45 milliarder for 4 ubåter, altså 10,1 milliard pr. båt. I følge denne (Regeringen beställer två nya ubåtar) koster de svenske Blekinge-klasse (A26) ubåtene ca 4 milliarder kr. pr båt (i 2015-kroner vel å merke, men da SEK). Er dette en reell prisforskjell, eller er det noe som ikke er med her? Hvis de tyske koster over det dobbelte av de svenske, gjør én tysk ubåt like god jobb som to svenske?
Vanskelig å si, hvor mye inngår i det norske prosjektet, opp mot hva som inngår i det svenske spiller jo inn.
Om Sverige skal gjenbruke torpedoer og kampsystem så er det fort en innsparing.
Og om de kjører en Singapore og underdriver hva ting koster ved å legge penger andre steder så kan det fort ha noe å si også.
Norge og Tyskland skal utvikle minst et missilsystem, kampsystem og endre skrogtype.
Man må heller ikke glemme at det nok også skal smøres litt næringsliv rundt i Tyskland også. Noe som er hel...
[/QUOTE]
En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiår med leveranse av første ubåt om lag åtte år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én hvert år. Det planlegges med at det inngås en kontrakt tidlig i 2021. Norge får da levert nye ubåter fra slutten av 2020-tallet og utover. Første ubåt skal leveres i 2029.
Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Med fare for å avsløre meg selv (de som vet de vet) var en norsk ubåtbesetning på besøk på det tyske ubåtverftet i Kiel for noen år siden før det var bestemt om det ble tysk eller fransk, og på direkte spørsmål sa da direktøren som viste oss rundt at fra bestilling av de første long-lead delene til skroget var i sjøen for sjøprøver og overtakelse tok det fire år ("guaranteed!"). Så hvis de får signert til sommeren så verftet får bestilt e-motor, AIP-system, dieselgeneratorer, elektronikk og stål så er det ikke urealistisk å ha første skroget i sjøen til sommeren 2025. Men det betyr ikke at båten er klar til operativ tjeneste i 2026. KNM Ula S300 hadde en test- og innkjøringsperiode på tre år etter overtakelse der de testa og utvikla prosedyrer og operasjonskonsept før hun la ut på første operative patrulje.
Når det kommer til navn så holder jeg en knapp på de gode gamle K-navnene. En av offiserene i Sjøforsvarsstaben som var tilknytta prosjektet hadde en "Freudian slip" på en presenta...
Så kostnaden med en ekstra båt i verste fall 5 milliarder? Så for drøye 10 % ekstra får man en ekstra båt. Hmm..
Ellers når det gjelder navn så ville jeg gjettet på at K eller S navnene kommer tilbake. Men så kikket jeg på de gamle K-navnene, og helt ærlig så klinger de litt dårlig mange av dem. Kobben er veldig fint, men Kaura?...
Kaura, Kinn og Kya er vel alle øyer i norsk skjærgård med fyr. Kobbe er jo den vanligste selarten på kysten, men begynner også med K. Så Kaura, Kinn, Kobben og Kya synes jeg er OK. ...
Kaura, Kinn og Kya er vel alle øyer i norsk skjærgård med fyr. Kobbe er jo den vanligste selarten på kysten, men begynner også med K. Så Kaura, Kinn, Kobben og Kya synes jeg er OK.
Så er jo Kabincruiser er en velig vanlig båt langs kysten - så det kan man jo også bruke. ...
[/QUOTE]
Tre måneder har gått siden Norge varslet at de etter langvarige forhandlinger omsider var blitt enige med det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems om kjøp av nye ubåter.
Det ble imidlertid tatt et ganske viktig forbehold: Ettersom Norge og Tyskland anskaffer de nye ubåtene i fellesskap, måtte kontrakten også godkjennes av det tyske parlamentet før den kunne signeres.
Det skal ha skjedd nå: Ifølge Reuters har budsjettkomiteen i Bundestag godkjent kjøpet og bevilget 2,7 milliarder euro til anskaffelsen.
Det er et prosjekt som involverer Tyskland så tipper det er vann under kjølen og 8 år med utbedringer og diverse sankthansbål av penger som brennes til ære for tysk industri....
