Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Hva burde vi trene på?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Hva burde vi trene på?

    Det ble gjort en del erfaringer i Irak mtp sanitet. Mange mener nå at soldater bør kunne sette veneflon for å kunne avlaste trykkpneumothorax, da det har vist seg at det er en vanlig komplikasjon ved skudd-/splint-skader i brystet.

    Det andre er fokus på å stoppe kraftblødninger.

    Kan vi klare dette med soldatene i Norge?

    Har vi såpass bra sanitetsstøtte at vi ikke trenger å fokusere på "mindre" skader, siden støtten er der på null komma niks?

    Hva mener dere det er viktigst eller minimum at en soldat skal kunne innen sanitet?

    Dette gjelder den enkelte soldat, ikke kun dedikerte sanitetssoldater.
    Lignende tråder
  • Trådstarter

    #2
    altså, minimun er jo 30 kurs med alt grunnlegede

    Men trening etter hvilke skader man kan forvetne i strid...

    Kommentér


      #3
      Støtten er ikke alltid er på null komma niks. Det å sette veneflon for å avlaste trykkpneumothorax burde vært noe alle lærte. Bruk av svelgtube også.

      Kommentér


        #4
        Både det å sette venekanyle for å avlast trykkpneumothorax og det å sette en svelgtube er relativt banale greier som er lært på 0,nix

        Kommentér


          #5
          Re: Hva burde vi trene på?

          Opprinnelig skrevet av Phoenix
          Det ble gjort en del erfaringer i Irak mtp sanitet. Mange mener nå at soldater bør kunne sette veneflon for å kunne avlaste trykkpneumothorax, da det har vist seg at det er en vanlig komplikasjon ved skudd-/splint-skader i brystet.

          Det andre er fokus på å stoppe kraftblødninger.

          Kan vi klare dette med soldatene i Norge?
          Dette er svært interessant tema!

          Tilsvarende erfaringer ble frontet på seminaret "Tactical Management of Urban Warfare Casualties in Special Operations", i regi av SOMA, i 1998. Konferansen drøftet erfaringer fra amerikanernes innsats i Mogadishu i 1993. SEAL-veteranen Butler konkluderte med "IF, during the next war, you could do only two things, namely put a tourniquet on and relieve a tension pneumothorax, then you can probably avoid between 70 and 90 percent of all the preventable deaths on the battlefield". Lærdommen har siden fått solid fokus i USA, og blitt adaptert til spesialstyrker rundt i verden.

          Jeg er likevel kritisk til at vanlige soldater skal mestre avlastning. Teknisk sett er prosedyren ikke veldig vanskelig. Men jeg tror indikasjonene for å utføre handlingen, kan være vanskelig å håndtere for den utrente. PHTLS har følgende retningslinjer for å dekomprimere, der alle tre kriterier må være oppfylt:

          1. Tydelig forverret/anstrengt pust.
          2. Nedsatt eller manglende pustelyder på affisert side.
          3. Dekompensert sjokk (syst BT <90).


          FSAN gjør dette (nesten) enda mer komplisert:

          "Dersom det foreligger et traume mot brystkassen, pasienten har respirasjonsfrekvens over 30/min, halsvenene er utspilt (dilaterte) og tilstanden forverres, så har pasienten sannsynligvis en overtrykkspneumothorax og dekomprimering skal utføres".

          Isolert sett er ikke hver av punktene ovenfor veldig vanskelig å vurdere for hvermannsen. Men dette i sammenheng med alle de andre inntrykkene på skadestedet, blir for mye for den utrente. Vi må jo se alt i forhold til hvor lite vedkommende trener sanitet etter grunnopplæringen, og hvor stort øvrig pensum han skal beherske.

          Dersom alle soldater skal kunne dekomprimering, bør man forenkle indikasjonen for å iverksette prosedyren.

          Jeg tror vi skal være mer enn fornøyd dersom soldaten er i stand til å utføre en hurtig FVT, sikre frie luftveier og stanse blødninger. Dersom alle soldater mestrer disse (enkle) punktene, er jeg imponert!

          Kommentér


            #6
            Re: Hva burde vi trene på?

