Stortings- og sametingsvalget ble avholdt mandag 8. september 2025.
Hvilket parti har etter din mening den beste forsvars- og sikkerhetspolitikken? "Best" er et vanskelig ord, men gode punkter kan være:
hva som konkret står av strategi, prioritering og mål i partiprogrammet
kombinert med hva de faktisk sier og din mening om deres troverdighet på å forsøke å gjennomføre
kombinert med politikere du mener har forsvars- og sikkerhetspolitisk fokus og troverdighet
Vi avgrenser dette til partier på Stortinget i denne perioden, og legger derfor til en Andre. Hvis du har lyst å begrunne ditt standpunkt så er du hjertelig velkommen til det. Spesielt interessant er det hvis du på grunn av andre hensyn ikke vil stemme på det partiet du mener har den beste forsvars- og sikkerhetspolitikken.
Vi tar en runde nå, og en runde nærmere sommeren.
Du kan gjøre bare ett valg, du kan ikke endre det og stemmen din er ikke synlig.
Frist er DTG 021800L
Guri Melby i Venstre er vel den eneste politikeren som har markert seg i forsvarsspørsmål som har noe særlig innflytelse innenfor partiet sitt, så det teller en del. Det er noe dafft å høre på forsvarspolitikere fra Høyre, Arbeiderpartiet og FrP når deres meninger åpenbart ikke får gjennomslag når partiprogrammer og budsjetter skal settes opp, og de peker på problemer som de selv har vært i posisjon til å løse. Jeg har dog aldri stemt Venstre i Stortingsvalg.
Det har jeg gjort ved hvert valg så lenge jeg kan huske, men jeg har aldri ansett meg som Venstre-velger. Hver gang har det vært fordi de svevde akkurat rundt sperregrensa, og trengte "hjelp" for å komme seg opp. Men det spørs om jeg ikke kommer til å bli Venstre-velger permanent nå.
Bumper denne siden de fleste går rett til "Uleste poster". Alle forumbrukere kan stemme, også de som ikke har stemmerett ved stortingsvalget. Er du usikker så kommenter gjerne her, så kanskje noen kan informere og overbevise.
Litt av utfordringen her er vel også at de forskjellige partiene ser på "sikkerhetspolitikk" med forskjellige øyne.
Jeg siterer fra to tilfeldige valgte partiprogrammer:
Et sterkt forsvar
Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes sikkerhet og samfunnets trygghet.
Høyre vil videreutvikle et forsvar som sikrer Norges suverenitet, interesser og handlefrihet.
Norge ivaretar NATOs tilstedeværelse i nordområdene, og NATO sørger for Norges sikkerhet. Høyre mener Norges sikkerhetspolitiske interesser ivaretas gjennom beroligelse, avskrekking, sikkerhet og stabilitet i våre egne nærområder og gjennom internasjonale bidrag i samarbeid med våre allierte. Høyre vil fortsette å styrke Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet.
Høyre vil
øke bevilgningene til Forsvaret, slik at det møter landets sikkerhetsutfordringer, opprettholder NATOs 2 prosent-ambisjon og dagens nivå på minst 20 prosent investeringsandel, i tråd med Wales-vedtaket
styrke verneplikten som institusjon og sørge for økt rekruttering
sikre et landsdekkende og slagkraftig Heimevern med god reaksjonsevne
sikre et helhetlig og balansert forsvar med gjensidig forsterkende kapasiteter innen land- , sjø- og luftmakt
sikre sterk norsk tilstedeværelse i nærområdene våre, situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse i hele landet og en troverdig forebyggende avskrekking
bidra til å styrke NATOs kollektive forsvar og opprettholde Norges gode posisjon i alliansen
sikre bred internasjonal forståelse for de komplekse sikkerhetspolitiske utfordringene som preger nærområdene våre
styrke forsvarssamarbeidet med de viktigste alliansepartnerne våre: USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike
styrke det nordiske og europeiske forsvarssamarbeidet som supplementer til NATO
videreutvikle og styrke Forsvarets kapasiteter for å håndtere nye scenarier innen etterretning, cyber og nye, hybride trusler
sikre gode og forutsigbare rammevilkår for norsk forsvarsindustri
