Støtt Milforum på Vipps #587 879

Global toppreklame

Collapse

Toppreklame tråd

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fokus: Energi og energisikkerhet

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Tusseladd
    replied
    På lengre sikt trenger vi mer energiproduksjon, men akkurat for inneværende vinter så kan jo det å frakte blandingsved fra nord til sør være lurt. Norge gror jo ned av småskog som ingen har tid til å hugge, men det er for sent å hugge ved til vinteren nå (med mindre du ovnstørker, som de gjør i Baltikum).

    I det store bildet er det globale potensialet for å utvinnne mer bio-energi dog ganske begrenset, da den bio-energien som ikke baserer seg på avfall nødvendigvis konkurrerer med matproduksjon eller skogdrift. På området bio-energi, så er faktisk det å uvikle rentbrennende ovner, og utnytte lokal biogass i u-land noe av det som kan gi best effekt. NORAD og andre hjelpeorganisasjoner har støttet en del prosjekter på det.

    Skille

    Europeiske gasslagre er på ca. 67% fylling nå, og man forventer at EU sine mål om fylling kan nås, men Tyskland vil neppe nå sitt eget mål om å nå 95% fylling.
    Current storage in Germany is equivalent to just 16% of annual gas consumption, reported Reuters. The number stands at 18% for the EU as a whole.

    Countries like Portugal, which are heavily reliant on LNG imports, have near full gas storage capacity, while others like Bulgaria and Romania have levels close to 45% and 56%, respectively.
    Som tidligere nevnt satt Gazprom på eiersiden av noen gasslagringsanlegg i Europa, og analytikere hadde merket seg at disse selskapene allerede før invasjonen hadde lite eller ingen gass på lager. For eksempel var Gazprom inne på eiersiden av gasslageret i Haidach, som ligger på grensen mellom Østerrike og Tyskland. Den tyske siden av lageret ble lagt under tysk kontroll tidligere i år da Gazprom Germania ble lagt under tysk overformynderi ifm. med straffetiltakene. Nå har Østerrike også tatt over kontrollen over den østerrikske siden av Haidach-lageret; dette lageret stod i fare for å bli overtatt under en slags hjemfallsregel om ubrukt kapasitet, men Russland fremskyndet dette ved å innføre straffetiltak mot seg selv på en måte:
    Brendan A’Hearn, a market reporter at Argus Media, says: “Gazprom has now mostly lost access to its storage facilities in Europe following its decision to split from its subsidiary Gazprom Germania, which included storage operator Astora, and the subsequent decision of the Russian government to impose sanctions on these entities, making it illegal to carry out financial transactions with them.”
    (...)
    “With these facilities left in limbo by sanctions, governments are now effectively requisitioning the capacity – such as the Czech government’s recent announcement that CEZ was filling Gazprom’s storage at Damborice, or that an Austrian operator will fill Gazprom’s space at the GSA-operated section of Haidach," A’Hearn says. "Rehden is also being filled by the German market area manager."
    Last edited by Tusseladd; 6 Dager siden. Begrunnelse: østerrikske, ikke østtyske

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    ref ullgenser og lavere innetemp

    Vi er da for faen i fremtiden og har sluttet med brønn, utedass, vedfyring og alt mulig annet gammelt. Å drive med fornuftig ENØK er bra men det er forskjell på å slanke seg og bli helt anorektisk. Fremtiden vil kreve mye mer energi så løsningene vi velger må monne så det holder.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post

    Vi trenger ikke så dramatiske tiltak. Et par grader lavere temperatur og ta på en genser hjelper mye hvis mange gjør det.
    Siden strømmen var dyr sist vinter vil jeg anta at mye av dette potensialet er hentet ut allerede - de som har dårlig råd gikk i ullgenser.


    Serviett-matte:

    Husholdningene bruker 40 TWh i året. Ignorer de to nordligste prisområdene. Si 30 TWh for husholdningene i Syd-Norge - jo lengre nord jo høyere forbruk.
    70% av energibruk er oppvarming. Redusering av innetemp fra 20 til 18 grader med utetemp 0 grader - 7% reduksjon i strømforbruk. 7% av 30TWh er 2.1 TWh fordelt over fyringssesongen. Normert strømproduksjon i Norge er 150 TWh - 2.1/150 = 1.4% reduksjon, fordelt over fyringssesongen. Det er omtrent et tørst smelteverk, eller produksjonen fra et av de større klasse3-anleggene.

