Dette med å tillate koranbrenning synes jeg har gått for langt. Og nå skal jeg forklare hvorfor jeg mener det.

Ved å brenne koranen ytrer man mange ting og noen av tingene liker ikke noen. Og det mener jeg alle må tolerere fordi noen har noe på hjertet og må få ytret det slik at andre kanskje får et annet syn på verden eller får en innsikt de ikke hadde tidligere.

Gjør man det gjentatte ganger derimot, mener jeg piffen har gått ut av budskapet og ytringen har ikke noe samfunnsnyttig verdi utover å nettopp provosere. Brenner man koranen en gang, ok. Budskapet er at dere er sure på muslimer, we get it. Ved femte, sjette, tredevte koranbrenning, hva nytt har dere egentlig å melde? Da tror jeg man misbruker ytringsfriheten til å provosere.

Jeg mener man kan sammenligne det med en annen form for ytringsfrihet, avisinnlegg. Inniblant kommer det avisinnlegg som er helt kokkelimonke og da har redaktøren i avisen sin fulle rett til å publisere, eller ikke. Det er nødvendig å lufte disse ekstremistene inniblant, med man kan ikke publisere alle pensjonister som har valgt å bruke hverdagen på å skrive tallrike rasistiske leserinnlegg og kommentarer under facebook-innlegg. Ikke at det er plass i avisen til det heller.

Dette mener jeg blir feil. Å nekte noen ytringsplass i et privat medium med begrenset plass, er ikke det samme som at staten skal begrense lovlige ytringer på offentlig sted.

At noe ytres gjentatte ganger og at flere av oss er lei av det, er ikke grunnlag for å forby ytringen. Og de pågående reaksjonene viser at brenning fremdeles eksponerer holdninger som bør eksponeres.


For å snu litt på det. Vi snakker mye om hvorfor denne ytringen tillates, når utgangspunktet allerede er at den er lovlig. Hvorfor bør skjending av religiøse skrifter forbys?

​Du har forsåvidt rett i det. Men, SIAN ol. er ikke de eneste som vil demonstrere på offentlig sted. Hvorfor skal de få all oppmerksomheten?

Beklager, jeg snakket ikke om å forby. Ytringen, budskapet, er allerede kjent for dem som har hørt det. Hypotetisk, skal man få lov til å stå hver dag utenfor Stortinget ol. og binde opp store politiressurser på noe som er allment kjent? Her må samfunnsnytten av å høre noe gjentatte ganger veies opp mot de ressursene samfunnet belastes av å legge til rette for det. Jeg mener dette ikke går opp.

Det er ikke så nøye for meg om det er religiøse tekster som blir brent eller en nasjons flagg. Det holder å gjøre det en gang.

Man kunne jo forby salg av Koraner, da blir det slutt på brenningen av de.
Ikke helt serøst forslag da, men slik jeg ser det er det uheldig og la seg presse av ekstremister til og forandre lover og politikk

Koranbrenning er ytringsfrihet ja, så det skal være lov. Ytringsfriheten er jo en slags "negativ" rettighet, altså at man har frihet fra straff for ytringer. Unntak er bare der det er helt åpenbart at det ikke skal beskyttes, som oppfordring til vold, og trusler.

Problemet med koranbrenningene er at det blir dårlig "optics" når norsk politi står i ring rundt koranbrenneren. Vi i Norge vet jo at politiet er nøytrale og kun er der for å bevare sikkerheten. Men i muslimske land er man ikke vant med liberalt demokrati, og det ser ut som om staten "støtter" koranbrenning.

Man kunne kanskje endre litt på instruksen, sånn at politiet heller oppholder seg litt på avstand i umarkerte biler, og er klare til å bryte inn dersom det bryter ut vold. De høyreekstreme får heller hyre inn sine egne private livvakter og ha på skuddsikre vester. Det er ikke nødvendigvis sånn at de skal få bruke politiet som livvakter.

Det vil være et knefall for ytringsfriheten om trusler fra udemokratiske og totalitære krefter skulle vinne fram.
Da blir frasen om at vi har blitt rike og redde her i vesten mer og mer troverdig.

Jeg gjengir (etter hukommelsen) Tv2's USA "ekspert" Eirik bergesen's sitat fra Benjamin Franklin :

"Den som oppgir frihet for litt kortvarig sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet."