            Opprinnelig skrevet av zolo

            Jeg er likevel kritisk til at vanlige soldater skal mestre avlastning. Teknisk sett er prosedyren ikke veldig vanskelig. Men jeg tror indikasjonene for å utføre handlingen, kan være vanskelig å håndtere for den utrente. PHTLS har følgende retningslinjer for å dekomprimere, der alle tre kriterier må være oppfylt:

            1. Tydelig forverret/anstrengt pust.
            2. Nedsatt eller manglende pustelyder på affisert side.
            3. Dekompensert sjokk (syst BT <90).


            FSAN gjør dette (nesten) enda mer komplisert:

            "Dersom det foreligger et traume mot brystkassen, pasienten har respirasjonsfrekvens over 30/min, halsvenene er utspilt (dilaterte) og tilstanden forverres, så har pasienten sannsynligvis en overtrykkspneumothorax og dekomprimering skal utføres".

            Isolert sett er ikke hver av punktene ovenfor veldig vanskelig å vurdere for hvermannsen. Men dette i sammenheng med alle de andre inntrykkene på skadestedet, blir for mye for den utrente. Vi må jo se alt i forhold til hvor lite vedkommende trener sanitet etter grunnopplæringen, og hvor stort øvrig pensum han skal beherske.

            Dersom alle soldater skal kunne dekomprimering, bør man forenkle indikasjonen for å iverksette prosedyren.
            Hva er konsekvensene av å gjøre dette en gang "for mye" ? Altså på en skadet der en stresset medsoldat tolker feil og gjør det de kan ?

            Kommentér


              #7
              Hvis du prøver å avlaste noe du tror er en trykkpneumotorax. Men som ikke er det... Da kan du skade/punktere lungen slik at pasienten får en reel pneumotorax.

              Kommentér


                #8
                Re: Hva burde vi trene på?

                Opprinnelig skrevet av Sofakriger
                Hva er konsekvensene av å gjøre dette en gang "for mye" ? Altså på en skadet der en stresset medsoldat tolker feil og gjør det de kan ?
                Det er ingen som kan talfeste konsekvensene av dette. Som sagt i posten ovan kan du gi pasienten en pneumothorax som han ikke hadde. På et sykehus spiller det så å si ingen rolle.

                Men i skauen i krig? Det blir helt avhenging av skaddepanoramat i den aktuelle konflikten, tid til evac med mere.

                Er det i utgangspunkt en liten risk at en såret soldat/sivil har en pneumothorax og det er lang tid til evac vil det være mer ugynstig med en liberal praksis med nålstikk i brystkassen.

                Er det i utgangspunkt en stor risk at en såret soldat/sivil har en pneumothorax vil det være mer gunstig med en liberal praksis.

                Men det er klart at i en situasjon in ekstremis er alt lov. Vis pasienten kommer at dø uten behandling kan du prøve mye rart.

                Kommentér


                  #9
                  Dette er jo etter hva jeg forstår gode argumenter for at soldater bør lære dette og anvende det i krig. Jeg er jo blank på dette (selv om jeg faktisk fikk nivå 3 før Bosnia for ca 1000 år siden..) - men en løsning med utstyr med påtrykt "Betingelser for bruk" (altså symptomer) samt en tegning av hvor og hvordan ville etter hva jeg skjønner på dette reddet flere liv enn det utsatte for ytterligere skade (soldaten er jo allerede satt ut av spill).


                  Da er regnestykket enkelt i krig.

                  Kommentér


                    #10
                    Hovedårsaken til at soldater dør i strid, i kategorien "preventable deaths", er blødninger fra ekstremiteter. Blødningen blir enten ikke oppdaget tidsnok, eller ikke stanset godt nok (fortsatt sivblødning). Dermed er førstehjelperen dårlig i FVT (førstevurdering av traumer) og blødningskontroll - mao grunnleggende førstehjelp.

                    En av de øvrige store dødsårsakene er ufrie luftveier. Her er førstehjelperen da også dårlig i FVT + luftveishåndtering. Igjen skranter det med de grunnleggende ferdighetene.

