om alt» fungerer dermed som et nyttig bilde også for profesjonsutøvelse i Forsvaret. Den minner oss om at forståelse sjelden er lineær, og at det som oppleves som kaos ofte er en nødvendig fase. Alternativet til å investere i prosess er ikke effektivitet, det er overfladisk forståelse.

Dette er ikke bare et teoretisk poeng, men noe jeg også har erfart i praksis. Min erfaring er at prosess kan bidra til moral, motivasjon og kreativitet gjennom økt forståelse og eierskap til det vi holder på med. Å eksponere personell for gjentatte prosesser bygger erfaring på en måte som få kurs kan erstatte.

I min stilling i Brigade Nord omtaler vi ofte arbeid i brigaden som «brigadeskolen». Poenget er at det å jobbe i denne konteksten gir erfaring og kompetanse utover det formelle skole- og kurssystemer alene kan tilby. Den kompetansen som erverves gjennom daglig arbeid i slike stillinger er unik, og dette er noe som også kan gjenkjennes i flere andre deler av forsvarssystemet.

Click image for larger version Name: 2026.04.14_AH.jpg Views: 9 Size: 322,2 KB ID: 1165500CBRN troppen stasjonert på Rena på øvelse. Foto: Arun Rethnam Haug / Forsvaret

Vi tar jevnlig inn personell i større planprosesser og øvelser. Også her ser vi at deltakelse i selve prosessen gir betydelig læring over tid. Denne «brigadeskolen» er prosess gjennom praksis, og noe som i liten grad lar seg formalisere eller kurse frem.

Videre har jeg erfart at fravær av deltakelse i prosess, og kun eksponering for ferdige produkter, uavhengig av kvalitet, over tid svekker både eierskap og forståelse. Dette gjenspeiles ofte i kulturer som gradvis forvitrer mellom større personellutskiftninger.

Å investere i prosess i fredstid er i realiteten en investering i handlekraft senere. Det krever tålmodighet og tillit. Til systemet, til hverandre og til at forståelse tar tid.

I den forstand er planlegging avgjørende, mens planen i seg selv har begrenset verdi. Planer vil alltid måtte endres. Det som består, er evnen til å utvikle nye.
Foto: AI generert


Les mer...]]> Stratagem artikler Feltposten https://milforum.no/node/1165481 Fokus: NATO Intelligence, Surveillance, and Reconnaissance Force (NISRF) https://milforum.no/node/1165397 Sat, 23 May 2026 13:28:34 GMT NATO Intelligence, Surveillance, and Reconnaissance Force (NISRF), tidligere kjent som NATO Alliance Ground Surveillance Force (NAGSF), er en flernasjonal styrke som holder til på Sigonella på... NATO Intelligence, Surveillance, and Reconnaissance Force (NISRF), tidligere kjent som NATO Alliance Ground Surveillance Force (NAGSF), er en flernasjonal styrke som holder til på Sigonella på Sicilia. Kortformen NATO ISR Force benyttes også.

Click image for larger version Name: nisrf_logo-6QkEE1.png Views: 30 Size: 50,3 KB ID: 1165398

Avdelingen er mest kjent for sine fem NATO RQ-4D “Phoenix” HALE-droner. Men vel så viktig er at NISRF har ansvaret for Føderert PED (Processing, Exploitation and Dissemination), altså endisiplin etterretningsanalyse på vegne av hele NATO, ikke bare sine egne sensorer.

Click image for larger version Name: post2-01-rq4d_phoenix-iFYx21.jpg Views: 29 Size: 167,8 KB ID: 1165399


https://nisrf.nato.int/home/about-us

https://en.wikipedia.org/wiki/Allian...eillance_Force

(Alle bilder: NATO)]]> NATO, FN, EU og politisk ledelse Rittmester https://milforum.no/node/1165397 WotR: Inside Ukraine’s Battlefield Innovation Loop https://milforum.no/node/1165356 Fri, 22 May 2026 18:31:02 GMT WotR: Inside Ukraine’s Battlefield Innovation Loop This exclusive Cogs of War interview is with Catarina Buchatskiy, the co-founder and director of analytics at the Snake Island Institute, a...
This exclusive Cogs of War interview is with Catarina Buchatskiy, the co-founder and director of analytics at the Snake Island Institute, a Kyiv-based defense analytics center, and Viktoriia Honcharuk, the institute’s director of defense technologies. We asked them to share their views on how Ukraine’s military and defense firms turn battlefield feedback into rapid innovation, what Western investors and defense tech companies can learn from Ukraine, and what a future Ukraine-West defense industrial partnership might look like. Sign Up for Our Newsletter American and allied defense companies often speak about testing their products in Ukraine, but few have consistently done so. Why

