Sv: Norsk sverm

Så geriljakrig egentlig? Dette kan forsinke og slite ned en fiende, men kan ikke slå tilbake en invasjon. Og da er vi tilbake til hovedspørsmålet - hva er hovedoppgaven?

Sv: Norsk sverm

Stemmer - er oppsatt foredag 19.okt. Om noen har lyst å komme, og som ikke er OMS-medlem: send meg PM.

Oslo Militære Samfund

Mandag 19. oktober
Lt. Sebastian Langvad (prosjektleder), tidligere elev ved Krigsskolen Linderud.
Totalt 8 deltar i prosjektet:

«Norsk sverm»
«Norsk sverm» er et pågående prosjekt i form av en kollektiv bacheloroppgave. Motivert av ansvaret som påligger den militære profesjon tok en gruppe kadetter fra operativ linje ved Krigsskolen Linderud våren 2013 initiativ til dette frivillige prosjektet. Første del ble stort sett ferdigstilt i forbindelse med bacheloroppgaver på KS i april 2015, men prosjektet videreføres etter endt utdanning.
Prosjektet tar for seg hvordan Hæren skal utvikle seg for å være tilpasset fremtidens utfordringer. Målet er å skissere et alternativt svar på doktrineproblemet som vurderes i andre deler av organisasjonen. Gruppen ser det som problematisk at arbeidet som nå gjøres for å utvikle Hæren for fremtiden virker uhensiktsmessig, farget av «sannheter» nedarvet fra en annen tid. Når vårt inntrykk er at organisasjonen kan løse sin oppgave langt bedre enn den gjør, holder det ikke å kommentere det mellom oss selv og forbli passive. Det eneste riktige er å bidra til å stimulere debatt og utvikling.
Allerede lang tid før ferdigstilling har prosjektet fått oppmerksomhet fra flere hold. Prosjektleder Sebastian Langvad har blant annet holdt foredrag ved Hærens våpenskole og fått publisert artikler i Norsk militært tidsskrift og The Journal of Military Operations om konseptet. Prosjektgruppen har i tillegg diskutert «Norsk sverm» med militærteoretikeren Jim Storr (forfatter av The Human Face of War), og etablert dialog med John Arquilla (forfatter av Swarming and the Future of Conflict). I tillegg har offiserer fra inn- og utland uttrykk interesse for prosjektet.

Sv: Norsk sverm

Jeg anser denne diskusjonen som relevant: http://milforum.net/heimevernet-sjoh...-hv-igjen.html

Sv: Norsk sverm

Fri strid. Der tropp og kompani størrelse selv velger striden uten overordnede mål. Gerilja er noe annet.

Gerilja*(frå*spansk*guerrilla, «litenkrig») er eit omgrep som blir nytta om væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. Dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla «celler», utan noka fastsett frontlinje.

Sv: Norsk sverm

Så er det en vesentlig ting med "Sverm-ideen", de skal ha sikkert, men lavkapasitets samband, slik at det nettopp vil bli en sverm av småenheter som angriper et mål, dvs. rask kraftsamling av mange lag eller grupper mot et enkelt fiendtlig mål.

Det slår meg st det er svært mange likheter med doktrinen for jegerbataljonen på slutten sv 1990-tallet som det er en annen tråd om, og problemene må være de samme. Da spesielt etterforsyning av mange små avdelinger på dypet med temmelig stort forbruk av ammunisjon og drivstoff.

Sv: Norsk sverm

Det var også det første som slo meg da jeg først så konseptet. Men disse gutta var vel knapt i barneskolen da jegerbataljonskonseptet ble lansert og utprøvd. Det jeg liker best med måten de tenker på er at de tar konsekvent utgangspunkt i norske forhold.

Krigføring basert på ett hovedkonsept er dårlig strategi. Du vil gi fienden ett dilemma: enten kraftsamler han for å slå panseravdelinger/infanteri i grundig forberedte stillinger - og blir skutt opp av langtrekkende presisjonsvåpen, eller så sprer han seg og gnages opp av svermen. Ja takk, litt av alt.

