Forsvarsmateriell skal modernisere programvare og løsninger for taktisk ledelse i Forsvaret. En rekke prosjekter og initiativer samles nå i Forsvarsmateriell i et investeringsprogram som er døpt Mime.

Investeringsprogrammet Mime er stort, og vil strekke seg fram til 2030. Navnet på investeringsprogrammet er ingen tilfeldighet. Mime var den klokeste av æsene i norrøn mytologi. Han voktet kunnskapens brønn.

– Det er et stort initiativ og veldig stort på IT-området. Ambisjonene er å få et godt ledelsessystem. Jeg er forsiktig med å spekulere i verdier, men det blir en satsing i milliardklassen, med en nedre begrensning til et par milliarder kroner, sier sjef for IKT-kapasiteter i Forsvarsmateriell, Eiliv Ofigsbø.

Det er Forsvarsdepartementet som har besluttet å legge investeringsprogrammet Mime til Forsvarsmateriell. Mime skal modernisere taktiske ledelsessystemer for land-, sjø- og luftdomenet. Det kommer i tillegg til andre større investeringer, blant annet ny sikker IKT-plattform og nye våpensystemer som kampflyet F-35.

Mime vil i årene som kommer gjennomføre en rekke IKT-prosjekter. De største må vedtas i Stortinget, mens andre prosjekter kan Forsvarsdepartementet selv ta beslutningen om.

– Programmet er såpass stort at det ikke kommer med et sett med krav. Vi skal opprette og lage beslutningsgrunnlag underveis, slik at man kan ta fortløpende beslutninger om hva som skal gjøres, sier Ofigsbø.

Forsvarsmateriell skal samvirke med Forsvaret for å finne ut hva som er behovene. Det blir også en viktig rolle for den som ansettes til å lede investeringsprogrammet.

En skikkelig utfordrende lederjobb
Forsvarsmateriell er på jakt etter en person til å lede investeringsprogrammet Mime. Vedkommende som får jobben skal rapportere til Eiliv Ofigsbø.

– Vi ser etter en sivilt ansatt med ledererfaring fra prosjekter og IKT i større virksomheter, som kan kombinere teknologisk kunnskap med forståelse av Forsvarets behov. Det bør være en person som ønsker seg en skikkelig utfordring, sier han.

Første oppgave for den som får jobben blir å etablere Mime-programmet og få på plass organisasjonen. Deretter starter arbeidet med å produsere beslutningsgrunnlag for å ta fram underliggende prosjekter i tur og orden.

Forsvarsmateriell skal rekruttere en rekke dyktige prosjektmedarbeidere og fagfolk til stillinger i det som blir en helt ny avdeling under IKT-kapasiteter. Det skal bygges opp et eget apparat for å sikre at programmet oppnår det Ofigsbø kaller operativ effekt. Ifølge Ofigsbø kommer programorganisasjonen til å bestå av 15-20 mennesker. I tillegg kommer prosjektorganisasjonen under med tilhørende fagressurser.

– Programmet er delt opp i faser. Det blir viktig å ha folk med kompetanse innen blant annet prosjektmetodikk. Arkitekter og sikkerhetsfolk trenger vi også. Det er helt vesentlig og to av områdene det kanskje er vanskeligst å rekruttere, forteller Ofigsbø.

Ny programdirektør skal også være med å meisle ut planene i tett samarbeid med ham.

Strategiske partnerskap
Sjefen for IKT-kapasiteter skal ut i markedet og etablere strategiske partnerskap innen ulike kompetanseområder. Det er mange gode argumenter for strategisk samarbeid, for eksempel bruk av sivil kompetanse og kompetansefortrinn samt sikre raske løsninger ved bruk av sivile løsninger. Det er også kosteffektivt.

– Dette blir spennende oppdrag for IT-bransjen å kjempe om, og gode muligheter for norsk næringsliv til å drive utviklingsarbeid, mener Ofigsbø, som i tillegg til militær lederutdanning også har informatikkutdannelse fra Universitetet i Oslo.

