Jeg er neppe den eneste som må erkjenne at jeg har kommunisert med militære kolleger vha sivil mobiltelefon. Sårbarhetene er vel mange, men praktisk nytteverdi har en tendens til å komme først. Men - ved å bare trekke på skuldrene av slik bruk av mobilnett og -telefoner legger man til rette for at man venner seg til kommunikasjonsformer som kan være sårbare på flere måter i en skarp situasjon.
Hva med å heller komme med føringer fra oven på bruk av spesifikke, krypterte applikasjoner? Som tilbyr bedre kryptering, autentisering av endepunkt for beskyttelse mot MITM-angrep, relativt anonymt avtrykk i mobilnettet da alt man ser fra nett-siden er scramblet datatrafikk og ingen sporbarhet mellom sender og mottaker. Jeg tenker umiddelbart på Signal, men såvidt jeg kan se så er mye av koden for denne open source, og om man virkelig ville så kunne man relativt greit ha utviklet en egen tilsvarende løsning.
Dette gjelder forsåvidt også militært utleverte mobiltelefoner - man har kanskje bedre kontroll med at de ikke har blitt modifisert av tredjepart, men svakheter knyttet til infrastruktur er de samme.
I et WW3-scenario kan man kanskje ikke satse på mobilnettet, men derfor har vi radiosamband. Selv er jeg overrasket over hvor robust infrastrukturen i Ukraina virker å være, men det fortsetter da å renne ut kommunikasjon - til å med fra Azovstal i Mariupol. Jeg har fremdeles mine betenkeligheter rundt robustheten i den norske infrastrukturen, men det er en annen debatt. Sånn det ser ut for meg nå så kommer dette nettet til å være tilstede i det aller meste av militær oppdragsløsning på norsk jord.
Hva med å heller komme med føringer fra oven på bruk av spesifikke, krypterte applikasjoner? Som tilbyr bedre kryptering, autentisering av endepunkt for beskyttelse mot MITM-angrep, relativt anonymt avtrykk i mobilnettet da alt man ser fra nett-siden er scramblet datatrafikk og ingen sporbarhet mellom sender og mottaker. Jeg tenker umiddelbart på Signal, men såvidt jeg kan se så er mye av koden for denne open source, og om man virkelig ville så kunne man relativt greit ha utviklet en egen tilsvarende løsning.
Dette gjelder forsåvidt også militært utleverte mobiltelefoner - man har kanskje bedre kontroll med at de ikke har blitt modifisert av tredjepart, men svakheter knyttet til infrastruktur er de samme.
I et WW3-scenario kan man kanskje ikke satse på mobilnettet, men derfor har vi radiosamband. Selv er jeg overrasket over hvor robust infrastrukturen i Ukraina virker å være, men det fortsetter da å renne ut kommunikasjon - til å med fra Azovstal i Mariupol. Jeg har fremdeles mine betenkeligheter rundt robustheten i den norske infrastrukturen, men det er en annen debatt. Sånn det ser ut for meg nå så kommer dette nettet til å være tilstede i det aller meste av militær oppdragsløsning på norsk jord.
Kommentér