Under de store forsvarsstudiene på 1970-tallet kjørte man en lang rekke krigsspill, dels tradisjonelle med erfarne offiserer på hver side, dels (og det var nytt da) datamaskinsimuleringer. Man prøvde en rekke forskjellige scenarier, men "benchmark scenariet" som bl.a. ble brukt til å sammenligne forskjellige norske taktikker, og spesielt for bruk av kampfly (resultatene munnet ut i bestillingen av 72 stk F-16) var det følgende (det var den relative sammenligning av forskjellige handlingsmåter målt i hvor lenge Bardufoss var på norske hender og sovjetiske styrker ikke hadde nådd artillerirekkevidde av Bardufoss som var det interessante, tallene i seg selv var usikre):

Et begrenset angrep på Finnmark og Troms, der målet er besettelse av Nord-Norge til og med Ofoten (etablere "bastionforsvar"), og det gjennomføres begrensede aksjoner mot Sør-Norge for å isolere Nord-Norge. Forberedelsene er så godt skjult at ingen etterretning tilsier at et angrep på Norge kan være på gang før 4 døgn før angrepet.

http://imengine.tun.ocnetwork.se/ime...62002412545235

Landstyrkene som angriper Nord-Norge består av:
4 motoriserte infanteridivisjoner
1 marineinfanteribrigade
2 luftlanderegimenter
Armetropper bestående av 1 Scud-regiment, 1 artilleriregiment, 1 luftvernmissilregiment, 1 ingeniørregiment, 1 PV-regiment.

Marineinfanteribrigaden og 1 mot. infanteridivisjon (minus stridsvognregimentet) gjennomfører amfibieoperasjon delt på tre landgangssteder, Tromsøya, og to steder innerst i Malangen (Nordfjordbotn og Aursfjordbotn). Hvert landgangssted blir angrepet av en bataljon fra marineinfanteribrigaden og ett regiment fra infanteridvisjonen. I første pulje kommer marineinfanteribrigaden opplastet på 20 landgangsfartøyer. Ca. 4 timer senere følger infanteridivsjonen opplastet på 24 sivile handelsskip. Landgangsstyrken eskorteres av 6 jagere og 22 fregatter. Et antall kryssere og jagere er i tillegg eskorte i åpent farvann og flankestøtte.

Samtidig som landgangsfartøyene med marineinfanteribrigaden krysser territorialgrensen, landsettes de to luftlanderegimentene, det ene på Tromsøya (Tromsø Lufthavn Langnes), det andre mellom landgangsstedene i Malangen og Bardufoss (omkring Olsborg).

8 timer før landgangsfartøyene kommer inn i norsk territorialfarvann krenker de tre øvrige motoriserte infanterivisjonene finsk territorium. Den ene divisjonen angriper dels gjennom Finland (via Tana og Karasjok), dels direkte over den norsk-russiske grensen, Varanger og Porsanger. De to andre divisjonene (forsterket med stridsvognregimentet fra divisjonen i landgangsoperasjonen og armetroppene) går gjennom Nord-Finland for å angripe langs E-8 mot området Skibotn-Signaldalen-Nordkjosbotn. Det er dette som er hovedinnsatsen. Den ene divisjonen angriper først med den andre følgende etter som reserve for å overta eller forsterke den første når det blir nødvendig.



I det de første landgangsfartøyene passerer territorialgrensen angriper 55 middelstunge bombefly (Tu-22M Backfire) norske flystasjoner, K&V-stasjoner og sambandsinstallasjoner. Disse følges av 110 angrepsfly (i dag ville det være fly som Su-24 Fencer, Su-34 Fullback og Su-25 Frogfoot) som både angriper samme mål og støtter landkrigen ved å angripe norske forsvarsstillinger. Bombe- og angrepsflyene og deres baser på Kola forsvares av 175 jagerfly (i dag ville det være MiG-31 Foxhound og Su-27 Flanker). I tillegg støttes de russiske styrkene av 175 transportfly, 70 angreps- og transporthelikoptre, 60 taktiske rekognoseringsfly og 5 A-50 Mainstay luftbårne radarstasjoner.

Som sagt, dette ble på 1970-tallet brukt som "baseline scenariet" for et russisk angrep på Norge når man skulle sammenligne bl.a. type kampfly og hvordan de best burde brukes, ved at dette var sett på som "et typisk scenario" (absolutt ikke noen fasit på hvordan et angrep i virkeligheten ville være). Kan dette være utgangspunkt for et "baseline scenario" i dag og?