    Ellers generelle enøk-tiltak som bedre isolering, skru ned varmen istedet for å åpne vinduet hvis rommet er for varmt, og slikt.
    Vanskelig å på plass tyngre enøk-tiltak før vinteren, og Enova-støtten er relativt fraværende for privatpersoner.

    Det mest optimale hadde vært om kraftkrevende industri hadde skrudd av strømmen. Noen hundre permitterte i Sunndalsøra hadde frigjort 5TWh på årsbasis.

    Leave a comment:


  • orcbuster
    replied
    Vil bare påpeke at skitne bomber ikke er en greie som folk er bekymret for lenger kontra konvensjonelle eksplosiver. Den desidert dødeligste delen av slike bomber er eksplosjonen, mens strålingen fra evt radioaktivt materiale over ett år i umiddelbar nærhet med null rens eller sikring av området har minimal effekt.

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Land som ikke resirkulerer brenselet kan bare kjøle det ned i vann så lenge det trengs, og så lagre det i en betongbeholder som bare kjøles ned passivt av luften rundt. Egentlig er det greit å bare lagre avfallet slik ved atomkraftverket - å grave det ned i gruver og slikt er i såfall bare for å bruke tomten til noe annet eller hindre at noen skal gå løs på beholderen med pressluftbor og bruke innholdet til "skitne bomber".

    Brukt brensel fra en slik reaktor er ikke mer radioaktivt enn at i Nederland kan folk komme på omvisning til avfallslageret.

    Et problem med å resirkulere brukt brensel er jo at den teknologien også kan brukes til å anrike brensel til den typen reaktorer som kan brukes til å lage atomvåpen. Litt av grunnen til at Frankrike resirkulerer brensel er at de vil slippe å etablere noe lager for brukt brensel, men også fordi de trenger å lage brensel til reaktortyper som trenger høyanriket brensel (f.eks. atomubåter) og for å lage atomvåpen.

    Å begynne å anrike dette brukte brenselet nå er nok neppe noen kjapp løsning, for det kan ta lang tid å få godkjent prosedyrene, og IAEA skal gjerne inn i bildet også?
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post
    Fra et økonomisk perspektiv er det sikkert hensiktsmessig å spare strøm ved å ha det 12 grader innendørs og dusje en gang i måneden. Det er lite elektronikk og moderne belysning som trekker noe særlig strøm, skal en husholdning spare strøm så må det i praksis bli ved å bruke mindre oppvarming. Det går fort fra å redusere komfort til å redusere levestandard.
    Vi trenger ikke så dramatiske tiltak. Et par grader lavere temperatur og ta på en genser hjelper mye hvis mange gjør det. Ellers generelle enøk-tiltak som bedre isolering, skru ned varmen istedet for å åpne vinduet hvis rommet er for varmt, og slikt. I Ukraina regnet de ut at enøk-tiltak alene ville gjort dem uavhengig av russisk gass; de hadde gjerne vokst opp med at man åpnet vinduet på vinteren, fordi gassen var nesten gratis. Problemet er jo at de fattigste gjerne ikke har råd til å skifte vinduer eller etterisolere loftet, og de eier ofte ikke sin egen bolig heller - derfor må man ha ordninger som passer på at dette ikke rammer for usosialt.

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

    Rart de går tom til jul men det er vel i sammenheng med at de skulle dekommisjoneres uansett?
    Det er litt logistikksynsing fra min side, men jeg vil anta at Tyskland har planlagt å gå tom for brensel omtrent da de skal stenge ned; på samme måte som at jeg vil prøve å levere en bil med tom tank til vraking.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Hulkinator Vis post
    Teoretisk så er de tre reaktorene som er i drift tomme for brensel til jul, i tillegg så tar det tid å skaffe brensel til de tre som de kan starte opp igjen.
    I følge Tüv-direktøren kan de tre nedstengte reaktorene startes opp igjen om noen uker eller måneder.

    Uten at jeg setter meg inn mengden brensel, skal ikke bare Tyskland skaffe brensel til de tre reaktorene de har i drift, de skal også doble antall reaktorer til seks. Med en antatt levering på 18 mnd, så kan det skyve strømprisene mer opp til vinteren.

    Dersom flere land, deriblant Frankrike og Kina ønsker å øke sin forsyning av dette så blir det uansett dyrt å skaffe brensel.
    Tusseladd
    Rart de går tom til jul men det er vel i sammenheng med at de skulle dekommisjoneres uansett?