videreutvikle totalforsvaret i tråd med den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen og samfunnets behov i fred, krise og krig
bedre Forsvarets verktøy for offentlig kommunikasjon med befolkningen
videreutvikle Forsvarets samarbeid med andre etater, slik som politi og tollvesen
bedre samfunnets sikkerhet og beredskap, herunder forsyningssikkerheten, og styrke evnen til å ivareta samfunnets kritiske funksjoner
ta i bruk kunstig intelligens i Forsvaret, etter hvert som teknologien utvikles, i tråd med landets forsvarspolitiske interesser og Forsvarets behov
sørge for at grunnleggende nasjonale funksjoner er tilstrekkelig sikret
jobbe for at sivil sektor og næringslivet styrker sin evne til beredskapsstøtte i krisesituasjoner
sørge for at veteraner får tilstrekkelig oppfølging etter endt tjeneste
bedre vilkårene for familiene til soldater på utenlandsoppdrag, blant annet ved å gi den hjemmeværende forelderen foreldrekvoten til den som er ute og ikke får tatt ut sin kvote grunnet tjenesten
fortsette moderniseringen av Forsvaret og gjennomføre planlagte investeringer i nytt materiell og utstyr
fjerne kravet om at en andel av byggebudsjettet skal brukes til kunst, når byggene har militære formål eller skal driftes av Forsvaret
Sammenlign med dette:
De Grønne vil:
1. Sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av Forsvaret.
2. At Forsvaret skal konsentrere sin kapasitet om forsvar av landet, og bidra til å styrke sikkerheten i Europa og verden gjennom å delta i internasjonale fredsoppdrag med folkerettslig forankring.
3. Styrke det nordiske forsvarssamarbeidet innen NORDEFCO, blant annet innen operativ virksomhet, informasjonsdeling og øvelser.
4. Støtte Norges tilslutning til europeiske forsvarssamarbeid innenfor EU og til europeiske multilaterale initiativ med land med sammenfallende sikkerhetsinteresser.
5. Jobbe for at NATO skal avvikle sin førsteslagsstrategi for atomvåpen og lede an i et internasjonalt samarbeid om kjernefysisk nedrustning.
6. Bidra til avspenning i forholdet mellom NATO og Russland ved å si nei til utplassering av rakettskjold i NATO-regi på norsk jord og beholde en restriktiv basepolitikk uten fast utplassering av allierte styrker på norsk territorium i fredstid.
7. Videreføre praksisen med god varsling av militærøvelser på norsk jord for å hindre økt spenningsnivå.
8. Føre en tydelig og dialogbasert politikk overfor Russland, med vekt på menneskerettigheter, demokrati og folkerett, og med mål om et vedvarende godt naboskap og sivilt samarbeid.
9. Styrke finansieringen av Heimevernet og øke antallet personell til 38 000 i områdestrukturen og 4000 i innsatsstrukturen.
10. Styrke Kystvakten for å ivareta norske ressurser og sårbare miljøer langs kysten og i Arktis.
11. Styrke Sivilforsvarets evne til samordnet respons i kriser, krig og katastrofesituasjoner i Norge, og bygge kompetanse og kapasitet innen varsling, kommunikasjon, vernetiltak, redning, miljøinnsats og fredelig konfliktløsning.
12. Styrke den militære og sivile digitale beredskapen for å sikre samfunnskritisk infrastruktur, herunder sentral offentlig IT-infrastruktur, mot fysiske og digitale angrep. 13. Arbeide for å minimere Forsvarets klima-, miljø- og naturbelastning samtidig som den operative evnen opprettholdes og videreutvikles, blant annet ved å satse på simulatorteknologi og stille miljøkrav i Forsvarets drift, anskaffelser, utvikling av konsepter og struktur.
14. Opprettholde dagens verneplikt og ivareta retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsårsaker.
15. Styrke arbeidet for likestilling, kjønns- og seksualitetsmangfold og mot seksuell trakassering i Forsvaret.
16. Styrke ettervernet for veteraner.
17. At eventuell norsk deltakelse i fredsopprettende internasjonale militære operasjoner skal debatteres og vedtas i Stortinget, og evalueres grundig i etterkant.
Men da handler det om hva du som velger legger i forsvars og sikkerhetspolitikk. Hvis du ikke kjenner deg igjen i programmet til partiet er jo det en bekymring - om det partiet.