The post Inside Ukraine’s Battlefield Innovation Loop appeared first on War on the Rocks.



Les mer...]]> Feltposten nyheter Feltposten https://milforum.no/node/1165356 NRK: Etablerer spesialtribunal for Ukraina https://milforum.no/node/1165067 Fri, 15 May 2026 18:31:01 GMT NRK: Etablerer spesialtribunal for Ukraina Norge, 35 andre land og EU deltar i etableringen et spesialtribunal for Russlands aggresjon mot Ukraina. Vedtaket ble gjort i Europarådet fredag. –...
Norge, 35 andre land og EU deltar i etableringen et spesialtribunal for Russlands aggresjon mot Ukraina. Vedtaket ble gjort i Europarådet fredag.
– Ukraina kjemper ikke bare for egen frihet, men for grunnleggende prinsipper i europeisk sikkerhet. Grenser kan ikke endres med makt. Derfor må Europa stå samlet i støtten til Ukraina og i arbeidet for at Russland og Putin holdes ansvarlig, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Les mer...]]> S-2-1: Løpende etterretning Feltposten https://milforum.no/node/1165067 Oversikt over offiserer og befal på Milforum pr 2026-05-15 https://milforum.no/node/1165057 Fri, 15 May 2026 15:37:20 GMT Oversikt over offiserer og befal på Milforum pr 2026-05-15 Milforum følger Forsvarets gradsstruktur og i så stor grad som praktisk mulig også de roller og funksjoner man vil finne i en enhet på... Oversikt over offiserer og befal på Milforum pr 2026-05-15

Milforum følger Forsvarets gradsstruktur og i så stor grad som praktisk mulig også de roller og funksjoner man vil finne i en enhet på bataljonsnivå. Dette gjelder spesielt staben, som er inndelt i fagseksjoner slik man vil kunne se i en bataljon. Moderatorer har offisersgrader, fagbefal med spesielt ansvar har grad som mestersersjant/sjefssersjant, og andre brukere som over tid har vist god kvalitet og innsikt har øvrige befalsgrader. Det store flertall av de over 9 000 brukerne på Milforum har likevel mannskapsgrader.

PS: Det kommer til å bli noen justeringer fremover, blant annet med gjeninnføring av nivået OR-4+, men vi avventer til vi ser hva Forsvaret gjør.


Milforum stab

Sjef: OF-4 Oberstløytnant Sjef Milforum
Nestkommanderende: OF-3 Major 93A
Sjefslege: OF-1 Løytnant Eiriks
Sjefsprest: OF-1 Løytnant Simplex
Sjefssersjant: OR-8 Kommandérsersjant Lille Arne
Presse- og informasjonsbefal: OR-6 Skvadronmester Feltposten
Intendant: Intendanten (sivilt ansatt)

S-1 Personell & administrasjon

S-1 (Personelloffiser): OF-2 Rittmester Rittmester
Ass S-1: OR-8 Kommandérsersjant Sofakriger

S-2 Etterretning & Sikkerhet
​​​​
S-2 (Etterretningsoffiser): OF-1 Løytnant Tusseladd
​​​​​Ass S-2: OR-6 Oversersjant gringo

S-3 Operasjoner, avdelinger & militære fag

S-3 (​​​​​​Operasjonsoffiser): OF-2 Rittmester Einherjar
​​​​​​Ass S-3 Ingeniør: OR-7 Stabssersjant pioff
​​​​​​Ass S-3 Logistikk: OR-7 Stabssersjant Hulkinator
Ass S-3 Sanitet: OR-7 Stabssersjant carebear

