Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Troppssjefen mangler støtte & kompetanse til å ivareta soldatenes psykiske helse

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Troppssjefen mangler støtte & kompetanse til å ivareta soldatenes psykiske helse

    Troppssjefen mangler støtte og kompetanse til å ivareta soldatenes psykiske helse

    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Utdannings- og utviklingsoffiser ved Hærens våpenskole


    Om lag halvparten av befolkningen vår får en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste er angst og depresjon> LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Blant unge mennesker i alderen 15–24 er selvmord en av de vanligste dødsårsakene> LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Psykiske lidelser er således statistisk sett en av de største truslene for livet til aldersgruppen som er inne til førstegangstjeneste.
    Hvert år får Forsvaret inn flere tusen unge voksne. Et utsnitt av befolkningen. Et utsnitt av statistikken. Vi sender dem til tjenestesteder i hele kongeriket, hvor de i isolasjon fra omverden trenes til å bli soldater som skal kunne løse oppdrag i fred, krise og krig. I ytterste instans skal de kunne operere og løse oppdrag i ekstreme situasjoner. Dette krever mental robusthet. Viktigheten av mental robusthet er vi omforente om i Forsvaret. I forlengelse av dette bør soldatenes psykiske helse få langt mer oppmerksomhet og anerkjennes som en sentral del av personellivaretakelse og en viktig brikke i vår operative evne.
    Det gjøres mye godt arbeid innen psykisk helse i Forsvaret, herunder trekkes oppfølgingen av personell som deltar i internasjonale operasjoner frem. I tillegg er min forståelse at vervede miljøer, spesielt i HRS-systemet, har tilfredsstillende ressurser og at det arbeides strukturert med ivaretakelse av psykisk helse. Tiltakene og ressursene rettes imidlertid ikke mot sjefen på det laveste nivået, han eller hun som er nærmest de vernepliktige soldatene.
    Min påstand er at vi ikke er godt nok rustet til å ivareta våre vernepliktige soldaters psykiske helse i Norge i fredstid. Dette fordi troppssjefen, soldatenes nærmeste foresatte, hverken har tilstrekkelig støtte eller tilstrekkelig kompetanse. Troppssjefen er helt sentral for å kunne ivareta soldatenes psykiske helse. Det er troppssjefen som utøver personellansvaret, som kan se og følge opp soldatene sine. Vi står imidlertid overfor tre utfordringer som svekker troppssjefens evne til å ivareta soldatenes psykiske helse:
    1. Det er ikke nok ressurser med rett kompetanse tilgjengelig for å støtte troppssjefen
    2. Det er ingen systemivaretakelse som sikrer bevisstgjøring eller opplæring innen psykisk helse for våre nåværende og fremtidige troppssjefer
    3. Et stadig redusert utdanningsløp og erfaringsnivå begrenser overskuddet til troppssjefen. Et overskudd som er nødvendig for å ivareta personellet på tross av utfordring 1 og 2
    Psykisk helse er svært komplekst. Jeg vil derfor være tydelig på min tilnærming. Jeg ønsker å kort belyse de utfordringene jeg mener vi står ovenfor og de tiltak vi må fatte for å styrke vår evne til å ivareta soldatenes psykiske helse. Mine perspektiver er formet av erfaringer fra tjenestesteder i Indre Troms og jeg retter søkelyset på ivaretakelsen av våre vernepliktige soldater i fredstid.
    Manglende støtte til sjefen
    «Soldaten din har alvorlig depresjon» sa en lege til meg for noen år siden