– Vi kommer til å knytte til oss partnere. Ingen er valgt ennå. Vi er heller ikke i dialog med noen ennå. Den prosessen skal starte inneværende år så raskt programleder er på plass.

Slike oppdrag vil både være aktuelle for tradisjonell forsvarsindustri og store IT-bedrifter i markedet. Kanskje blir det rom også for mindre aktører, som underleverandører.
Starter planleggingen i god tid

Systemene som skal byttes ut vil være i daglig bruk inntil de ulike delene skal erstattes fortløpende som del av Mime-programmet.

– Flere systemer nærmer seg sin operative levetid. Vi tror at når vi nærmer oss 2025 - 2030 så trenger vi nye kapasiteter. Derfor starter vi planleggingen i god tid, sier Ofigsbø.

Aftenposten har tidligere fortalt hvordan en PwC-partner har vært sentral i utredningen og planleggingen av Akson – et annet, stort digitaliseringsprosjekt i direktoratet. Oppdragene knyttet til det har gitt PwC minst 96 millioner kroner i inntekter.

Nå kan Aftenposten vise at direktoratet også har gitt selskapet et langt mer innbringende oppdrag, med PwC-konsulenter i sentrale roller. Samtidig skal fast ansatte ha opplevd at de ble satt på sidelinjen.

Flere er kritiske til hvordan en kommersiell aktør har fått en så definerende posisjon i statsforvaltningen.

En av landets fremste eksperter på anskaffelser mener direktoratet har inngått kontrakter verdt over 200 millioner kroner i strid med regelverket.

Hærens sambands understøttelse av K2
For Hæren omtales sambandsbærere til K2IS, sambandsutstyret og selve tjenestene som tilbys gjennom dette som Army C4IS. Forsvaret har gjennom sin IKT-strategi utviklet en solid grunnmur av IKT og sambandssystemer, med fokus på moderne sikkerhetsløsninger og rask implementering av ny teknologi.102 Forsvaret har i stor grad basert sitt C4IS på skytjenester og tredjepartsløsninger. Hæren følger standarden som er satt, og har sine behov dekket gjennom et C4IS som er basert på samme oppskrift som de andre forsvarsgrenene.103 Således kommuniserer systemene i Forsvaret sømløst, hvilket betyr at det ikke er behov for menneskelig involvering i informasjonsutvekslingen. På samme vis kan Hæren gjennom Army C4IS dele og utveksle data med andre nasjoner basert på automatisk filtrering av informasjon. Gjennom sentral infrastruktur kan Hæren nytte Army C4IS til høyradert videokonferanse med det fellesoperative hovedkvarteret, et HV-distrikt eller en enhet i spesialstyrkene.
Som støttet sjef har sjef Hæren et moderne C4IS som muliggjør ledelse og gjennomføring av komplekse militære operasjoner i et integrert samvirke.

Hæren med sitt Army C4IS er av natur interoperabel, samvirkende og fellesoperativ. Ettersom brukeren og plattformene over tid har vært et tydelig fokusområde for utvikling, innbyr Army C4IS til enkelhet. Hæren har således et moderne verktøy for effektiv planlegging og gjennomføring av operasjoner. Sambandstjenesten er forenklet og tilpasset brukeren. I Hæren er de digitale samhandlingstjenestene tilgjengelige, brukervennlige og gjenkjennbare. For å få til dette ligger det moderne nettverksteknologi og et redundant driftsmiljø til grunn. Et nært samarbeid med Cyberforsvaret gjør at sentral drift og støtte ivaretas på en profesjonell og tillitsfull måte. Lokalt driftsmiljø i Hæren sørger for at brukerens behov understøttes effektivt og er tilpasset til operasjonsmåten.

