Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Jeg er ikke så fokusert på verken Spania eller økonomi, selv om noe makroøkonomi er interessant.

Som flere av de Søreuropeiske landene så har Spania en sårbar økonomi, og de fikk større forskjeller mellom folk når de kom seg etter finanskrisa.
Det Spania har er et politisk system som er betraktelig mer robust enn resten av Europa, M5S eller Brexit hadde blitt spist levende i Spania.
Om Brexit går helt skeis så kommer det også til å tilfalle Spania en del industri fra UK selv om de også kommer til å kjenne nedgangen i handel.

Videre så har Spanias samfunn så langt reagert langt mer rasjonelt på immigrasjon enn hva eksempelvis Italia har gjort, det blir ikke sett på som en trussel.

Spania kan også få kjørt seg med store mengder immigranter fra Venezuela når totalkollapsen kommer der, det er mange (Kanskje opp mot en million) med dobbelt statsborgerskap.


Spanias forsvar er faktisk ganske kapabelt fil det det skal brukes til.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Har ikke helt grepet på Spania men slik jeg skjønner det så er det stor økning i fattigdom og de spanske bankene er ikke langt bak Italienske banker når det kommer til sårbarhet.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Tyrkia er per nå en stor utfordring.

Økonomien knaker virkelig, det blir ikke bedre av at Erdogan stort sett bare er flink til å fylle egen lomme. Legg til at de nå er i peniskonkuranse med Trump.

Utfordringene dette fører med seg er mange.
Først og fremst så har Spanske banker lånt uforholdsmessig mye til Tyrkia, en Tyrkisk kollaps kan dra med seg Spanias bankvesen.

Tyrkia drifter nå det nordlige Syria som ett protektorat/koloni. Hundretusener av de internt fordrevne i Syria er nå konsentrert i disse områdene. Uten økonomisk makt så kan ikke Tyrkia kontrollere disse områdene og om de trekker seg ut så får vi disse menneskene som flykninger når Assad kan slakte fritt i uten tyrkisk tilstedeværelse.

Enklere sett så kan Tyrkia slippe løs en ny flyktningestrøm om vi i Europa ikke betaler, uten å oppgi Nord-Syria.

Derfor er nå Tyrkia på sjarmoffensiv i Europa for å få låne penger(Diplomatiske forbindelser er gjenopprettet med Nederland, Woho!), noe de kommer til å få fordi Europa ikke ønsker ett Tyrkia som kollapser.

EUs hovedproblem er at de har penger til å støtte opp Tyrkia men, de har ikke maktmidler til å kreve noe mer tilbake.

Når det gjelder utmelding fra EU så er det ikke noe man kan forvente fra Italia, de har en populistregjering som ikke kan leve uten å ha EU å skylde på. På samme måte som Visegrad, der populistene kan skylde på EU når de ikke kan få til noe selv. Litt som i Norge der SP og til delts SV og FrP lever godt på å skylde på EU for alt som er galt.

Spania ut av EU er helt usannsynlig. Etter at EU forholdt seg til egen lovgivning i forbindelse med Katalonia så står EU solid hos både folk og politikere der.

Brexit er en annen skala og kan fort bli noe vi virkelig kommer til å kjenne. Om ikke UK lar EU diktere avtalen 100% så er det slutten for Storbritannia som økonomisk stormakt.
Grunnen til at det må være EU som dikterer er ganske enkelt at UK ikke har forberedt seg på å forlate EU på noen som helst måte, ei heller har de startet på forhandlinger med EU.
Om de forlater EU uten avtale så kommer de til å bli fullstendig knekt av WTO.

Om de lar EU bestemme avtalen 100% så får man store interne uroligheter i UK med enkelte aktører som ikke er helt gode.

En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Siden jeg likevel bombarderte tråden med finanskrise-gnæg og forklarte litt rundt strukturen som skapte krisen (og det virker som det er interessant for noen), så kan jeg ta en del 2 hvor jeg nevner “veldig kort” litt om hva som tillot omfanget å bli så stort. Jeg tror det kan være med på å illustrere hvorfor varselstegn i finanssektoren er en ting som kan advare om et triggerpunkt, uten at det nødvendigvis vil si noe rundt omfanget av problemet, ei heller hjelpe med forståelse for hvor roten til problemet ligger. Å lese videre kan dog føre til mindfuck, så det er på egen risiko!

En CDO (og i dette tilfellet en CMO - Collateralised Mortgage Obligation) er som sagt en bundle av MBS’er, som igjen består av boliglånsgjeld som har gått gjennom en securitisation-prosess. I tillegg økte man leverage (også kalt gearing) flerfoldige ganger ved bruk av CDS’er som forsikring mot at CDO’ene skulle bli verdiløse. I mitt første innlegg skrev jeg for enkelhets skyld at 4312 investerte i CDO’er og i tillegg tok ut CDS’er på disse. Dét er en svær forenkling av det som skjedde. I finans er det en gang sånn at arbitrasje og spekulasjon finner veien inn i de dypeste kroker på en eller annen måte, i den forstand har finansverdenen (takket være derivater) en utrolig evne til å -paradoksalt nok i dette tilfellet- korrigere price anomalies: Er det et avvik mellom markedspris og intrinsic value, så korrigeres det svært raskt. Så når de underliggende verdiene av disse MBS’ene (og derav CDO’ene) viste seg å være milesvis unna markedspris, ga det spekulanter et incentive til å korrigere det ved å kjøpe CDS’er. For å forklare det litt enklere: I finans er det sånn at du ikke behøver å ha eksponering i underliggende for å investere i derivater som har eksponering til underliggende. For å ta et eksempel: 4312 er eneste eier av huset sitt, og kan ta ut forsikring på det. Også jeg kan ta ut forsikring på huset til 4312. Hele Milforum kan ta ut forsikring på huset til 4312. Og hva skjer når han glemmer pizzaen i ovnen? Selgeren av forsikringen må betale ut forsikringspremie til hele Milforum når kun et hus brenner.

Dette var også en sterk driver av leverage i markedet i forkant av krisen. Hadde det vært et krav om at man eier én CDO for å kunne kjøpe én CDS (altså en multipliseringsfaktor 1:1), så hadde gearing ratio vært begrenset og man hadde hatt mulighet til å begrense CDS-selgerens eksponering og dermed risiko mtp. utbetaling av forsikringssummene. Det var jo selvfølgelig ikke tilfellet.

