Dette er ikke riktig. De norske SAR Queenene er særnorskt spesifisert og ble produsert på samme linje i Yeovil, men de er ikke Leonardos CSAR-versjon. Vi har 16 veldig gode SAR-helikoptre, men ingen CSAR-helikoptre.

En annen sak er at CSAR og spesialoperasjoner prinsipielt skal/bør utøves av dedikerte avdelinger, ikke som et "sideshow" for noen som bruker 90%+ av tida si på å drive sivil rednings- og ambulansetjeneste i et miljø fritt for menneskelige trusler.

(Den italienske hæren har forøvrig ingen CSAR-helikoptre, de tilhører det italienske luftforsvaret)

Dedikerte CSAR-helikoptre har de samme egenskapene som er ønskelige hos SOF-helikoptre: god rekkevidde, omfattende selvforsvarssystemer og avansert kommunikasjons- og stridsledelsessystemer. I fagmilitært råd 2019 anbefalte Forsvarssjefen å kjøpe inn fire HH-101A CAESAR som spesialstyrkehelikoptre. Helikopteret spesialstyrkene ønsker seg nå, HH-60W Jolly Green II, er også et CSAR-helikopter.

Da de nye redningshelikoptrene ble bestilt (SAR Queen) så bestilte man samtlige i en versjon som er tilsvarende/lik den italienske hærens CSAR versjon av AW101. Det vil si at vi allerede har 16 slike helikoptre.

CSAR står for Combat Search And Rescue - det er vel helikoptere som er beregna for å redde nedskutte piloter. De er vel ikke redningshelikoptere i tradisjonell forstand, men helikoptere med en viss bevæpning (miniguns, tung MG) som lander - ofte bak FI linjer - for å plukke opp en nedskutt pilot som tidligere er lokalisert. Sliter litt med å se hva Norge trenger et stort antall slike helikopter for...

Fra FB-siden til Leonardo/AugustWestland;

Vet de noe eller håper de noe?

«Storbritannia og Norge signerer i dag en ny og omfattende forsvarsavtale i London som blant annet omhandler omfattende maritimt samarbeid om nye ASW fregatter, hurtig forsterkning av Norge i krise og krig og felles droneprosjekter i nordområdene. Målet med avtalen er å knytte Storbritannia og Norge enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Dette innebærer også nye muligheter når det gjelder samarbeid om helikoptre som blant annet innebærer at britiske Wildcat og Merlin helikoptre med britisk besetning samt ubemannede Proteus helikoptre kan operere fra norske fregatter og kystvaktfartøy. Videre vil man oppnå store synergieffekter ved innkjøp av nye AW149 helikoptre til Hæren i begge land, disse vil bli i så fall bli levert fra en ny AW149 produksjonslinje i Yeovil. Dette vil innebære at både norske og britiske AW149 helioptre vil operere med Bardufoss som utgangspunkt ved store militærøvelser i Nord-Norge. Spesialstyrkene og Royal Marines vil kunne øve på norsk jord og norsk/britisk sokkel basert på at det vil bli anskaffet nye AW101 CSAR helikoptre til Spesialstyrkene i Norge.

Kjempegod ide å anskaffe et framtidskonsept til fregattene i stedet for noe som er utprøvd og i operativ bruk hos allierte, så er vi sikre på å få det beste. Hvis det går galt får vi jo noen milliarder tilbake fra leverandøren i 2052 eller deromkring.

Det kan jo være lurt å ha beslutningstakere i helikopteret, men på den andre siden får du plass til mer drivstoff og flere torpedoer, sonarbøyer og drivstoff hvis helikopteret er ubemannet. Flere av de ubemannede løsningene hevder å kunne fly i 8 timer eller mer.

Det overrasker meg overhodet ikke om fregattene ikke får helikoptre. Tipper vi snart får høre hvor fint Nansen-klassen klarte seg uten.

Hvem trenger egentlig ASW-evne når man har budsjettbalanse?

Blir nok helikopter i første omgang. Droner er en viktig kapasitet som må bygges videre. Men er nok litt for tidlig til at de kan brukes operativt, tar nok en del år med prøving og feiling før de kan fases inn som en erstatning.

Her er en rask oppsummering av artikkelen fra TU oppsummeringen er lagd med notebook LM

Norge vurderer nå om de nye fregattene faktisk skal få egne helikoptre. Ifølge TU er det ikke lenger gitt at Forsvaret skal kjøpe antiubåthelikoptre, slik planen tidligere har vært. Regjeringen ser både på kjøp og leasing, men vurderer også ubemannede droner som et fremtidig alternativ.


