Støtt Milforum på Vipps #587 879

Global toppreklame PC

Collapse

Global toppreklame mobil

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

    Det var mange spikere på hodet etter tur ja.
    "Russian forward ammunition dumps are quite possibly the most unsafe places in any warzone."
    -US Army, 2016

    Kommentér


      Enda et innlegg som peker på den åpenbare forskjellen mellom budsjett og sikkerhetssituasjonen.

      https://www.dn.no/innlegg/krigen-i-u...en/2-1-1336613
      Svolten og tyst, samband fyst

      Kommentér


        Egentlig er dette en veldig vanskelig tid for å lage rett budsjett. Hvis Russland er svakere nå en for et år siden og at sjansen for at de skal angripe oss er mindre, så burde kanskje budsjettet være mindre. Det er veldig dumt å bruke penger på forsvaret som vi ikke trenger og spesielt nå da økonomien ikke tåler høyt pengebruk. Det er det jeg tror er årsaken for budsjettet, Men når det er sakt så tror jeg ekstrabevilgninger sitter løst til forsvaret, og det kan være en god løsning. Samtidig vil jeg tro prisene på våpen og annet relevant materiell er skyhøye nå og spesielt mens våpen produksjon er på vei opp. Når vi ser hvilken vei verden går før revidert budsjett og våpen produksjon er høyere, så tror jeg en bedre beslutning kan gjøres. Det vi tror kan skje og det vi tror kan trenges må vi bruke tiden på fram til revidert budsjett for å fremme og planlegge for. Jeg vil tro div staber rundt om har fått føringer eller vil få føringer for plan, bestillinger osv.

        I den senere tid nå så er Iran blidt mer involvert og vi ser at Kina har noe på gang, men der vet vi mer om litt når de er ferdig med sine "valg"
        Trenger bare litt flaks, så går det godt

        Kommentér


          Kommentar av Hanne Skartveit i VG:

          Vi må beskytte oss enda bedre mot en stadig mer desperat Vladimir Putin. Nå hever regjeringen beredskapsnivået.

          De siste ukene har vi sett droner ved mange av våre viktige installasjoner. Mye tyder på at de mest av alt er et signal fra russerne om at de ser oss.

          At de antagelig allerede vet alt som er verdt å vite, etter mange tiår med spionasje og etterretning fra russisk side.
          ​Det er i tider som dette vi trenger et sterkt forsvar. Det er til tider som dette vi ruster opp.

          Våre politikere har ikke i tilstrekkelig grad klart å gjøre den jobben i fredelige tider. Det gjelder regjeringer fra begge sider i politikken. Først de siste årene, etter annekteringen av Krim i 2014, har de sett at de må bruke mye penger på noe de håper det aldri blir bruk for.

          For nå er vi her. Nå må vi beskytte vår langtrekkende kyststripe og våre vidtrekkende havområder. Det koster penger. Det kreves folk. Og det krever oppmerksomhet og årvåkenhet.

          Fra oss alle. For forsvaret av Norge handler om at vi har både vilje og evne til å forsvare oss. At vi følger med. Og at vi forstår at akkurat nå er det forsvaret som gjelder. Også når det handler om offentlig pengebruk.

          https://www.vg.no/nyheter/meninger/i...er-det-seg-til
          The dildo of consequences rarely arrives lubed.

          Kommentér


            Debatten om norsk forsvarsevne og interessen for Forsvaret er blitt intens i forbindelse med Russlands angrepskrig i Ukraina.

            Kommentér


              Fra Hanne Skartveit i VG.

              Stadig færre nordmenn stoler på at regjeringen duger i møte med en verden i krig og krise. Statsminister Støre og hans mannskap er tilsynelatende mer opptatt av ferger enn av fregatter.

              Ap nådde et foreløpig bunnivå på meningsmålingene denne uken. Dagsavisen målte Aps oppslutning til 16,9 prosentpoeng. Det er vanskelig å fatte at partiet har ramlet så dypt, så raskt. Valgforskere forteller at de aldri har sett maken.

              Tilliten til statsminister Jonas Gahr Støre og hans folk er på et bunnivå. Dette mens Russland truer vår sikkerhet og trygghet. Det er alvorlig. Det er i urolige tider som dette vi trenger ledere vi stoler på. Og som stoler på oss.

              Hvorfor flokker ikke nordmenn seg rundt Støre nå som det er krise? Hvordan kan han få oss til å forstå alvoret, når han og hans regjering ikke engang bruker mer penger på forsvaret? Innenfor dagens rammer


              Senest denne uken fastslo forsvarssjef Eirik Kristoffersen overfor TV2 at beredskapen på ingen måte er god nok. Han har tidligere vært ute i avisen Dagens Næringsliv og etterlyst mer utstyr, og flere folk.

