Støtt Milforum på Vipps #587 879

Global toppreklame PC

Collapse

Global toppreklame mobil

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Norske offiserers fremstilling av felttoget 1940

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Norske offiserers fremstilling av felttoget 1940

    Forsvarets krigshistoriske avdeling utga mellom 1952 og 1971 en 15-bindsserie om felttoget på norsk jord våren 1940. I 1946 hadde det blitt opprettet en undersøkelseskommisjon som skulle granske de militære myndigheters forhold under felttoget i 1940. Kommisjonens rapport var unntatt offentligheten frem til 1979, men konkluderte at flere offiserer hadde gjort seg skyldig i kritikkverdige forhold, og anbefalte blant annet en rettslig granskning av halvparten av divisjonssjefene. 15-bindsserien baserte seg på en privilegert tilgang til undersøkelseskommisjonens grunnlagsmateriale, noe som ga krigshistorisk avdeling en unik mulighet til å forme offentlighetens bilde av de militære operasjonene og offiserenes innsats i 1940. Bokserien har blitt kritisert som en del av "en kampanje for å omskrive den norske krigshistorien. Hensikten med kampanjen var angivelig å tildekke norske offiserers svik og svikt i 1940, og skyve ansvaret over på arbeiderbevegelsen, "det brukne gevær" og regjeringen Nygaardsvold (s.130)*

    Sigurd Sørlie ved Institutt for forsvarsstudier har undersøkt hvilke motiver som lå til grunn for krigshistorisk avdelings bokprosjekt, samt undersøkt hvem de sentrale aktørene var og hvilket forhold de hadde til de historiske begivenhetene som blir behandlet i bokserien. Videre undersøkes hvordan operasjonene i 1940 fremstilles, og hvorfor de fremstilles slik de gjør. Til slutt undersøkes det i hvilken grad det er grunnlag for kritikken mot avdelingens virksomhet. Disse spørsmålene ble forsøkt besvart i "Krigshistorie som apologi. Forsvarets krigshistoriske avdeling og behandling av felttoget i 1940". Denne artikkelen har nå blitt snappet opp av forskning.no.
    • Sigurd Sørlie "Krigshistorie som apologi. Forsvarets krigshistoriske avdeling og behandlingen av felttoget i 1940", i Historiker, strateg og brobygger. Festskrift til Rolf Tamnes 70 år, redigert av H. Pharo, K. Bjerga, S. Engh, G. Hatlehol og K. Offerdal, 129-144, Pax forlag (2021).
    • Gaute Lund Rønnebu, "Det norske forsvaret pyntet på historien om egen krigsinnsats", i forskning.no, 18.mai 2022, https://forskning.no/andre-verdenskr...nnsats/2023505
    Lignende tråder

    #2
    Historiker Sigurd Sørlie ved Institutt for forsvarsstudier har undersøkt blant annet i hvilken grad Forsvarets bøker om landoperasjonene i 1940, utgitt mellom 1952 og 1971, dekket over ubehagelige aspekter ved fortiden.
    – Påstander om at serien inngikk i en kampanje for å omskrive den norske krigshistorien er ikke uten grunnlag i kildene, sier han.
    Da kommisjonen leverte sin endelige rapport i mai 1950, anbefalte den rettslig granskning av blant annet halvparten av divisjonssjefene fra 1940.
    Av til sammen 30 rettsprosesser som ble satt i gang mot norske offiserer, endte kun fire med domfellelse.
    I bøkene vises det heller ingen interesse for offiserenes politiske innstilling.
    – Det synes rimelig å se utslagene av en sviktende kampvilje i 1940 i sammenheng med hvilken politisk retning offiserene lente seg i og deres dype mistillit til regjeringen i mellomkrigstiden, sier Sørlie.
    Dette spørsmålet var særlig aktuelt i tilfellet oberst Konrad Sundlo i Narvik. Han overga byen om morgenen 9. april uten å gi tyskerne motstand. Sundlo var NS’ fylkesfører i Nordland og Troms, men om operasjonene i Nord-Norge oppgis det bare at han var kjent som «tyskvennlig».
    For eksempel. Så var nok dette kanskje politisk nødvendig for å ikke rive landet ifra hverandre og lykkes med å raskt bygge landet og forsvaret. Men det er verd å se på nå.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