    Til de som ikke skjønner hvordan dette fungerer. I konvensjonelle (les: dagens) reaktortyper så består drivstoffet av uranpellets. Pelletene har nærmest identisk form med de gamle sylindriske gule ørepluggene og er såpass ufarlige at man kan holde de i hånden. Brenselstaver er lange tynne rør av helt spesielle legeringer (typisk Zirconium) som fylles med disse pelletene før de forsegles. Deretter bunter man sammen flere rør i større sammenstillinger som er konstruert slik at de kan tas inn og ut av reaktoren samt tåle å ligge neddykket i vann under høyt trykk. Når man «brenner» uranet i reaktoren så dannes det nye grunnstoffer/isotoper pga kjernereaksjonene. Disse nye stoffene oppfører seg annerledes enn det opprinnelige uranet og noen er også i gassform. Dette fører til at pelletene «smuldrer» litt opp og mister noen av de opprinnelige mekaniske egenskapene de hadde. Det samme gjelder brenselstaven, altså røret de ligger i, som blir kontinuerlig banket opp av den sterke strålingen. Litt sånn som rammeverket som holder blinkene på en skytebane 😊. Man vil for all del unngå at dette går så langt at man ikke lenger kan forutsi hvordan materialet oppfører seg, eller at rørene lekker stoffer ut i vannet som omgir stavene. Dette er grunnen til at man etter en stund flytter stavene over i et basseng for brukt drivstoff, hvor det da må ligge til kjøling i lang tid. Varmen forårsakes ikke lenger av kjedereaksjoner og fisjon, men av radioaktiviteten i disse nye stoffene som er dannet under driften. Radioaktiviteten kommer i mange former, men felles for alle er at ustabile, altså radioaktive, atomer søker seg mot mer stabile sammenstillinger, og i denne prosessen skytes det ut partikler. Ett eksempel er betastråling hvor et nøytron blir til et proton, og skyter ut «overskuddet» i form av et elektron (og en del andre ting). Denne prosessen ender til slutt opp i varme og det er faktisk nok til å koke tørt bassenget om man ikke tilfører kjøling. Under drift er det også en del håndtering av stavene siden de ikke forbrennes likt, men må flyttes rundt litt sånn som kubber i et leirbål. Mao. så er det å gå tom for drivstoff ikke helt sammenlignbart med en bensintank som går tom. Til info så er rundt regnet mer enn 90 % av energien igjen i pelleten når den tas ut av reaktorkjernen. Det sier både noe om det enorme potensialet i kjernekraft, men også noe om hva dette fryktede avfallet for det meste består av. Frankrike er muligens lengst fremme i resirkulering av brukt brensel, mye fordi myndighetene stilte krav til det fra dag 1, slik at det ble likt for alle. Selv om brenselstaver er meget praktiske i forhold til å både håndtere og forsegle drivstoffet/avfallet, så er det største ankepunktet at man med fast drivstoff bare utnytter en brøkdel før de må sendes til reprosessering. Se for dere et campingtoalett som bare byttes i et nytt et når det er fullt så skjønner dere hvordan dagens atomindustri stort sett har fungert. Reprosesseringen er fullt ut gjennomførbar men fryktelig komplisert og omstendelig pga. sterk stråling og et utall nye grunnstoffer som må skilles ut kjemisk. Da er det så mye lettere å bare kjøpe nye pellets med anriket uran 😊, men kanskje ikke nå for tiden pga. Russlandproblematikken. Noe av dette kan kanskje løses logistisk ved at man reduserer effekten i noen reaktorer, altså utsetter refueling, og prioriterer nytt drivstoff til reaktorer som skal startes opp igjen.


    Apropos avfall. Nye reaktorer basert på flytende brensel vil i større grad kunne brenne avfallet underveis, eller skille ut ettertraktede isotoper (til medisinske formål osv) vha kontinuerlige kjemiske prosesser, nesten som ei nyre. Det som til syvende og sist blir til overs fordi det både er farlig og ubrukelig kan like greit forbli inne i kjernen og lagres i den til etter endt levetid på anlegget. Tidshorisonten før disse stoffene blir ufarlige måles «bare» i hundrevis av år, i stedet for tusenvis av år for konvensjonelt reaktoravfall 😉


    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post

    Fra et økonomisk perspektiv er det sikkert hensiktsmessig å spare strøm ved å ha det 12 grader innendørs og dusje en gang i måneden. Det er lite elektronikk og moderne belysning som trekker noe særlig strøm, skal en husholdning spare strøm så må det i praksis bli ved å bruke mindre oppvarming. Det går fort fra å redusere komfort til å redusere levestandard.