    «Hvordan skal jeg ivareta jeg soldaten min?» Spurte jeg

    «Det har du ingen kompetanse til å gjøre» svarte han

    «Når kan han få time hos stressmestringsteamet?» fulgte jeg opp

    «Stressmestringsteamet har ingen kapasitet» sa legen
    Stressmestringsteamet innehar mye god kompetanse, men lider av høyt funksjonelt fravær og har for få stillingshjemler. De færreste avdelinger og tjenestesteder har egne psykologer eller psykiatriske sykepleiere. Stressmestringsteamets ressurser strekkes som konsekvens over så mange avdelinger og soldater at de ikke har mulighet til å være en effektiv støtte for troppssjefen. I tillegg er stressmestringsteamet sentralisert og sterkest bemannet i Sør-Norge. Den geografiske tilgjengeligheten til denne støtten oppleves dersom som knapp.
    Presten, og i noen avdelinger imamen eller humanetikeren, kan være en god samtalepartner for soldatene. Det å kunne betro seg til noen utenfor kommandolinjen er viktig og flere sjefer opplever å få støtte fra presten til tyngre samtaler. Utfordringen er at presten sjeldent har formell kompetanse innen annet enn teologi og sjelesorg. Det fremstår for meg som et tydelig behov for å prioritere stillingshjemler til personell med rett kompetanse slik at de kan støtte ivaretakelsen av personellets psykiske helse. Det er kanskje på tide å sentralisere prester, imamer og humanetikere til fordel for økt geografisk tilgjengelighet til personell med kompetanse inne psykisk helse.
    Det er fagpersonell innen psykisk helse som har kompetanse til å følge opp den enkelte soldats psykiske lidelse og støtte troppssjefen med blant annet forståelse og tilretteleggingstiltak. Vel så viktig er den faglige vurderingen av soldatens psykiske helse og hvorvidt soldaten eksempelvis vurderes som suicidal eller ikke. Jeg har selv hatt flere rekrutter med selvmordstanker. For å kunne ivareta disse har jeg vært avhengig av at fagpersonell tar stilling til alvorlighetsgraden og øker min forståelse for soldatens oppfølgings- og tilretteleggingsbehov. Dette er helt avgjørende vurderinger som hverken en prest, imam eller humanetiker kan ta.
    At soldaten min som led av en alvorlig depresjon ikke ble dimittert var et unntak, men dialogen tydeliggjør utfordringen: Troppssjefen får ikke støtte og har selv ingen kompetanse innen psykisk helse. I mangel på spesialisert støtte er sistnevnte ekstra bekymringsverdig. Når vi vet at det statistisk sett og i realiteten er flere av våre soldater som har psykiske utfordringer må troppssjefens rolle i personellivaretakelse tydeliggjøres og troppssjefen må få verktøy som muliggjør ivaretakelse av psykisk helse.
    Psykisk helse i lederutdanning
    «Det å miste sin daglige frihet, være langt fra de man er glad i, bo tett sammen med mange andre og få ordre om hva man skal gjøre, kan for mange unge mennesker være en såpass stor påkjenning at de får reaksjoner på dette. I Forsvaret kalles dette innrykksreaksjoner, siden reaksjonen er forbudet med «innrykk»: Å møte til militærtjeneste. Slike reaksjoner går som oftest over, men kan av og til utvikle seg til å bli et helseproblem»> LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM].
    Innrykksreaksjoner er ofte noe av det første nyutdannede offiserer møter når de tiltrer som troppssjef og får ansvar for vernepliktige soldater. Disse reaksjonene tar mange former og kan være såpass sterke at soldatene utvikler angst, depresjon og selvmordstanker. Slike psykiske lidelser er ikke nødvendigvis knyttet opp mot innrykksreaksjoner, men kan være en realitet før personellet møter til militærtjeneste. Mange av våre soldater bærer mye vekt på sine skuldre, selv før de får på seg 4. linjes stridsutrustning.
    Troppssjefen er soldatenes nærmeste foresatt og er, med sine sersjanter, den som er best posisjonert for å se soldatene. Herunder identifisere de som trenger hjelp, fatte støttende tiltak i hverdagen og systematisk øke personellets mentale robusthet. Likevel er det ingen bevisstgjøring, kursing eller utdanning av offiserer innen psykisk helse før de tiltrer sjefsstillinger og får ansvar for flere titalls unge voksne. Hele døgnet. Hele året. Personell som lever, trenes, utdannes og øves under krevende forhold.

    Troppssjefen må være til stede for å ivareta sine soldater. Den geografiske betingede ressursen som for eksempel stressmestringsteamet utgjør er derfor spesielt utfordrende på troppsnivå. Når troppssjefen ikke har tilgjengelig profesjonell støtte tydeliggjøres deres behov for økt kompetanse og forståelse for psykisk helse.
    Offiseren skal ikke være psykolog, men offiseren må ha grunnleggende forståelse for psykisk helse. Troppssjefen skal ikke behandle psykisk syke soldater, men troppssjefen trenger verktøy for å identifisere personell med behov for hjelp, snakke om psykisk helse og tilrettelegge og følge opp sine soldater.
    God personellivaretakelse krever troppssjefer med overskudd

    Utdanningen av ledere i Forsvaret er skjært ned til beinet, og forbi. Selv med lengre utdanningsløp har vi ikke klart å forberede unge offiserer på personellivaretakelsens kompleksitet. Akkurat det var ikke bedre før. Men når utdanningen og erfaringskravene for både spesialister og offiserer reduseres, samtidig som de operative kravene er konstante og stridsmiljøet stadig mer komplekst, er det sannsynlig at overskuddet til troppssjefen svekkes. Et overskudd som muliggjør ivaretakelse av 40 soldater. 40 forskjellige innrykksreaksjoner, 40 forskjellige behov og 40 forskjellige sammensatte og komplekse livserfaringer som kan komme til utrykk i særskilte oppfølgingsbehov og psykiske lidelser.
    Oppsummert produserer vi troppssjefer med stadig dårligere forutsetninger for å ha det mentale overskuddet som kreves for å ivareta sitt personellansvar. Samtidig har de lav kompetanse innen psykisk helse og et svært begrenset og geografisk betinget støtteapparat.
    Tre tiltak som må fattes

