CV-90'er i norsk natur er alltid et fint skue, også for oss som ikke er stormere!
Foto: Joakim Salmelid / Forsvaret.

Frontene i Ukraina er fortsatt ganske så fastlåste, selv om det har vært svært hårde kamper ved Bakhmut i Donetsk, blant annet. Det spekuleres i om russerne vil prøve en ny, større offensiv 24.februar, på årsdagen for krigens start. Vi får se. Endelig har det begynt å løsne med vestlige leveranser av tyngre materiell til Ukraina, nå med stridsvogner. Foreløpig i et begrenset antall, og de vil uansett ikke være klare på en stund, men vil kunne gi ukrainerne en sjanse til å gå på offensiven og vinne tilbake landet som er deres. Under er et detaljert kart fra Jomini of the West på Twitter, hentet fra tråden om krigen i Ukraina. Se der for mer kontekst.



Vi har hatt mange gode innlegg og diskusjoner på forumet i januar. Tre av disse ble hedret med sølvkroner, noe du kan lese om her.

Debatten om stridsvogner ruller(!) videre med flere kvalifiserte innlegg. I ett av dem mener 88charlie at en tidligere forsvarssjef er uprofesjonell, i et annet hevder Rittmester at militært materiell pr hode ikke er noen god målestokk for hvor stort Forsvaret bør være. Og i et beslektet tema er loke2 bekymret for forsvarsevne og politikernes beslutningsvegring.

Det er mye annet som foregår, herunder rettssaken om forliset til KNM Helge Ingstad, som følges med argusøyne her. Er det riktig å bare gi én mann ansvaret for det som skjedde?


Jeg vil avslutte med å oppfordre alle til å fortsette med å poste gode innlegg som gir informasjon og skaper debatt til glede for oss alle!

24.februar var det ettårsdagen for det russiske angrepet på Ukraina, og som nevnt i forrige post var det spekulasjoner om de ville benytte anledningen til en større offensiv. Fasiten er på en måte ja, i den forstand at det har vært kraftige angrep i øst, spesielt rundt Bakhmut. Både russere og ukrainere tar store tap her. Men de store territorielle endringene har latt vente på seg. Nå har gjørmen satt seg, og dersom noen av partene søker et skikkelig gjennombrudd, må de antagelig vente til våren. På den tiden vil de første europeiske stridsvognene også kunne være i bruk hos Ukraina.


Banneret viser en norsk soldat som del av eFP (Enhanced Forward Protection) i Litauen. En viktig jobb.

En sak som har vakt stor oppmerksomhet siste måned er at Norge (endelig) har valgt stridsvogner. Det ble tyske Leopard 2A7, og vi skal kjøpe 54 med en opsjon på 18 til. De leveres fra 2026 til 2029 (med enkelte reservedeler frem til 2031), og mange peker på at det er for lang tid. Antallet er heller ikke imponerende, dersom det fortsatt er et mekanisert konsept som skal følges.

Varslingssakene i Forsvaret har dessverre vært i fokus igjen, og Forsvarets ledelse har vært i hårdt vær i media. Hvorfor klarer man ikke å få bukt med problemet? Uansett hva man måtte mene om hvordan trendene ellers i samfunnet er - alle fortjener å være trygg når de gjør tjeneste i Forsvaret.

Til slutt: Vi skylder ukrainerne å ikke bli krigstrøtte. De trenger fortsatt støtte. Det er mange organisasjoner som driver med dette, men her på Milforum har vi spesielt sett på Norsk Ukrainastøtte. De står virkelig på, og alle pengene går til nødvendig utstyr. Flere detaljer på tråden Støtt Ukraina!

Slava Ukraini!