Videre har man også (og de som har sett filmen ‘The Big Short’ vil kanskje kjenne igjen konseptet selv om det er litt dårlig forklart der) noe som kalles synthetic CDOs.
Det man gjorde i 2005 var at man skapte CDO’er som inneholdt shortposisjoner i CDS’er (som da forsikret CDO’er). Ved å investere i en synthetic CDO tar man med andre ord en posisjon som “forsikringsselskap” som utsteder CDS’ene: Man mottar periodiske forsikringspremier innbetalt av CDS-kjøperne, men man har også ansvaret for å dekke CDO-tap ved credit defaults. Se for deg at du (1) fyller en synthetic CDO med tusenvis av CDS’er, hvor (2) CDS’en forsikrer tusenvis av CDO’er, og (3) CDO’en inneholder tusenvis av MBS’er hvor (4) hver MBS inneholder titusenvis av boliglån. Her blir multiplikasjonsfaktoren skyhøy, og til syvende og sist er du eksponert for totalverdien av amerikanske boliglån i alle disse MBS’ene * multiplikasjonsfaktoren * risiko for credit defaults i disse boliglånene. Gearingratioen blir helt absurd høy! Forsikringspremiene betaler av seg enorme summer, men risikoen for tap er også gigantisk om korthuset skulle falle sammen. Vi vet alle hvordan det endte når markedet forstod omfanget av gearingen og innså at banksektoren aldri i verden ville greie å dekke tapene som kom til å inntreffe når alle disse boliglånene ble for dyre å betjene for Jack og Jill.

En ting som er verdt å ha i bakhodet er at alle disse faktorene bak krisen i 2007-2009 er faktorer som kan skape problemer i fremtiden, men krisene vil aldri se like ut. Regulering i OTC-markedene (hvor MBS, CDO og CDS’er handles) er mye mer omfattende i dag enn de var den gangen, derivatene vi ser i markedene i dag er noe annerledes enn det de var den gangen osv. Det er også verdt å nevne at derivater i seg selv ikke er en dårlig ting. Derivater er finansielle instrumenter med en hovedintensjon om å flytte risiko fra de som holder posisjoner i underliggende (altså investorer) til spekulanter som er villige til å akseptere risikoen i bytte mot en return som er atskillig høyere enn om de selv hadde hatt posisjoner i underliggende. Dette er en essensiell funksjon i finansmarkedene. Problemet oppstår når disse derivatene ikke brukes korrekt, eller misbrukes. Det er derfor det er kritisk med profesjonelle investorer som forstår den grunnleggende dynamikken rundt risk-return i disse komplekse instrumentene - vet man ikke hvordan de fungerer, så vet man ikke hva det innebærer å handle dem.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

HBO sitt program "Last Week Tonight with John Oliver" har denne uken nettopp tatt opp problemstillingen rundt Trump og hans administrasjons grove feil tolkninger over hvordan internasjonal handel fungere. Morsom men også forferdelig skremmende samtidig.

Nå er det flere kilder som henviser til at handels krigen mellom Kina og USA nærmer seg slutten da Kina denne uken sender en delegasjon for å forhandle med USA og at de har som mål å bli enig innen Trump og Xi skal møtes i slutten av november (https://www.dn.no/nyheter/2018/08/20...-handelskrigen ; https://www.washingtonpost.com/b888f...=.3a8d710bb42d ; https://www.nytimes.com/2018/08/19/b...e=sectionfront ) MEN personlig tror jeg ikke de vil komme noe vei grunnet

1) Trump har null plan og tar alt på strak-arms løsninger (slik som han bare kom på å opprette en femte gren av det amerikanske forsvaret.. https://youtu.be/pG1MBjM2Hfk )

2) Administrasjonen viser i sine uttalelser at de har en mangelfull forståelse hvordan handel fungere; hvordan kan en bli enig om en avtale dersom partene ikke er enig i helt grunnleggende prinsipper.

3) Administrasjonen viser en mangelfull forståelse for Kinesisk kultur og hvordan Trump sin "I Win,YOU LOOOOSE!!!!" fremgang vil hindre Xi i å kunne inngå noe som kan få han til å virke svak og at han som Kinas leder mister ansikt.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Økonomisk utvikling kan gi skifte i den politiske situasjonen, eventuelt forsterke trender. F.eks. ikke helt topp økonomi forsterker for tiden konflikten mellom Tyrkia og USA. Dersom Tyrkia på en eller annen måte havner på utsiden av NATO kan det kraftig forskyve situasjonen i Midtøsten, det kan bluse opp mer konflikt mellom Hellas og Tyrkia og skape grunnlaget for en slags "akse av 'demokratiske'-diktatorer". Samtidig er Tyrkia på innsiden av NATO også en stor utfordring, som påpekt i Tyrkia-tråden.

EU kommer nok til å påse at Storbritannia får svi såpass for Brexit at ingen andre kommer til å tenke tanken etter dem. Italia og Spanias problem er ikke EU som sådan, men en enorm gjeld som ikke står i forhold til inntektene. Produktiviteten i disse landene er også betydelig dårligere enn i Nord-Europa (som f.eks. Tyskland og Norge). Så har vi vel de siste årene oppdaget at velgerne ikke nødvendigvis stemmer fornuftig. Man kan dermed, spesielt i Italia, komme i en situasjon der mindre egnede personer styrer landet. Per i dag ser jeg ikke for meg en handlekraftig regjering i Italia som faktisk klarer å melde seg ut av EU. De samme som er mot EU vil også slite med å sette sammen en regjering som sitter lenge nok til å gjøre noe slikt. Det må i så tilfelle skje som en følge av en folkeavstemning mot EU.

Selv om Spania og/Italia går ut av EU, så vil ikke det innebære noen krig. MEN, de samme partiene som støtter utmeldelse er også ganske så nasjonalistiske og kan tenkes å være litt lettere på klypa i geografiske spørsmål.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Jeg synes du bidrar til å holde meg fast i jorda, for som amatør har jeg lett for å virre virre vap, altså 10 i insj og 1 i gjennomførelse. Dette er for meg en læreprosses, jeg har lest masse historie om krig og det som slår meg er økonomi i forkant av konflikt. Det er denne framtida som bekymrer og det er den hva kommer nå som jeg leter etter basert på hva har skjedd. Hvis vi ser på hva skjer i Tyrkia som NATO medlemme av økonomiske årsaker "skifter side" til Russland? Det er et allianse skifte med store konsekvenser for USA sin deltakelse i Midtøsten. Russland, Tyrkia og Iran kan være på tur å skape en ny warszawapakt lignende ting, altså nye allianser former seg. Dette påvirker vår sikkerhetspolitikk. Brexit kan få konsekvenser, Italia sliter med økonomien og kan komme i en posisjon der de også ønsker en Brexit om noen år. Spania har heller ikke den beste økonomiske utviklingen.

Jeg tror ikke det er mulig å gå off-topic i denne tråden når økonomi og finans er så omfattende at det griper inn i alle ledd, spesielt i politikken som stater fører.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Men, nå ødelegger jeg vel egentlig tråden litt ved å gå såpass off-topic. Poenget jeg egentlig ville fram til med mine innlegg var -ved å eksemplifisere- at å forutsi med god treffsikkerhet hva det er som vil trigge den finanskrisen er omtrent helt umulig, all den tid det er så mange variabler i spill. Men idéen om at økonomiske sykluser har en korrelasjon til geopolitiske utviklinger og potensielt konflikter er jeg helt og holdent med på. Jeg er bare ikke godt nok opplest på temaet. Men jeg kan komme på mange økonomiteoretiske konsepter med rot i virkeligheten som kan bidra til å skape konflikter gitt de riktige forutsetningene.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Jeg håper jeg ikke dro det så langt for det er ikke intensjonen. Men nå konkluderer jeg litt USA har enorm finansiell styrke og kan møte de fleste utfordringene på kort sikt, krak/kraftig korreksjon har FED muligheter til å begrense slik at markede klarer seg. Over lengre tid så kommer dollaren til å bli utfordret men FED har da tid på seg til å kontre slike forsøk. Et eksempel på hvordan FED har posisjonert seg https://fred.stlouisfed.org/series/FDHBFIN MAJOR FOREIGN HOLDERS OF TREASURY SECURITIES http://ticdata.treasury.gov/Publish/mfh.txt

Er de to linkene et korrekt bilde på hvor sterk dollaren er eller en garanti for at markede har så stor tillit at det ikke er mulig å utfordre dollaren nå?

