Nå har jeg overhode ingen peiling på førstehjelp, men hvis jeg skal gjette så ville jeg antatt at han hadde brudd i ryggen og ungått å flytte på han. Ringt til ambulanse så fort som mulig.

Om dette er riktig må nesten noen med kompetanse svare på...

Re: Case; Forslag til løsning ?

Jeg er heller ingen ekspert, men jeg gjør et forsøk. Ville umiddelbart bedty pasasjerene i personbilen om å varsle 113. Siden dette er en tydelig høyenergiskade ville jeg i det lengste unngått å flytte på den skadde. Jeg ville helst fått en fra personbilen til å støtte/stabilisere hodet til pasienten. Jeg ville ikke fjernet hjelmen før absolutt nødvendig, da jeg er usikker på prosedyren. At pasienten har vondt i høyre arm er sannsynligvis uvesentlig for den umiddelbare hjelp, sikkert et brudd. At pasienten har vondt for å puste er et større problem, jeg ville gått gjennom drillen og sjekket for skader, symmetri og stabilitet. Her kommer mitt første dilemma: Jeg har lært at det kan bli lettere for pasienten å puste hvis de får sitte litt oppreist, men siden pasienten muligens har skade på ryggrad/nakke hadde jeg ikke turt å la pasienten sitte opp. Hvis pusten hadde forverret seg og jeg fant tegn på trykkpneumothorax hadde jeg punktert med kanyler hvis tilgjengelig. Smertene pasienten føler i rygg og underliv ville jeg antatt var enten indre blødninger eller bekkenbrudd, muligens også nerveutfall som følge av skade på sentralnervesystemet. Om det var bekkenbrudd burde kunne finnes ut ved å ta tak på hoftekammene og rugge forsiktig, hvis pasienten opplevde ytterligere smerte ved dette er det sannsynligvis brudd. Eneste jeg kan gjøre med dette er eventuelt å støtte opp rundt hoftene for å hindre bevegelse. Jeg hadde også tatt en titt på resten av kroppen og sett etter ytterligere skader, armen hadde jeg muligens spjelket. Så hadde det bare blitt å observere etter endringer i tilstanden, berolige pasienten og vente på kvalifisert hjelp.

Re: Case; Forslag til løsning ?

SOP

Forutsetning
Jeg er enslig fotgjenger ruslende nordover Trondheimsveien fra Carl Berner i Oslo. Tidspunktet er som nå.

Sikkerhet
Tar kontakt med fører av personbil (PB). På med varsellys, tenning av, brekk på, bli med meg.

Varsling
På vei frem. 113. Også behov for politi.

Innsats
Fører av PB holder hodet stødig + opprettholder kontakt med pasienten. Varsler meg dersom redusert bevissthet + økte pusteproblemer. Jeg søker å lokalisere evt (større) blødninger, men prioriterer fortrinnsvis å la dressen være på (unngå nedkjøling). Hjelm blir på så lenge den ikke er til hinder for frie luftveier eller vår monitorering. Første vitne som ankommer oss, får i oppgave å dirigere trafikk/sørge for at sykkelen ikke flyttes eller skaper farlige situasjoner/ta i mot første utrykningsenhet. Pasienten blir liggende i funnstilling inntil ambulanse overtar med sin scoopbåre......

Skader
Høyenergiskade. Multitraumatisert med fare for store hodeskader, nakke-/ryggskader, flere brudd i store knokler/brystkasse, indre blødninger i buk. Kritisk....

-Mye bra her

-fettnabb: Om du ikke kan så mye førstehjelp, så er det klokt å ringe 113 så fort som mulig! Noe du forøvrig skal gjøre! Og generelt så skal du tenke på å være uhyre forsiktig med å bevege på hode/nakke fremfor å tenke på ryggen. Ellers så er det ABC du skal forholde deg til. Meld deg på kurs! Og hvis du skal inn i forsvaret, så husk at saniteten kan gi deg mye bra!