S-4 Logistikk & materiell

​​​​​​S-4 (Logistikkoffiser): OF-1 Løytnant 9echo
Ass S-4 Forsyning: OR-7 Stabssersjant navara
​​​​​​Ass S-4 Materiell: OR-7 Stabssersjant endrelunde
Ass S-4 Sanitet: OR-7 Stabssersjant Medicx
Ass S-4 Maritimt: OR-6 Skvadronmester Veritas

S-5 Planer & policy

S-5 (Planoffiser) : OF-2 Kaptein hvlt
​​​​​Ass S-5: OR-7 Stabssersjant 88charlie

S-6 Samband & IKT

S-6 (​​​​​Sambandsoffiser): OF-2 Kaptein M72
Ass S-6: OR-6 Oversersjant LVGRP99

Tjenestegjørende offiserer / Moderatorer

​OF-2 Rittmester Bestefar
OF-2 Kaptein Znuddel
OF-2 Rittmester Aquila
OF-1 Løytnant Eeo
OF-1 Løytnant Mailman
OF-1 Fenrik GabSlo

Tjenestegjørende offiserer​

OF-1 Løytnant Signal_m

​​​​​​
Tjenestegjørende befal

OR-7 Stabssersjant Kdo_Under
OR-7 Flotiljemester magskor

​​​​​OR-6 Oversersjant Reodor F
OR-6 Oversersjant essal
OR-6 Oversersjant AGR416
OR-6 Oversersjant Gnist
OR-6 Oversersjant EivindM
​OR-6 Skvadronmester minime
​OR-6 Skvadronmester yamaha
OR-6 Oversersjant orcbuster
OR-6 Oversersjant Binders
​​​OR-6 Oversersjant 84mm
OR-6 Oversersjant Crew Chief
OR-6 Oversersjant HenrikJ
OR-6 Oversersjant kilopapa
OR-6 Oversersjant schaly
OR-6 Oversersjant SatDan
OR-6 Oversersjant Bratwurst
OR-6 Oversersjant Makaan
OR-6 Oversersjant onkel smerte
OR-6 Oversersjant 4312​
​OR-6 Skvadronmester Navytimes
OR-6 Oversersjant Din_Laban
OR-6 Oversersjant JoJo
OR-6 Oversersjant Gehenna
OR-6 Oversersjant Claw
OR-6 Oversersjant Yosh
​​​​​OR-6 Overserjant cardking
OR-6 Oversersjant skummel
OR-6 Oversersjant Panserdragon
OR-6 Oversersjant Max

OR-5+ Sersjant 1.klasse nettbank
OR-5+ Sersjant 1.klasse hotelpapa
OR-5+ Sersjant 1.klasse GullwingGroove
OR-5+ Sersjant 1.klasse Niko
​​​​​​OR-5+ Senior kvartermester Kystvaktmann
OR-5+ Sersjant 1.klasse Armand
OR-5+ Sersjant 1.klasse lightfoot
OR-5+ Sersjant 1.klasse kurz
OR-5+ Sersjant 1.klasse BOFG
OR-5+ Sersjant 1.klasse Erkjenn!
​​​​​OR-5+ Sersjant 1.klasse gigafactory
​​​​​OR-5+ Vingsersjant Kanokongen
​​​​​OR-5+ Sersjant 1.klasse Knappetelt
OR-5+ Sersjant 1.klasse JacArcher
OR-5+ Sersjant 1.klasse XM177A2
OR-5+ Senior kvartermester Gorduz

OR-5 Sersjant MikeKiloPapa
OR-5 Sersjant Nordlendingen
OR-5 Sersjant FaNt
OR-5 Sersjant DMR-685
OR-5 Sersjant ANPRC77
OR-5 Sersjant energo
OR-5 Sersjant Umbragrønn
OR-5 Sersjant gamlesatan
OR-5 Sersjant TalTrykkTenk
OR-5 Sersjant erlendhall
OR-5 Kvartermester torpedorør