Som NK Milforum allerede har informert oss, er hovedfokus for månedens kalenderbilder de øvelsene som har vært i mars. I våre trakter og farvann deltok 20 000 allierte og norske soldater i øvelsene Joint Viking og Joint Warrior. Slike øvelser er svært viktige, ikke bare for å øve de prosedyrer og teknikker som er vesentlige for at vi skal fungere sammen som en allianse, men ikke minst for å vise samholdet mot den potensielle fienden. Og nå er det Russland som skal vite at aggresjon er en svært dårlig idé.


Banneret som viser nederlandske og britiske soldater som hopper ut i fallskjerm over Takvatnet i Troms. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret.

Vi har i mars sett at den russiske offensiven har hatt svært liten fremgang, og kostet enormt i blod. Likevel er det ingenting som tyder på at russerne har tenkt å gi seg. Den kinesiske presidenten Xi Jinping har hatt samtaler med Putin og kommet med en slags 'fredsplan' som ingen tror på. Kina gir ikke åpenlys støtte i form av militært materiell til Russland, men det er ikke tvil om at de støtter mer skjult, blant annet i form av droner og annet materiell som både kan ha en sivil og en militær nytte. Mye tyder på at Kina forsøker å benytte anledningen til å gjøre Russland mer avhengige av seg. Og president Putin er så opptatt av å forsøke å vinne denne krigen at han ikke bryr seg om annet.

Vestlige donasjoner til Ukraina fortsetter jevnt og trutt, inkludert de første stridsvognene, som har kommet inn i landet. Opptrening av mannskaper foregår også med stor styrke flere steder, inkludert i Norge. Men det går fortsatt trått med enkelte kapasiteter som kunne hjulpet ukrainerne stort, som langtrekkende missiler og fly. Man er åpenbart redd for å eskalere krigen ytterligere, men så lenge det er Vesten som forsyner Ukraina med det meste av måldata, burde det ikke være grunn til å frykte at de skal gjøre noe dumt. Det er helt legitimt for dem å angripe mål som er inne i Russland, så lenge dette er lovlige mål som kommandoplasser, flybaser, forsyningsknutepunkt, ammunisjonsdepot, veier og bruer og annet.

Her på forumet har vi sett at Eeo og Rakfisk har fått sine vel fortjente sølvkroner. Det har også vært andre gode innlegg, som for eksempel når loke2 ønsker at vi skal se til Finland, og refleksjonene til Sofakriger om håndheving av verdiene til Forsvaret.

Så får vi se hva april kommer til å by på. Vil den etterlengtede våroffensiven til Ukraina slå de russiske styrkene på flukt? Den amerikanske forsvarssjefen Mark Milley har sagt at Ukraina ikke kommer til å vinne krigen på slagmarken i år. Mye mulig, men hvor lenge kommer makteliten i Russland til å la Putin kjøre økonomien deres i grøfta?

Veteranen som hilser mot krigsminnesmerket peker tilbake i tid, men det ukrainske flagget i bildet viser oss at vi ikke bare kan hvile og tro at fred og frihet er vunnet for all tid. En felles nabo har gått til angrepskrig, og vi vet ikke når det kan skje neste gang. Kanskje har vi et vindu på 3-5 år før de er i stand til å gjøre noe, som enkelte hevder, kanskje noe mer. Det er ikke mye tid når man skal gjenanskaffe materiell og trene opp personell. Erfaringene fra den pågående krigen viser også at det trengs stort volum av ammunisjon, og det trengs et volum av soldater som er betydelig større enn dagens gode, men alt for lille norske hær.



Det norske Forsvaret er i dag ikke i noen god tilstand, selv om kvaliteten på enkelte områder er god eller svært god. Våre spesialstyrker får gode skussmål, det samme gjelder våre små bidrag ute. I F-35 har vi også et topp moderne kampfly, og P-8 vil hjelpe oss i å effektivt overvåke nordområdene. Den norske Etterretningstjenesten har også høy kvalitet. Men hvordan stopper vi et russisk angrep om det trengs, og hvordan hindrer vi at de utfører overgrep mot sivile, som vi har sett er deres modus?