En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Securitisation av boliglån (pakke flerfoldige securities inn i en samlet security som du sier) begynte allerede tilbake på 1900-tallet, gjennom konseptet asset-backed securities (ABS) der spesielt boliglån viste seg å være attraktive underliggende, og securitisation og omsetting av mortgage-backed securities (MBS, som er en av flere ulike varianter av ABS) økte. Grunnene til hvorfor akkurat boliglån ble så populært skal jeg ikke gå inn på, men kort sagt var sannsynligheten for mislighold mindre samt recovery rate høyere innenfor boliglån enn innenfor kortsiktig kreditt og bilfinansiering (forbrukere misligholder heller 10,000 i kredittkortgjeld og får inndratt bilen sin enn 2,000,000 i boliglånsgjeld og blir fratatt hjemmet sitt). Anyhow, MBS skøt fart, viste seg å være veldig lønnsomt, og i et marked tiltrekker gjerne markedsprofitt seg flere nye konkurrenter. Mangelen på regulering, kombinert med økende behov for produksjonsressurser gjorde at man begynte å pakke inn mindre bærekraftige boliglån i mangel på nettopp bærekraftige lån. Tenk deg følgende: Du har pløyd opp all den fine marka di for å sette avlingene som vil betale godt når innhøstingen er gjort og avlingene er solgt unna. Fordi de betaler så godt, så rydder du mindre fin mark for å øke avlingene dine, men de blir neppe like fine og det er en sjanse for at du aldri kan høste avlingene i den nye marka fordi den er for dårlig. Du høstet likevel de dårlige avlingene og blandet det med all det fine kornet du hadde fra før av. Det er det som skjedde med sub-prime MBS. Når kredittvurderingsbyråene i tillegg valgte å overse det faktum at boliglånene ikke var bærekraftige i sin offentliggjorte kredittvurdering av MBS’ene, så ba man om bråk.

Så fant noen ut at man like gjerne kan repetere prosessen på et høyere nivå og pakke inn massevis av MBS’er med ulik grad av tvilsomhet (noen gode, noen helt ok, noen rævva - dette kalles tranching) i det som kalles en collateralised debt obligation (CDO) som deles opp i klasser hvor en klasse tar tap ved mislighold først, før andre tar videre tap (dette er ikke en viktig detalj her).

De institusjonelle investorene hev seg over disse CDO’ene og solgte de nærmest som tyggegummi på gata, og når de i tillegg fikk muligheten til å selge credit default swaps (CDS) ble det kirsebæra på toppen av iskremen.



Så til poenget ditt angående swaps. En CDS er “enkelt” forklart følgende:
9echo er en investeringsbank som kjøper opp massevis av boliglån (utstedt av lokale långivere til boligkjøpere med tvilsom betalingsevne), pakker disse inn i en MBS, pakker massevis av MBS’er inn i en CDO og selger denne til 4312. Retten til å motta renteinntektene og låneavdrag betalt av boligkjøperne overføres dermed fra 9echo som bank til 4312 som investor.
[Financial engineering har en tradisjon med å ta konsepter til helt nye nivåer, og skapte CDO’er av CDO’er. Hensikten var å minimere risiko: Om sannsynligheten for mislighold av et boliglån er 99%, og du pakker sammen 20 av disse boliglånene, så blir risikoen for at alle misligholdes samtidig 0.99^20=0.818, altså 81.8% sjanse. Pakk sammen en million, og risikoen for at alle disse misligholdes samtidig blir 0.99^1,000,000=0.0000000000000 til det uendelige. Med andre ord: Det er jo ingen risiko!]
4312 er likevel noe bekymret for at disse inntektene skal bortfalle fordi boligkjøperne ikke kan betjene lånene sine og vil redusere risikoen, og kjøper dermed en ekstremt billig credit default swap av aquila. Denne CDS’en er en forsikring utstedt av aquila som forplikter aquila til å betale 4312 det boligkjøperne skulle betale i renter og avdrag, fra og med det øyeblikket disse boliglånene misligholdes. Inntil det skjer er 4312 forpliktet til å betale forsikringspremie til aquila. Det er altså i prinsippet en helt enkel forsikring som 4312 kjøper av aquila for å forsikre seg mot tap i tilfelle denne tidligere nevnte enorme mengden av boliglån skulle misligholdes som følge av en kollaps i boligsektoren. En veldig dyr forsikring i lengden om ingenting skjer og du aldri får bruk for den, gull verdt om kollapsen skjer (gitt at aquila har råd til å betale ut forsikringssummen).



Ta i betraktning den ekstremt lille sannsynligheten for mislighold av en hel CDO: Problemet ble da at disse CDS’ene (mao forsikringene) som ble kjøpt var verdiløse (som forklarer hvorfor de ble solgt i enorme kvanta for en svært billig pris). Hvorfor skal du ta ut forsikring på noe som aldri kommer til å skje? Så da kan man like gjerne selge forsikringer for harde livet til en skikkelig skikkelig billig penge og la kjøperen betale forsikringspremier til de ikke hadde råd til mer, og forsikringen bortfaller. Selgeren av forsikringene tjener rått, og kjøperen ender opp med å file for Chapter 7, som betyr å slås konkurs og opphøre som institusjon.

Det er jo da med mindre misligholdet av boliglånene - som utgjør grunnmuren til absolutt alt av MBS’er, CDO’er og CDS’er nevnt over - plutselig oppstår. Jeg glemte å nevne at jo flere derivater (MBS, CDO og CDS kommer inn under denne kategorien) man setter sammen og omsetter, jo høyere gearing oppnår man. En investor trenger med andre ord kun å betale ut en relativt liten sum for disse derivatene for å eksponere seg mot enorme underliggende verdier, og når ting går galt, så er de underliggende verdiene som gjelder, og man går på enorme - og her snakker vi ENORME - tap.

Misligholdet slo inn fordi mesteparten av disse tvilsomme boliglånene var av typen ‘Initial period fixed rate’ som innebærer at du har fastrente i en startperiode på 1-5 år, før en variabel rente slår inn (underliggende styringsrente + en credit spread). Oppgangen i styringsrenten i USA var vedvarende fra 2H2004 frem til 2H2006, og du kan jo se for deg hvordan det går når du fikk et lån til en fast rente på 3% i 2005 for en periode på to år, og i 2007 må du plutselig forholde deg til en rente på styringsrente (5.25%) pluss credit spread på iallefall 2%. Totalt har renta di over natta gått fra 3% til minimum 7.25%. Misligholdet skøt i været, og snøballen begynte å rulle.