Bakgrunnen er den raske utviklingen innen dronekapasiteter, og erfaringer fra Storbritannias maritime strategi «Atlantic Bastion». Britene ser for seg fregatter som i fremtiden opererer sammen med luft- og sjøgående droner, og i mindre grad tradisjonelle helikoptre. Dette påvirker nå også norske vurderinger.


Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier at Norge samarbeider tett med britene om dette, og at begge land ønsker å utvikle kapasitetene parallelt. Selv om de nye fregattene er designet for helikopteroperasjoner, kan løsningen bli enten leasing av helikoptre fra britene eller en gradvis overgang mot dronebaserte systemer.

Overskriften er litt clickbaity. Forsvarsministeren sier at vi vurderer å lease i stedet for å kjøpe helikoptre, for eventuelt å skifte dem ut med droneløsninger i løpet av fregattenes levetid.

Noen som har TU her? Jeg ser bare overskriften: «Mulig Norge dropper å kjøpe helikoptre til nye fregatter»

Nå seiler KNM Roald Amundsen rundt jorda med et britisk (og med britisk mannskap) AW159 Wildcat om bord, så det kan ikke være så vanskelig å operere en annen helikoptertype, i hvert fall hvis den som Wildcat er mindre enn det man opprinnelig hadde tenkt på (NH90).

Dette må nesten engineeres men det er på det rene at det er fysisk mulig å designe hangar og landingsplatform slik at den kan bygges for den ene typen, men fortsatt være forberedt for den andre. Vi snakker da om fysiske tilgjengelig plass som det viktigste kriteriet, deretter tyngde og tyngdepunkt, tie-down-fester i dekket, og ergonomi, dvs. hvordan man manøvrer maskinene når de parkeres/sikres (det er noe svingradiuser osv ute og går).

Det meste løses ved å ha god nok plass og at dekk og skottstrukturer har den nødvendige styrken hvis det kommer nytt utstsyr eller forankringspunkt som trenger dette. Velger man Merlin så er det fort gjort å legge skjulte forsterkninger i dekket som passer med mønsteret til Seahawk.

Så er det akkurat som med biler at noen har bensinlokket, ehrm...ladeporten, på venstre side, mens andre har den på høyresiden. Det betyr at det må sjekkes om fuel og smøreoljerør må legges opp til flere sider i hangaran, eventuelt ute på dekk, hvis det er aktuelt. Det kan også være at eventuelle traverskraner og løpekatter må ha rekkevidde og styrke til å tilfredsstille ett eller annet tenkt løft fra et gitt sted på helikopteret. Sannsynligvis en koordinat ned på centimeteren siden alt er fastlåst.

Dette er ikke vanskelig i det hele tatt, og selv full interoperabilitet krever "bare" plass og design/produksjonspenger. Slike problemstillinger løser skipsingeniører daglig, men det handler mye om at rederen krever at designet skal være forberedt for X og Y, eller alle eventualiteter. Det siste krever kanskje en ombygging når det blir aktuelt, men det er mulig å legge til rette for at dette kan gjøres så lett som mulig. Et eksempel kan være at det er plass til å montere nye drivstoffrør over på det motsatte skottet, samme hvor koblingspunktet kan ende opp. Se for dere at TV-veggen i det nye huset skal forberedes for alle typer flatskjermer med alle typer fester. Da kan man f.eks. legge OSB-plater i hele veggens bredde, for så å montere gipsplater utenpå. Da kan man skru fast hva det skal være hvor som helst uten å måtte treffe stenderne.

Dette kalles praktisk tenkning og det handler mye om å løse de vanskeligste problemene først, og ikke balle for mye med ting som åpenbart kan løses hvis en forandring tvinger seg frem. F.eks. at teknisk interiør må passe med reservedeler, verktøy og rutiner tilpasset et annet helikopter.

Et eksempel fra Offshore er konstruksjonsfartøy, altså slike store "supplybåter" med en svær kran og et stort dekk. Dekken er forsterket overalt slik at det er lett å sveise fast nytt tungt utstyr som mobiliseres for en kortere periode. Mange er forberedt for å bygges om til å ha moonpool, altså en åpning ned til sjø på 7.2x7.2m like bak styrhuset, med forsterket dekkstruktur rundt for å montere et svært subseatårn.

Proper planning and preparation osv.

Må si at FADS er en av de mindre heldige forkortelsene jeg hr sett i nyere tid.

Spennende artikkel om Royal Navy’s Future Air Dominance System (FADS)



Render av hvordan Type 83 Destroyer muligens kan se ut (bygger videre fra Type 26):

Legg merke til dette angående ARTISAN radar, som alle klager over hele tiden:

Om man argumenterer for at de skal være så like de britiske som mulig og at de skal kunne dele mannskap så er vel Merlin favoritt.