Jeg vil ikke utelukkende legge ansvaret på norske politikere, selv om det er de som sitter med hovedansvaret for at det har blitt som det har blitt. Norske velgere, det vil si du og jeg, har også et ansvar for å stille krav, og der har vi sviktet. Jeg vil også peke på vår fagmilitære ledelse, som må gi tydelige råd, og tørre å fortelle om konsekvensene for landet dersom rådene ikke følges.

I Ukraina venter alle nå på den ukrainske våroffensiven, som enkelte hevder nå bare avventer at været skal bli bedre slik at bakken tørker opp. Vi kan håpe at det rakner fullstendig for russiske styrker som står i fare for å bli avskåret, og at forsvaret deres kollapser. Men mer realistisk vil de bli presset tilbake med store tap på begge sider. Ukraina er fortsatt avhengig av vår støtte, og vi må gi dem det de ber om, herunder moderne jagerfly og langtrekkende artilleri.

I april ble fire innlegg belønnet med sølvkrone for kvalitet. Disse kan du lese mer om her:

Men også mange andre innlegg fortjener å bli lest, ikke minst det som angår krigen i Ukraina.

Som 93A er inne på i kalenderbloggen, så har vi mai mai markering av frigjøringsdagen, veterandagen og vår grunnlovsdag, 17 mai. Det er en tid for å takke og hedre de som har gitt oss den friheten vi har, og som vi står på skuldrene av.

Bloggen med kalenderbildene finner du her:


Slava Ukraini!

Gratulerer med Frigjørings- og veterandagen! Respekt og takk til alle som har ofret for at vi skal leve i et fritt land, og alle som har bidratt til fred og stabilitet i verden gjennom sin tjeneste for landet.

Gratulerer med grunnlovsdagen alle sammen!

Siden sist har vi fått rapporten til Forsvarskommisjonen. Kommisjonen var svært tydelig på at dagens Forsvar ikke duger, og foreslo en permanent økning på 30 milliarder i året i starten, og en ytterligere opptrapping med 40 milliarder ekstra i året i 10 år. Dette er betydelig større summer enn det som diskuteres i Stortingets korridorer i de alminnelige budsjettprosessene. Mye tyder på at politikerne ikke har tatt alvoret inn over seg. Rapporten kan lastes ned og man kan følge diskusjonen her:


Om noen dager kommer også Forsvarssjefens fagmilitære råd. Lekkasjer tyder på at han deler bekymringene til kommisjonen. Som nevnt på denne plass forrige måned, har vi kanskje 3-5 år hvor russerne ikke utgjør noen trussel for oss på bakken. Men etter det? Og man må igjen minne på at de russiske sjø- og luftstyrkene i våre nærområder ikke har blitt berørt i noen særlig grad av krigen. Det samme gjelder atomvåpnene.

Donasjonene til Ukraina fortsetter, og det er bra. I det siste har man til og med for alvor snakket om moderne jagerfly og trening av piloter. Ukraina trenger alt de kan få for å vinne denne krigen.

Vi har mange dyktige milforumister som poster bra, og noen av dem har fått sin heder her:


Fortsett det gode arbeidet!

I dag har anslagsvis 90 000 mennesker gått i prideparaden i Oslo. Militært relevant? Nja. Men både forsvarssjefen og andre deltok. Og hvorfor er det viktig? Det at vi lever i et samfunn hvor det faktisk går an å uttrykke det man føler og hvem man elsker, uten at myndighetene eller andre slår ned på det, er faktisk helt essensielt. Demokrati er ikke bare stemmerett - ytringsfrihet og pressefrihet er blant de godene vi forsvarer, enten vi går i uniform eller støtter totalforsvaret på annen måte. Under den andre verdenskrig produserte det amerikanske forsvarsdepartementet en serie filmer med tittelen "Why We Fight". De hadde neppe prideparader i tankene den gangen, men i dag hadde det vært naturlig her.

Men ikke i Russland...