    Ikke mer enn knappe 2 år siden fossil oppvarming av private boliger ble forbudt. En liter diesel/fyringsolje tilsvarer ca 10 KWt energi* - skal ikke mye til for at fyringsolje er billigere enn strøm om dagen. Enkelt å lagre er det også - passet bra fra et energisikkerhetsperspektiv.


    * Uten effekttap, men det meste av effektttapet blir til varme så jeg antar at oljefyr har relativt bra virkningsgrad.
    Vedfyring med en moderne ovn er både energieffektivt og sikkert. Dessverre er mange ildsteder og piper ikke i god nok stand, og har eller burde hatt fyringsforbud fra brannvesenet inntil de er utbedret. Det er også mange boliger som ikke har ildsted selvsagt, det er bare krav til pipe i småhus og det skal nok fjernes. https://finansavisen.no/nyheter/deba...or-beredskapen


    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Dette vil jo være ganske enkelt å gjennomføre.
    (...)
    En slik ordning synes jeg høres bra ut, så lenge man stort sett kan behandle disse søknadene automatisk med tall som man allerede har i Altinn og fra nettselskapene. Så må man se på hva man gjør med diverse sameier, eiendomsselskaper og holdingselskaper - men disse har vel mest strømutgifter til fellesarealer via sine leietakere/eierandeler, så de kan muligens dekkes via de bedriftene som har ansatte.
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Men det spares mer strøm ved ikke å gjøre det, og landet mangler arbeidskraft.
    Dette er et interessant poeng, for en flat strømstøtte vil jo være inflasjonsdrivende og gi økt press på arbeidsmarkedet ved å subsidere bedrifter som ikke har livets rett.
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Samfunnsøkonomisk er det nok best å la de gå over ende eller la kundene deres ta kosten, men det er nok ikke så greit for alle politisk.
    Hvis bedriften ville klart seg i et "normalår" vil det samfunnsøkonomisk være best om bedriften består, da det er mye kostnader forbundet med konkurs, både i utbetalinger fra Lønnsgarantifondet, rettskostnader, kreditorer som ikke får 100% oppgjør, flytting, arbeidsmarkedstiltak osv. Dette er jo litt av grunnen til at det finnes ordninger med konkursbeskyttelse i noen land: Det kan være bedre for samfunnet at bedriften får litt tilgivelse eller utsettelse av gjeld for å redde skuta, enn at alt går på dunken.

    Hvis man er smart, så kan man bruke denne situasjonen til å flytte de kraftkrevende bedriftene som ikke har livets rett på Sørlandet nord for Dovre. Ved Nyhamna og Tjeldbergodden kommer det jo til og med gassrør i land som man kan forlenge en liten bit for å forsyne petrokjemisk industri. Man kan samtidig forby omsetning og handel med kryptovalutta i Norge, noe som vil frigjøre kraft fra en del "sluttstrøm"-bedrifter som er under etablering nord for Dovre, noe som også frigjør mer kraft.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post
    En økonomiprofessor minner om at hvis man gir for mye strømstøtte til bedrifter og forbrukere, og strukturerer den feil, så kan det øke risikoen for rasjonering.
    Fra et økonomisk perspektiv er det sikkert hensiktsmessig å spare strøm ved å ha det 12 grader innendørs og dusje en gang i måneden. Det er lite elektronikk og moderne belysning som trekker noe særlig strøm, skal en husholdning spare strøm så må det i praksis bli ved å bruke mindre oppvarming. Det går fort fra å redusere komfort til å redusere levestandard.


    Ikke mer enn knappe 2 år siden fossil oppvarming av private boliger ble forbudt. En liter diesel/fyringsolje tilsvarer ca 10 KWt energi* - skal ikke mye til for at fyringsolje er billigere enn strøm om dagen. Enkelt å lagre er det også - passet bra fra et energisikkerhetsperspektiv.