Milforum har også 6 reserveoffiserer og 117 reservebefal​​​ i rullene.​​​​]]> Offiserer og befal på Milforum Intendanten https://milforum.no/node/1165057 Veteranportalen https://milforum.no/node/1164901 Mon, 11 May 2026 21:11:15 GMT Fra NVIO på Facebook: 𝗩𝗲𝘁𝗲𝗿𝗮𝗻𝗽𝗼𝗿𝘁𝗮𝗹𝗲𝗻 𝗹𝗮𝗻𝘀𝗲𝗿𝗲𝘀 𝗶𝗱𝗮𝗴 I dag lanseres veteranportalen.no, en samleside for veteranrelatert informasjon for veteraner, stadig tjenestegjørende, familie/pårørende,...
𝗩𝗲𝘁𝗲𝗿𝗮𝗻𝗽𝗼𝗿𝘁𝗮𝗹𝗲𝗻 𝗹𝗮𝗻𝘀𝗲𝗿𝗲𝘀 𝗶𝗱𝗮𝗴

I dag lanseres veteranportalen.no, en samleside for veteranrelatert informasjon for veteraner, stadig tjenestegjørende, familie/pårørende, helsepersonell og arbeidsgivere.

Veteranportalen er et resultat av målrettet arbeid fra NVIO og de andre veteranorganisasjonene. Intensjonen er å samle alt av veteranrelatert informasjon på en portal slik at det er enklere å være kjent med rettigheter, hva man har krav på og andre viktige momenter som angår veteraner.

Veteranportalen er implementeringen av tiltak 1 i Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024-2028). Veteranportalen er også et samarbeid på tvers av mange departememter, og vil være driftet av Forsvarets veterantjeneste (FVT).

NVIO er fornøyd med at tiltak 1 i tiltaksplanen er implementert i praksis, men nå starter neste fase i arbeidet med tiltaket. Det er viktig at portalen funker slik den skal, at mest mulig informasjon er tilgjengelig på siden og at det er enkelt å forstå for alle som bruker siden.

https://www.forsvaret.no/veteraner/veteranportalen

Veteranportalen er en ressurs for veteraner, deres familier og nærstående, ansatte i det offentlige helse- og tjenesteapparatet og andre interesserte. Alle som ønsker informasjon om veteraner, tilbud, helse og støtte.
]]> S-5-3: Veteraner og reservister Rittmester https://milforum.no/node/1164901 Bør Norge skaffe seg VLEO-satellitter https://milforum.no/node/1164837 Sun, 10 May 2026 14:57:28 GMT Denne tråden er skilt ut fra tråden om droner generelt (https://milforum.no/node/13712). --MOD Med tanke på utsettelsen av HALE droner, kan det være at noen har andre tanker i hodet også. Det har... Denne tråden er skilt ut fra tråden om droner generelt. --MOD

Med tanke på utsettelsen av HALE droner, kan det være at noen har andre tanker i hodet også.
Det har blitt jobbet intensivt med romkapasiteter de siste årene, og tabellen under viser en oversikt:
AISSat-1 Polar LEO ~630 km 2010 5 år (operativ 14+) AIS‑mottaker (VHF) Maritim overvåkning, skipssporing
AISSat-2 Polar LEO ~630 km 2014 5–7 år AIS Maritim overvåkning
AISSat-3 Polar LEO ~630 km 2018 5–7 år AIS Maritim overvåkning
NorSat-1 SSO LEO ~600 km 2017 5–7 år AIS + Langmuir probe (plasma) AIS + rommiljømålinger
NorSat-2 SSO LEO ~600 km 2017 5–7 år AIS + VDE‑satcom (toveis skip‑kommunikasjon) Maritim overvåkning + kommunikasjon
NorSat-3 SSO LEO ~600 km 2021 5–7 år AIS + NRD (Navigation Radar Detector) Oppdage skip som skjuler seg (radardeteksjon)
NorSat-TD SSO LEO ~600 km 2023 3–5 år Teknologidemonstrator (varierende nyttelaster) Test av ny norsk romteknologi
MilSpace2 - Vermeer LEO formasjon ~600 km 2023 5 år RF‑SIGINT (radar, RF‑kilder, TDOA‑geolokalisering) Militær etterretning
MilSpace2 – Huygens LEO formasjon ~600 km 2023 5 år RF‑SIGINT Militær etterretning
AOS-D SSO LEO ~600 km 2026–2027 (realistisk) 3–5 år Maritim overvåkningsteknologi (EIDEL), sannsynlig AIS + RF‑sensorer Teknologidemonstrator for ASP
AOS-P SSO LEO ~600 km 2027–2028 (realistisk) 5–7 år NRD (radardetektor) + AIS Første operative ASP‑satellitt
ASBM‑1 HEO (Molniya‑lignende) 1 000–43 000 km 2023 15 år Ka‑bånd, X‑bånd, EHF militær payload Arktisk bredbånd + NATO‑samband
ASBM‑2 HEO (Molniya‑lignende) 1 000–43 000 km 2024 15 år Ka‑bånd, X‑bånd, EHF militær payload Arktisk bredbånd + NATO‑samband
Kan det være at en vil gå videre med VLEO, med oppskyting fra Andøya?