Hva som skal lette og lande på helikopterdekket på fregattene er fortsatt åpent, etter overskriften å dømme. Det er bak betalingsmur så hva forsvarsministeren faktisk sa ut over det vet jeg ikke.

Med NH-90ASW godt og vel ute av soga er det vel bare to reelle alternativer, AW101 Merlin og MH-60R Seahawk. Det fiffige er at uansett så vil vi ha helikoptertypen i drift i Norge, så uansett vil det være stordriftsfordeler. Enten kan vi operere AW101 fra Sola sammen med Queen SAR eller Seahawk fra Bardufoss med kystvaktutgaven av samme. Begge er gode helikoptere, begge er i bruk hos våre nærmeste allierte, og det ligger vel i kortene at det er disse to helikoptertypene som på sikt blir standardtyper i norsk tjeneste.

Kan du printe 6-7 stykker, male de rett farge og holde de ganske nær en russisk kikkert? Så er det sikkert noen borti der som får hjerteinfarkt.

Hvis du er utålmodig med å se de nye fregattene kan du i mellomtiden laste ned en 3D-modell fra thingiverse og printe den ut.



Jeg gjorde akkurat det, men en del av detaljene ble borte, men aldri så galt at det ikke er godt for noe, man kan jo dermed utruste den akkurat som man måtte ønske.

Nå er det jo ikke umulig at man kan få gjort noen endringer sammen med britene da. De har jo en viss interesse i at vi er fornøyde med skipene også. At det betyr at vi enten får NSM eller torpedo-er på skipene er jo langt ifra umulig. De har jo NSM på type 23 og type 45 om jeg husker rett. Så for dem blir det jo bare å videreføre et våpensystem de allerede har kjøpt inn og kommer til å bruke en god stund.

Fra dag én, når HMS Glasgow seiler ut, ønsker vi å ha norske sjøfolk om bord, sier han til Forsvarets forum

Dette blir sikkert britene glade for å høre, det har vel hatt problemer med bemanningen av sine fartøy de seneste årene. (Vet forsåvidt ikke hvordan det står til i i vår egen flåte)

Diskuter og syns alt du vil, men her kommer det for en gangs skyld soleklar tale fra politikerne:

"Sammen vil de to landene ha en flåte på 13 antiubåt-fregatter – åtte britiske og fem norske. Målet er at fregattene skal være så like som overhode mulig britenes.

– Det er «copy, paste», sier Sandvik til Forsvarets forum.

– Det er utgangspunktet for denne anskaffelsen, for å holde kostnadene nede, gjøre vedlikeholdet enklere og ikke minst sikre at vi kan bruke felles mannskap."

Forøvrig også en veldig herlig og høyst nødvendig reality check fra FMIN når det kommer til luftverndebatten: "– Der er det snakk om langtrekkende luftvern og en dobling av Nasams. Vi lærer av krigen i Ukraina og vet at luftvern blir viktigere, men fregattene kjøpes ikke inn for å gi områdeluftvern til norske byer."

Jeg må si at jeg synes det er temmelig merkelig at en fregatt som i fremste rekke er optimalisert for ASW har helikopteret (med torpedo) som eneste måte å engasjere ubåter med antiubåt-våpen. Det kan jo lett hende at helikopteret ikke er tilgjengelig når man vil angripe en ubåt. Å ikke ha en eller annen måte å skyte lettvektstorpedo fra skipet uten helikopteret synes jeg er rart. Vi har vel forrsten brukt minst en milliard på å kjøpe oppdaterte britiske Sting Ray mod 1.

Hittil har det stort sett stått 5 eller 6 fregatter, men det ser ut som de har landet på 5.
(For øvrig er jeg villig til å vedde en kasse Brigg med deg på at 136 mrd ikke blir sluttsummen...)

I dag signerte de to forsvarsministrene den bindende kontrakten for nye fregatter i Madlaleiren, Stavanger.
Det ble først estimert at fregattene skulle koste 125 milliarder kroner, men nå skrives det 136 milliarder. Vi får håpe dette holder, og at ikke noen tullinger på Stortinget gjør at prisene presses enda høyere.

Norge kjøper britiske fregatter: I dag signerer forsvarsministeren avtalen i Madlaleiren – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Er en artikkel om dette:




​Multi-mission bay torpedo launchere er også en mulighet:

​

navy lookout spekulerer om mulig plass for torpedoer akter om båten på babord side, og det virker som River class kommer få torpedorør der

​

Så håper på en sånn løsning så ikke man behøver binde opp mission bay til torpedoer.

Hvis det er nødvendig å utstyre de nye fregattene med antiubåttorpedoer, så kan det kanskje være en ide med en løsning som utnytter flerbruksrommet ("mission bay") til Type 26. Altså, noe tilsvarende den løsningen som vises i denne videoen: