Godt å lese navara

Så blir det en litt "spennende" uke, ifht hvordan det håndteres at han faktisk døde mens han var i tjeneste. Regelverk, prosedyrere og tradisjoner for dette er jo i all hovedsak basert på ulykker eller strid. I slike tilfeller er det vel vanlig at forsvaret holder begravelsen. Så får vi se hva det lander på her. Det blir nok uansett en deltagelse i noen grad, så får det bli opp til de etterlatte hvor mye de ønsker av oss ifht dette.

Foreløpige undersøkelser tilsier naturlige årsaker til dødsfallet på Heistadmoen.

Politiet har konkludert og avsluttet etterforskningen.

https://forsvaretsforum.no/heimevern...tadmoen/227465

Jeg lovte å komme med en oppdatering i forbindelse med dødsfallet vi hadde på øvelse etter begravelsen.

Som sagt ble det først områdesjefens oppgave (han deltok ikke på øvelsen, og var dermed tilgjengelig i hjemkommunen) å holde forbindelsen med de pårørende.
Etter noen dager overtok 2stk pårørendekontakter fra Forsvaret denne rollen. Pårørende ivaretas økonomisk av forsikringsordningene som gjelder for personell i tjeneste, samt at Forsvaret bidro med det meste av kostnader knyttet til begravelse osv.

Selve begravelsen ble gjennomført som en vanlig sivil begravelse, men med et tydelig militært avtrykk. Hele området ble invitert til å delta på frivillig basis og vi ble en god gjeng som deltok i uniform, i tillegg til representant fra distriktet og forsvarets pårørendekontakter.
Vi stilte 2pax æresvakt, utenfor inngangen til kirken, Distriktets flagg og fane var oppsatt, og både HV-distriktet og Forsvarsdepartementet hadde bårekranser. Områdesjefen deltok i seremonien med minneord over avdøde, og overrakte datteren farens beret etter å ha lest dette, samt teksten på kransene fra Distrikt og departement.
Etter seremonien bar gutta fra laget til avdøde kisten ut i bilen, og deretter videre fra bilen til graven, mens vi andre tok ansvar for å frakte blomstene fra kirken og opp til gravlunden.
En tung dag, men samtidig godt at vi som avdeling kunne få bidra med noe for familien, og nå kan lukke kapitelet og se fremover.

Slike ting må jo gjennomføres etter familiens preferanser som jeg er sikker på at det ble.

Noen vil foretrekke et tydelig militært preg og andre ikke. Men det hørtes ut som en god måte for både områdets soldater og familie.

Ja, Områdesjefen bestemte seg ganske umiddelbart når han fikk oppdraget med å snakke med pårørende at han skulle påse at de pårørende ble ivaretatt på den måten han ville ønsket at sin egen familie ble, hvis det var han som gikk bort på øvelse. Så her har han gjort en kjempeinnsats.

En av befalet i området skildrer øvelsens første dag under årets trening. Ligger bak betalingsmur, men antar endel har slikt A+ abbonnement så får sett bildene. Teksten drister jeg meg til å kopiere inn



Artikkelen nedenfor omhandler Halden Heimevernsområdes trening på Heistadmoen i november. Det ble en helt annerledes øvelse for samtlige soldater enn noen kunne forutse.

Morten Pedersen
19.12.21 17:45

For abonnenter

Etter en lang periode med tilstedeværelse på grensen for å bistå politi og helsevesen var det igjen tid for årlig trening for Heimevernet. I midten av november var nærmere 1500 soldater fra Oslofjord heimevernsdistrikt 01 inne til omvæpning og trening på Heistadmoen. For Haldens mannskaper betød dette at slutten av uken og starten på helgen skulle brukes til innfasing av nytt utstyr og våpen.

For undertegnede starter det hele grytidlig torsdag morgen. Såpass tidlig at jeg fortsatt er usikker på om det er sent på natt eller grytidlig morgen. I ly av høstmørket høres lyden av godt inngåtte feltstøvler som bærer tungt over den store parkeringsplassen på Fredriksten festning. Kun lysene fra bussen som skal frakte befalet til Heistadmoen leir røper at det igjen befinner seg soldater på historisk grunn.

For de aller fleste som har gjennomført førstegangstjeneste er Ag3-geværet noe de har et forhold til. Våpenet som har vært en trofast tjener i det norske Forsvaret siden 60-tallet ble i 2008 bestemt faset ut etter 53 års bruk. Heimevernet får nå et langt bedre og mye mer moderne våpen som er lettere, har mindre rekyl, bedre siktemidler og er enklere å tilpasse til brukeren.