    * Uten effekttap, men det meste av effektttapet blir til varme så jeg antar at oljefyr har relativt bra virkningsgrad.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post
    Her mener han vel det at bedriftene kan få penger for å dekke noe av tapet de har p.g.a. høy strømpris, men at de fremdeles må betale full pris for strømmen - da har bedriftene fremdeles motivasjon for å spare strøm, men får en buffer i bunnlinjen. Hvis jeg da f.eks. driver en kraftkrevende bedrift, så kan jeg stoppe produksjonen i perioder der strømmen er dyr, men dekke tapet med penger fra staten?
    Dette vil jo være ganske enkelt å gjennomføre.
    • Strømkost må være minimum x prosent av omsetning for å kvalifisere og minstebeløp støtte feks 100000/år/årsverk.
    • Søknadsprosess hvor du legger inn strømforbruk samme kvartal 2021 (kortere hvis du er nystartet, endringsdokumentasjon hvis forbruket ditt har dramatisk endret seg).
    • Enkelt kall mot din nettleverandør sine data som bekrefter strømforbruket (Etterkontroll hvis det mot formodning skulle ta tid å lage).
    • Støtte (utbetales, ikke fradrag i regnskapet pga likviditet) i en relativt høy %andel av differanse strømpris 2021 og nå.
    • Finansiert gjennom merinntektene staten får, så dette koster "ingenting".
    • Søke på nytt pr kvartal, så bedriftene må ha likviditet til å klare et kvartal selv, så få penger i løpet av noen dager. Evnt ned på terminer som mva (2 måneder vanligst).
    Det stimulerer til å spare strøm og berger bedrifter hvor strøm er en viktig innsatsfaktor.

    Men det spares mer strøm ved ikke å gjøre det, og landet mangler arbeidskraft.
    Samfunnsøkonomisk er det nok best å la de gå over ende eller la kundene deres ta kosten, men det er nok ikke så greit for alle politisk.

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Mesteparten av strømmen som vi har eksportert i år kommer fra Nord-Norge og Trøndelag. Både Sverige og Statnett tjener godt på overførings-tariffer mellom nord og sør i Norge, og inntjeningen til Statnett gjør at nettleien skal reguleres ned. Det kan ta fra tre til ti år å bygge mer overføringskapasitet mellom nord og sør.
    Ifølge tall fra NVE har nesten 80 prosent av Norges netto krafteksport i år kommet fra nord. Kun 3,5 prosent av produksjonen i sør har blitt eksportert utenlands.
    (...)
    – Den ekstra inntekten dette gir Statnett skal i sin helhet tilbakeføres til nettkundene, og allerede i februar ga vi beskjed om at vår del av nettleien skulle reduseres med 4 milliarder slik at forbrukstariffen ble satt til null, sier konserndirektør Knut Hundhammer i Statnett i en pressemelding.

    Ved utgangen av juni hadde Statnett omtrent 8,5 milliarder norske kroner i flaskehalsinntekter. Om lag 1,4 av disse kom fra overføringene mellom Norge og Sverige.

    Litt over 3,6 milliarder kroner har kommet internt i Norge.
    En økonomiprofessor minner om at hvis man gir for mye strømstøtte til bedrifter og forbrukere, og strukturerer den feil, så kan det øke risikoen for rasjonering.
    Den eneste måten å komme gjennom dette på, er å få ned forbruket blant bedrifter og forbrukerne. Da må prisene opp, sier Niels-Henrik von der Fehr, økonomiprofessor ved UiO.
    (...)
    Von der Fehr ser en løsning på problemet han skisserer.

    – Hvis strømstøtten gjøres uavhengig av hvor mye strøm bedriftene bruker, slik at ikke den faktiske prisen for strøm blir påvirket, så vil det ikke få den effekten, sier han.
    Her mener han vel det at bedriftene kan få penger for å dekke noe av tapet de har p.g.a. høy strømpris, men at de fremdeles må betale full pris for strømmen - da har bedriftene fremdeles motivasjon for å spare strøm, men får en buffer i bunnlinjen. Hvis jeg da f.eks. driver en kraftkrevende bedrift, så kan jeg stoppe produksjonen i perioder der strømmen er dyr, men dekke tapet med penger fra staten?

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    Teoretisk så er de tre reaktorene som er i drift tomme for brensel til jul, i tillegg så tar det tid å skaffe brensel til de tre som de kan starte opp igjen.
    I følge Tüv-direktøren kan de tre nedstengte reaktorene startes opp igjen om noen uker eller måneder.

    Uten at jeg setter meg inn mengden brensel, skal ikke bare Tyskland skaffe brensel til de tre reaktorene de har i drift, de skal også doble antall reaktorer til seks. Med en antatt levering på 18 mnd, så kan det skyve strømprisene mer opp til vinteren.

    Dersom flere land, deriblant Frankrike og Kina ønsker å øke sin forsyning av dette så blir det uansett dyrt å skaffe brensel.

    Vi får se om det lar seg gjøre å få sving på produksjonen, Europa trenger kjernekraft til vinteren, ikke sommeren 2024.