Fordi misligholdet begynte å skje, så skjøt verdien av CDS’ene i været (når huset brenner blir forsikringspremien plutselig veldig mye dyrere). De som kjøpte forsikringene i første omgang begynte å selge disse: De kjøpte dem billig, selger dem nå som de er blitt dyrere og tar ut enorm gevinst.
Hvorfor holder ikke investorene på forsikringene sine og venter på utbetaling av forsikringssummen, tenker du? Bankene som solgte disse forsikringene hadde solgt så mange at de aldri i verden ville greie å dekke størrelsen på tapene de har forpliktet seg til å dekke. De tok med andre ord ALTFOR stor risiko, i god tro om at de aldri kom til å måtte overholde forsikringsforpliktelsene sine. Dermed kan du som innehaver av forsikringen enten (a) selge den videre og innkassere fortjeneste på verdiøkningen, eller du kan (b) holde på forsikringspolisen (CDS’en) du har kjøpt og nærmest garantert ta 100% tap fordi banken ikke har råd til å betale deg det de skylder deg i forsikringsutbetaling.

Jeg kan skrive om dette i timesvis, men forhåpentligvis er dette veldig kort oppsummert strukturen bak finanskrisen som slo inn i 2007, og som dro med seg Lehman Brothers i fallet da de filet for Chapter 11 den 15.september 2008.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

På den annen side var det ganske så utstrakt handel mellom de europeiske nasjonene frem til 1914. Og vår statsminister Gunnar Knudsen uttalte følgende i februar samme år:

«— Jeg kan ikke se, og regjeringen ser ikke, og jeg tror vel, jeg tør sige ogsaa paa venstrepartiets vegne, at vi ser ikke forholdene slik, at vi skal ofre alt paa forsvarsvæsenet. Hvad er der paafærde? Det skulde være interessant at vite. For tiden er da forholdet det, at den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar.»

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

At økonomi påvirker sikkerhetspolitikk og geostabilitet er det ingen tvil om.

Det er derimot noe annet jeg vil kommentere:
Innlegget ditt over forutsetter at alle andre handelsnasjoner har finans- og pengepolitiske verktøy til å opprettholde, og til og med styrke posisjonen til sin egen valuta, mens USA ikke har det. Det er en forutsetning som er høyst urealistisk. Se på for eksempel Tyrkia: De har ingen sjanse til å forhindre devaluering av lire mot f.eks. greenback, det finnes rett og slett ikke nok dollarreserver i tyrkiske institusjoner som man kan offloade til utlandet i bytte mot lire for å revaluere sistnevnte. Tilbud og etterspørsel regjerer, og med mindre du får en collusion blant asiatiske land inkludert bla.a. Kina og Japan, hvor denne “koalisjonen” sammen offloader greenback-reserver, så er det svært usannsynlig (dog ikke umulig) at USD vil se sin posisjon falme.

Grunnen til det er flerfoldig:
1. Amerikansk dollar benyttes overalt. Bokstavelig talt. Kjøp en boks energidrikk i Afghanistan, og du kan betale med dollar.
2. En suveren majoritetsandel av obligasjonene i Debt Capital Markets (DCM) er notert i USD, fulgt av EUR.
3. Majoriteten av Equity Capital Markets (ECM) globalt er notert i USD, fordi der amerikanske markedet er suverent størst i verden, og fordi aksjer i ikke-amerikanske markeder til tider er notert i USD.
4. Majoriteten av derivater globalt med levering av underliggende er notert i USD, og der levering av underliggende ikke er tilfelle (stort sett NDFs og CFDs) tas oppgjør i USD.

Med andre ord, stort sett alt av kapitalmarkedene handles i USD, EUR og også JPY. Resterende valutaer er rett og slett ikke konkurransedyktige som utfordrer, og vil forbli individuelle markedsaktører i en markedsstruktur hvor USD er og forblir ledende inntil en dramatisk endring i den markedsstrukturen finner sted. Og den dagen det skjer er helvete løs, da kommer dommedagsprofetier virkelig til sin rett. Og sentralbanker verden rundt vil sørge for at det ikke skjer, så langt lar man det ikke gå.
Du kan jo se for deg hva som skjer hvis f.eks. CNY utfordrer USD som ledende handelsvaluta: Hele eksportsektoren til Kina vil falle sammen som et korthus fordi amerikanerne i det tilfellet heller vil produsere alt selv gjennom innenlands sysselsetting og økonomisk vekst enn å betale enorme summer for bildekkene sine i forhold til det de gjorde noen år tidligere. Da faller det bilaterale handelsforholdet mellom USA og Kina sammen, og den kinesiske økonomien (som er bygd opp rundt eksport som primær vekstdriver) kollapser fordi de ikke har konsum dimensjonert til å ta unna eksportbehovet til industrien. Da er du tilbake til start: Kinesisk valuta kollapser fordi ingen vil investere i bedrifter som ikke får solgt unna produksjonen sin, og USD inntrer som ledende valuta.

USD vil nok se sin markedsandel bli utfordret i de neste tiårene, men jeg tviler svært mye på at Kongressen og Federal Reserve og deres internasjonale handelspartnere lar den svekkes for mye. Det ville vært bra for den amerikanske eksportsektoren (det er en grunn til at amerikanerne har beskyldt kineserne for en valutakrig hvor kineserne med vilje devaluerer CNY, senest i slutten av juli), men importsektoren vil lide tilsvarende. Med mindre Trump rebalanserer individuelle handelsunderskudd til et samlet enormt habdelsoverskudd, så er det å skyte seg selv i beinet.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Jeg ser på handel som et av flere virkemiddel. Jeg tror ikke det finnes en ting som er absolut. Men jeg spekulerer i om økonomi kan være en værmelding for politikk.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Tja, det har man vel sagt før uten at det nødvendigvis viste seg å stemme. Men det er klart, at når Frankrike ikke lengre konstant er i krig med Storbritannia og/eller Tyskland/Prøysen så kan man kanskje spekulere i at handel er en av årsakene.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

9echo: Dette er du nok mye bedre en meg til så dette har du rett i Jeg skal holde Crypto utenfor for det er som du sier litt utafor. Men nå er jeg kanskje ute på dypt vann igjen, men jeg prøver. Finanskrisen i 08 var boliglån som var solgt flere ganger og pakket inn i flere og flere finanspakker solgt som credit derivative (subprime loan), å dette gikk litt galt. I tiden etter så prøvde myndighetene å fjerne den muligheten slik at det problemet ikke skulle oppstå igjen, jeg tror ikke det er så store forandringer men nå brukes swap (https://www.investopedia.com/terms/s/swap.asp).