Sv: Norsk sverm

Bytte Leo mot Apache så blir det bra

Sv: Norsk sverm

Applaus

Sv: Norsk sverm

Hovedtemaet for det norske forsvaret mot en eventuell fiendtlig invasjon er det samme som det alltid har vært. Holdetiden. Hvor lenge kan vi holde strategisk relevante områder (Flyplasser, havner, baser, amerikanske matriellagre) slik at vi kan motta forsterkninger. Blir disse enten slått ut eller okkupert har vi i realiteten allerede tapt.

Dette betyr I praksis at: Vi trenger reelle forsvarsposisjoner laget for å regelrett stoppe fienden i hvertfall for en begrenset periode fra å nå disse områdene med sine hovedstyrker ved å utnytte norsk geografi og terreng, og vi trenger mobile reserver som kan hamle opp med fiendens styrker som klarer å omgå disse forsvarsposisjone uten kamp (luftinsatte og amfibiske enheter.). Disse vurderingene må gjøres fra distrikt til distrikt.

Sv: Norsk sverm

Skulle vært pedagog du.

Lol

Sv: Norsk sverm

Ett av foredragene under dagens Army Summit var nettopp av lt Sebastian Langvad, hvor han forklarte om dette konseptet. Det er mye interessant der, blant annet samvirket mellom spesialstyrker, jegere, menneskebasert innhenting, HV og sivile når det gjelder operasjoner på norsk jord. Det kan fungere lokalt både som en selvstendig operasjonstype, og i samvirke med allierte forsterkninger, når de kommer. Også i internasjonale operasjoner kan konseptet være nyttig.

Jeg reagerer imidlertid på at de som står bak dette ser ut til å se konseptet som det eneste vi (dvs Hæren) skal drive med. Dette kom frem på spørsmålsrunden, hvor Langvad mente at både TMBN og PBN kunne omvæpnes til lett infanteri. Artilleriet vi har i dag med middelstunge haubitser er en hybrid - enten får vi satse på virkelig langtrekkende våpen, eller lettere typer, mente han også. Likeså skulle vi kvitte oss med fregattene og satse mer på ubåter (for så vidt også fornuftig hvis man tenker asymmetrisk krig mot en overlegen fiende), og flere ubemannede luftfarkoster.

Det lette konseptet minner meg om det nåværende generalløytnant Robert Mood lanserte for 10-15 år siden, selv om det her er tatt enda mer ut i retning rene jegeravdelinger.

Personlig mener jeg vi trenger en mix - vi må fortsatt ha panser i form av både stridsvogner og andre panservogner for å kunne ta og holde et område. Samtidig trenger vi lette avdelinger for å drive mer asymmetrisk krig.

Sv: Norsk sverm

Asymmetri er bra! -men hvordan kan man drive logistikk og forflytning best mulig med forband som opererer asymmetrisk over tid? -faktorer som utrustning, vekt, motorisert materiell, helikoptre, etterforsyning osv.

Sv: Norsk sverm

Slik jeg tror sverming kunne fungere er en kombinasjon av alt, vi har ingen kapasiteter vi kan miste for den lille knyttneven vi har må vi bruke til å bekjempe fi der vi kan vinne. Hvis vi ikke har noe offansiv kampkraft så vill vi heller ikke kunne bekjempe noe større en en tropp å vill derfor stille likt med fi. Vi ønsker å begrense fi sit handlingsrom ved å flytte mindre enheter kjappere en fi, hvis vi da ikke har noe kampkraft så vill fi ikke trenge noe større en tropper for å manøvrere.

Sv: Norsk sverm

Hva var konklusjonen da dette konseptet eksisterte? Var det egnet til å sinke/bekjempe en fremrykkende motstander eller ble problemer med etterforsyning/manglende beskyttelse for store til at det var hensiktsmessig?