                    Dersom basicen ikke sitter i fingrene, synes jeg det er skivebom å inkludere mer avanserte prosedyrer i pensum. Jeg vil heller bli støttet av en medic som har brukt 150 timer på Nivå 2-trening (overlæring), enn en medic som har brukt 150 timer på Nivå 3-trening.

                    Vi må ikke se blindt på hva soldater skal lære seg, men heller vurdere hvor mye av kunnskapen de er i stand til å benytte også lenge etter grunnopplæringen. Så lenge soldater trener førstehjelp så lite som de gjør, og heller ikke mestrer FVT og basale teknikker, er det mer gunstig med repetisjon enn utvidelse av pensum.

                    Kommentér


                      #11
                      Jeg må bare få skyte inn en liten off-topic for jeg må bare få med det at jeg er imponert over hva folk kan på detta forumet. Jeg får et lite "wow" omtrent hver gang jeg besøker forumet. Utrolig spennende og morsomt å lese alle innleggene som dere kommer med!

                      Kommentér


                        #12
                        Vanskelig å være uenig med Zolo. Det jeg har litt vanskelig for å forstå er hvor vanskelig det er å få gjennomført selv de enkleste sanitetsøvelser. Jeg vet ikke om det er fordi folk er sjenerte, ikke vil tenke på at de kan bli skadet etc - eller om det er slik at folk har et for høyt ambisjons- og logistikknivå på selv den enkleste øvelse.

                        Dette burde være like naturlig, enkelt og vanlig som FYFO. Lagets/troppens medic, noen til å spille skadet, et sminkesett kanskje og noen enkeltmannspakker til å etterfylle etter øvelsen er alt som skal til.
                        En mann som legger seg ned og øves ABC på er faktisk nok. Du er ikke nødt til å kline med han, men å gjøre sjekk etc riktig !

                        Der ligger forresten et viktig poeng for meg. De enkle øvelsene hvor vi bruker det vi har på oss, så får vi heller etterfylle etterpå. Hva er vitsen med å øve behandling av skadet i strid med en hel sykebil med åpen bakdør to meter unna ? blir ikke improvisasjon og "Train as you fight" utav sånn.

                        Kommentér

                        • Trådstarter

                          #13
                          Mye av problemet ligger nok i at mange avdelinger ikke prioriterer sanitet i den grad man bør, og når de lager caser bør de være gjennomførte, dvs sminkede markører, gode skuespillere (nøkkelen til suksess). Hvis du har en markør som ikke er sminket og som ikke spiller eller spiller helt feil, f.eks reagerer på smerte i arm kun med brukket fot blir det litt kjipt. Eller at de fniser hele tiden.

                          I sanitet er case-løsing Alfa Omega. Når jeg tok nivå 3-kurs, lærte jeg tre ganger så mye de siste dagene når vi hadde caser enn av å sitte inne å ha teori.

                          Kanskje du er inne på noe zolo, hvorfor ikke ha 150 timer nivå 2.....?

                          Kommentér


                            #14
                            Noe av problemet med å avlaste trykkpneumathorax, er at kanylen går tett etter kort tid. Dermed ser brystkassen til behandlede ofte ut som en nålepute når de kommer på sykehus...det jeg har lært, er at er man i tvil, er man ikke i tvil...lungen skades ikke nevneverdig av å bli perforert av en kanyle..er ikke trykkpneumathorax tilfelle, vil man klare seg utmerket godt mtp respirasjon. Er skaden tilfelle derimot, kan det bli meget kritisk for pasienten på KORT tid. Gevinsten er såpass mye større enn kostnaden ved å sette...

                            Kommentér


                              #15
                              Opprinnelig skrevet av Trident
                              Noe av problemet med å avlaste trykkpneumathorax, er at kanylen går tett etter kort tid. Dermed ser brystkassen til behandlede ofte ut som en nålepute når de kommer på sykehus...det jeg har lært, er at er man i tvil, er man ikke i tvil...lungen skades ikke nevneverdig av å bli perforert av en kanyle..er ikke trykkpneumathorax tilfelle, vil man klare seg utmerket godt mtp respirasjon. Er skaden tilfelle derimot, kan det bli meget kritisk for pasienten på KORT tid. Gevinsten er såpass mye større enn kostnaden ved å sette...
                              Tror nok alle er enig i at det kan være livreddende å dekomprimere. Jeg har hørt at innstikk i frisk lunge forårsaker sammenfall på en-to cm. Håper Lukmann kan verifisere tallet (han er en kløpper på verifiseringer og henvisninger til kilder!!).... ;-)

                              Diskusjonen i denne tråden dreier seg kanskje mer om hvorvidt det er nyttig å inkludere prosedyren i undervisningen til soldater som ikke har sanitet som primær-/sekundæroppgave. Jeg mener disse soldatene har mer enn nok med å mestre det basale............