swap er som en forsikring mot tap å ble diskutert om det skulle reguleres men det var ikke mulig for selgerne kunne bare bruke en utenlandsk bank og unngå regulering så en regulering hadde ingen verdi. Det er i denne suppa jeg mener gjeldsobligasjoner er og som kan treffe forsikringsbransjen hardt hvis det skulle bli en finanskrise, det er meget mulig jeg har skjønt dette feil for det var ganske forvirrende så korreksjoner mottas med takk.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Økonomi knyter oss sammen, mens mangel på det fjerner barrierer for krig. Krig er den ytterste konsekvens.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Det er sjeldent lønnsomt for noen part med krig, så direkte årsak til krig er økonomi sjelden. Men økonomi og finans har stor påvirkning på politikken. Og politikk kan føre til krig. Et eksempel er Falklandskrigen, et tapsprosjekt for Argentina enten de vinner eller taper. Men formålet var å få bort fokuset fra litt dårlige tider. Ellers kan man påstå at finanskrisen har bidratt til både Trump og Brexit. Begge deler har potensielt gjort verden til et mer utrygt sted.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Jeg er mekaniker ikke finansmann, men det hindrer meg ikke i å prøve å finne sammenheng mellom økonomi og krig da jeg tror økonomi mange ganger er den direkte årsaken for krig. En finans krise tror jeg ikke er synonymt med krig, men den gjør et skifte i politikk. Jeg har god tid om dagen så jeg leser mye om finans som er spennende og vanskelig. Jeg har lest mye om Kryptovaluta(krypto) som er spennende, men det som er mest spennende med krypto er teknologien bak selv om jeg har litt penger i krypto. Det er en ganske stor utvikling i krypto og det er over 1500 forskjellige valutaer så mange kommer til å forsvinne de neste årene og det vil være bare de med stor tillit eller de med en teknologi som er nyttig som jeg tror overlever.

Det jeg leter etter nå er hva som kommer til å starte den neste finanskrisen. Hvorfor jeg leter etter den neste finanskrisen er for det kommer til å direkte påvirke forsvaret vårt. Oljefondet vårt har 51 milliarder i amerikanske statsobligasjoner hvis jeg har skjønt det riktig. Det er ca 409 norske milliarder som er en ganske stor sum så hvis de ble verdiløse over natten så har vi et problem, ikke at jeg tror det skjer men som et eksempel.

Hvis en finanskrise skulle treffe Norge på en slik måte at vi får redusert kjøpekraft i forsvarsmateriell med 5% så kan det påvirke vår evne til å fornye oss og går det over tid så kan det få langvarige konsekvenser. Hvis Tyrkia ikke får kjøpe F-35 så går prisen på flyene opp og hvis det går opp med så mye at vi ikke får kjøpt like mange som vi ønsker, men må redusere med et fly så er det et tap på 10%, dette som et reelt eksempel som vi kan se konturene av i dag uten at vi har en finanskrise. Et annet eksempel er hvis tysk økonomi stagnerer og de bestemmer seg for ikke å kjøpe de nye ubåtene så kan det også påvirke vårt ubåt kjøp.

Brexit: UK sliter allerede nå med å finansiere sitt forsvar og brexit trenger ikke å være positivt for britisk økonomi. I verste tenkelig utfall så må de kanskje redusere med et hangarskip noe som kan skape problemer for troppeforflytning fra USA til Europa, noe som kan forsinke alliert hjelp.

Det er mange eksempel på ting som gå litt galt for oss uten at det er krise. I dag er Dollar den valutaen all handel foregår i mellom nasjoner og vi har kjempe frihet når det gjelder transaksjoner mellom landegrenser, men slik har det ikke altid vert. Det var fri handel før første verdenskrig og folk kunne reise fritt i europa uten pass og med kofferten full av penger. Etter WW1 ble det forbudt å strengt regulert for fri flyt var en av mange årsaker for at vi fikk WW1. Det ble ikke frihandel før en gang på 60-70 tallet (https://snl.no/EFTA) starten på en finans epoke som utviklet seg fram til i dag. I USA ble gullstandarden formelt innført i 1900, selv om den de facto da allerede hadde blitt praktisert en tid.[9] USA avskaffet gullstandarden i 1933 for egne borgere og deretter gjorde eierskap av gull ulovlig og deretter devaluerte Franklin D. Roosevelt dollaren med 40 %, men beholdt en internasjonal gullstandard frem til 15. august 1971. Det betydde at mens en vanlig borger ikke kunne gå til sentralbanken og kreve gull fra Federal Reserve, så kunne andre sentralbanker frem til 1971 gjøre det. Dollaren oppnåde med det en posisjon som valuta for internasjonal handel siden dollarens verdi var sikret i gull. (https://no.wikipedia.org/wiki/Gullstandard)

I europa og etterkrigstiden så kommer vi ikke utenom Marshallplanen for en del kritiske røster da var ganske fremsynte.

Kritiske røster til Marshallplanen i 1960- og 1970-åra mente at planen var uttrykk for amerikansk økonomisk imperialisme og at det var et forsøk på å få kontroll over Vest-Europa på samme måte som Sovjetunionen kontrollerte Øst-Europa. De mente at Marshallplanen var et resultat av USAs geopolitiske mål, heller enn sjenerøsitet.

Andre historikere fremhever fordelene av Marshallplanen for USAs industri. Et resultat av ødeleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet internasjonalt. De mente at amerikanske virksomheter bare kunne tjene på dette ved å åpne nye markeder og innføre frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA, hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til å kjøpe utstyret.

USA hadde nok av handelsfortjenester, og pengebeholdningen var stor og økte kraftig. Men kredittinnretningene til det internasjonale pengefondet (International Monetary Fund) og den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (International Bank for Reconstruction and Development) kunne ikke takle Vest-Europas enorme handelsunderskudd. Derfor begynte USA å gi ut dollarkreditt i Europa, blant annet gjennom Marshallplanen.

På 1980-tallet hevdet noen historikere at Marshallplanen kanskje ikke hadde spilt en så stor rolle i Europas gjenoppbygging som tidligere antatt. De mente at den økonomiske veksten i mange europeiske land var godt i gang allerede før Marshallplanen ble satt til verks; selv om bistand fra Marshallplanen lettet vanskeligheter og bidrog til gjenvinningen av noen nøkkelsektorer, var veksten fra etterkrigstiden stort sett en uavhengig prosess.[trenger referanse]

Noen historikere mente at de nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen, hadde minst utbytte av planen og vokste minst mellom 1947 og 1955. De nasjonene som mottok lite bistand, vokste til gjengjeld mest. Det bør bemerkes at de landene som fikk mest bistand, var de mest ødelagte og derfor hadde et dårligere utgangspunkt. (https://no.wikipedia.org/wiki/Marshallplanen)

Dollarens posisjon i verden er et historisk fenomen som er knyttet til at USA sto igjen som eneste oppegående vestlige økonomi med en velfungerende valuta i ruinene etter annen verdenskrig.

USA hadde en dominerende rolle i verdens bruttonasjonalprodukt, eksport og valutatransaksjoner.

I de vel seksti åra som har gått er vi blitt så vant med dollarens ledende rolle at denne valutaen for mange har blitt ensbetydende med penger.