Sv: Norsk sverm

Den ble som mye annet lagt ned i første halvdel av 2000-tallet. Den gangen i siste halvdel av 90-tallet var meningen å ha en stående jegerbataljon (muligens ikke alt stående, men med mob-tillegg, men jeg tror aldri de hadde særlig mer enn ett kompani oppsatt i den tiden de eksisterte) som del av 6. divisjon og opprette 3 "jeger-like" selvstendige mob-bataljoner som territorialforsvar i Finnmark (med soldater som hadde gjort førstegangstjeneste i Jegerbn/Div 6). De "jeger-like" bataljonene ville ha større stab enn Jegerbn/Div 6.

Opplegget for Jegerbn/Div 6 var egentlig en ramme omkring 4 tilnærmet selvstendige jegerkompanier, felleselementet var en stab på 9 befal og en stab- og sambandstropp på 2 befal og 12 soldater.

Hvert jegerkompani hadde 116 mann, besto av en temmelig liten stab, tre jegertropper, hver på 30 mann, og en BK-tropp på 16 mann. Hvert kompani ville gis en teig av størrelse ca. 25 x 30 km beliggende i avstand 50 - 200 km foran fremste egne ordinære styrker der de hadde som oppdrag å bekjempe, ødelegge, forstyrre og overvåke fiendtlige styrker i eller nær teigen, med prioritet til "forstyrre". Kompaniene ville operere spredt med enkeltlag eller grupper, men kunne samle seg i tropp eller samlet kompani ved enkelte oppdrag (høres ut som "sverm"). Jegertroppene opererte helt med LTK/V og LTK/S, BK-troppen regner jeg med brukte BV-206.

Det var to store utfordringer:

Den ene var luftvern, selv med spredt guppering var de sårbare for fly og kamphelikoptre. man gjorde et forsøk i ett år (1996/1997) med en RB-70 tropp på 20 soldater i jegerkompaniet. Denne ble avviklet da man fant at den var for lite mobil, og man anbefalte å heller bruke Stinger eller "Stinger-lignende" våpen fordelt ned til det enkelte lag. Slike ble aldri innkjøpt, og resten av tiden Jegerbataljonen eksisterte hadde den intet luftvern.

Den andre utfordringen var forsyningstjenesten. Hvert jegerkompani ville ha et temmelig stort forbruk, spesielt av ammunisjon (hvor BK-ammunisjon virkelig ville være i størrelsesorden tonn) og drivstoff. Hvordan levere dette til et kompani som befant seg 50-200 km foran andre egne styrker, og bak fiendens fremste styrker, fant man så vidt jeg forsto aldri en løsning på. Det eneste brukbare alternativet man fant ville være å legge ut skjulte depoter før en krig begynte. Man hadde for så vidt erfaring med etterforsyning på dypet, men da av småavdelinger (oppklaringspatruljer, artillerijegerpatruljer) som normalt ikke var i strid og brukte større mengder ammunisjon, med et jegerkompani ville forholdene være helt forskjellig.

Jegerbataljonen ble etter hvert omlagt til "Jegerkompani/ISTAR" som ikke hadde som oppdrag å bekjempe fienden med egne våpen, men kun være "øyne" for avstandsleverte våpen, altså som del av ISTAR/nettverksforsvar. Dette ble jo senere nedlagt (eller oppslukt av Fjernoppklaringseskadronen).

Norsk sverm

Veldig god oversikt fra hvlt.
Drivstoff og ammo ville være oppbrukt etter kort tid, og da ville russerne trygt kunnet ignorere de tannløse kompaniene.
Det er en grunn til at hærer gjennom alle tider har hatt lette avdelinger som et supplement til, og ikke i stedet for, linjen.