    Konsekvensen av utfordringene jeg her har skissert er en mangelfull personellivaretakelse og en svekket evne til å skape beredskapsklare soldater. Jeg mener derfor vi må iverksette minst tre konkrete tiltak for å styrke troppssjefen evne til å ivareta soldatenes psykiske helse:
    • Vi må tilgjengeliggjøre profesjonell støtte til ivaretakelse av soldatenes psykiske helse og ikke akseptere at denne støtten er geografisk betinget. For å faktisk prioritere psykisk helse må alle avdelinger og alle troppssjefer ha nærhet til helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse.
    • Vi må øke troppssjefenes bevissthet rundt, og forståelse for, psykisk helse. Dette innebærer å gi sjefen verktøy for å styrke evnen til å se og ivareta sine soldater og indentifisere personell som trenger profesjonell hjelp. Dette bør være en del av utdanningen ved Krigsskolen. I tillegg bør alle troppssjefer få kurs i psykisk førstehjelp (ReSTART), et program som enkelte avdelinger har startet implementering av.
    • Vi må ta innover oss kompleksiteten av ansvaret troppssjefen bærer og vektlegge dette når utdannings- og erfaringskrav settes. Troppssjefen trenger overskudd for å kunne se og følge opp sine soldater.
    Troppssjefen er nøkkelen

    Vi må anerkjenne at troppssjefen har, og alltid vil ha, en sentral rolle i ivaretakelse av soldatenes psykiske helse. Troppssjefen trenger derfor økt forståelse for psykisk helse, flere verktøy å kunne benytte seg av i hverdagen og økt tilgjengelighet til profesjonell støtte. Dette er avgjørende for å ivareta, utdanne og trene soldater som er klare til strid.
    Soldatenes psykiske helse er en viktig brikke i vår operative evne, dette må gjenspeiles i prioriteringen av støtteressurser og troppssjefens kompetanse.
    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] Reichelt, Jon (2016): Håndbok i militærpsykriati
    Foto: Juni Victoria Nordrum


    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Rittmester
    OF-2 Rittmester
    S-1
    Moderator
    Last edited by Rittmester; DTG 180804 Oct 21, .
    Lignende tråder
  • Trådstarter