2743 dager til 2029 så det er bare å gasse på. Er det en definisjon av "leveres"? Vann under kjølen? stridsklar? Til utrustning?
Kommandoheis i Kiel av en trent besetning som heiser splittflagget og overtar nøklene, for så å seile skuta hjem for ekvipering og nasjonalt testprogram....
[/QUOTE]
Forsvarsmateriell og deres motpart i Tyskland (BAAINBw) har nå offisielt signert kontrakten med ThyssenKrupp om anskaffelse av ubåter. Og jeg ser at minst én Milfer (*kremt* endrelunde *kremt*) var til stede og bivånet hendelsen. Kontrakten inkluderer også anskaffelser/oppgradering av Naval Strike Missile til begge lands mariner
"Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"
Ubåt kontrakten er nå signert og det ser ut til at vi får 4 ubåter som er omtrent dobbelt (!) så store som Ula klassen, med en lengde på spenstige 73 meter og deplasement på røflig 2500 tonn. Regner med at størrelsesøkningen vil gjøre at man kan utvide oppdragsporteføljen noe, sammenlignet med Ula klassen?
Legger forøvrig også merke til at forslaget er vist med bare 4 (!) torpedorør. Sett opp mot at disse båtene sannsynligvis ikke vil få noen form for VLS, fremstår vel dette relativt tannløst? Video:
Skrogformen har egentlig ikke så forferdelig mye å si når det kommer til å skjule akustisk signatur. Det går mer på hvor liten motstand fartøyet har gjennom vannet (mindre motstand gjennom vannet = mindre motorkraft må til for å få fremdrift = mindre drivstoff/strøm må brukes = lengre utholdenhet). Det som gjør at en ubåt forblir uoppdaget i neddykket tilstand er hvor stillegående den er, og det oppnår man gjennom tilstrekkelig støyreduksjon internt i skroget på forskjellige komponenter slik som generatorer, omformere, propell/aksling, elektronikk, og generell støydisiplin hos besetningen....
Legger forøvrig også merke til at forslaget er vist med bare 4 (!) torpedorør. Sett opp mot at disse båtene sannsynligvis ikke vil få noen form for VLS, fremstår vel dette relativt tannløst? Video:
Nå skal jeg ikke skryte på meg for mye ubåtkunnskap, men ser ikke helt problemet her.
Er det behov for å ha mer enn fire torpedorør?
Dette kommer vel helt an på 1) hvor mange reservetorpedoer man kan ha med, og 2) hvor lang tid det tar å omlade torpedorørene med reservetorpedoer. Kobben-klassen, som vi hadde 15 av, hadde 8 torpedorør, og ingen reservetorpedoer. Med enkel aritmetikk hadde vi da maksimalt 120 torpedoer "klar til skudd". Ula-klassen, som vi har 6 av, har 8 torpedorør, og kan i tillegg lagre 6 reservetorpedoer, så maksimalt 14 torpedoer pr båt, eller maksimalt 84 torpedoer klar til skudd, hvis alle båtene er klare. Hva så med Type 212CD? Så vidt jeg kan finne på nett har 212A 6 torpedorør og mulighet t...
[/QUOTE]
Uten å gå i detaljer kan jeg bekrefte at 212CD vil ha mer enn 6 effektorer tilgjengelig. Nøyaktige detaljer rundt spesifikk våpenlast og antall effektorer er så vidt meg bekjent fremdeles gradert....
Uten å gå i detaljer kan jeg bekrefte at 212CD vil ha mer enn 6 effektorer tilgjengelig. Nøyaktige detaljer rundt spesifikk våpenlast og antall effektorer er så vidt meg bekjent fremdeles gradert.
Er og vil være gradert - av naturlige grunner. Nå er jeg ganske ny i ubåtfaget, men inntrykket mitt så langt er at 212CD vil ha et ganske annet fokus enn tidligere norske ubåter. Dette er ikke en ny Ula, men et helt annet design. Direkte sammenligninger av våpenlast osv mot Ula eller andre tidligere klasser blir derfor mindre relevant. Slik jeg ser det er det sammenlignbart med overgangen fra F-16 til F-35 - er to svært ulike konsepter som derfor også vil operere ulikt. ...