Sv: Norsk sverm

"Rene amatører studerer taktikk, "amatør-generaler" studerer strategi, men virkelige generaler studerer logistikk", er det en eller annen som har sagt. En annen har sagt: "Alt i krig er logistikk, det gjelder å frakte ammunisjonen mest mulig effektivt fra ammunisjonsfabrikken til kroppen til fienden. Alle trinn på den veien er like viktig, som infanteristen som holder geværet som transporterer prosjektilet de siste hundre metrene og lastevognføreren som kjører ammunisjonen fra fabrikken til første lager."

Man må aldri glemme logistikk!

Sv: Norsk sverm

...Som jeg sa: logistikk!

Sv: Norsk sverm

Det er et par problemer/utfordringer som dras opp her, hvor det viktigste ser ut til å være logistikk. De logistiske utfordringene er, på lik linje med etterretning, en mindre utfordring for militære avdelinger som slåss på egen jord, enn dersom man slåss på fremmed territorium. Det gjør det ikke nødvendigvis enkelt, men det er ikke automatisk en show-stopper. Uansett er det min påstand at de logistiske utfordringene er betydelig mindre for lette avdelinger enn for tunge avdelinger. Drivstofforbruket for en avdeling satt opp med mindre kjøretøyer vil være en brøkdel av det som kreves for en tung mekanisert avdeling.

Noe annet er det økonomiske aspektet: I dag har vi en situasjon der vi i praksis har kjøpt oss fattige - vi har investert i kampsystemer som er så dyre å drifte at vi i praksis ikke har råd til å benytte dem fullt ut (ref korvetter, fregatter, nye kampvogner og F-35). Vi må se på effekt pr krone, og da er systemer der den største kostnaden ligger på skrog mindre hensiktsmessige enn systemer med mer fokus på effekt i målet. Kort fortalt: Vi har ikke råd til å drifte det vi har i dag - med andre ord er vi tvunget til å tenke alternativt. Det har ingen hensikt å drømme oss inn i en ideell verden der vi kan mønstre større mekaniserte landstyrker, uansett om man måtte mene at det gir den største kampevnen. Og selv om vi mot formodning får fullfinansiert det vi har i dag (100+ mrd over de neste 10 årene), står vi med en tragisk liten struktur. Det blir en litt større fartsdump, men uansett kun en fartsdump.

Det er også verdt å se på historiske eksempler. Det er et stort antall historiske eksempler på at irregulære styrker kan yte betydelig motstand mot en konvensjonell styrke - de har endog gått av med seieren ved flere anledninger. Med en konvensjonell tilnærming vil en liten styrke (nesten) alltid tape mot en større, tilsvarende styrke. Ta for eksempel en kikk på fig 4 (s. 112) i denne artikkelen: http://web.stanford.edu/class/polisc...0IS%202001.pdf

Sv: Norsk sverm

Vietnamesisk milits spilte en sentral rolle også da vietnameserne gnagde opp de kinesiske styrkene da Kina intervenerte i Vietnam i den sino-vietnamesiske krig i 1979, der en stor andel av de vietnamesiske styrkene, trolig 3/4 deler var soldater fra Dân quân eller folkemilitsen (som kan likne HV).

Sv: Norsk sverm

Aftenposten:


Foto: Aftenposten (Forsvaret, Kjosvold)

Norge kan bekjempe tunge russiske styrker i Finnmark fra snøscootere og sekshjulinger

«Den norske soldaten er mye bedre enn den russiske»

Dette står å lese i løytnantens artikkel

Sv: Norsk sverm

Sverm er et supplement til en hær. Politiet jakter i dag på ungdom som kjører skuter med helikopter, skuteren har ikke en sjanse. Vi har ikke sjanser med lette avdelinger på skuter og ATV hvis vi ikke eier luftrommet 100%.

Sv: Norsk sverm

Jo, med lette luftvernvåpen, så må helikoptere passe seg. Om avdelingene som opererer med scooter eller ATV ikke opererer i klynge, og er små nok, så er det nok mye jobb å ta de ut, samtidig som fienden også eksponerer seg.

