Sv: Ekstrem religion som driver i konflikter

For de som måtte ha interesse av dette, kan man lese FFI-rapporten Causes of Terrorism: An Expanded and Updated Review of the Literature: https://www.ffi.no/no/Rapporter/04-04307.pdf

Denne er dog fra 2004, så tar ikke for seg den nåværende islamske ekstremismebølgen. Den henter dog mye fra litteraturen om emnet for å hente frem flere forklaringer på hvorfor terror oppstår. Noe av dette kan nok sees i sammenheng med dagens bølge av terror. Mange av disse nasjonale konfliktene rundt forbi bærer mer preg av en anti/kontraterrorkampanje enn en regulær konflikt.

"Bølge" er for øvrig et dekkende begrep. Siden den "moderne" terrorismens (altså terrorisme slik vi forstår det i dag) start, har det vært fire store, mer eller mindre adskilte "bølger" av terrorisme. Disse har startet, eskalert og så dabbet av igjen. Fra ca 1880-1915 hadde man en bølge av anarkistisk terrorisme. Fra ca 1920-1960 en antikolonialistisk bølge med f.eks. Mau-Mau i Kenya, fra ca 1960-1990 en venstreradikal bølge. Og til slutt startet dagens religiøse - da spesielt islamistiske - bølge så smått på 80-tallet. Man kan se at motivasjonen for disse terrorbølgene henger sammen med samfunnets tendenser for øvrig i tidsrommet - eksempelvis de store kolonimaktenes reduksjon og tilbaketrekning.
De gav seg dog ikke av seg selv, disse bølgene. Man måtte selvsagt bekjempe terroristen og fjerne motivasjonen for å gjennomføre terror. Etter hvert som kolonimaktene trakk seg tilbake forsvant også motivasjonen for de antikolonialististiske opprørerne (så får man mene hva man vil om den prosessen og sluttresultatet - se eksempelet Rhodesia/Zimbabwe). Al-Qaida i Irak i tidsrommet 2005-2008 ble jo "knekt" gjennom en kombinasjon av flere soldater på bakken, en kontraterror/DA-innsats verden aldri har sett maken til, og befolkningens reisning mot terroristene og samarbeid med sikkerhetsstyrkene. Dette gav rom for videre oppbygning av nasjonen.
Kanskje noen av disse tiltakene vil vise seg effektive mot IS? Å f.eks. inkludere dem i en politisk prosess i Irak må kunne sies å være uaktuelt.

Dette kan sies å være interessant både for landene selv, for å håndtere deres interne konflikt, og for de som kan rammes av den internasjonale terrorismen som bruker disse konfliktene og landene som motivasjon og et sted å dyrke ferdigheter, forbindelser og tilhengere.