[/QUOTE]
Joda, men en torpedo er en torpedo, og man kan ikke vanligvis senke mer enn ett skip (eller ubåt) med en torpedo. Så kan man selvfølgelig spørre om effektiviteten av antiskipsmissiler (som NSM/JSM) skutt fra ubåt (noe man vel planlegger) sammenlignet med de mest moderne torpedoer. Der tror jeg torpedoen i mange tilfeller har en del fordeler....
En torpedo er som regel endex for de fleste fartøyer, men missiler kan skyte over landområder, og de kan nå målområdet fortere.
Så det er egentlig en ekstra kapasitet i verktøykassen.
Og kanskje viktigst enda en trussel å ta høyde for for motstanderen....
Men straks missilet passerer vannflaten kan ubåten ha avslørt sin posisjon. Den viktigste beskyttelsen til en ubåt er å være usynlig under vannet.
Så er det et spørsmål i hvor stor grad vi for våre ubåter vil prioritere bekjempelse av bakkemål mot å bekjempe Nordflåtens overflate- og undervannenheter, hva er viktigst? Mot bakkemål har vi andre effektorer (F-35 f.eks.). Mot mål på og under vann er ubåter det mest effektive våpenet....
En u-båt har vel avslørt posisjonen sin i grovt når den har skutt en torpedo også? Skyter du missilet over horisonten og motstanderen ikke har kontinuerlig overvåking fra lufta eller verdensrommet vil det være vanskelig å se om det er skutt fra en ubåt, et overflatefartøy eller et fly.
Men jeg er enig i at det vil være veldig nisje for det vesle norske u-båtvåpenet å bruke av begrenset våpenlast til å skyte på bakkemål. ...
Nå er det vel like så viktige roller en ubåt skal betjene i å være ferge og ha store ører. Å være våpenplattform er selvsagt ikke uvesentlig - men det er også andre oppgaver en ubåt skal fylle....
For land som Norge så fyller Ubåten flere roller.
Stadig, hver eneste dag så kan disse telta i informasjonsinnhenting som har stor verdi i fred og krig.
Og de fyller rollen som, i mangel av bedre utrykk terrorvåpen, hvor fienden i en krigssituasjon hele tiden er redd for hvor en enkelt ubåt er.
Derfor må fienden allokere store styrker for å finne ubåten, og må allikevel leve i konstant frykt for hva denne kan gjøre.
Om man da utstyrer disse ubåtene med kryssermissiler/ ASM så har man enda en ting å bekymre seg for.
I mindre skala så vil IDAS, om dette blir noe av, påføre alle helikoptere som beveger seg over hav, og ved kysten frykt for å helt uten varsel bli skutt ned.
Disse tingene gjør noe med fiendens handlingsmønster selv om Ubåten ikke nødvendigvis avfyrer et eneste våpen.
...
Disse tingene gjør noe med fiendens handlingsmønster selv om Ubåten ikke nødvendigvis avfyrer et eneste våpen.
Dette mener jeg er nøkkelen. I sommer har jeg fungert noen uker som kommsjef FMA (når du begynner i ny jobb etter påske velger du ferie sist) og har brukt det som ellers har vært rolige dager til en del selvstudie rundt de prosjektene jeg skal støtte og som jeg ikke kjenner så godt - P-8 og ubåt. En kilde da har vært jubileumsboka for ubåtvåpenet som jeg fikk i gave fra ubåtprosjektet, og tittelen på denne boka syns jeg oppsummerer det hele veldig godt: «Tilstede og usynlig i 100 år». Nettopp det har vært, og vil være hovedoppgaven til ubåtene, og det må vi huske i tiden videre også.
Med F-35 var det mange som hang seg opp i topphastighet, teoretisk våpenlast, rekkevidde osv. og sammenlignet dette med både F-16, Eurofighter og andre, og brukte det som utgangspunkt for å vurdere om flyet var bra eller dårlig. Etter hvert som vi blir mer kjen...
[/QUOTE]
Kommentér