Dessuten er det en god ide å holde seg i skjul og dekning når det er helikoptere i luften.

Sv: Norsk sverm

Når man sitter på en snø skuter så er det ikke lett å høre et helikopter som flyr og jakter med termisk, man blir et lett mål. vi må også forvente at FI bruker andre sensorer som droner. Jeg mener at det er vanskelig, ikke umulig. Gi HV Eryx/Jawaeline og et rør som virker på det som flyr, så har vi den type kapasitet. Jeg er sikker på at vi kan sette opp alle HV soldater nord for Trondheim på hver sin skuter. Mange har lang erfaring med å lure politiet i vinterfjellet..

Sverre Diesen, den norske militærteoretikeren par excellence på starten av 2000-tallet, har helt fra den tiden og frem til i dag vært talsmann for et konsept for nektelse av Finnmark, ved at mindre norske jegeravdelinger skal operere på dypet og utelukkende lede langtrekkende ild fra fly, missiler og eventuelt artilleri. Han argumenterer for, og der skal jeg dels være enig med ham, at dette er en innsats som er lettere å skalere til skiftende politiske og økonomiske rammefaktorer enn å ha større avdelinger på bakken for faktisk å stoppe russerne. Dersom avdelingene på bakken ikke er tilstrekkelige, vil de bli ødelagt før vi får allierte forsterkninger. Jegeravdelinger, derimot, vil kunne fortsette striden lenge.

Diesens konsept harmoniserer bra med det som er tema for denne tråden, som er fremført av en del norske kadetter og yngre offiserer. Og jeg skal gi dem alle rett i at dette konseptet vil virke forstyrrende og irriterende på russerne.

Men jeg tror både Diesen og disse andre gjør en stor feil ved å overføre et konsept som nektelse fra sjø- og luftdomenet til landjorden, spesielt når det er russerne som er fienden. Til sjøs vil fienden ha et begrenset antall plattformer tilgjengelig for å utføre de oppgavene han ønsker å gjøre. For eksempel landgangsfartøyer for å gjøre en invasjon. Dersom trusselen fra våre ubåter eller andre våpen er effektiv nok, vil vi kunne nekte ham å operere i et område. Alternativet er at han mister alle landgangsfartøyene, og dermed ikke er fysisk i stand til å utføre invasjonen han ønsker. Tilsvarende i luften, hvor plattformene er kostbare og i begrenset antall.

Men på landjorden? La oss si at jegerne våre gjør en bra jobb, og leder ild slik at en kommandplass her og en luftvernradar der og en forsyningsinstallasjon hist blir ødelagt, og russerne mister materiell for mange millioner og sikkert noen hundre soldater på kjøpet. Hva så? Nøyaktig hva er det som vil hindre dem i å erstatte tapene med nye reserver? Hvilken empiri finnes det for at russerne (eller sovjetrusserne) stanser en invasjon de har startet bare fordi de har tatt noen tap? Spoiler: ingen som helst. Tvert i mot: har de først startet et angrep, fortsetter de inntil det er fysisk umulig å gjøre det. Så mange NSM'er og JSM'er og GLSDB'er har vi ikke og kommer vi aldri til å få i våre arsenaler. Og våre jegeravdelinger kommer til å ta tap. Tap som vi er langt mindre robuste til å absorbere enn russerne er. For ikke å snakke om at for hvert missil vi skyter mot russiske avdelinger, kommer de til å svare med ti missiler mot utvalgte norske sykehus, bysentra eller boligstrøk.

Derfor er jeg bastant: Nektelse av norsk landjord i Finnmark (eller andre steder) basert på trussel om langtrekkende ild er dømt til å mislykkes.

Tja, det spørs jo her hva man ønsker å oppnå med nektelsen også.