    #2
    Av Borgny Tjelle

    Så flott at du > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]. Du har helt rett at mange av oss kommer til å få en psykisk lidelse en eller gang i livet. Men jeg er ikke enig om at alle trenger en med profesjonell kompetanse for å mestre sin egen psykiske helse.
    Et godt liv består av veldig mange ulike ting. Det er ikke bare snakk om indre ting men også miljøet omkring oss. Et godt liv handler om en kombinasjon av å fungere godt og ha det godt.
    For å ivareta en god psykisk helse er det 5 råd som alltid blir trukket fram:
    • Knytt bånd - mennesker er et sosialt vesen og trenger noen rundt seg som gir støtte og mening
    • Være aktiv - aktivitet er koblet til glede, utendørsaktiviteter gir frisk luft, sollys, kan redusere stress, gi energi og bedre søvn
    • Vær oppmerksom - øv deg på å være oppmerksom, legg merke til ting rundt deg, det gjelder også andre folk.
    • Fortsett å lære - å lære seg nye ting gir glede og stolthet, å sette seg mål og nå dem gir mestringsfølelse
    • Gi til andre
    Livet kan være jævlig i blant så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress.
    Jeg tror det er mulig at forebyggende tiltak, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling gir bedre livskvalitet. Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner gir bedring på symptomer.
    Mye kan gjøres visst vi bryr oss og spør, før det oppstår alvorlig tilstander.
    Det kan godt hende at ledere trenger mer kunnskap om psykisk helse, men dersom vi også bygger mer mental kapasitet i befolkningen generelt, kanskje vi da tar mer vare på hverandre og tenker forebygging. God psykisk helse er at vi tar vare på de som er i flokken vår, og legger merke til de som kanskje ikke har det bra eller sliter, tror jeg mye kan bli bedre. Det hjelper lite å si at lederen din ikke har kompetanse.
    Vi trenger å være mer åpen om hva vi føler. Være mer bevisst om vi føler på noe. Vi andre skal vise interesse, være nysgjerrige og bry oss. Det er ingen skam å ha følelser, gi deg selv rom og tid til å reflektere over hvem du er, hva du ønsker og hva ønsker du å gjøre med det.
    Vi i NVIO har et kameratstøtteprogram. Ved å sette mestring som mulighet på dagsorden vil flere få mulighet til å oppleve et bedre liv med de ressursene de har.
    Å bli møtt med bakgrunn i egenbaserte erfaringer danner grunnlager for det organiserte kameratstøttearbeidet i NVIO.
    Arbeidet kommer til uttrykk i en-til-en relasjoner, i grupper, ansikt-til-ansikt, eller på avstand via telefon eller internett. kameratstøttearbeid er i en samhandling mellom mennesker i “samma båt”, hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring. denne personene betegnes som kameratstøtter.
    Kjernen i kameratstøtte er kanskje nettopp samtalen om de følelsesmessige sidene ved det å leve med utfordringer (For noen av medlemmene i NVIO gjelder dette etter å ha vært ute i internasjonale operasjoner). Nytteaspektet kommer inn i forhold til det å mestre situasjonen. Gjennom utveksling av erfaringer og opplevelser lærer veteranene gradvis å mestre egen situasjonen. All kameratstøtte skjer i et samspill mellom aktiviteter, utdanning, kurs og samtaler. målet er at veteranene skal oppleve bedre livskvalitet.
    Vi trenger alle noen å støtte oss mot, noen som er der for å støtte når hverdagen oppleves i oppoverbakke, når utfordringene blir for store til å møte dem alene.
    Å være i samme båt, og å blir møtt og forstått med bakgrunn i egen baserte erfaringer, danner grunnlaget for det som i internasjonal litteratur ofte betegnes som likepersonsarbeid eller kameratstøtte.
    Kameratstøttefeltet representerer en vennskapsarena for mange. At det kan være god hjelp i det å hjelpe, er et kjent fenomen. Frank Riessman (1965) introduserte «the ’helper’ therapy principle»; et prinsipp som belyser et aspekt også ved likepersonsarbeid. Thomas Skovholt har i en artikkel fra 1974 oppsummert den personlige gevinsten folk kan få ved å hjelpe andre. Det han trekker fram, samstemmer med det kameratstøttere har pekt på når de sier noe om hva det betyr for dem å tilby støtte og hjelp. Ifølge Skovholt vil det å tilby hjelp og støtte kunne forsterke følelsen av en mellommenneskelig kompetanse. Å hjelpe noen kan føre til personlig læring, og opplevelse av å bli verdsatt for det en gjør, kan bidra til et positivt og forsterket selvbilde (Skovholt 1974).
    Forsvaret kan også ta i bruk dette mens dere er i en yrkesaktiv rolle. NVIO inviterer deg gjerne inn for å diskutere tema og vi stiller gjerne opp med våre ressurser og kompetanse på område om dere ønsker det.
    Foto: Juni Victoria Nordrum


    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    M72
    OF-1 Løytnant
    S-3
    Moderator
    Last edited by M72; DTG 260756 Oct 21, . Begrunnelse: kred

    Kommentér


      #3
      På den ene siden sier offiseren at troppsjefen må gjøre denne jobben.

      På den andre siden sier konsulenten (Spesialisten? Han har tross alt befalskole) at dette er noe man må løse sammen og alle må bære lasset.


      Det at troppsjefen er ansvarlig, betyr ikke at troppsjefen skal løse alle problemer på egenhånd. Det forventes det ikke.
      Det at enkeltgenkeltgrupperinger "løse problemene under radaren" er kanskje heller ikke løsningen.

      Sånn jeg ser det må troppsjefen bli kjented hvilke verktøy som finnes og hvordan de kan brukes.
      Spesialistene er de beste på å utnytte verktøyene fult ut.

      Dette bunner ut i at det er for dårlig psykisk helsevern (spesialister eller spesialistoffiserer (du hørte det kanskje først på milforum)) til å ta dekke behovet i dag, da er ikke løsningen å tre enda en rolle ned på troppsjefen.
      Det må fokuseres på at det er riktig personell til riktig jobb. Som det ble nevnt over, har prestene i Forsvaret løst en stor oppgave i alle år, de bør avløses i denne funksjonen til fordel for eksempelvis spesialsykepleiere, psykologer eller psykiatere; hvis det er behovet.


      Til alle dere som lurer på hva ungdommen i dag er laget av om de får reaksjoner av innrykk;
      Ta gjerne en samtale med noen som er en generasjon eller to yngre om hva som er deres liv eller utfordringer. Det handler ikke om hva folk har tålt før, men om hva man er i stand til å tåle nå; derfor må man spørre de som har skoene på hvor skoen trykker.

      Kommentér


        #4
        Tilsvar: Ivaretakelse av soldatenes psykiske helse:

        > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        Kommentér

        Slik kler du deg som en vintersoldat

        Collapse

        Working...
        X