Men som de skriver i forskning.no er dollaren på tur ned. Eichengreen, som tidligere i år ga ut boka Exorbitant Privilege om dollarens fall, er en av verdens ledende eksperter på global finanshistorie.
Han ser for seg at vi om ti år vil ha ikke én, men tre verdensvalutaer. Ved siden av dollaren seiler euroen og Kinas yuan opp som utfordrere.
Det trenger ikke bli et stort smell. En gradvis og ganske smertefri overgang til en verden der flere valutaer er sidestilt er fullt mulig. Hvor smertefritt dette går, vil til syvende og sist avgjøres av tilliten til amerikansk økonomi.
Eichengreen har lite tro på at dollaren vil kollapse som følge av en handelskrig med Kina eller at markedene plutselig skulle miste tilliten til dollaren.Derimot kan amerikanske beslutningstagere risikere å svekke dollaren dramatisk dersom de ikke greier å få ned USAs gjeld og finne en vei ut av dagens økonomiske uføre. ( https://forskning.no/penger-samfunns...or-fall/758585 )

Fra Penge og valuttapolitikk i Kina https://www.bi.edu/contentassets/d82...7c/wp_11_2.pdf

En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

At pensjonsfond kjøper gjeldsobligasjoner er en helt normal praksis. Pensjonsfond og forsikringsselskaper har mer konservative mandater som forhindrer dem fra å allokere for mye kapital i aktiva med mer sårbare risikoprofiler. Statlige gjeldsobligasjoner er mye mindre risikable enn private gjeldsobligasjoner utstedt av selskaper, derav en generell hovedvekt i statlige gjeldsobligasjoner (om man vil kalle det det), gjeldsobligasjoner i såkalte non-cyclicals som er mindre sensitive til overganger i forretningssyklusen og noe vekt i public equity. De har rett og slett ikke like mange alternativer å investere i. Gjeld i seg selv er ikke så tvilsomt, samfunnsmodellen globalt er basert på gjeld som konsept og det har den vært siden tidenes morgen. Problemet ligger i mislighold av forpliktelser rundt tilbakebetaling, og det er her regulering og sikkerhetsmekanismer kommer inn.

Du nevner at investorer ønsker å plassere kapital andre steder og gjerne utenfor pengesystemet - det er direkte misvisende.
Bitcoin er ikke en av disse alternative investeringsobjektene for den type investorer som utgjør hovedandelen av finanssektoren i dag. I markedene har du ulike aktører, og det er stort sett retail investors og spekulanter som allokerer kapital inn i kryptovaluta. Grunnen til det er i hovedsak mangelen på regulering (f.eks. har du ingen regulerte markedsplasser med tilstrekkelig åpenhet og sikkerhet), det finnes ikke et såkalt well-functioning market for det ennå. Som du nevner: NYSE utvikler for tiden Bakkt som er ment å fylle det gapet, og ETFs (børsnoterte closed-end funds) som investerer i kryptovaluta er et alternativ, men de fleste broker-dealers blokkerer kryptovaluta-relaterte instrumenter av disse grunnene. Et annet usikkerhetsmoment er bred uenighet rundt verdsettelse hvor majoriteten har følgende standpunkt: Verdsettelse gir investorer grunnlaget for å ta en posisjon i markedet, og det er en sterk konsensus om at kryptovaluta i seg selv ikke har noen underliggende verdi. Ikke har den statlig garanti, ikke har den utbredt støtte som betalingsmiddel og ikke har den tilstrekkelig sikkerhet rundt både beholdning (det finnes ingen bankgaranti for wallets) og bruksovervåkning (hvitvasking er et godt eksempel). Spekulanter er glade i kryptovaluta fordi det er akkurat dét; spekulasjon. Noen vil til og med kalle det ren gambling (som er noe annet enn spekulasjon i finanskontekst). Derfor er investorer forhindret fra å putte kapital inn i kryptovaluta, de er nemlig bundet av investeringsmandater med et formål om å forhindre for høy risiko, og kryptovaluta er generelt sett utelukket som mulig investeringsobjekt for investorer. Igjen, for mindre profesjonelle spekulanter er det litt annerledes.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

De som er bemidlet i finansindustrien sikrer seg indrefiletene rundt om i verden slik at de overlever en kresj. Donald Trump og klima forandringer har skapt usikkerhet blant eliten noe denne artikkelen handler om, men mest av alt handler det om å beskytte de som allerede bor på New Zealand om å fortsatt ha råd til å bo der.

Over the last couple of years, a once well-kept secret began to gain traction in New York media outlets: wealthy American investors, including VCs and hedge fund managers, had begun snapping up tracts of land in New Zealand, largely out of fear that a Trump administration could have a destabilizing effect on an already polarized United States but also owing to growing concerns about climate change and other impending disaster scenarios.

https://techcrunch.com/2018/08/16/ne...-land-no-more/

-----------Skille-------

Why Turkey’s Crisis Feels Familiar for Emerging Markets: It’s the Debt

Denne handler om Tyrkia. Dettte er ikke spesielt for Tyrkia, men en praksis som virker som en sikkerhetsventil for statsgjeld.

Det jeg reagerer på her er at pensjonsfond kjøper statsgjeld. Det er sikkert den "beste" gjelda å kjøpe men det er fortsatt gjeld.

Kilde: https://www.nytimes.com/2018/08/15/b...e=sectionfront

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Finansmarkede ser at investorer ønsker å plassere penger flere plasser en de har i dag og gjerne utenfor pengesystemet men fortsatt lett tilgjengelig, dette er min tolkning som jeg vil forklare i en senere post når jeg går i dybden på crypto, men her en smakebit på en løsning.

The New York Stock Exchange is working on its own bitcoin trading platform. According to a new report from The New York Times, the NYSE’s parent company is developing an online exchange geared toward large institutional investors — the kind of financial heavyweights that the cryptocurrency community is waiting for with bated breath.

Details of the plan are not yet locked in and the whole undertaking could still “fall apart,” according to the report. The initiative is being spearheaded by Intercontinental Exchange, the NYSE’s parent company.

Unlike the two bitcoin futures markets that opened late last year, “the new operation at ICE would provide more direct access to Bitcoin by putting the actual tokens in the customer’s account at the end of the trade.” Still, that process would be executed through swaps that ultimately deliver bitcoin to a client’s account.

Kilde:https://techcrunch.com/2018/05/08/ny.../?guccounter=1


-------Skille-------

Denne filmen handler om hvordan penger blir til.

Etter krisen i 2008 kom det en del verktøy som reddet finansnæringen som burde vært tonet ned, men som fortsatt er i drift og som er bra for banker, kanskje litt for bra.