-Harding: Ingen ekspert skriver du, men du tenker helt rett. Og god rekkefølge på handlingene. Noe har du tydeligvis lært :-) Så lenge MC-fører puster greit, selv om det gjør vondt, så ikke ta av hjelmen med mindre man er 2 tilstede som er kvalifisert til akkurat det. Bra harding. Det viktigste her er stabilisering av hode/nakke! Det er riktig at pusten kan lettes noe ved mer oppreist stilling, men ikke her hvor det absolutt kan være en alvorlig nakkeskade tilstede. De øvrige symptomene kan være så mangt, og det er viktig at man formidler dette til den kvalifiserte hjelpen som kommer. I dette tilfellet kan det være kritisk med både alvorlige indre blødninger og annet, men det trenger ikke være det. Når MC-fører i dette tilfellet er våken, og kan si hvor han har vondt og puster rimelig greit; Så ikke gjør så veldig mye annet enn å sørge for stabilisering av nakke, og prøve å varme/forebygge varmetap og observere og berolige/trygge MC-fører til kvalifisert hjelp ankommer.

-zolo: Veldig bra! I en sånn setting jeg har beskrevet, så har man å gjøre med høyenergi. Dette kan absolutt bety at MC-fører kan være hardt skadd. Det må man i utg pkt handle ut i fra. Ellers så er det utrolig hvor mange som har GRISEFLAKS selv med høy energi innblandet!!

-vi kan gjerne fortsette på første case her..

-men vi kan jo la denne tråden bli en case-tråd som tidligere etterlyst; Så kom gjerne med andre case, tenkte som virkelige.

-case med MC-fører er virkelig fra Bodø distriktet i fjor. Var der i privat hensikt, og måtte selvfølgelig havne midt oppi det..;-) Og det gikk veldig fint med MC-fører. Jeg gjorde 1 ting som var bra i den situasjonen, og det var å si nei til ei ivrig dame som ville dra av hjelmen med en gang.

Man kan også prøve å ta en vurdering av hvor alvorlig en evt nakkeskade er.

Vi vet jo:
Vondt i høyre arm, vondt i ryggen ve. side og smerter i skrittet el området rundt. Av dette kan vi trekke en slutning på at han ikke har pådratt seg en nakkeskade som til nå har påvirket han i noe særlig grad i overkroppen.

Siden han er bevisst kan vi se etter reaksjon på smerte i bena evt be han om forsiktig bevege høyre og så venstre ben. Jo mer førlighet vedkommende har i kroppen desto mindre fare er det for at nakkeskaden er alvorlig der og da. Hvis han hadde førlighet i bena betyr jo ikke det at vi kan begynne å flytte på han. Det kan være en skade i nakken som kan bli verre. Dette er kun for å gi tilbakemelding til personellet som kommer.

Har også hørt at hjelm ikke skal tas av av ukyndig personell. Hjelmen i seg selv vil jo fungere som en støtte for hodeskallen.

Noe av det viktigste man kan gjøre er å etablere kontakt med pas. for å være betrygggende, beroligende, gjerne holde vekommende i hånda. Har selv opplevd at dette er veldig vanskelig for folk, selv om det er kjempeviktig.

thaugli:
-det er flere som har vært hardt/kritisk skadd, som sier at det eneste de husker fra episoden rundt skadeøyeblikk og transport til behandlingssted, er den varme hånda som hadde et godt tak. Veldig bra at du nevner akkurat dette! Det er faktisk veldig viktig. Du trenger ikke prate så mye i en sånn situasjon. Men ei varm hånd vil være et bra tilbud/tiltak.

Bra initiativ SOP!

Jeg antar at denne tråden kan bli svært lang, og kanskje uoversiktelig. Skal vi unngå det ved at jeg oppretter en tråd, som omhandler kun caser vedr strid? Så kan denne tråden fortsatt dreie seg om caser knyttet til sivil sanitet.

Tenkte på en deling selv. Helt enig i at det gjøres. Noen forskjeller er det jo på sanitet i strid og sanitet sivilt.

Om man har fritidsproblemer der og da kan man sikkert gjøre det. Men har man noe fornuftigt at bruke tiden sin til bør det prioriteres. Pasienten beskrevet i caset HAR et (alt flere) ustabilt brudd i nakken til motsatsen er bevisst (med røntgen).

'

Har aldri sagt noe annet.....poenget er å finne ut om vedkommende har førlighet i bena. Sa ikke at dette utelukket en nakkeskade.....