                              Kommentér


                                #16
                                Opprinnelig skrevet av zolo
                                Tror nok alle er enig i at det kan være livreddende å dekomprimere. Jeg har hørt at innstikk i frisk lunge forårsaker sammenfall på en-to cm. Håper Lukmann kan verifisere tallet
                                Det finns ingen vitenskap som forteller oss hur stor pneumothorax du i gjenomsnitt får ved nålstikk. De som oftest gir pasienter pneumothorax ved en uhell er våre venner på anestesiavd når de ska sette CVK i subclavia. Disse pneumothoraxene er oftest beskjedne og oppdages fort da det alltid tas rtg etterpå. Men ingen har noen tal.

                                Det finns noen rapporter på pasienter som har dødt etter at noen som er glad i kinesisk medisin og nåler har stukket sitt "ofre" noe dybt i brystkassen. Så nålstikkpneumotharax kan ha døden som følge uten tvil.

                                Kommentér


                                  #17
                                  Det er også et spørsmål om hvorvidt venefloner er bra nok, eller om man trenger egne nåler. Gjennomsnittlig dybde i brystveggen i 2. intercostalrom er 4 cm... Veneflonen er 4,5. Hva standardavviket er vet jeg ikke, men det er vel naturlig å anta at soldater er bedre trent enn gjennomsnittet og derfor også har større brystmuskulatur og tykkere brystvegg.

                                  Kommentér


                                    #18
                                    Opprinnelig skrevet av Halling
                                    Det er også et spørsmål om hvorvidt venefloner er bra nok, eller om man trenger egne nåler. Gjennomsnittlig dybde i brystveggen i 2. intercostalrom er 4 cm... Veneflonen er 4,5. Hva standardavviket er vet jeg ikke, men det er vel naturlig å anta at soldater er bedre trent enn gjennomsnittet og derfor også har større brystmuskulatur og tykkere brystvegg.
                                    Lang grønn kanyle i 5 intercostalrom gjør susen....bokstavelig talt..;-)

                                    Kommentér


                                      #19
                                      OK.

                                      5. costalrom er stort og langt.. For det andre er det ikke der nålen skal plasseres i flg siste oppdatering jeg har.... Skal plasseres i 2. costalrom midclaviculærlinjen, for å si det veldig fancy. For oss som snakker norsk, mellom 2 og 3. ribben, rett nedenfor midten av kragebenet.

                                      Skal vi ikke alle sammen prøve å snakke litt mere normal norsk, slik at alle kan følge diskusjonene uten å måtte sitte med medisinsk ordbok? Det hjelper den dagen noen ligger der, er redde og du skal på en grei og enkelt måte fortelle hva du tror er galt. Hvis du da avfyrer en bredside med fancy ord og vendinger i tillegg til latin, kan jeg garantere at stakkaren får panikk. (Selv om det høres ut som du vet hva du driver med...).

                                      Som en overentusiastisk amb. pers gikk på åpent nett og sa:
                                      AMB: Vi har en pasient med fractur colli femoris tvers av..
                                      AMK: Kan du gjenta?
                                      AMB: Fraktur colli femoris tvers av...
                                      AMK + diverse andre: Forpint latter.

                                      For dere som ikke kan sjargongen:
                                      Fraktur: Brudd
                                      Colli femoris: Lårhals

                                      Med andre ord: Blir man for glad i fremmedord kan man svært enkelt gå vill.......