Hvis man mener at formålet som Russerne måtte ha med å ta Finnmark er å plassere ut et utvidet luft- og missilforsvar for sine baser på Kola, så vil jo et nektelses-konsept gjøre hele planen til russerne ubrukelig. Hvis deres mest verdifulle plattformer blir tatt ut fortere enn de kan plassere dem ut, så er det ingen vits. Sånn sett vil jo en troverdig kapasitet til nektelse få russerne til å la være å ta Finnmark for det formålet. At russerne måtte ha tusenvis av mann og hundrevis av Grad- og Msta-S stående i Finnmark hjelper dem ikke med å forsvare Kola hvis alle S-3/400 og Bastion-systemene deres er skrap.

Så hvis "Bastionforsvaret" er det man dimensjonerer mot, kan nektelse kanskje fungere - så lenge man har nok langtrekkende ild å trekke på. Men så var det dette med sivilbefolkningen da.

Forskeren Tor Ivar Strømmen mener dog at våpnenes rekkevidde nå gjør det gamle "Bastionforsvar"-konseptet utdatert, og at det ikke er sikkert at russerne har noen slike planer lenger.
Største problemet med "Norsk sverm"-konseptet er at det antar at man får holde på som Taliban i Afghansitan, ved å skjule seg i fjellområder eller blant sivilbefolkningen. Russland tar ikke fem øre for å sende hele Finnmarks sivilbefolkning til Sibir, bruke dem som levende skjold, eller teppebombe alle bosettinger, så da har vi bare igjen de jegerne som skjuler seg blant mygg og reinsdyr på vidda.

Konseptet for forsvaret av Finnmark bør nok heller basere seg på å holde en form for stridskontakt hele tiden, a la de planene de baltiske landene har. Det tar ikke mange timene fra noe skjer til styrker fra Sverige og Finland, og luftlandestyrker fra USA (først fra Alaska og baser i Europa, så fra baser i "lower 48"), og andre allierte kan være på plass på bakken. Dette er vist på øvelse.

Hvis de allierte styrkene er opptatte et annet sted, vil det være færre å trekke på, men da har også russerne mer spredte styrker.

Jeg ville ikke planlagt med mindre en en uke, eller i dager, om det kommer til Forsvar av eget territorie.

Situasjonen om Norge som NATO sin posisjon i Nord har endret seg på to år, med Finland og (snart) Sverige inn i NATO. Selvsagt kan vi også se hvor mange flere medlemmer NATO har fått siden den kalde krigen.
Fra 12 opprinnelig medlemmsland og en ytterligere økning med 4 land, har det doblet seg med medlemsland etter den kalde krigen.

Selv om vi hadde trukket ut Finland og Sverige av ligningen, og planlagt med at Russland hadde overholdt landegrensene, så kan det tenkes at Russland invaderer Finnmark samtidig med Bulgaria, Romania og kanskje Baltikum samtidig.

NATO har nok planer for dette også, men det vil også kunne sette Norge i en posisjon hvor man må stå lengre i stilling før man får støtte.

Selv om US Marines har forhpndslagre, så skal alt utstyret tas ut av fjellhaller og transporteres nordover, det finnes ikke så veldig mange transportakser over Tysfjorden eller Ofotfjorden. Det går ikke tog (med stor kapasitet) så alt materiellet må enten tas ut og så ombord i RoRo-skip eller transporteres langs landeveien.

Samtidig er Forsvarets resurser bundet opp med å flytte TMBN HRS og andre avdelinger fra Sør-Norge til Nord-Norge; men hva gjør Norge når den ene store kapable HRS-en vi har, er utplassert både i eFP og i OIR i tillegg til å være på VJTF-beredskap?

Vi er et bittelite Forsvar og selv om det skulle gått mest mulig på skinner, så ville jeg anta at enten man driver nektelse eller sverm, så snakker vi opp mot en uke alene.