Forøvrig er Anine kierulf en sterk og klar stemme for ytringsfrihetens verdier og idealer, og en
person som jeg verdsetter sterkt i denne debatten. Hun er klinkende klar og svært treffende i sin
argumentasjon, og nyter ofte hvordan hun i studio parerer parter som er inne på tanken på å strupe til
ytringsfriheten. En kvinne det er verdt å følge med i den offentlige debatt.

Ytringsfrihet og demokrati koster - Også blod, liv, og tårer, noen ganger. Vi kan ikke la oss skremme for kortvarig behagelighet, uten å tenke nøye gjennom hva for implikasjoner det vil ha i det lange løp, f.eks presedens for lignende ytringstilfeller.

Forsøk på retorisk spørsmål: Hvorfor kreves det større politiressurser i denne sammenhengen?

Problemet (eller ikke) med ytringer er at de kan anta mange former. Skriftlige, i pene og pyntelige avisinnlegg, i form av satiriske tegninger som Charlie Hebdo, muntlige rop og skrik under demonstrasjoner, eller symbolske handlinger av forskjellig art. Vi er enige* om at hatefulle ytringer mot personer eller grupper ikke er tillatte. Men ytringer som ikke er straffbare som hatefulle må faktisk kunne gis det uttrykk som avsenderen ønsker. Og da kan han/hun, for å få frem samme budskap, velge f eks en av disse:
- Skrive et debattinnlegg med konklusjonen, "jeg synes islam er en møkkareligion og koranen er en dustebok"
- Tegne en tegning av Profeten Muhammed som en hund
- Stille seg foran den iranske ambassaden med en plakat med, "jeg synes islam er en møkkareligion og koranen er en dustebok"
- Stille seg foran den iranske ambassaden og brenne en koran
Nøyaktig hvor setter man grensen, og hvordan begrunner man det? Vi er sikkert enige om at flere av disse tingene ikke er veldig intelligente å gjøre, men her er det altså snakk om grensen for straffeforfølging ihht norsk lov.

Politiet har mulighet til, som diskutert tidligere, å sette visse rammer for tid og sted, dersom det kan begrunnes i trusler mot den offentlige ro og orden, men kan pr i dag ikke stoppe noen av disse ytringene på permanent basis. Ønsker vi det?

Jeg er for øvrig helt enig med kurz i at Anine Kierulf er en sterk og god stemme i denne debatten. Ta f eks en kronikk i Aftenposten, hvor hun blant annet sier, "Frem til 2015 hadde vi også et generelt forbud mot blasfemi. Ingen hadde da blitt straffet for blasfemi på over 100 år, for vi hadde for lengst innsett at vår sivilisasjon bygget på muligheten til maktkritikk – også av religiøs makt.​" Og videre, når det er snakk om hvordan et eventuelt forbud burde utformes, "Vi måtte først bestemme oss for hva poenget med forbudet egentlig er, fordi formålet med lover er avgjørende for hva de kan brukes til. Er det å verne religionen (på grunn av de troendes følelser)? Eller er det frykten for terror ute og hjemme – og økonomiske sanksjoner? Blasfemiforbudet var begrunnet i det første. Dagens forbudsønsker fremstår begrunnet mer i det andre. Det er høyst forståelig, men sikkerhetsbegrunnelsen aktualiserer «voldsmannens veto»: Skal de som har størst kapasitet og vilje til å bruke ulovlig vold, få bestemme grensene for våre mest grunnleggende demokratiske friheter?"





*: Det spiller for så vidt ingen rolle om vi er enige. Straffeloven sier:

"Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres ​"

Anine Kierulf er gull.

Det tidligere forbudet mot å skjende andre lands flagg eller riksvåpen var jo begrunnet i det andre - altså at man var redd for å gjøre andre land sinte på oss. Dette ble jo en sovende del-paragraf som ble opphevet og ikke videreført i den nye straffeloven.
Det som ble videreført i den nye straffeloven var forbudet mot å skjende diplomatiske representasjoner:
Å drive med koranskjending eller flaggskjending foran en ambassade er jo en fornærmelse, men det er nok ikke en "rettsstridig fornærmelse"; dette er en ren straffeskjerpende paragraf i dag - det du gjør må være ulovlig fra før, men hvis du gjør det mot en diplomat får du høyere straff.