                                      Kommentér


                                        #20
                                        Tull på latin eller norsk er et fett. Ambulansen ska aldrig tala om lårhalsbrudd, dette er bare tull. Man kan tale om mistanke om brudd i den øvre delen av lårbeinet.
                                        Beklager en meningsløs avsporing, men dette er noe som plager meg nesten daglig.

                                        Kommentér


                                          #21
                                          Jau jau. En ivrig mann på ambulansen svarte slik etter at han fikk vite at den gamle damen allikevel ikke hadde FCF (som han hadde diagnostisert...); "Dæven, reponeringen var så god at den ikke syntes på røntgen..."

                                          Hehe, historien er faktisk sann! Når det er sagt; De fleste gutter og jenter på ambulansene er flinke, og gjør en god jobb.

                                          Kommentér


                                            #22
                                            Med tanke på san rettet trening så er det nesten bare fantasien som setter grenser.

                                            Tenk traumer og akutt opståtte sykdomssituasjoner der pasient kan være sivil eller soldat. Egensikkerhet og sikring under behandling er også like viktig som selve behandlingen , døde hjelpere hjelper ingen.

                                            Kommentér


                                              #23
                                              Problemet med å trene sanitet ligger ofte i at folk er fryktelig "redd" for kroppskontakt (føler ubehag)
                                              det eg anbefaler er å kjøre en "lek" eller noe annet som er gøy med kroppskontakt først, slik at folk blir litt varm l trøya! da tenker dei ikkje på at dei faktisk tar på hverandre!
                                              td: bakke bryting, spindelvev, dytte kamp, mm

                                              (ikkje stygt meint til gutta, men menn har ofte ingen problemer med å være fysisk når det kommer til bryting, men blir ganske satt ut når dei skal kjøre ein enkel "head to toe", og faktisk ta på makkeren sin!)

                                              så er det bare å sette i gang, er det ingen som er frampå og vil begynne, ta insj (ledelse) og peik ut ein pasient og ein behandler! så er det bare å begne, eventuelt plker man to behandlere, slik at dei kan hjelpe hverandre gjennom!

                                              etterpå skal alle, inkluder pasient og behandler si en positiv og negativ ting, dette er for at man skal bli mer bevist på hva man må bli bedre på, samtidig som man får høre om egen fremgang!
                                              dette er greit å gjøre i begynelsen fordi alle må følge med slik at dei kan si noe vetigt, og dermed slipper man at folk drømmer seg bort eller gjemmer seg !
                                              (veit det høres veldig "barnehage" ut, men fakta er at det funker! så svelg stoltheten og sett i gang)

                                              bare begynn med head to toe først, ingen vits a bygge på med kule skader før folk har
                                              drlllen inne, A- B-C og E ( luftveier, pust, blødninger og full kropps sjekk!)

                                              når dette er i boks er det bare å legge på caser!

                                              bare husk, først skaff eit grunnlag, så kan du begynne å bygge!

                                              Kommentér


                                                #24
                                                Dette med å avlaste ein trykkpneumatorax er ikkje berre enkelt. Har vore med der leger har avlasta feil side. Og så er det kvar ein skal stikke, det stemme at det er i 2 mellomrom i overkant av 3 ribbebein. Men ein kan og stikke i 5 mellomrom, men då skal ein inn på sida ikkje i front. Ein ska fortsatt stikke på overkant av ribbebeinet.
                                                Om den vanlige soldat skal kunne dette er eg usikker på. At spesialsoldatar som opererer langt i frå andre skal kunne det er greit, dette er og soldatar som ein forventar meir av. Men viss den vanlige soldat skal kunne det så trur eg at sanitet undervisninga på revolusjonerast. I dag har eg inntrykk at forsvaret ikkje greier å få alle opp på nivå 2 som er eit krav. Korleis skal ein då få lært alle å avlaste ein trykkpneumatorax?

                                                Nei lær alle frieluftveier og få dei opp på nivå 2 før vi startar med noko meir.

                                                Kommentér


                                                  #25
                                                  Re: Hva burde vi trene på?

                                                  Det jeg mener en bør trene på:
                                                  - A-B-C drill
                                                  - HLR
                                                  - Stanse blødninger
                                                  -sette svelgtube og nakkekrage

                                                  Bli god på dette så har man klart mye.