              – Det er vanskelig å forsvare at et land som tjener så mye penger på gass og kraftprisene ikke kan bruke nok penger på forsvar, sa Kristoffersen til DN.

              Kort tid etter dette intervjuet hevet regjeringen beredskapsnivået. Kristoffersen fikk fullmakt til selv å prioritere hvordan han skulle bruke pengene han har til rådighet. Innenfor de rammene han allerede hadde, vel og merke. Norge ett av få


              Det hjelper lite, all den tid forsvaret mangler både folk og utstyr. Rett etter Russlands invasjon av Ukraina, bevilget regjeringen 3 milliarder kroner ekstra til forsvaret. Men det er ikke i nærheten av nok, skal vi tro forsvarssjefen.

              Norge bruker fortsatt ikke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, slik alle NATOs medlemsland er enige om å gjøre.

              Det er svært få medlemsland i NATO som ikke engang har en plan for å oppfylle sine forpliktelser. Norge er ett av de få. Og vi er det eneste medlemslandet med grense til Russland som ikke følger opp det medlemslandene har blitt enige om. Det er alvorlig. Ja, egentlig uforståelig.

              Det er ikke bare Støre-regjeringens skyld at det er slik. Også tidligere regjeringer må bære sin del av ansvaret. Erna Solbergs ansvar


              Hvert fjerde år legger forsvarssjefen frem sitt forslag til langtidsplan for forsvaret, med en oversikt over hva som trengs av penger og materiell de neste årene. Han skisserer flere alternativer, avhengig av hvor mye penger politikerne ønsker å bruke.

              Jeg har vært tilstede på flere fremleggelser av slike langtidsplaner, senest i 2019. Daværende forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, sa den gangen at det eneste alternativet som ville gi Norge en tilfredsstillende forsvarsevne, var det som ble kalt alternativ A. Det dyreste. Det inneholdt blant annet fire nye fregatter og en ny ubåt. Alt sammen viktig for å ha kontroll i norske farvann. Spesielt opp mot våre russiske naboer.

              Det fikk han ikke. Daværende statsminister Erna Solberg og hennes regjering gikk inn for å bruke mye mindre penger enn det forsvarssjefen anbefalte. Stortinget pyntet litt på forslaget, men det endte fortsatt langt bak det forsvaret trengte. Riksrevisjonen slo alarm


              Oppfatningen i det politiske miljøet den gangen var at forsvaret fikk nok ressurser, men utnyttet dem for dårlig. Det er det paradoksale med et forsvar, i ethvert land: Hele organisasjonen må hele tiden være på tå hev, forberedt på alt. Slik at det de forbereder seg på, aldri skjer. Det kan være krevende.

              Derfor ser vi stadige avsløringer av ineffektivitet og dårlig styring. Som at 35-åringer får bonus for å slutte. Før de blir ansatt rett etterpå, fordi forsvaret trenger dem likevel. Eller krisen i forsvarets informasjonssystemer. Systemer som brukes i militære operasjoner. Manglene er så alvorlige at Riksrevisjonen slo full alarm.

              Det er til liten hjelp for Støre at mange før ham har sviktet. Det er nå det er krig i Europa, og det skjer på hans vakt. Men han når ikke frem til folk med alvoret. Han fremtrer ikke som den lederen Norge trenger i en krisetid. Støre vs Stoltenberg


              En politisk leder og statsminister må ha evne til å overbevise. Gjerne ha en populistisk streng, og evne til å samle folk bak sin beskrivelse av virkeligheten. Og ikke minst - gi trygghet. En følelse av at vi kommer gjennom vanskelighetene - sammen.

              Det er interessant å se forskjellene på statsminister Jonas Gahr Støre og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Særlig når det gjelder tilnærming til krigen.

              Stoltenberg snakker engasjert og kraftfullt om at ukrainerne betaler med liv for å stanse russerne. Europa blir tross alt bare bedt om å betale med penger og utstyr. Den som hører på Stoltenberg forstår at det står om livet. Om vår sivilisasjon, om fred i Europa. Forsvaret aller viktigst


              Slik er det ikke når Støre snakker. Han forbereder oss rett nok på en tøff vinter, både her hjemme og ute i verden. Men han tegner ikke et like alvorlig bilde som Stoltenberg gjør. Kanskje er Støre redd for å skremme. Kanskje vil han ikke hisse opp stemningen.

              Men da må han i hvert fall sørge for at forsvaret vårt får alt det trenger. Slik at forsvarssjefen ikke må gå ut og varsle om at beredskapen ikke er god nok.

