I forbindelse med masseskytingen i Oslo ble flere pride arrangementer avlyst i hele landet på grunn av en fortsatt alvorlig og uavklart situasjon.
I den forbindelse uttalte enkelte politikere at dersom politiet ikke har nok ressurser til å ivareta tryggheten ved store forsamlinger burde man be Forsvaret om bistand.
Politidirektøren sier i et intervju at:
Denne uttalelsen får krass kritikk fra Ståle Ulriksen som mener at
Ulriksen reagerer på Bjørnlands uttalelser om at «Vi lever i et liberalt demokrati. Og vi ønsker at sånn skal det forbli».
Jussprofessor Sigmund Simonsen reagerer på politidirektørens begrunnelse for å si nei:
https://www.dagsavisen.no/nyheter/in...-av-forsvaret/
Politidirektoratet skriver i et eget innlegg at Forsvarets bistand ikke var aktuelt da det ikke var mangel på politiressurser:
https://www.dagsavisen.no/debatt/202...ket-samarbeid/
Hva tenker dere?
Har begge sider et poeng?
Er det revirpissing fra politiet?
Burde man bedt Forsvaret om bistand? Hvor går grensen for hva Forsvaret kan støtte i sivilsamfunnet?
I den forbindelse uttalte enkelte politikere at dersom politiet ikke har nok ressurser til å ivareta tryggheten ved store forsamlinger burde man be Forsvaret om bistand.
Politidirektøren sier i et intervju at:
Bistand fra Forsvaret har ikke vært aktuelt i denne situasjonen her. Våpenkjennskap og uniform er ikke nok. Det å forvalte politimyndighet er tre års bachelorutdannelse på Politihøgskolen, det er opplæring i maktstigen, det er å kjenne til at man har muntlig pålegg som den mildeste bruk av makt, og det er det vi bruker mest.
Og våpen er siste utvei. Det er ikke bare å sette Forsvaret inn overfor norske borgere. Vi lever i et liberalt demokrati. Og vi ønsker at sånn skal det forbli.
Og våpen er siste utvei. Det er ikke bare å sette Forsvaret inn overfor norske borgere. Vi lever i et liberalt demokrati. Og vi ønsker at sånn skal det forbli.
Politidirektørens uttalelser viser at man i politiet – også toppledelsen – fortsatt har svært dårlig kunnskap om hva Forsvaret kan bistå med, herunder vakthold for å sikre at arrangementer kan gjennomføres.
Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret. Vi har svært kapable styrker som er vant til engasjementsregler (rules of engagement) og til å løse alle slags oppdrag med minimal maktbruk.
Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret. Vi har svært kapable styrker som er vant til engasjementsregler (rules of engagement) og til å løse alle slags oppdrag med minimal maktbruk.
Hva mener hun egentlig med det? Hva slags fordommer mot Forsvaret er det hun gir uttrykk for her? Er det å beskytte borgernes rett til å uttrykke sine meninger og følelser med statens militære styrker et inngrep i demokratiet?
Hun gir uttrykk for en oppfatning om at man har helt ulike tilnærminger til makt- og våpenbruk i Forsvaret og politiet. Det er en myte og en misoppfatning som har gjort at politiet mange ganger har vegret seg for å be Forsvaret om hjelp.
Det er akkurat slike type holdninger som gjorde at anmodningen om bistand fra Forsvaret kom altfor sent 22. juli.
Det er akkurat slike type holdninger som gjorde at anmodningen om bistand fra Forsvaret kom altfor sent 22. juli.
Politidirektoratet skriver i et eget innlegg at Forsvarets bistand ikke var aktuelt da det ikke var mangel på politiressurser:
https://www.dagsavisen.no/debatt/202...ket-samarbeid/
Hva tenker dere?
Har begge sider et poeng?
Er det revirpissing fra politiet?
Burde man bedt Forsvaret om bistand? Hvor går grensen for hva Forsvaret kan støtte i sivilsamfunnet?
Kommentér