    Takk for opplysninger om uranium og foredling Tusseladd

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Det er nok uranoksid i verden, og flere urangruver har blitt nedlagt i det siste tiåret, men noen kraftverk som kjøper fra Afrika fikk også denne foredlet til kjernebrensel i Russland, og Russland har også foredlet for Kazakhstan. På den andre siden, så var det også noe av det uranoksidet som ble transportert via Russland som ble foredlet i Canada, og de har derfor noe ledig kapasitet på foredlingsanlegget sitt.

    Kazakhstan transporterer det meste av sin produksjon via Russland, blant annet med fly fra Rosatom eller over land via St. Petersburg, men Kazakhstan prøver å gjøre seg mindre avhengige av denne ruten. De begynte å transportere ut via den "trans-kaspiske"-ruten - via Kina eller Azerbaijan - i 2018. Nå som Putin og Tokajev er blitt uvenner, så kan nok denne alternative ruten få mer fokus.

    Canada holder på med å starte opp en urangruve som ble stoppet i 2018, og denne forventes å være i drift på slutten av året. Noen flere nedlagte gruver i f.eks. Namibia kommer til å bli startet opp igjen, men det kommer til å ta opptil et par år før alle disse er i drift.

    Selv om det tar 18 måneder å få brensel kan det være lurt å vedta å starte de opp, for hvis man vet at disse atomkraftverkene kommer i drift, så kan man bruke mer naturgass i dag fordi man vet at man ikke trenger denne gassen til strømproduksjon om 18 måneder. Kazakhstan, Canada og Frankrike kan nok også øke sin egen kapasitet på foredling, men det spørs hvor lang tid det tar å gjøre det.

    Leave a comment:


  • Hulkinator
    replied
    På NRK skrives det at dersom Tyskland ikke bare fortsetter å bruke atomkraftverkene de har, men starter opp igjen de tre de har stengt ned, vil det kunne gi billigere strøm til Sør-Norge

    En av utfordringene er at leveransen av brensel kommer stort sett fra Russland og har en leveringstid på 18mnd!

    https://www.nrk.no/norge/tysk-snuope...rge-1.16055833

    Svenskene, Vattenfall-gruppen, sa allerede i februar at de ville stanse kjøp av Russisk atom-brensel.
    De har en god form for logistikk hvor de har mulighet til å kjøpe fra flere leverandører
    https://group.vattenfall.com/press-a...n-nuclear-fuel

    Leave a comment:


  • M72
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post

    Ref at Norge ikke tar med Co2 på sokkelen - eller tenker at gass og olje er grønt når det ikke brennes i Norge - så norsk gass som brennes på tysk komfyr er heller ikke med.
    Vi tar med CO2 ifbm produksjon på sokkelen? Det at produsentene ikke tar ansvar for CO2-en som oppstår når folk bruker produktene er vel nesten selvsagt? Ellers ville f.eks. bruk av fossilt drivstoff vært regnet som klimanøytralt i store deler av Europa.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post

    Ref at Norge ikke tar med Co2 på sokkelen - eller tenker at gass og olje er grønt når det ikke brennes i Norge - så norsk gass som brennes på tysk komfyr er heller ikke med.
    Og politikerne får klapp på skulderen for å oppfylle Parisavtalen når vi elektrifiserer sokkelen istedenfor å sende strømmen til kontinentet for å erstatte kullkraft. Eller at du skrotet fossilbilen din som fortsatt har mange år igjen og erstatter den med elbil.

    Norge er blandt landene i verden som er mest elektrifisert av fossilfri strømproduksjon og således har absolutt minst lavthengende frukt for reduksjon av Co2-utslipp. Mens kontinentet prøvde å kvitte seg med kull inntil Ukrania-krigen så har vi absurd dyre tiltak som å elektrifisere gravemaskiner og biler.

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Et annet eksempel på det der er tyske bedrifter som drives med gasskraft, som kjøper sertifikater på at strømmen deres er ren norsk vannkraft. Selv om strømmen din her i Norge rent faktisk kommer fra et norsk vannkraftverk, og neppe kommer fra Tyskland med mindre den kommer som overskudds-vindkraft fra Nord-Tyskland, så er den i dette markedet regnet som delvis fossil.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Gnist Vis post
    Kan få inntrykk av at "outsourcing" e.l. av noen typer miljøkostnader er mer eller mindre akseptert så lenge eget regnskap ser bedre ut på den måten..? Det globale bildet er mindre viktig på kort sikt?
    Ref at Norge ikke tar med Co2 på sokkelen - eller tenker at gass og olje er grønt når det ikke brennes i Norge - så norsk gass som brennes på tysk komfyr er heller ikke med.

