Anbefalt personvekt 40-100 kg ja. En del blir vel fort å bikke 100 kg når man tar i betrakning hjelm, GRU, våpen, pakning og annet pikk-pakk som må drasses med. Håper Forsvaret gikk for en hakket hvassere variant.

Vi gikk bare på truger

Vi gikk bare på ski i 1977, hadde ikke truger. All kondisjonstrening i vinterhalvåret var langrenn med NATO-plank.

I 1995 hadde vi både ski og truger, men ble fortalt at truger skulle være normalen for de fleste. Ski var for oppklaring, jegere og skarpskyttere som hadde behov for lengre forflytning i terrenget og kunne velge ut folk med skiferdigheter.

Det gir mye mening med truger som standard. Jeg vil påstå at det er tilnærmet umulig å bli god nok på ski til å håndtere vanskelig terreng og snøforhold med militær utrustning og pakning i løpet av ett år i førstegangstjeneste om du har null eller lite erfaring fra før. Truger er bortimot plug and play. Og det er nok med en soldat med svake skiferdigheter som tryner skikkelig i hver lille bakke i en tropp eller et kompani til å presse gjennomsnittsfarten ned mot det du greier med å lunte av gårde jevnt og trutt på truger. (Det hadde det vært interessant å se noen kontrollerte troppeprøver med.) Truger er også enklere å stroppe fast på sekken og kjøretøy når du ikke bruker dem. Som for de fleste antagelig er mesteparten av tida.

I 96/97 var oppklaring satt opp med truger og ski. Men vi (brigadeoppklesk) benyttet mest truger da vi som oftest opererte ut fra BV202 og ikke forflyttes oss SÅ langt umotorisert.
Ski ble øvd med, og det var jo spennende med tilbaketrekning med nedholdende ild når man på nato-plank nesten kan ta på stedet helt om uten å flytte skia eller løsne bindingene.
Så ja, truger er nok greiest over kortere avstander.

Jeg har lenge siklet litt på et par av disse:

https://www.outdoorexperten.no/p-74724-oac-wap-129.aspx?gclid=CjwKCAiA2rOeBhAsEiwA 2Pl7Qys1hPpKdUDy1bRNxt11u6ispJso5sj 7-mD3Kv0NbPjGAhhicx9FOxoCfFQQAvD_BwE

Eller disse:

https://www.outdoorexperten.no/p-74722-oac-kar-149-ea-20.aspx?gclid=CjwKCAiA2rOeBhAsEiwA2 Pl7Q-S1Y6JlO6fvOKaqGu8Po1KrryZqG2zwEMBX9 ilmBQjF9VjLU04m7xoCCZIQAvD_BwE

Og tenker at spesiet den korteste versjonen kunne ha vært svært aktuell for Forsvaret, siden de er kortere og mer håndterbare enn vanlige ski, og samtidig er raskere enn truger, og med integrerte feller under, så kreves det heller ikke så mye trening for å kunne gå opp bakker.

Jeg var inne i 1999. Vi hadde med oss ski ut i felt imens det var snø, tok skimerket, og øvde på snørekjøring sammen med andre avdelinger. Noen luringer tok med snowboard og miniski til bruk under ventetjenste. Tanken var vel at siden vi skulle følge 2. bataljons flankemarsjer, så trengte vi ski i tilfelle beltevogna vår gikk i stykker.

For å utbrodere litt: Jeg var på rekruttskole IØ2 (Evjemoen) oktober-desember, og da brukte vi ikke ski, og heller ikke truger, bare beina, etter at det kom snø i desember. Ved overføring til Bn 3/Brig N (Åsegarden) fra 2. januar var alt vi gjorde av infanteritjeneste i felt på ski (selve bombekastertjenesten, bortsett fra for OP-lagene, var i tilknytning til kjøretøy, men skiene hadde vi på taket av kjøretøyet). Fyfo hadde vi på ski to eller tre økter hver uke, langrenn på NATO-plank. Sluttet orden var også mye på ski, men bare enkelt i forbindelse med oppstilling (vendinger til høyre og venstre og helt om). Vi hadde en øvelse som het "Marsj-uke vinter", som var en vintermarsj, der en av nettene var overnatting i snøhule. Vi hadde beredskap hver annen uke, hvor vi ikke kunne forlate leiren eller dens nærområde, og da hadde vi tjeneste halv dag på lørdagen. Lørdagstjenesten besto av langrennskonkurranse så lenge det var snø og orienteringskonkurranse etter det. 45 Commando Royal Marines var det meste av vinteren på vintertrening i tilknytning til Åsegarden, og de deltok alltid i lørdags-langrennskonkurransene. Enorm innsats fra dem, men dårlig skiteknikk! Helikoptertrening om vinteren inkluderte også alltid å ha med ski, skiene til laget ble buntet sammen med 5-metersnøre, og to mann festet dem til meien på helikopteret, så vidt jeg husker på høyre side?