    Kommentér


      #3
      Etter å ha lest en god del krigshistoriske utgivelser og (gamle) avisartikler de siste årene må jeg si at dette høres ut som allerede oppløyd mark. Det er en myriade av debatter ca. 25-30 år tilbake i tid, samt ikke minst etter at den militære undersøkelseskommisjon sin rapport ble offentliggjort på slutten av 70-tallet slik det refereres til, som har tatt det for seg. Ulempen denne gang er at de motstemmene og korrigeringene historikerne kunne fått fra folk som faktisk var tilstede både når det smalt og når historien ble skrevet første gang, er vekke. Kanskje mer fredfullt for de som ønsker å påpeke at de har et historiefaglig blikk på det hele, men samtidig er det en egenverdi i tidsvitnenes korrigeringer som er tapt hvis det dukker opp noen nye Ulateiger. Vi får satse på at faghistoriker-miljøet inneholder en god porsjon av de som har et vidsyn - inkludert å vurdere sin egen påvirkning på sin egen forskning som del av det man fremlegger.

      Edit: Korrigerte en skrivefeil.
      Last edited by TNFJ_JMH; DTG 182141 May 22, .

      Kommentér


        #4
        Opprinnelig skrevet av TNFJ_JMH Vis post
        Etter å ha lest en god del krigshistoriske utgivelser og (gamle) avisartikler de siste årene må jeg si at dette høres ut som allerede oppløyd mark. Det er en myriade av debatter ca. 25-30 år tilbake i tid, samt ikke minst etter at den militære undersøkelseskommisjon sin rapport ble offentliggjort på slutten av 70-tallet slik det refereres til, som har tatt det for seg. Ulempen denne gang er at de motstemmene og korrigeringene historikerne kunne fått fra folk som faktisk var tilstede både når det smalt og når historien ble skrevet første gang, er vekke. Kanskje mer fredfullt for de som ønsker å påpeke at de har et historiefaglig blikk på det hele, men samtidig er det en egenverdi i tidsvitnenes korrigeringer som er tapt hvis det dukker opp noen nye Ulateiger. Vi får satse på at faghistoriker-miljøet inneholder en god porsjon av de som har et vidsyn - inkludert å vurdere sin egen påvirkning på sin egen forskning som del av det man fremlegger.

        Edit: Korrigerte en skrivefeil.
        Nå er jeg usikker på om jeg kjenner til de debattene det henvises til 25-30 år tilbake i tid så kan ikke uttale meg om dette er allerede oppløyd mark. Jeg synes bokkapittelet, og for så vidt nettartikkelen, illustrerer godt hvilke betraktninger som kan ligge bak fremstillingene man leser i militærhistorie, i dette tilfellet fra norske offiserer, ett poeng jeg anser som like relevant i dag, både i undersøkelsen av fortiden og nåtidens hendelser.

        Angående motstemmer og korrigeringer fra de som var til stede vil jeg gjerne kommentere at det menneskelige minnet er plastisk, selektivt og sårbart for påvirkning. Om man skal tenke hypotetisk at de fortsatt var i livet og i dag hadde kommentert funnene, hadde kommentarene måtte blitt betraktet som hvordan de vurderer det i dag, med alle de mulighetene for erindringsforskyvninger og etterrasjonalisering som ligger i det. Det man egentlig hadde undersøkt var om det hadde vært kontinuitet og/eller brudd i tidsvitnenes forklaringer. Det er helt klart en egenverdi i tidsvitnenes mulighet til å kommentere, og det gir muligheter til å reise spørsmål som i liten grad berøres i dokumenter fra samtiden. Likevel må informasjonens troverdighet vurderes i lys av andre kilder.

        Kommentér

        Working...
        X