    Leave a comment:


  • Gnist
    replied
    Kan få inntrykk av at "outsourcing" e.l. av noen typer miljøkostnader er mer eller mindre akseptert så lenge eget regnskap ser bedre ut på den måten..? Det globale bildet er mindre viktig på kort sikt?

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Ja, det store gassfeltet i Groningen i Nederland har jo også mye gass som kan utvinnes hvis man må, men man har så langt unngått å gjøre det p.g.a. utfordringer med lokale jordskjelv.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post


    Problemet for Kina og resten av Øst-Asia at de ikke har nok gass de heller. Det finnes en gassrørledning fra Russland til Kina, men den er ikke dimensjonert for å få fraktet den gassen som ellers ville blitt solgt til Europa.
    Jeg snakket om industri generelt, ikke bare gass-avhengig petrokjemi.


    Tyskland har forøvrig mye egen gass, men utvinning innebærer fracking.
    https://www.reuters.com/business/ene...on-2022-06-24/

    Ser ikke ut som tyskerne har problemer med å importere fracking-utvinnet gass fra andre steder.

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post
    Finnes det noen steder i EU med god tilgang på billig fornybar? Nord-Sverige kanskje, men det er jo ikke noen utømmelig ressurs.
    Nord-Sverige og Nord-Norge ja. Artikkelen peker på at det er lite fornybar-energi i Rheinland-området, og ikke nok overføringskapasitet til det området. Spania og Portugal har gode forutsetninger for sol-energi, og er uavhengige av russisk rør-gass. Sør-Frankrike har muligeter for solenergi, og Frankrike bygger mer atomkraft.
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post
    Det er vel mer trolig at Europeisk industri blir sendt til Kina eller noe annet sted i Asia hvor strømmen er skitten, billig og Co2-avgifter er ukjent.
    Problemet for Kina og resten av Øst-Asia at de ikke har nok gass de heller. Det finnes en gassrørledning fra Russland til Kina, men den er ikke dimensjonert for å få fraktet den gassen som ellers ville blitt solgt til Europa.

    Tyrkia har også tilgang på energi fra Azerbaijan, Russland og Irak - så der kan nok industrien få en boom.

    Også USA kan være aktuelt for den petrokjemiske industrien, og hvis man bygger den nær gassfeltene, så trengs det mindre infrastruktur for å få frem gassen til fabrikken. Men også Russland kan jo vinne på dette; de har jo fått garantier på at kunstgjødsel-eksporten deres ikke skal rammes av straffetiltak - så de kan bruke overskuddsgassen til å lage kunstgjødsel.

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Opprinnelig skrevet av Tusseladd Vis post
    At energikrevende industri kan flytte fra energifattige regioner til regioner i EU med mer fornybar energi kunne jo være bra, men det er ikke så lett å flytte en fabrikk.
    Finnes det noen steder i EU med god tilgang på billig fornybar? Nord-Sverige kanskje, men det er jo ikke noen utømmelig ressurs. Det er vel mer trolig at Europeisk industri blir sendt til Kina eller noe annet sted i Asia hvor strømmen er skitten, billig og Co2-avgifter er ukjent.


    Tyskland har spennende tider i møte hvor prisen på strømkontrakter et år frem i tid nå er på over 4Kroner/KWh.



    En ting som skjer i LNG-markedet nå er at noen av leverandørene bryter langsiktige kontrakter med land som Pakistan, og heller betaler avbruddsgebyret; for selv med avbruddsgebyr så tjener de mer på selge gassen til Europa, som er villige til å betale mer. Når så Pakistan skal handle i det kortsiktige markedet blir det overbydd av andre land - noe som kan gi strømkrise i Pakistan. De har allerede stengt ned noen fabrikker og kjøpesentere for å spare strøm, og redusert åpningstiden i offentlige kontorer for å spare penger på air condition.
    Pakistan og Bangladesh har allerede rullerende utkoblinger grunnet strømmangel:
    https://www.bloomberg.com/news/artic...stan#xj4y7vzkg


    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Et problem med Statnett og NVE sin utredning av nedstengning av gasskraftverket på Mongstad:
    Staten skyv gasskraft-avgjerda til etter nedstenginga
    Staten vil ikkje vurdere framtida til gasskraftverket på Mongstad før 1. oktober. Ein månad etter at det vert lagt ned.
    (...)
    Kommunikasjonsansvarleg hos Equinor Mongstad, Benedikte Fanebust Søreide, seier til avisa Nordhordland at det «vil vere teknisk mogleg», men svært kostbart å starte opp igjen med gasskraftproduksjon når anlegget først er demontert.
    Last edited by M72; 1 uke siden. Begrunnelse: Fikset lenke

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Opprinnelig skrevet av hotelpapa Vis post
    Ja. Et par kommentarer:

    Figuren som viser hvor stor andel av gassen som landet importerer som kom fra Russland forteller ikke hele historien om hvor avhengig landet er av russisk gass. Finland importerte f.eks. en stor andel av sin naturgass fra Russland, men de fleste i Finland bruker ikke gass. Ved hjelp av gassrøret til Estland kan de også importere gass fra kontinentet og fra LNG-terminalen i Litauen.