How the rich get richer – money in the world economy | DW Documentar

En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Personlig tviler jeg på at neste korreksjon og/eller resesjon vil utløses av høy gjeld i husholdningssektoren. Vi ser i disse dager en økende tendens til leveraged buyouts hvor selskaper utsteder gjeld i den hensikt å finansiere buybacks og M&A, noe som er spesielt fremtredende i USA. Leste nylig at gjeldsaktiviteten der (mao leverage) har økt fra rundt $500bn i 2007 til over $1tn i Q218, med andre ord mer enn en dobling. Når rundt 70% av dette er gjeld med oppsiktsvekkende lite beskyttelse for investorene ved mislighold av obligasjonene (noe som skjer den dagen markedsutviklingen snur), så blir det en særdeles farlig cocktail. Dette er i high yield-sektoren alene, og det er ventet en bølge av downgrades i investment grade-sektoren som kommer til å underbygge risikoen innenfor fixed income den dagen markedene snur og vebder nesen nedover. Legg til økte kapitalkostnader (ifm både renteøkninger og overnevnte økt risiko innen gjeldssektoren) som reduserer likviditeten innenfor aktivaklassen, så begynner det å ulme under overflaten. Men det blir bare spekulasjoner, ingen vet hva som kommer til å utløse den neste krisen. Problemet med leverage er den påfølgende finansielle risikoen som oppstår; gjeld (med påfølgende leverage som konsekvens) som finansieringsmiddel katalyserer økning/reduksjon i bunnlinjen til selskaper dramatisk i forhold effekten equity offerings har som alternativ finansieringsmiddel, og høyere variasjon i bunnlinje øker gjerne uroen i markedene. Og volatilitet er dårlig stemning.

Men jeg er enig med 4312:: Asia bekymrer meg. Graden av leverage over der er helt ekstrem tatt i betraktning at f.eks. Kina fortsatt er en fremvoksende økonomi med en relativt lav grad av regulering og velfungerende finansmarkeder. Leverage i USA og Europe er også veldig høy, men med underliggende kvalitetssikring av risikoprognoser som gjerne er fullstendig fraværende i store deler av asiatiske markeder. Utlån i f.eks. Kina skjer over en lav sko uten at det blir ordentlig regulert og overvåket, litt i samme baner som vi så i real estate i USA i 2006-2007. Hvis vi attpåtil tar i betraktning hvor sensitive de asiatiske markedene er til spillovers fra både markedsutvikling lenger vest, så kan en liten tue velte stort lass.

En tredje faktor som begynner å bekymre analytikerne er utviklingen i private equity (PE). Når har det vært så gode tider i flere aktivaklasser over en lengre periode at høy verdsettelse sender investorene i retningen av PE fordi mange er desperate etter å plassere pengene et eller annet sted hvor de kan vokse, heller enn å (a) la de spises opp av inflasjon, eller (b) plassere de i public equity hvor man mest sannsynlig går glipp av oppsiden om man velger å gå inn der nå. PE (som et av få gjenstående alternativer) er likestilt med særdeles høy risiko (liten likviditet kombinert med ekstremt høy verdsettelse), og sektoren kan fort bli en utløsende faktor, men mer sannsynlig en katalysator når korreksjonen kommer.

Det er mange spøkelser i skapene der ute, spørsmålet vi bør stille oss er hvordan vi skal takle dem. Pengepolitikk og QE vil neppe strekke til når det smeller denne gangen... Hvordan det påvirker oss sikkerhetspolitisk er jeg ikke kvalifisert til å ha noen formening om. Men det blir neppe positive ringvirkninger.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Tyrkia og Russland i valutasamarbeid:

Moscow and Ankara may circumvent the US Dollar amid an exploding currency crisis and trade directly with each other using the Russian ruble and Turkish lira, according to Kremlin spokesman Dmitry Peskov.



"The issue of using national currencies in bilateral trade operations is a topic that has been raised by the Russian side for a long time and consistently at various levels, including at the top level," said Peskov, adding "This is what we are striving for in our bilateral trade and economic relations, and what has been repeatedly mentioned at the bilateral Russian-Turkish talks."

The Lira has been on a rollercoaster of late, surging after Turkish regulators imposed new "soft capital controls" - and boosted by a $15 billion direct investment in Qatar on Tuesday. The Turkish Capital Markets Board regulator also announced that they set the leverage ratio in the Lira FX market has been set at 1:1 until Sept. 3. The regulator cites “serious price moves” in such pairs recently that are devoid of a rational economic or financial reason, and notes that the step targets to prevent grievances that may occur after Feast of Sacrifice holiday, during which Turkish markets will be closed.

Both the Lira and the Ruble haver been crushed under the weight of US sanctions - with Ankara drawing sharp rebuke over the detention of American pastor Andrew Brunson in Turkey - who faces 35 years in a Turkish prison. An appeal by the United States for Brunson's release from house arrest and a release on his travel ban was rejected on Wedensday, according to Turkish media.



Bunson was arrested in October 2016 in a government crackdown following an attempted coup in July 2016. Brunson was shifted from jail to house arrest in July 2018. The 50-year-old pastor is being tried on terror and espionage-related charges, which Brunson and the US government vehemently deny.

The US also slapped Russia with new sanctions last week over the unproven poisoning of former Russian double-agent Sergei Skripal. The Ruble fell to its lowest level against the greenback since 2016 on the news



——-Skille———
In the latest diplomatic salvo in the escalating war of words between Washington and Ankara, the United States on Wednesday ruled out removing steel tariffs that contributed to a currency crisis in Turkey even if Ankara frees a U.S. pastor, offsetting

a pledge by Qatar to invest $15 billion in Turkey, boosting the Turkish lira even as all other Emerging Market currencies tumbled.

The White House's latest stance gives Turkish authorities little incentive to work for the release of pastor Andrew Brunson who is under house arrest in Turkey on terrorism charges and whose case Turkish officials have said was a matter for the courts. Meanwhile, Trump continues to demand Brunson's release and has warned that US sanctions and tariffs will only escalate until his release.

Yet while the Brunson matter appears to have hit a dead end, and is far from being resolved, Turkish President Erdogan got an unexpected boost from Qatar’s Emir, who approved a $15 billion package of economic projects, investments and deposits will be channeled into banks and financial markets, after the two met in Ankara. Yet, as Jim O'Neill wrote earlier, while Qatar, one of Turkey’s closest Gulf allies, could provide financial aid, it does not ultimately have the wherewithal to pull Turkey out of its crisis singlehandedly.

Still, the Qatar "gift" offered further support to a lira rally after the Turkish central bank tightened liquidity and curbed selling of the currency, which sent the USDTRY tumbling from 6.80 to below 6.00, after hitting a record 7.24 in early Monday trading, unleashing contagion across emerging markets and threatening the stability of Turkey’s financial sector.

The lira had lost up to 45% against the dollar this year, driven by worries over Erdogan's growing control over the economy and his repeated calls for lower interest rates despite high inflation

And so the trade spat between the two NATO allies continues: last Friday, Trump doubled tariffs on Turkish metals exports to the United States, prompting Turkey - which said it will not bow to threats - to raise tariffs on U.S. cars, alcohol and tobacco by the same amount on Wednesday.

The White House condemned the Turkish response as "a step in the wrong direction" and signaled a hard line on Brunson’s release, according to Reuters.

“The tariffs from Turkey are certainly regrettable and a step in the wrong direction. The tariffs that the United States placed on Turkey were out of national security interest. Theirs are out of retaliation,” White House spokeswoman Sarah Sanders told reporters.

Sanders also said Brunson’s release would not lead to an easing in the tariffs, but that it could lead to an easing in sanctions: "The tariffs that are in place on steel will not be removed with the release of pastor Brunson. The tariffs are specific to national security."