Foto: Forsvaret


Den lenge etterlengtede offensiven til Ukraina har kommet i gang. Det helt store gjennombruddet har ikke kommet ennå, men de ukrainske styrkene angriper over bred front, og rykker sakte fremover hver eneste dag. Russerne har sannsynligvis brukt alle sine reserver, og ukrainerne har flere vestlig utrustede brigader som ennå ikke har blitt satt inn. Det ser lovende ut, men kan fortsatt ta tid.

Som nevnt i forrige innlegg har nå også Forsvarssjefen kommet med sitt fagmilitære råd. Ikke uventet peker dette også på behov for store økninger i budsjettet. Statsministeren har allerede forsøkt å dempe forventningene, men legger opp til et bredt forsvarspolitisk forlik. Vi kan håpe at man endelig får øynene opp for alvoret i situasjonen.

Til slutt vil jeg bare få komme med en shoutout til en viktig gruppe mennesker her på Milforum: moderatorene. Jobben de gjør er kanskje ikke synlig for alle hele tiden, men det de gjør bak kulissene er viktig for å sørge for at Milforum fortsatt holder høy kvalitet.

Banneret viser en norsk spesialsoldat, og bildet er tatt av Forsvarets seniorfotograf Torbjørn Kjosvold.

I forrige post her løftet jeg opp ytringsfriheten, og jeg skal gjøre det igjen. Temaet er stadig aktuelt fordi det er en av våre vestlige kjerneverdier. Sofakriger har løftet det til debatt i tråden om koranbrenning, hvor det i skrivende stund er et svært knapt flertall som mener at "Koranbrenning er ytringsfrihet - og vi kan ikke forsake ytringsfrihet for diplomatiske mål". Bakteppet er en rekke aksjoner i Sverige og Danmark, og en unison fordømmelse av dette fra muslimske land. Og ikke minst spenningen knyttet til om dette vil få Tyrkia til fortsatt å sperre for svensk medlemskap i NATO. Jeg skal ikke prøve meg på noe fasitsvar her, bare peke på at det allerede i dag finnes noen begrensninger på ytringsfriheten (f eks hatefulle ytringer) og at det muligens lar seg gjøre å finne pragmatiske løsninger.

Krigen i Ukraina går sin gang, og vi våger ikke komme med bastante spådommer. Den ukrainske hæren har rykket frem, men sakte, og har sine problemer med å synkronisere komplekse angrepsoperasjoner i tid og rom. Samtidig ser vi at russerne ikke har lyktes med sin motoffensiv i nord, og at ukrainerne gradvis presser dem. Men vil det skje noe gjennombrudd i år, eller må vi forberede oss på at krigen fortsetter også til neste år? Kanskje det, men om ukrainerne lykkes med å nå Azov-havet og isolere de russiske styrkene på Krym, vil situasjonen deres bli svært vanskelig.

Får alt dette noen konsekvenser for det norske Forsvaret og for norsk sikkerhetspolitikk? Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug har en interessant artikkel, "Forbereder Norge seg på krig? Ja, men litt motvillig og blåøyd." Han skriver, Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Det politiske miljøet i Norge ser ikke ut til å synes at det haster å gjøre noe.

Her på forumet har det blitt delt ut utmerkelser siden sist, og det er tråder omhandlende politiet og tips til lagførere som har vært i fokus. Gode initiativ og faglig solide enkeltposter settes alltid stor pris på! Og selvsagt har krigen i Ukraina fått sin fortjente plass blant de mest aktive temaene på forumet.

Vi forsøker hele tiden å gjøre Milforum bedre, både innholdsmessig og utseendemessig, i små steg. Men det er du som bruker her som kan komme med dine innspill og idéer. Benytt de mulighetene du har, for eksempel Forslagskassen!