Hvis Norge ønsker en egen optisk overvåkingskapasitet, er det ikke nødvendig å bygge en stor konstellasjon eller satse på stormaktsløsninger. Et langt mer realistisk og bærekraftig opplegg er å holde to satellitter operative til enhver tid, og sende opp en ny hvert tredje år. Det passer perfekt med levetiden til VLEO‑satellitter, som ligger rundt tre og et halvt år, og det gir en naturlig rullering der vi aldri står uten kapasitet. I praksis betyr det at Norge får en kontinuerlig, stabil og forutsigbar overvåking av Kola‑området uten at begge satellittene nærmer seg slutten av levetiden samtidig.

Teknologien som trengs for 25 centimeters oppløsning i VLEO er moden og tilgjengelig. En optikk på rundt 0,6 til 0,7 meter kombinert med moderne linjesensorer gir mer enn nok bildekvalitet til å identifisere stridsvogner, skille S‑300 fra S‑400, se jagerflytyper, ubåtklasser ved kai og logistikkmønstre på Kola. Dette er ikke en KH‑11, men det er heller ikke poenget. KH‑11 er en plattform på rundt ti tonn med 2,4 meters optikk og en prislapp i titalls milliarder kroner. Revisitten over høye breddegrader er dessuten begrenset. En norsk VLEO‑satellitt er en plattform på 300 til 800 kilo med en kostnad på én til to milliarder kroner og langt bedre revisitt i nord. KH‑11 er en Rolls-Royce. En norsk VLEO‑satellitt er en Hilux. Den er robust, rimelig, gjør jobben og du kan ha flere av den.

Kostnadsnivået for en treårs oppskytingssyklus er også håndterbart. En satellitt koster mellom 1,3 og 2 milliarder kroner, og med en ny hvert tredje år betyr det at Norge i praksis forplikter seg til en årlig investering på rundt 400 til 650 millioner kroner. Driftskostnaden for to satellitter ligger på omtrent 180 til 260 millioner kroner i året. Totalt betyr det et årlig budsjettbehov på rundt 600 til 900 millioner kroner. Det er et nivå som er fullt mulig innenfor et moderne norsk forsvarsbudsjett, særlig når man ser hvilken strategisk effekt dette gir.

Revisitten over Kola med to satellitter er mer enn god nok. Vi får fire til åtte passeringer per dag, og med skråvinkel kan vi hente ut enda flere observasjoner. Det gir kontinuerlig innsikt i Severomorsk, Olenya, Monchegorsk, Polyarny, Murmansk havn og jernbaneaksene inn og ut av regionen. Dette er en kapasitet vi i dag kun får gjennom allierte eller kommersielle aktører, og da ofte med prioriteringskø og forsinkelser.

Det viktigste poenget er at dette ikke er et luftslott. Norge har allerede infrastrukturen, industrien og erfaringen som trengs. SvalSat, KSAT og Andøya Spaceport gir oss en komplett kjede fra oppskyting til nedlink. Det som mangler, er beslutningen om å etablere en kapasitet som gir oss kontinuerlig, nasjonalt kontrollert innsikt i Kola‑området. Med to satellitter i drift og en ny hvert tredje år får vi et romprogram som er både teknisk gjennomførbart og økonomisk bærekraftig, og som gir Norge en helt ny posisjon i romdomenet.]]> S-4-6: Generelt om materiell og anskaffelser Steinway https://milforum.no/node/1164837