Men en meningsmåling er en meningsmåling, det er ikke kvalifikasjonskrav at du har lest alle partiprogram.
Du stemmer hva du synes - ut i fra din mening.
Det går mot regjeringskrise på EU-regulativer på strøm. Min antagelse er at Arbeiderpartiet ser seg tjent med å komme i en mindretallsregjering hvor de må søke støtte i Stortinget fra sak til sak nå fremover mot valget. Vil det endre forsvars- og sikkerhetspolitikken?
Arbeiderpartiet kan, i en regjering uten SP, få stå for en tydelig Ap-politikk og profilere seg som styringsparti. At de må inngå kompromisser i Stortinget for å kunne gjennomføre ting vil være veldig synlig for velgere, og de vil hvis de legger frem normale saker ofte kunne danne et flertall. Det er heller ikke mange månedene. Nå holdes de "tilbake" at de først må finne et kompromiss med Sp internt i regjeringen - så forsvare dette i offentligheten. Når da Sp i en del sammenhenger er mer samvittighetsløse og står for noe annet som profiler enn hva Ap gjør som "ansvarlig styringsparti" (politikontorer, skoler i Innlandet, ulver...) så er det nok slitasje.
Dessverre har nok dette lite effekt for forsvars- og sikkerhetspolitikk (bortsett fra sammenhengen med EU-tilknytning som selvsagt er viktig nok) i noen særlig grad. Kanskje litt ift Sp sitt fokus på en Hær i hver grend etc.
Det ser ut som et parti skiller seg kraftig ut med en god forsvars og sikkerhetspolitikk, forran flere andre. Det blir spennende å se om NRK og andre mediahus refererer til milforum til høsten
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Jeg kan jo si at jeg gikk fra Venstre til Høyre på grunn av forsvarspolitikken. Da var ikke Høyre ledet av Erna Solberg, men av Kåre Willoch. Venstres leder het ikke Guri Melby (hun var tre år gammel da), men Odd Einar Dørum. Inntil da hadde jeg stemt på V på grunn av miljøpolitikken, selv om jeg var uenig i mye, spesielt deres nei til EU. På første halvdel av 1980-tallet var det en meget stor politisk sak om NATOs såkalte "dobbeltvedtak". Sovjetunionen hadde fra 1976 begynt utplassering av mellomdistansemissilet RSD-10 Pioner (NATO-kodenavn SS-20 Sabre), som det til sammen ble laget 654 av. Dette var et nytt missil med høy treffsikkerhet (bedre enn 450 meter) og som enten hadde ett stidshode på 1 Mt TNT eller tre individuelt styrbare stridshoder, hvert på 150 kt TNT. Med en rekkevidde opp til 5800 km kunne det fra hvor som helst vest for Ural treffe hvilket som helst sted i Vest-Europa. Med fast drivstoff kunne det når som helst være klar til øyeblikkelig avfyring. Dette ble sett på som en stor trussel mot Europa, spesielt at Sovjetuinonen på minutter kunne ta ut alle interessante strategiske mål i Vest-Europa, og at dette kunne gjøres så raskt at man kunne frykte at USA ikke ville tørre å besvare det med et strategisk angrep på Sovjetinionen (som ville ført til total utslettelse av både Sovjetunionen og USA).
Vestens svar på dette var det såkalte "dobbeltvedtaket" 12. desember 1979, der NATOs forsvars- og utenriksministre vedtok 1) Tilby Sovetunionen en avtale om at kjernefysiske mellomdistansemissiler ikke skulle utplasseres i Europa (dvs. Sovjetunionen skulle destruere sine SS-20) og 2) Hvis Sovjetunionen ikke godtok en slik avtale skulle NATO utplassere et større antall Pershing II mellomdistansemissiler og BGM-109G GLCM cruise-missiler med kjernefysisk stridshode) i Vest-Tyskland, Storbritannia, Italia, Nederland og Belgia.