              Og slik at vi som borgere blir forsikret om at forsvaret er det aller viktigste for regjeringen akkurat nå. Viktigere enn gratis ferge langs kysten. Viktigere enn Stad skipstunnelen. Viktigere enn alt annet, faktisk.

              Historisk lav oppslutning om Ap er alvorlig for Støre og hans folk. At vi har et lederskap som har så lav oppslutning, er alvorlig for landet.

              https://www.vg.no/nyheter/meninger/i...rmidle-alvoret
              Svolten og tyst, samband fyst

              Kommentér


                Børge Brende går inn for en kraftig styrking av Forsvaret:

                https://www.aftenposten.no/meninger/...g-av-forsvaret

                Vel og bra, og jeg håper han vinner frem. Samtidig er jeg forundret over at politikere tror at det bare er å putte penger på når det har skjedd noe dramatisk. Russland og Putin har vært der lenge, og Russland kommer til å være der i fremtiden.
                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Kommentér


                  Brigader Tomas Beck slår skikkelig til mot Sverre Diesen: Landmakten i nord - teoretiske konsepter, villfarelser og operative realiteter - del 1/3.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                    Og her fortsetter Beck, virkelig med storslegga: Landmakten i nord – teoretiske konsepter, villfarelser og operative realiteter - del 2/3.

                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                      Ja, dette var virkelig en grusom salve. Er veldig spent på motangrepet til Diesen.

                      Spesielt interessant synes jeg det var at Diesen beskriver russerne som de perfekt har mestret nettverksbasert forsvar (NbF) som Diesen selv har vært en ivrig talsmann for. Sannheten er vel den motsatte.
                      Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                      Kommentér


                        Diesen tåler ikke å tape, og vil alltid ha det siste ord, så jeg er spent på hans svar.
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                          Dette kan bli interessant. (La et utklipp av teksten her)
                          (Ikke skyt budbringeren, jeg støtter å anskaffe stridsvogner).
                          Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har frarådet regjeringen å anskaffe stridsvogner.

                          Kommentér


                            Det slår meg at Diesens beskrivelse av russerne i februar 2022 matcher USA sine ambisjoner ca. anno 2030. En slik nettverkskrigføring finnes vel allerede i samvirket mellom f.eks. en AEGIS-krysser og en F-35, men en sånn “any sensor, any decider, any shooter”-tilnærming innen land-domenet er på prøve- og forsøksstadiet selv i USA. Altså at når de driver med dette så har de programvareutviklere med seg ut på øvelsen for å fikse feil underveis. De har kommet så langt at de har brukt ombygget M109 som luftvern og styrt M270 fra en F-35, men så langt har de gjort det i praksis kanskje én eller to ganger.
                            Last edited by Tusseladd; 2 uker siden.

                            Kommentér


                              Meget godt beskrevet av brigader Tomas Beck. Det eneste må være etter min mening at han har et litt for pessimistisk tilbakeblikk på muligheten forsvar av Finnmark under den kalde krigen.
                              Og overvurderer den russiske "styrken" under den kalde krigen.

                              Kommentér


                                Jeg må nesten si meg litt uenig når det kommer til vurderingen av at vi overvurderer hva sovjet kunne fått til under den kalde krigen. Slik jeg ser det er det viktig å ikke glemme den teknologiske utviklingen, og er jeg enig med Bech så vidt det kommer til at man ikke skal ilegge teknologien for mye. Men den er heller ikke uten betydning.
                                Sovjet hadde en befolkning på ca 263millioner mennesker i 1980, mens USA da kun hadde 230. Mens dagens Russland "bare" har 120millioner. Dette er en ikke uvesentlig forskjell. De hadde også langt større reserver av naturresurser og en mye større økonomi med mer samhandling og produksjonskapasiteter osv. som ble splittet i likhet med unionen i 1990.

                                Sovjets evne og mulighet til mobilisering, produksjon av våpen og mulighet til å drive en langsiktig krig uten handel kan ikke sammenlignes med dagens Russland.

                                De var også mye nærmere teknologisk. Jeg vil nok også argumentere for at de var bedre på langdistanse raketter enn vesten, selv om dette på ingen måte er noe fasit svar.

                                Det er veldig lett å forsøke å sidestille Russland og sovjet siden Russland på mange måter er den "spirituelle arvtageren" og den definitivt største og mektigste nasjonen som gjenstår. Russland er også en militærmakt av dimensjoner som man ikke må undervurdere. Ukraina er tross alt et land med 40millioner innbyggere som har kjørt full mobilisering for å kunne matche Russland. Som selv med sin mobilisering av flere enn 300k fortsatt trolig har mer å hente på personell fronten.
                                Men viktigst av alt, vi ser i dag hvordan det virker å være sovjets nærmest utømmelige lagre med våpen og ammunisjon som drifter krigen fra Russlands side.