Army C4IS understøtter de tjenester som Hæren har behov for på kontoret, på plattformen og i sekken. Kampsystemet er oppdatert med tilgjengelig IKT. Stridsteknisk utstyr bærer preg av plug and play og selvetablerende nettverk i tråd med kommersiell tilgjengelig teknologi. Utstyret er brukervennlig og kan med forskjellige kommunikasjonsbærere104 flytte data mellom personell, plattformer og avdelinger. Taktiske sensordata i Hæren kan tilgjengeliggjøres gjennom Army C4IS for utnyttelse av andre, tilkoblede abonnenter i samvirket. Hæren kan eksempelvis distribuere sin situasjonsforståelse og analyse til den som måtte ha behov på havet, i luften, i et fjellanlegg eller en virtuell database i cyberdomenet. På en slik måte eksponeres ikke plattformene som skal påvirke en motstander på andre måter, uavhengig av hvilket domene de befinner seg i.

Med moderne sambandsutstyr evner Hæren å utnytte fast infrastruktur på landjorda for å kommunisere, uten nødvendigvis å eksponere radiobølger eller annen elektromagnetisk stråling over større områder. Utnyttelse av flere typer sambandsbærere gjør at Hæren kan kommunisere både direkte og indirekte med fellesoperative plattformer. Ubemannede sambandsnoder med lang batterikapasitet eller selvgenerende strømsystemer utplasseres for å skape lokal dekning for enkelte bærere der det er behov, både i terrenget og på eleverte plattformer. Satsningen på en betydelig bredde i kommunikasjonsbærere har skapt flere alternativer for samband, og har bidratt til at Hæren både styrt og automatisk tilpasser anvendelsen av bærere basert på informasjonsutvekslingsbehov, tilgjengelighet og trussel.

Utnyttelse av flere kommersielle og militærspesifikke bærere skaper redundans på tvers av de fysiske domener og cyberdomenet. Ad-hoc nettverk kan skapes lokalt hvis linken tilbake ikke er tilfredsstillende. Systemet vil som helhet fungere uavhengig av midlertidig eller permanent systemsvikt på enkeltnoder. Hæren kan bidra til å skape lokale handlingsrom for fellesoperasjonen ved å sikre redundans i det fellesoperative C4IS som knytter sammen sensor, effektor og beslutningstaker.

Avdelingene i Hæren har i større grad organiske sambandskapabiliteter til daglig som kan forsterkes når kampsystemet skal operere i et samvirke. Samtidig er Hæren tilpasset til å kunne operere i gitte perioder hvor samband og informasjonssystemet ikke yter maksimalt, basert på oppdragsbasert ledelse, følgerskap og forankrede kjerneverdier. Hærens samband muliggjør integrert samvirke og ivaretar sømløs tilknytning av sensorer, beslutningstakere og effektorer på tvers av nivå.

Program Mime – leveransebølge 1
Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. De planlagte prosjektene 8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet og 8100 Kommunikasjon til kampplattformer, som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021), inngår som en del av programmet. Når prosjektene nå blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer.

Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 1 skal ta frem flere ulike delleveranser innenfor kampnær IKT. Dette inkluderer blant annet en felles, taktisk IKT-plattform, anskaffelse av satellitterminaler, bakke-til-luft radioer, datalinkterminaler og programvare for kommando og kontroll. Leveransebølgen omfatter også oppstart av anskaffelsen av nye taktiske radioer til landstyrkene og en oppstart av fornyelse av kommando- og kontrollsystem for luftdomenet.

Mime-programmet skal også bidra til å realisere målsettingene i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Programmet vil knytte til seg en norsk, strategisk partner, som vil få en viktig rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon av materiell og systemer.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av Mime-programmet. Kvalitetssikringen er gjennomført både på programnivå og på leveransebølgenivå. Det vil bli gjennomført tilsvarende kvalitetssikring for fremtidige leveransebølger. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den anbefalte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil følge opp de risikoene som er påpekt og tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Den foreslåtte kostnadsrammen for leveransebølge 1 er 2 902 mill. kroner medregnet merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Leveransebølgens styringsramme blir satt til 2 570 mill. kroner medregnet merverdiavgift.