                                                  SEr at det er snakk om trykkpneumathorax. Har lest en del om dette, er det noen som har noen gode illustrasjoner på hvor 2. og 3. ribbein er og den midtre klavikulærlinje?

                                                  Evt som metode to hvor man bruker rommet mellom 5. og 6. ribbein?

                                                  Slik jeg har forstått det med metode en vil stikket være på linje med midten av kragebenet? Stikket i metode to vil være på siden av brystkasse? Men hvor???

                                                  Kommentér


                                                    #26
                                                    Re: Hva burde vi trene på?

                                                    [attachment=2:3aairytx]Bilde3.png[/attachment:3aairytx]
                                                    [attachment=1:3aairytx]Bilde4.png[/attachment:3aairytx]
                                                    [attachment=0:3aairytx]Bilde5.png[/attachment:3aairytx]

                                                    Desse bilda burde kunne forklare det ganske bra. Metode nr to, det vil sei å gå inn på sida er ein metode som ein helst ikkje brukar prehospitalt.

                                                    Kommentér


                                                      #27
                                                      Re:

                                                      Opprinnelig skrevet av Trident
                                                      Både det å sette venekanyle for å avlast trykkpneumothorax og det å sette en svelgtube er relativt banale greier som er lært på 0,nix
                                                      Er ikke uenig i at det er raskt å lære teknikken, men jeg synes kommentaren allikevel er noe nedlatende ovenfor helsepersonell som har dette som arbeid og profesjon selv om jeg forstår både spørsmålet i tråden og rammene med at det er strid. Problemet er ikke teknikken, men det å kunne kjenne igjen symptomer, har mulighet for å lytte på pasienten, kunnskaper om tilstanden, osv.

                                                      Hvorfor bli helsepersonell når man kan bli soldat...?
                                                      Ja, det er nesten følelsen jeg sitter igjen med etter det siterte innlegget ved uttrykk som "relativt banale greier" og "0,nix".
                                                      Opprinnelig skrevet av lukman
                                                      Tull på latin eller norsk er et fett. Ambulansen ska aldrig tala om lårhalsbrudd, dette er bare tull. Man kan tale om mistanke om brudd i den øvre delen av lårbeinet.
                                                      Beklager en meningsløs avsporing, men dette er noe som plager meg nesten daglig.
                                                      Er da ingenting som juridisk regulerer at man kan snakke om det. Det er da ikke forbudt. Å snakke om et lårhalsbrudd er ikke det samme som å stille en diagnose selv om man ikke brukder de magiske ordene "mistanke om..." At dette plager deg er nok et større problem for deg en pasienten og vitner for meg om at du har lite å henge deg opp i - flisespikkeri kaller jeg det.

                                                      Kommentér


                                                        #28
                                                        Re:

                                                        Opprinnelig skrevet av Trident
                                                        Både det å sette venekanyle for å avlast trykkpneumothorax og det å sette en svelgtube er relativt banale greier som er lært på 0,nix
                                                        Det hjelper ikke at det kan læres på "0,nix" når det aldri blir/har blitt gitt opplæring i, og man får bruk for kunnskapen i no-play/skarp situasjon. Lite gjennomtenkt kommentar.

                                                        Kommentér


                                                          #29
                                                          Re: Re:

                                                          Opprinnelig skrevet av Simplex
                                                          Opprinnelig skrevet av lukman
                                                          Tull på latin eller norsk er et fett. Ambulansen ska aldrig tala om lårhalsbrudd, dette er bare tull. Man kan tale om mistanke om brudd i den øvre delen av lårbeinet.
                                                          Beklager en meningsløs avsporing, men dette er noe som plager meg nesten daglig.
                                                          Er da ingenting som juridisk regulerer at man kan snakke om det. Det er da ikke forbudt. Å snakke om et lårhalsbrudd er ikke det samme som å stille en diagnose selv om man ikke brukder de magiske ordene "mistanke om..." At dette plager deg er nok et større problem for deg en pasienten og vitner for meg om at du har lite å henge deg opp i - flisespikkeri kaller jeg det.
                                                          Høye menn med skjegg>Osama Bin Laden

                                                          Beltekøretøyer>stridsvogn

                                                          Hoftebrudd>Lårhalsbrudd

                                                          Lårhalsbrudd utløser et annet sett med handlinger enn misstanke om hoftebrudd. Hva er poenget med å bruke feil begrepp, og hva er problemet med at jeg ønsker at folk som jobber med dette ska bruke korrekt begrepp?