Noen mener at Ukraina nå bare har fire uker på seg for å skape en avgjørelse i krigen mot Russland. Etter dette kommer regn og gjørme som gjør manøver vanskelig. Det som skjer i fronten i sør virker lovende, og vi kan håpe at erobringen av områder rundt Robotyne og Verbove skal skape forutsetninger for å ta Tokmak og true de russiske forsyningslinjene til Krym. Skal dette skje, må man få til et operasjonelt gjennombrudd, ikke bare de mindre taktiske. Det betyr at Ukraina må ha mobile reserver som kan utnytte dette gjennombruddet, samtidig som Russland ikke må ha tilstrekkelig med reserver til å stoppe det. Kombinert med målrettede angrep mot blant annet Kertsj-broen kan det skape uholdbare forhold for de russiske styrkene på Krym. I 2023 er nok dette det beste vi kan håpe på. Alt tyder på at krigen kommer til å fortsette også i 2024, fordi Ukraina slett ikke er interessert i å gi bort Luhansk eller Donetsk eller noen som helst andre områder.


Foto: Are Botnevik / Forsvaret

Sjøforsvaret preger forsiden av forumet, her representert ved KNM Maud. Logistikkskipet er det største i Sjøforsvaret, og er en viktig styrkemultiplikator for våre kampplattformer. Sjøfartsnasjonen Norge har verdens nest lengste kystlinje, og havområdene innenfor vår økonomiske sone er seks ganger større enn landarealet vårt. Havet har rike ressurser, og smeltingen av polisen vil i årene og tiårene som kommer medføre økt maritim trafikk gjennom våre områder, herunder fra Kina. Vi trenger kapasiteter som kan hevde vår suverenitet til sjøs, selv om vi nå er fokusert på den landbaserte trusselen fra Russland.

Takk til alle som har bidratt med poster på Milforum gjennom sommerferien. Vi håper på enda større aktivitet utover høsten. Det er nok å ta tak i, ikke bare i Ukraina, men også for vårt hjemlige Forsvar.

I dag blir det bare en kort epistel på denne plass. Den velger jeg å bruke til uforbeholden ros til alle bidragsyterne på Milforum. På andre forum og ikke minst i kommentarfeltene rundt om har jeg opp gjennom årene sett mye stygt og usaklig med personangrep og rasisme og annet lavmål.

Milforum kjennetegnes av at innlegg postes og besvares med respekt, også når folk er uenige i sak. Hver især skal ha ros for at mengden usaklige innlegg er på et absolutt minimum. Når noen kommer skjevt ut, vil mer erfarne brukere på en høflig måte fortelle hvor skapet skal stå. Nye brukere blir møtt med tålmodige svar fra de eldre, selv når spørsmålet de stiller har kommet mange ganger før.

Og når man en sjelden gang blir utsatt for noen som troller og ikke tåler tilsnakk, har vi våkne moderatorer som griper inn bestemt men rettferdig.


Takk!

Har den ukrainske offensiven kulminert, slik enkelte mener? Fremgangen har ikke vært så veldig stor, og ukrainerne roper etter mer hjelp. Samtidig har de sakte, men sikkert presset russerne tilbake, men det går langsomt. De har også krysset Dnipro, men ikke med veldig store styrker foreløpig. Den russiske offensiven lenger nord så en stund ut til å være oppgitt, etter store tap, men nå rapporteres det igjen om at de rykker frem nær Avdiivka. Hvem som nå har mest utholdenhet, er vanskelig å vite.

Den ukrainske øverstkommanderende mener krigen er på vei inn i en statisk fase fordi styrkeforholdet mellom de to partene er såpass likt:

Så har vi selvsagt Gaza. 7.oktober angrep Hamas Israel, og drept over 1400 mennesker, de fleste sivile. Dette ble også gjort på en så bestialsk måte at de måtte ha visst at IDF kom til å slå veldig hardt tilbake. Israel erklærte formelt krig dagen etter, og har ganske riktig brukt makt. Vi ser også at Hamas ikke viser noe tegn til å trekke seg. En fremstående Hamasleder, Ghazi Hamad, har uttalt på TV at Hamas kommer til å angripe igjen og igjen inntil Israel er utslettet. Og Hamasleder Ali Baraka sier at de ikke trenger mat og vann, for det har de nok av. Hamas, altså, ikke palestinske sivile. Hamas er mer bekymret for at det skal komme spioner inn sammen med nødhjelpssendingene.