    At petrokjemisk industri allerede legger ned produksjon i Europa viser hvor stor påvirkning gassprisen har på disse industriene. Det er ikke bare-bare å flytte arbeiderne over til USA heller, så her må velferdssamfunnet beskytte disse arbeiderne i en ekstrem situasjon. Siden gassmangelen etter alt å dømme blir langvarig, så spørs det om disse fabrikkene blir stengt permanent. Hvis vi får fart i LNG-leveransene kan dette muligens reverseres. At energikrevende industri kan flytte fra energifattige regioner til regioner i EU med mer fornybar energi kunne jo være bra, men det er ikke så lett å flytte en fabrikk.

    En ting som skjer i LNG-markedet nå er at noen av leverandørene bryter langsiktige kontrakter med land som Pakistan, og heller betaler avbruddsgebyret; for selv med avbruddsgebyr så tjener de mer på selge gassen til Europa, som er villige til å betale mer. Når så Pakistan skal handle i det kortsiktige markedet blir det overbydd av andre land - noe som kan gi strømkrise i Pakistan. De har allerede stengt ned noen fabrikker og kjøpesentere for å spare strøm, og redusert åpningstiden i offentlige kontorer for å spare penger på air condition.

    Biden og Macron har vært i Saudi-arabia, men det spørs om OPEC-landene vil hjelpe til i denne situasjonen uten å få politiske innrømmelser som f.eks. (enda mer) fritt frem til å ture frem i Yemen?

    Leave a comment:


  • hotelpapa
    replied
    Lang og god artikkel i Bloomberg
    https://www.bloomberg.com/news/artic...gFJ6QeBEsHz6HI


    Semi-relevant:

    Ikke bare har Tyskland manglet diversitet i energiforsyningen, men gass fra Russland har vært så billig at banale ENØK-tiltak som varmepumper er sjeldent. Samfunnet er/har vært dopet på billig gass.

    https://www.dw.com/en/gas-shortage-w...any/a-62657502
    In Germany, an average four-person household in a 100-square-meter apartment uses around 18,000-kilowatt hours per year. For that, they were paying €1,080 ($1,099) last year. At current prices, that consumption would now cost €3,240 — an average monthly income.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Nå skjer det ting nedover i Europa. Fikk en forespørsel på utstyr til et 75MW dieselkraftverk som skal leveres asap. Det er mildt sagt ikke vanlig språkbruk på sånne prosjekter.

    Leave a comment:


  • Tusseladd
    replied
    Svinghjul gir tilbake stivhet/frekvensregulering i nettet som forsvinner når spinnende turbiner forsvinner. Den største kilden til "skitten" spenning og strøm er vel reaktive og ikke-linære belastninger som billige strømforsyninger uten "power factor correction", og hvis man har mye sånt så øker tapet i strømnettet. Hvis solcelleanleggene har dumme invertere som gjør dette verre istedet for bedre, så er jo det dumt. Derfor jobber man med invertere som prøver å hjelpe strømnettet, og forsker til og med på "Grid-forming inverters" som skal fremstå som like bra som et svinghjul for strømnettet uten å ha et mekanisk svinghjul.

    Leave a comment:


  • Knappetelt
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

    Enig. Mange av disse nyvinningene egner seg fint på hustak og i hager, eller som økonomiske tiltak i en bedrift osv. Det er svært mange fornuftige anvendelser for vindmøller, solceller, batterier osv, og staten burde nok ha bidratt for å gjøre slik implementering smidigere. På et nasjonalt grid derimot trenger man solid teknologi med andre egenskaper.
    Jeg mener å ha lest (i TU?) om noen som utviklet et røslig svinghjul som spant ugudelig fort, som ble brukt for å gjøre nettet mer robust. Noe tap vil det vel alltid bli i et slikt system, men kan slike nyvinninger gi effekt så det monner?

    Leave a comment:

Working...
X