                                                          Kommentér

                                                          • Trådstarter

                                                            #30
                                                            Re: Re:

                                                            Opprinnelig skrevet av Simplex
                                                            Opprinnelig skrevet av Trident
                                                            Både det å sette venekanyle for å avlast trykkpneumothorax og det å sette en svelgtube er relativt banale greier som er lært på 0,nix
                                                            Er ikke uenig i at det er raskt å lære teknikken, men jeg synes kommentaren allikevel er noe nedlatende ovenfor helsepersonell som har dette som arbeid og profesjon selv om jeg forstår både spørsmålet i tråden og rammene med at det er strid. Problemet er ikke teknikken, men det å kunne kjenne igjen symptomer, har mulighet for å lytte på pasienten, kunnskaper om tilstanden, osv.

                                                            Hvorfor bli helsepersonell når man kan bli soldat...?
                                                            Ja, det er nesten følelsen jeg sitter igjen med etter det siterte innlegget ved uttrykk som "relativt banale greier" og "0,nix".
                                                            Opprinnelig skrevet av lukman
                                                            Tull på latin eller norsk er et fett. Ambulansen ska aldrig tala om lårhalsbrudd, dette er bare tull. Man kan tale om mistanke om brudd i den øvre delen av lårbeinet.
                                                            Beklager en meningsløs avsporing, men dette er noe som plager meg nesten daglig.
                                                            Er da ingenting som juridisk regulerer at man kan snakke om det. Det er da ikke forbudt. Å snakke om et lårhalsbrudd er ikke det samme som å stille en diagnose selv om man ikke brukder de magiske ordene "mistanke om..." At dette plager deg er nok et større problem for deg en pasienten og vitner for meg om at du har lite å henge deg opp i - flisespikkeri kaller jeg det.
                                                            Nå vet ikke jeg om du kjenner bakgrunnen til lukman, men for han er ikke dette flisespikkeri. Og han går en ambulansearbeider eller medic en høy gang hva gjelder brudd og kroppen generelt. Han er ortopedisk kirurg.

                                                            Og til dere som er så skeptiske, nå kommer det rimelige STORE endringer innen sanitetsutdannelsen i nær fremtid, hvor man har godkjent og vil innføre en del teknikker som er meget relevant i et stridsscenario. Og jeg snakker ikke kun om svelgtuber. Det er og snakk om sertifisering og delegering. Man har endelig innsett at det sivile helsevesen og deres regler ikke alltid er forenelige med et militært scenario.

                                                            For å sitere Dr John Hagman, hvorfor er det problemfritt å sende 18-19 år gamle soldater ut i krig med skytevåpen, granater og sprengstoff, uten å ha den minste bekymring rundt deres bruk av dette, men man lager ramaskrik så fort det er snakk om å gi dem en nål.

                                                            Og hva så om indikatorene er vanskelige å kjenne igjen der og da? Det er snakk om en stridssituasjon, uten avansert utstyr som røntgen, og auskultasjon er fryktelig vanskelig, hvor en pasient sitt liv står på spill (som det gjør hvis det er snakk om en overtrykkspneumothorax). Da vil jeg heller risikere en pneumothorax pga et stikk jeg ikke trengte, og kanskje risikere å dø hvis jeg er maks uheldig, enn å ikke behandle en garantert dødelig tilstand.

                                                            Det samme med en cricothyrotomy (koniotomi). Hvis man har en maxillafacial skade som gjør det vanskelig å intubere med larynxtube, eller et fremmedlegeme som sperrer tilgangen, skal man da ikke gjøre noe og la pas dø, eller gjennomfører man det forholdsvis enkle inngrepet?

                                                            Kommentér

                                                            Slik kler du deg som en vintersoldat

                                                            Collapse

                                                            Working...
                                                            X