Det er vanskelig å se at det er noe som helst rom for kompromiss her, og jeg spår at krigen kommer til å vare lenge.

Heimevernets rolle i å forsvare Norge og sikre oss mot sabotasje og andre hendelser som kan skje før en krig og i en krise skal ikke undervurderes. Og det er heller ikke å kimse av den jobben HV og frivillige nå gjør i å dyktiggjøre ukrainske soldater. I desember er det Heimevernet som er i fokus på Milforum.

Krigen i Ukraina kommer vi stadig tilbake til, selv om de store gjennombruddene vi hadde håpt på tidlig i høst aldri materialiserte seg. Nå er vinteren her, og utviklingen i krigen vil kanskje gå langsommere. Russland har fått forsyninger fra blant andre Nord-Korea, og har også trappet opp produksjonen av militært materiell. Forsvarsbudsjettet deres er skyhøyt. Samtidig har de svært store tap, og Ukraina presser fortsatt på enkelte steder. Snart har de operative F-16. Vil de klare å holde momentet oppe? Og vil Vesten ha utholdenhet til å fortsette å støtte kampen?

Vi kommer også tilbake til krigen mellom Israel og Hamas. I dag brast den skjøre våpenhvilen, og kampene fortsetter. Er det noen mulighet for at Israel kan leve side om side med et Gaza styrt av Hamas? Jeg tror ikke det, og mener fortsatt at krigen kan komme til å vare lenge. Hva som kommer etterpå er vanskelig å si, men Hamas vil ikke lenger være en maktfaktor.

Her hjemme er statsbudsjettet for 2024 i sluttfasen av forhandlingene. Akkurat nå er det regjeringspartiene og SV som forsøker å bli enige. Opposisjonen har spilt inn en økning på forsvarsbudsjettet, men det er ikke i nærheten av hva Forsvarskommisjonen eller Forsvarssjefen mente var nødvendig. Det betyr at det heller ikke i år er grunn til å tro at politikere og velgere har tatt inn over seg at vi har grense til en ekspansiv stormakt.

Milforum ønsker alle en riktig god og fredfylt jul!

En spesiell hilsen til alle som er på vakt og beredskap i julehelgen, innenlands og utenlands.

Og en veldig spesiell hilsen til folk og soldater i Ukraina, som er inne i en ny krigsvinter.

Et riktig godt nytt år ønskes alle lesere av Milforum!

La oss håpe 2024 blir bedre enn 2023!

Kun et bilde i dag, i anledning av at det er Hæren som står i fokus på Milforum i februar. Og fordi arveprinsessen har sin førstegangstjeneste der, tar vi med et bilde fra Ingeniørbataljonen i 2022.



Øvingsleder og soldater fra Ingeniørkompani 6 klargjør område for en større skredøvelse. Ved hjelp av eksplosiver skal de lage et scenario hvor flere markører blir begravet under snøen.
Foto: Markus Malmin / Forsvaret.

Forsidebildet viser de nordiske forsvarssjefene. Anledningen er Sverige snarlig inntreden i NATO, etter at det ungarske parlamentet til slutt godkjente dem. Det sies at presidenten vil signere dette tirsdag førstkommende.