Sovjetunionen var til å begynne med ikke interessert i å forhandle, og USA startet opp produksjonen av Pershing II og GLCM. De såkalte "fredsbevegelsene" i Europa startet opp en meget stor motstand, og på tross av at dobbeltvedtaket i 1979 hadde blitt vedtatt med sterk støtte fra den norske Ap-regjeringen (Oddvar Nordli var statsminister, Knut Frydenlund utenriksminister og Thorvald Stoltenberg forsvarsminister) ble det etter hvert sterk motstand mot utplasseringen i bl.a. SV og venstresiden i Ap. Fra de første NATO-missilene ble utplassert i 1983 var det rene oppløsningstendensene i Ap, og partiledelsen (med Gro Harlem Brundland som leder) uttalte seg mer og mer ullent og gikk til dels mot utplasseringen. Fra 1981 fikk vi en Høyre-regjering med Kåre Willoch som statsminister, fra 1983 med H, KrF og Sp. Her var det ingen tvil, Willoch sto (i motsetning til Gro) helt fast på at NATOs vedtak måtte gjennomføres, det var eneste måte å tvinge Sovjetunioen til å godta en avtale. Utplasseringen ble fullført med 108 Pershing II i Vest-Tyskland og 464 GLCM i Vest-Tyskland, Storbritannia, Italia, Nederland og Belgia. Men da ga også Sovjetunionen seg og i 1987 signerte Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov INF-avtalen, og deretter ble både de sovjetiske SS-20 og NATOs Pershing II og GLMC destruert.
For meg viste dette at Arbeiderpartiet ikke var til å stole på når det gjelder forsvaret, de lot seg for lett påvirke av de såkalte "fredsbevegelsene" som kjempet for Vestens ensidige nedrustning. Og hva så med Venstre? Mens Venstre tidligere hadde støttet borgerlig side, hadde de nå begynt å vingle en god del når det gjaldt dobbeltvedtaket, og proklamerte i 1984 at etter valget i 1985 ville de støtte Arbeiderpartiet. Willoch var fjellstø når det gjaldt dobbeltvedtaket og når det gjaldt forsvaret. Vi fikk større reelle økninger i forsvarsbudsjettet, flere rep-øvelser etc. under Willoch-regjeringen. Samtidig gikk Willoch og H for en god miljøpolitikk, og jeg sa at fra nå skulle jeg ikke stemme Venstre. Venstre fikk ingen representanter på Stortinget ved valget i 1985, heller ikke i 1989. De har kommet seg siden.
Last edited by hvlt; DTG 261822 Jan 25, 18:22.
Begrunnelse: Rettet trykkfeli
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Høyres stortingsvalgprogram 2025-2029 vil få sin endelige versjon på landsmøtet i mars. Programkomiteen sendte ut førsteutkast i september. Dette ble behandlet fra bunn og oppover i organisasjonen i løpet av høsten, der alle medlemmer, direkte, eller via sin lokalorganisasjon (betyr selvfølgelig mest hvilke endringer fylkesorganisasjonene foreslår) kunne komme med endringsforslag. Basert på dette har programkomiteen (15. januar) sendt ut sitt andreutkast, som nå er under behandling i organisasjonen, igjen fra bunn til topp (siste behandling i Oslo Høyre blir f.eks. 24. februar ved møte i Representantskapet).
Oslo Unge Høyre foreslo forresten at setningen "anskaffe nye fregatter, ubåter og andre fartøyer til Sjøforsvaret" skulle endres til "anskaffe nye hangarskip, fregatter, ubåter og andre fartøyer til Sjøforsvaret". Det var en utrolig stor dose Møllers tran de må ha tatt.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Det går mot regjeringskrise på EU-regulativer på strøm. (resten av sitatet kuttet)
Dette er kanskje det mest frustrerende med saken, det er faktisk ikke strøm de aktuelle EU-direktivene handler om. Det er krav om energistyring i nye store næringsbygg, krav om separat regning for hver forbruker av varme/gass/etc, det er regler for innblanding av biodrivstoff i annet drivstoff. Har ikke sett noen som spesifikt har protestert på noen av de konkrete reglene som kommer i disse direktivene, det meste har vi fra før men gjerne med et annet navn i Norge.
Jeg, sikkert i likhet med mange andre, velger å stemme på et parti jeg er mest enig i totalt sett, og ikke bare basert på én sak. Med andre ord kommer det igjen til å bli senterpartiet på denne karen (selv om han helst skulle sett at de satt i en ren sentrumsregjering; alt. sentrum-høyre-regjering).
Det er bedre å ta toget med NSB enn å fly med LSD.