Jeg tror nok det har vært ikke så rent lite tradisjons- og verdibasert fokus på ski (fordi det er NORSK) mer enn en pragmatisk tilnærming til oppgavene og hva som virker for de fleste. Tross alt har det alltid vært deler av landet hvor folk ikke har gått noe særlig på ski, og som sagt er det nok med en soldat derfra for å rasere marsjtempoet til hele avdelingen.

Før krigen hadde man heller ikke det store skifokuset.

Delvis fordi hærens ledelse ikke var spesielt mobil og dynamisk i sin terrengforståelse (Det der er ikke en hest).

Men faktisk litt realitetsorientering i at de var få som var gode på ski, folk jobbet for mye til å ha tid til å lære seg det, andre hadde ikke råd til ski.
Man satt da tilbake med noen småbrukere og tømmerhuggere, som var nødt til å bli gode på ski for å kunne leve.

Min bestemor kom fra en helt OK holden landsens familie, der var de tre døtre som delte på samme par ski, men de hadde ikke spesielt mye tid til å bruke det da de jobbet når de ikke var på skolen.

Det var én bergenser og én fra Hardanger i troppen min, men ingen rogalendinger. De aller fleste var fra Telemark, Buskerud og Vestfold. Jeg kan ikke huske at manglende skiferdigheter var noen problem overhodet. "Marsj-uke vinter" på ski gikk da utmerket på Hinnøya. Jeg er ganske sikker på at vi hadde større fart enn vi hadde hatt på truger. Det siste døgnet hadde vi natt-marsj med hele bataljonen på rekke ca. 25 km, og det gikk i meget god fart og flott måneskinn. En annen sak var at snørekjøring etter BV-202N ble brukt mye, da man ikke var oppsatt med beltekjøretøy til å transportere geværkompaniene. Litt krevende i svinger, hvis man er mange i tauet.

I min bestefars soldatbok fra mellomkrigstiden er det mye fokus på sløyd og andre innendørs-aktiviteter som soldatene kan bedrive i den mørke årstiden. Jeg husker ikke om det stod noe som ski, men skal sjekke.

Krig utenfor sommeren var noe man ikke drev med før 1915, om man avvek fra dette så fikk man Nappe i Moskva eller Svensk glede i Norge 1719.
Norge var ikke med Under første verdenskrig og tok bare delvis inn over seg det resultatet.
Man hadde Skyte og Vinterskolen som i seg selv nok var ganske bra, men spørs om mange hadde sett dypt på hva flankering i snø krevde og kunne føre med seg.

Var i Brigadeoppklaringseskadronen i 2000/2001. Vi hadde både truger og ski. Min tropp var oppsatt på snøscooter, og vi snørekjørte bak både snøscooter og BV.

I og med at vi hadde snøscooter så var det veldig overlapp med når man kan bruke ski. Så trugene ble mest brukt. Men på Joint Winter 2001 så ble vi fløyet med britisk helikopter og fikk ikke ta med underhengende last. Så da tok vi med ski og hadde infil på ski. Utfordrende å ta seg frem i ukjent kupert terreng midt på natta, ble litt knall og fall. Men tok nok betydelig kortere tid og krefter enn truger hadde gjort. Særlig med så mye oppakning.

I de avdelingene jeg har vært i, fra 2000 - 2013(TMBN, PBn, 2Bn), så har vi alltid hatt både ski og truger. Ski til forflytning over lengre strekning, og der hvor kontakt med fienden er lite sannsynlig. Truger for å slåss, samt annen forflytning, f.eks oppklaringspatruljer.

Aluminiumstruger var vanlig frem til 2009, fra da så hadde avdelingen kjøpt inn Tubbs truger til infanteri og oppklaring.
Alu-trugen er dog fortsatt avdelingsmateriell i visse avdelinger.

Hadde tenkt å spørre om når alu trugene begynte ble erstattet med sivile modeller, men nå fikk jeg muligens svar på det.

Når kom de inn i Forsvaret til å begynne med, noen som vet det?

Hadde alu-truger som avdelingsmatriell frem til 2020. Tviler på at de er skiftet ut.