På denne plass i november omtalte vi to saker: Først krigen i Ukraina og bekymringen om at den ukrainske offensiven hadde kulminert. Det stemte nok, og akkurat nå er det russerne som har en svak, men svært kostbar fremgang på slagmarken. Samtidig har de mistet et skip og 12-13 fly, så det er ikke rosenrødt for dem. Imidlertid er det nå viktigere enn noensinne at vestlig våpenhjelp kommer frem til Ukraina. Her har vi i Norge fortsatt et stort ansvar å aksle, etter at det har blitt avslørt at de norske donasjonene slett ikke er så imponerende som regjeringen vil ha det til. Der andre har regnet med hva som faktisk har blitt gitt, har vi forskuttert det vi kommer til å gi gjennom Nansenprogrammet. Ikke redelig. Og all den stund penger som vi gir for at tredjeland skal få f eks granater inn i Ukraina ikke virker inflasjonsdrivende her hjemme, er det ingen grunn til ikke å gjøre det.

Den andre saken var krigen i Gaza, som vi spådde kom til å vare lenge. Nå har IDF gitt Hamas frem til 10.mars (starten av Ramadan) til å frigi alle gislene, ellers vil de gå inn i den siste bastionen, Rafah. Det er ikke i Hamas' interesse å frigi gislene som beskytter lederne deres. Med anslagsvis 1,4 millioner palestinere der, blir det ingen enkel jobb for IDF, og det vil vi blodig. Det er imidlertid ingen grunn for Israel til å tro at de og Hamas noensinne i fremtiden kan koeksistere, så angrepet kommer nok til å skje. Dette spiller rett inn i armene på Hamas, som tjener sympati for hver eneste døde palestiner.

Her hjemme bebuder regjeringen at den nye langtidsmeldingen for Forsvaret kommer over påske, og at den vil inneholde en påplusning på "et tosifret antall milliarder". Det er ingen grunn til å anta at det blir noe høyt tosifret antall - det tør minnes om at Forsvarskommisjonen anbefalte en permanent budsjettøkning på 30 milliarder årlig, i tillegg til årlige tilleggsbevilgninger på 40 milliarder pr år i 10 år. Alt dette i tillegg til støtten til Ukraina, selvsagt. Dersom dette oppfylles fullt ut skal jeg være villig til ved en enkel, men stemningsfull seremoni å spise feltluen min.


Til slutt ønskes deltakerne på storøvelsen Nordic Response 2024 lykke til og en god øvelse!

I dag benytter vi anledningen til å takke av Intendanten fra sin militære stilling som administrator og kommandérsersjant på Milforum! I mer enn fire år har intet teknisk problem vært for stort eller for lite til å gyve løs på med dødsforakt, og i de fleste tilfellene har det gått bra. Forumet ruller ufortrødent videre mot sitt 20-årsubileum og ser bedre ut enn noensinne, vil noen av oss mene. Intendanten skal ha en betydelig del av æren for å holde forumet oppe og tilgjengelig til glede for både nye og gamle brukere!

Heldigvis mister vi ikke en så verdifull medarbeider. Det er bare snakk om en konvertering fra militær til sivil stilling. Uniformen blir nok et savn, men ellers håper vi Intendanten vil finne seg vel til rette i sin nye stilling.

Under får vi en transkripsjon av takketalen som ble holdt ved en enkel, men stilfull seremoni tidligere i dag.

Bildet får stå som et symbol på det aller viktigste som skjedde i mars - at Sverige ble NATO-medlem. Vi ser deler av den svensk-finske divisjonen i Finnmark under øvelse Nordic Response 2024. Øvelsen var viktig nok i seg selv for å få øvd sammen med gamle og nye allierte, men det er medlemskapet til Finland og Sverige som virkelig vil få betydning for oss fremover.

Jeg tror ikke vi ennå har tatt inn over oss hva dette vil innebære for våre forsvarsplaner og -strategier. Fra å være NATOs eneste frontlinjestat i nord, er vi nå både en frontlinjestat og et bakre område for en krig som kan utspille seg i Finland, Østersjøen og Sverige. Våre mottakshavner blir nå enda viktigere for å sikre støtte. Samtidig må våre veier og jernbaner rustes opp for effektivt å kunne håndtere denne støtten dersom den trengs. Og vi bør også minne oss på at vi fortsatt har verdens nest lengste kystlinje og enorme havområder å forvalte.