Gitt premissene som blir beskrevet i #16 så vil logitstikkjeden være sprengt.
Selv 48t fra alarmen går så er ikke logistikken ferdig, da er man allerede i gang med etterforsyning av enkelte forsyningsklasser.

Samtidig så har vi begrenset med logistikkavdelinger.
Stridstrenbataljonen har ansvar innad i Brigade Nord.
Logistikkbataljonen er jeg ikke kjent med hele ansvarsområdet til, men holder også til i Indre Troms og jeg ser for meg at de også skal støtte Hæren. Ligger organisatorisk i Tren Regiment.
Vertlandsstøttebataljon, Nor CSSBn, er primært tiltenkt å støtte USMC i det de skal iverksette operasjoner.
Mottak- og transportbataljonen er en RSOM-avdeling som kan forventes å brukes til å ta imot andre allierte i Sør-Norge for å så sende de nordover etterhvert som de er klare for strid.

Og selv om Forsvaret ikke må forholde seg til kjøre og hviletiden sivile sjåfører må forholde seg til, hvor lenge kan disse vognførerne holde ut til de allierte CSS-bataljonene kommer til utsetting?

Logistikken må være robust, og avtaler med Bring er svært fornuftige i steder for å opprettholde egen kapasitet og volum på logistikken.
Såfremt man finner ut nøyaktig hvor langt Bring kan ta seg av transporten.
Transportstøtt fra Borg havn (Fredrikstad) til Bodø er fortsatt ganske mye bedre enn at Forsvaret må transporte alt, hele veien, alene.

Alliert mottak på under en uke forrutsetter også at alt personellet man mottar er friske og raske og er klare for å operere i det klimaet Russland bestemmer. Og at ikke hele NATO sin flanke er under angrep samtidig.

Hvis russerne holder på nede i Øst-Europa, Baltikum og Sør-Finnland før de går inn i Finnmark har russerne heller ikke så mye å avse når det gjelder luftlandestyrker. Hvis det har gått så langt kommer de nok også til å slite med en og annen atombombe her og der, og hele alliansen vil være i gang med full mobilisering.

Hvis det heller er slik at det starter i Finnmark, så vil store deler av NATOs luftmakt være tilgjengelig for å levere ild, sette inn luftlandestyrker, og etterforsyne fra lufta. De eksakte klartidene er nok graderte, men NATO snakker om 48 til 72 timer hvor som helst i NATOs ansvarsområder.

Kommentarer til de siste tre innleggene:
- Ja, det kan godt tenkes at forsterkninger fra NATO på bakken og i lufta kan være tilgjengelig på det antall timer/dager som er forespeilet. Men jeg mener at vi ikke kan basere forsvarsplanene våre på et best-case scenario. Jeg heller mot det Hulkinator skriver at vi må være forberedt på å holde alene minst en uke. Andre (blant annet Diesen) hevder at en måned er mer realistisk når det gjelder større forsterkningsstyrker, i hvert fall på landjorden.
- Norske forsvarsplaner har aldri vært basert på at den fulle tyngde av Sovjetunionens/Russlands styrker skulle ramme Norge alene. Det hadde blitt en trist sorti for oss. Vi forutsetter at de også er engasjert på andre fronter, men vi må fortsatt klare oss alene mot potensielt betydelig styrker.
- Jeg ser poenget til Tusseladd om at bastionen deres vil være ubrukelig dersom de mest kapable våpensystemene deres ødelegges. Det betyr også at våre jegere/ildledere må fokusere på disse spesifikt, og de vil ganske sikkert være godt beskyttet mot trusler både fra bakke og luft.
- Det er også mulig Tor Ivar Strømmen har rett i at bastionforsvaret er avlegs. Men enhver god operasjonsplanlegger har plikt på seg til å vurdere både fi mest sannsynlige handlemåte(r) og fi farligste handlemåte. Igjen bør vi ikke utelukke noe selv om det kanskje er mindre sannsynlig.