“Pastor Andrew Brunson is an innocent man held in Turkey & justice demands that he be released. Turkey would do well not to test POTUS: Trump’s resolve to see Americans who are wrongfully imprisoned in foreign lands returned home to the United States,” Vice President Mike Pence said in a tweet.

TWITTER!!
Vice President Mike Pence
✔
@VP


Pastor Andrew Brunson is an innocent man held in Turkey & justice demands that he be released. Turkey would do well not to test POTUS: Trump’s resolve to see Americans who are wrongfully imprisoned in foreign lands returned home to the United States.
8:57 PM - Aug 15, 2018

6,002


3,438 people are talking about this


Meanwhile, confirming again that diplomatic relations between the two nations will only deteriorate, White House spokeswoman Sarah Sanders made clear the United States had no plan to remove the steel tariffs if Brunson were released though she said it could remove sanctions imposed on two senior Turkish officials.

However, a potential breakthrough emerged when Turkish Foreign Minister Mevlut Cavusoglu struck a somewhat conciliatory note, with Reuters reporting that he said Turkey was ready to discuss its issues with the United States "as long as there are no threats."

That helped nudge the Turkish lira just fractionally higher, coupled with earlier optimism about better relations with the European Union after a Turkish court released two Greek soldiers pending trial. Cavusoglu said ties with the bloc, long strained, were on a firmer basis and had started normalizing according to Reuters.

Early on Wednesday morning, the Turkish banking watchdog’s step to limit foreign exchange swap transactions - a page right out of the Chinese central bank's playbook - also helped the currency.

“They are squeezing lira liquidity out of the system now and pushing interest rates higher,” said Cristian Maggio, head of emerging markets strategy at TD Securities.

“Rates have gone up by 10 percent ... The central bank has not done this through a change in the benchmark rates, but they are squeezing liquidity, so the result is the same,” he said.

In another potential catalyst for stabilization, tomorrow at 9am a consortium of banks led by Citi, Deutsche Bank, and HSBC, will hold a conference call with the Turkish finance minister (and Erdogan's son-in-law), Berat Albayrak, to reassure international investors; some 3,000 people have reportedly signed up so far.

Meanwhile, after suffering tremendous losses in the bond market amid fears it would be unable to rollover its US dollar-denominated debt, the CEO of Turkey’s Akbank said the banking sector remained strong and the measures taken to support the market had started to have an impact, adding there was no withdrawal of deposits although we doubt he would say otherwise if there was.

As for the Brunson case, there is no resolution in sight: on Wednesday, a court in Izmir, where Brunson is on trial, rejected his appeal to be released from house arrest. An upper court had yet to rule on the appeal, his lawyer told Reuters. However, in a separate high-profile case, a Turkish court sent the US a signal when it freed Taner Kilic, the local chair of Amnesty International. Perhaps all that is needed for the crisis to end is some goodwill and a willingness to ease back a little. The question remains, however, who will do it first: Trump or Erdogan?

Kilde : https://www.zerohedge.com/

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Australia

Om dette er en tikkende bombe vet jeg ikke men tar det med da det kan brukes som sammenligning blant flere I land.


The Australian household debt to income ratio has ballooned to shocking levels over the past three decades as Sydney is ranked as one of the most overvalued cities in the world.

According to the Daily Mail Australia, credit card bills, home mortgages, and personal loans now account for 189 percent of an average Australian household income, compared with just 60 percent in 1988, as Callus Thomas, Head of Research of Topdown Charts, demonstrates that record high household debt is a ticking time bomb:

The average Australian credit card bill is roughly $3,272.70 as average income earners spend at least $2,000 a month on mortgage repayments, which has contributed to the affordability crisis, said the Daily Mail Australia. The average Australian holds about a $400,000 mortgage after they put down 20 percent deposit for a $500,000 property. The paper notes that the loan would barely buy a one-bedroom unit in most outer suburbs, as full-time workers take in about $82,000 salary per annum and spend an alarming 40 percent on mortgage repayments.

With household debt at crisis levels, CoreLogic said Australian home prices experienced their sharpest monthly drops in July since late 2011 as declines gathered momentum in Sydney and Melbourne (Sydney and Melbourne cover about 60 percent of Australia’s housing market by value and 40 percent by number). Nationally, the index of home prices dropped .60 percent in July from June, leading to an annual fall of 1.6 percent.

The brunt of the slowdown has been most significant in Sydney, where values were lower 5.4 percent in the year to July, while Melbourne slid 0.5 percent. Home price declines were the sharpest in expensive regions, while the affordable housing segment of the market experienced less stress.
Australian Bureau of Statistics lending finance data published this month showed the average credit card debts had risen by $21.30 to a five-year high of $3,272.70 in June.

Australia has transitioned from the lowest household debt-to-income ratio to the highest in the world, in just three decades.

Kilde: https://www.zerohedge.com/news/2018-...king-time-bomb

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

En kortfilm med enkel forklaringer om hvorfor handelskrig senker terskelen til vanlig krig

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Dette er Amerikansk gjeld i samtid

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Ett stort varsku slik jeg ser det er at USA nå bruker den nye skatte reformen sin som en gedigen QE til bedriftene. Det betyr at en gir gass når økonomien i seg selv går bra og at "krigskassen" er tom en antall hjelpemidler til rådighet ved en ny finans resesjon er begrenset. USA, enkelt fortalt brenner opp alt kruttet nå i en god periode hvor en egentlig burde fylt på lagrene.

Sv: En ny finanskrise kan påvirke vår sikkerhetspolitikk?

Interessant tema. Staters gjeld blir først et problem for verdenssamfunnet når noen bestemmer seg for (eventuelt ikke får til) å betale tilbake til avtalt tid. USA kan på grunn av dollaren trykke mer dollar for å betale for seg, men da blir fremtidig gjeld usannsynlig stor. Statsgjeld opprinnelig var knyttet til krig. Stater tok opp lån/utstedet statsobligasjoner i forbindelse med krig (fyrster av ymse slag gjorde også dette enda tidligere). I gode gamle dager betalte man med plyndrede godsaker, mens taperen betalte med sitt liv. Etterhvert ble krigene for dyre til at man kunne plyndre nok, da satt staten igjen med gjeld som man betalte mellom krigene. Staten gikk da altså i pluss i fredsår. Mens i dag går de fleste land i minus (etter betaling av eksisterende gjeld i alle fall), få land reduserer gjelden sitt år for år. Når gjelden i mange tiår har økt mer enn inflasjonen, så vil det etterhvert bli en for stor byrde på statens finanser. Spørsmålet er hvordan man kommer ut av denne spiralen. Jeg setter ikke pengene mine langsiktig i statsgjeld for å si det slik.

Konsekvensene for verden av dette er f.eks. Trump og Brexit. Statene klarer ikke levere den levestandard folk forventer, da går man til ytterkantene og man må finne en syndebukk. Tenk hvor mye mer helsehjelp USA kunne gitt sine innbyggere om de ikke skulle betale renter på tidligere opptatt statsgjeld?