Samarbeidet med våre naboer og venner har også vist seg på andre områder - f eks konseptet Nordic Air Force som har blitt testet. Hvorvidt det er dette som blir den endelige løsningen akkurat for dette, vet jeg ikke, men våre nordiske jagerfly under en felles kommando er en styrke som alle, inklusive Russland, må regne med. Om det blir en felles luftoperasjonskommando i Norge eller Sverige får man nok finne ut av etter hvert. Som bildet viser er det mulig med en tettere integrasjon også på landjorden. Kanskje bør Brigade Nord inngå i en felles divisjon?

Min største bekymring nå er at våre politikere skal tenke, "Flott! Med Finland og Sverige som buffer kan jo vi bare kutte ned på forsvarsbudsjettet og la dem ta støyten." Snarere tvert i mot. Med et stadig mer selvhevdende Russland på krigsøkonomi må vi bygge opp alle våre kapasiteter. Den første testen på om vår politiske ledelse har tatt dette inn over seg, får vi om noen dager når langtidsplanen for Forsvaret legges frem.

🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉

I dag fyller Milforum 20 år! Hurra!

Historiens slør hviler over hva nøyaktig som skjedde den første tiden, men to brukere ble registrert 15.mai 2004.

16.mai kom så admin til, som har ledet forumet i mesteparten av dets levetid, samt Feltposten, som fortsatt er aktiv.

🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉🎈🎉

Gratulerer så mye med dagen, som vi kan feire i fred og frihet!

I morgen har vi 80-årsdagen for D-dagen; begynnelsen på slutten for andre verdenskrig og nazistenes tap.

Her er meldingen øverstkommanderende, general Eisenhower hadde til troppene sine.


Og ikke glem det vi skrev om dette her på Milforum for nøyaktig 10 år siden!

Fra Forsvarets sjefssersjant - Rune Wenneberg, på Facebook:


«I did it for you» - stemmen fra de falne soldatene var tydelige under 80-års markeringen av landgangen i Normandie.
Denne uken har vi markert og hedret de som ofret alt for oss og den friheten vi tar for gitt i dag.

Det er ikke mange tidsvitner igjen, men det er vår jobb å huske. Det er vår generasjons ansvar å lytte til soldatene som etter krigen sa; «aldri la dette skje igjen».

Takk veteraner- vi skylder dere alt!❤️🇳🇴

Mange steder i landet markerer Pride i løpet av juni. Det aller største arrangementet, Oslo Pride, går i dag. Vi benytter derfor anledningen til å gratulere alle med dagen!

Forsidebildet for august som viser en spesialsoldat kan følge oss inn i september også. Hva kommer høsten til å bringe?

Den ukrainske offensiven i Kursk har vært en moralboost, og forhåpentligvis noe som får vestlige myndigheter til å trappe opp støtten ytterligere. Dette gjelder ikke minst Norge. Vi var flinke til å love i starten, men analyser viser at vi nå er helt nede på 17.plass. Dette kan vi gjøre bedre! I likhet med Ukraina er vi en frontlinjestat mot Russland, og deres kamp er vår.

Krigen mellom Hamas og Israel har snart vart ett år, og det er ingen tegn til at den vil stoppe snart. Seks gisler ble nylig funnet, alle henrettet av Hamas i løpet av de siste ukene. Og IDF fortsetter sin planmessige ødeleggelse av Hamas' militære kapasitet. Dette skjer nå også i større grad på Vestbredden. I nord har det vært skyting mellom Hizbollah og IDF, men det har foreløpig ikke blitt en full bakkekrig.

Her hjemme sier politikerne at satsingen på Forsvaret skal fortsette slik Forsvarsløftet legger opp til. Vi får se når statsbudsjettet kommer.


Det blir en spennende høst! Jeg håper alle milforumister fortsetter å diskutere ting de er interesserte i og spør om ting de lurer på.