Anders Heide er svært glad for å kunne utruste sine soldater med et topp moderne våpen. HK416 er et betraktelig bedre våpen enn den gamle AG3`n som nå skal fases ut. Heimevernet skal kunne brukes til mange oppgaver når nasjonen krever det, da er det også viktig og riktig at vi får nytt og oppdatert utstyr. Foto: Gunnar Paulsen
Mørket har akkurat sluppet taket i det vi ankommer Heistadmoen. Området har blitt brukt til øvingsplasser helt siden den norske hæren ble opprettet i 1628, og i 1909 etablerte hæren Heistadmoen leir.

Selv om reisen ikke har vært altfor lang, kjennes luften vesentlig skarpere ut her oppe enn den gjorde på Fredriksten for noen timer siden. Men kulden rekker aldri å krype helt inn under uniformen, fordi tiden i Heimevernet hvor man kunne ta fagbrev i venting er definitivt over.


Haldens heimevernssoldater får nå opplæring på nytt utsyr. Foto: MORTEN PEDERSEN
Ut av buss – inn på kaserne – ned med utstyr – still på rekke, og kvitter ut nytt våpen.

Det er god stemning i køen, det virker som de fleste aldri blir for gamle for å glede seg over å få noe nytt, og det er nesten så det gir litt nybilfølelse når man mottar flunkende nytt utstyr... men bare nesten.



BILDESERIEBILDER: Heimevernsøvelse


For med nytt utstyr kreves ny kunnskap, og kunnskap får man ikke. Det må tilegnes.

Alt av befal skal drilles i sine respektive oppgaver, og teknikker skal repeteres til det sitter i hendene enten det gjelder bruk av samband, våpenkjennskap eller førstehjelp. Det jobbes til det blir kveld... og litt til.

Alle forbereder seg til morgendagen, for da ventes nye busser fra Fredriksten til Heistadmoen, og ny kunnskap skal videreformidles.
Minneord


Lørdag morgen den 13 november ble Lars Roger Guldbakke funnet livløs i sin seng.

Alle trakk seg stille tilbake, og minnestund ble holdt. Kun de forberedelser som måtte til for å klargjøre hjemreisen ble gjennomført. Artikkelen nedenfor beskriver kun øvelsen for befalet før mannskapene kom til Heistadmoen.

Undertegnede har tjenestegjort med Lars Roger Guldbakke i mange år, både som medsoldat, og som lagfører. Lars Roger var en person som det var godt å ha ved sin side, han fikk alltid jobben gjort. Man trengte aldri å lure på hva han tenkte om deg eller det du gjorde. Guldbakke var tydelig mann, og ga ris og ros på både innpust og utpust. Alltid bevæpnet med kjappe replikker og mye humor, var han en veldig viktig ingrediens for både samholdet og lagmoralen innad i laget. Derfor var det tungt å reise hjem med et ekstra ledig sete på bussen.”

Vi lyser fred over Lars Roger Guldbakkes minne, og sender våre varmeste tanker til nærmeste familie.

For Halden Heimevernsområde - Morten Pedersen

I går markerte vi 2 års dagen for dette.
Områdesjef og -sjt la ned krans på grava.
Vi hadde med oss Morten (ref ovenstående nyhetssak) som fotograf. Han jobber som barnehagelærer og har nå fått datteren til Lars Roger i praksis i barnehagen. (Hun har i liten grad klart å gå på skolen etter at faren døde, så det er godt å se at hun nå har noe meningsfylt å fylle dagene med). Hun hadde sagt til Morten at vi kunne lese opp et brev hun hadde skrevet til pappan sin og lagt på grava ifb. med farsdagen. Så det gjorde vi. Sterke saker, om 2år fylt av sorg og savn, som til tider har vært mer enn hun kunne bære. Samtidig fint å lese om hvor godt hun er blitt ivaretatt av Forsvaret og at hun nå kanskje ønsket å gå inn tjeneste selv.
Brevet var på 6 håndskrevne sider, og stakk dypt i pappahjertet på både undertegnende og sjef, men det ble en fin markering.

Senere på dagen hadde soldatene fra laget til Lars Roger spleiset på en blomst som ble lagt ned av en av gutta.