                                Vi vil aldri vite helt sikkert, men jeg tror vi skal være forsiktig med å forsøke å trekke konklusjoner i retning av at Sovjet ikke egentlig var noe militær makt med bakgrunn i at land med ressurser og befolkning som ikke kommer i nærheten av å kunne sammenlignes ikke klarer å leve opp til forventningene.

                                Kommentér


                                  Gode poenger Nordlendingen. Å si at Russland = Sovjetunionen er veldig feil. En må også huske på at Sovjetunionen hadde en mengde lydstater i Warszawapakten - som ikke var noen likestilt allianse med konsensusbeslutninger.
                                  "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                  Kommentér


                                    https://www.dn.no/innlegg/forsvaret/...JqYQ1Pl-LNaSPc

                                    Argumentasjon for stridsvogner av Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand.
                                    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                    Kommentér


                                      Takk for tilbakemelding og meningsutveksling.
                                      Enig i mye av det post 1245 skriver, men samtidig tror jeg mest sannsynlig at den konvensjonelle styrken til Sovjetunionen ble overvurdert. Og i NATO var det så vidt jeg oppfatter det delte meninger om den sovjetiske styrke.

                                      Det meste av Finnmark er ikke stridsvognterreng, enten er terrenget kupert eller så er det forholdsvis flatt med mye myr. Stridsvogner er støttevåpen, både i forsvar og angrep. Tror ikke det ville vært en god ide for Sovjet å angripe Finnmark med store menger stridsvogner og PPK-er. Det har ikke så mye å si om det er 50 stridsvogner som kommer eller 1000. Hvis forsvareren velger terrenget han vil slåss i, så har ikke dette så mye å si. Tror faktisk det ville vært en fordel om Sovjet kom med store mengder og andel stridsvogner og PPK-er. Som ville vært mulig å angripe i flanken over de store avstander i Finnmark og Nord-Finland. Største eventuelle trussel ville nok være i flankene og i bakre områder, for norske styrker.

                                      Se hvordan det gikk med russeren i første Tsjetsjenia-krig. Og mener at under innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968 brøt en betydelig andel av russiske stridsvogner sammen, husker ikke prosenttallet nå. Og det var en kort kjøretur i forhold til Nord-kalotten.
                                      Og et angrep i langt inn i Norge ville kreve store mengder ingeniørsoldater. Mener å huske at i 1944 hadde sovjet ca 30 ingeniørbataljoner++ tilknyttet styrkene sine på Murmanskfronten. Og det var bare en frammarsj på ca 10 mil. Det er ca 12 mil fra Kirkenes til Varangerbotn.

                                      Og var det mulig for finnene å forsvare seg under den kalde krigen, måtte det være mulig for Norge å forsvare seg. Også i Finnmark til man fikk forsterkninger. Har mange gode finske venner, og ikke i tvil om at de hadde vilje og evne til å forsvare seg, og var/er innstilt på det.
                                      Grovt regnet vil jeg anslå at det norske forsvaret i Varanger med ca 50 % sannsynlighet ville holde ca 2-3 uker, kunne gå bedre og kunne gå dårligere (flere usikre faktorer). Og inntil den tid burde man vel få forsterkninger? Inkludert NATO.

                                      Og tror heller ikke den vanlig sovjeter ønsket noen krig. Tvert imot ønsket de mere variert mat, forbruksvarer, og vestlig kultur/innflytelse. Og når det gjelder den sovjetiske økonomien, var det store problemer med korrupsjon, stor andel svart økonomi (mener å huske 50 %) og dårlig vedlikehold og kvalitet på mye. Ikke minst brøyteutstyr og anleggsmaskiner. Generelt sett meget lav effektivitet i samfunnet.

                                      Men man bør heller ikke være naiv. Helt utrulig at Norge klarte å legge ned Varangerbataljon og Finnmark landforsvar etter den kalde krigen. Det har vel vært omtrent fritt frem til nå for russiske spetsnaz-soldater å ta «ferie» og «rekognosering», spesielt i Nord-Norge. Etter min mening finnes det en mellomting mellom frykt/maktesløshet for Sovjet/Russland, og naivitet.


                                      Kommentér


                                        Del 3 er ute: https://www.stratagem.no/landmakten-...teter-del-3-3/

                                        Kommentér


                                          Venter spent på svar fra Disen eller Høiback.
                                          *klargjør popcorn*
                                          Godkjent sansoldat

                                          Kommentér


                                            Ja, enig, er det noen som har sett noe tilsvar fra Diesen? (Eller har lekkasjene fra Forsvarets innerste kretser vært tilstrekkelig svar?)
                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                            Kommentér

                                            Working...
                                            X