Dette er kanskje det mest frustrerende med saken, det er faktisk ikke strøm de aktuelle EU-direktivene handler om. Det er krav om energistyring i nye store næringsbygg, krav om separat regning for hver forbruker av varme/gass/etc, det er regler for innblanding av biodrivstoff i annet drivstoff. Har ikke sett noen som spesifikt har protestert på noen av de konkrete reglene som kommer i disse direktivene, det meste har vi fra før men gjerne med et annet navn i Norge.
Som det heter i kommunikasjonsfaget: Det handler ikke om hva du sier, men hva mottager hører.
Oslo Unge Høyre foreslo forresten at setningen "anskaffe nye fregatter, ubåter og andre fartøyer til Sjøforsvaret" skulle endres til "anskaffe nye hangarskip, fregatter, ubåter og andre fartøyer til Sjøforsvaret". Det var en utrolig stor dose Møllers tran de må ha tatt.
Vi kan kalle det en "flybærende krysser", som et kompromiss. Må jo ha noe til å forsvare Bouvetøya med.
Av og til lurer man på om den amerikanske journalisten og kommentatoren H.L. Mencken hadde noe for seg da han i 1926 skrev:
No one in this world, so far as I know - and I have searched the records for years, and employed agents to help me - has ever lost money by underestimating the intelligence of the great masses of the plain people. Nor has anyone ever lost public office thereby. The mistake that is made always runs the other way. Because the plain people are able to speak and understand, and even, in many cases, to read and write, it is assumed that they have ideas in their heads, and an appetite for more. This assumption is a folly.
Usannheter spres i dag raskere enn sannheter. Fakta er ikke fakta lenger, bare noe man kan neglisjere.
Om USA spesielt skrev forresten Mencken det følgende i 1920:
As democracy is perfected, the office of president represents, more and more closely, the inner soul of the people. On some great and glorious day the plain folks of the land will reach their heart's desire at last and the White House will be adorned by a downright moron.
Vi får trøste oss med hva Churchill sa om alternativene i parlamentet i 1947:
Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed it has been said that democracy is the worst form of Government except for all those other forms that have been tried from time to time; but there is the broad feeling in our country that the people should rule, and that public opinion expressed by all constitutional means, should shape, guide, and control the actions of Ministers who are their servants and not their masters.
En annen sak er at siden Langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av Stortinger i juni, har egentlig alle partier på Stortinget i prinsippet den samme forsvarspolitikken. Men så får vi se på gjennomføringen.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Ja, det eneste Venstre/Melby er bedre på enn sittende (avtroppende) FMIN er at vi burde støtte Ukraina mer (økonomisk, vi har vel ikke mer utstyr å donere...) enn vi gjør. Litt oppsiktsvekkende resultat.
Likevel tar ingen på Venstres landsmøte i helgen til orde for at haukeprofilen som nå er vedtatt for de neste fire årene, er for smal, for risikabel.
Tvert imot.
Ledertrioen ba om tilslutning til et forslag om at all annen politikk må nedprioriteres, dersom behovet for enda mer til forsvar og beredskap øker. Av landsmøtets delegater var det 195 som støttet dette veivalget. Bare 10 stemte imot egen ledelse. For selv om det er trangt om plassen på podiet når alle partier enige om at forsvar og sikkerhet skal prioriteres øverst, tror Venstre at velgerne vil huske at det var de som sa «mer våpen til Ukraina og mer penger til Forsvaret» først. Og hele tiden.
I tre år har hauke-stempelet løftet Venstre. Så kom Jens Stoltenberg. Veien til regjeringskontorene blir kronglete for et parti med langt større selvtillit enn målingene skulle tilsi – av flere grunner.
Men Høyre følger på med Søreide på sikker plass i arbeidsutvalget som i praksis styrer politikken. Hun har med god grunn stor tillit hos mange som er opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hvis nå Frølich også blir valgt inn så ville det vært helt knall.
Betrakter både Søreide og Frølich som svært solide forsvarspolitikere, men problemet med Høyre er dronninga på haugen. Hun overkjørte eklatant vedtak fra eget part om toprosentmålet og syntes det var tull og "skjøt ned" langtrekkende luftvern. For min del så mistet Høyre det som måtte være av troverdighet i sikkerhetspolitiske spørsmål bla på grunn dette, og skal Høyre få troverdigheten tilbake må de i det minste bytte ut ledelsen.
Kommentér