Man ska bruke tid og resurser på det som har konsekvenser for behandlingen der og da. Om pasienten har førlighet i bena eller ikke har ikke noen konsekvenser der du er på skadestedet (ok med en liten reservasjon, det kan ha noe å si på hvor pasienten ska transporteres, kanskje?).

Hvis man følger ABCDE er det ikke noe i veien for å sjekke det jeg nevnte under punkt D eller E. ABC har selvfølgelig pri, men det er de ferreste av oss som har med stabiliseringsutstyr som stiffneck, vacuumspjelk ol. Ikke noe galt med å ha nok info til hjelpepersonell som ankommer stedet. Og understreker igjen at det jeg nevnte IKKE avskriver en mulig alvorlig nakkeskade. Ville selvfølgelig ikke begynt drillen med å sjekke førligheten i bena.

Responstid for ambulanse/politi vil jo variere fra sted til sted, og har man tid sjekker man det man kan.

Vet du er fagmann og har mer kompetanse enn meg, men føler ikke at det jeg nevnte ville være feil, så lenge det blir gjort på rett sted i drillen og hvis man har tid.

Viser til Kapitell 3 i Lærebok i sanitetsfagtjeneste. Under D ska GCS (derunder ved behov smertereaksjon) og Pupillereaksjon undersøkes. Ikke perifer nervestatus. Se side 34-35.

Vis E ska utføres ,gjøres det systematiskt fra hode og nedover uavhengig om du tror at pasienten har en nakkeskade. Fokuset her er ikke at diagnosere skador som du ikke kan behandle, uten fokuset er å avdekke og behandle ikke livstruende skader som du får gjort noe med.

Det er fint at man er intressert i sanitetstjeneste men det er viktigt at huske på de begrensinger man har vedr utstyr, kompetanse og hjelpepersonell.

Ha fokus på det som har betydelse der og da.

Men det betyr ikke at det jeg sier er riktigt. Vi må skille på kunnskap og mer eller mindre kvalifisert synsing. Vedr prehospital skadebehandling/vurdering er noe basert på kunnskap men svært mye er basert på synsing. Jeg TROR på prinsipen at fokusere på det man faktiskt kan gjøre noe med der og da med den kompetansen man har og med det utstyret man har til handa. Jeg vet at mange undersøker mye rart prehospitalt som jeg ikke skjønner hvorfor dem gjør.

For øvrig har du kompetanse vedr feltmessighet og ledelse som kommer godt til nyte i en situasjon som nevnt. Denne kompetansen er det ikke sikkert at noen som har sitt daglige virke inne på et sykehus har.

Dette er interessant Lukeman! Setter pris på om du utdyper dette, slik at vi kan forenkle våre egne driller på undersøkelse!!

Kan tilføye at hjelm _skal_ av ved pustestans. Livet først, nakken som evt er brukket etterpå!

Er jeg på jordet?!

Ang. hjelm har jeg hørt at den ikke skal taes av. Hvis det er et kraniebrudd vil hjelmen stabilisere dette.

Lukman:

Bare for å oppklare en ting. Jeg nevnte det jeg nevnte fordi de andre hadde avdekket kritiske behov. Er helt enig i at man skal fokusere på det som er viktig. Det jeg nevnte er hvis man har tid. Hvis man må begynne med HLR eller andre livreddende tiltak er det selvfølgelig ikke tid eller behov for å sjekke perifer nervefunksjon.

Er vi enige da? ;-)

Men det er jo klart at hvis en heldekkende hjelm hindrer HLR på en person med pustestans, så må den av.

Leste ikke nøye nok, ved pustestans bør man jo fjerne den ja. Ikke at jeg vet hvordan. Det finnes vel hjelmer som ikke dekker for nese munn?

Trodde han refererte til vedkommende i casen....my bad.

Her er fasiten:

Dersom pasienten ikke puster/puster dårlig/bevisstløs/nedsatt bevissthet, SKAL hjelmen av. PHTLS har klare prinsipper for hvordan dette skal gjøres (med 2 personer), men her må man improvisere for å gjøre dette mest mulig skånsomt.
Poenget er at A (=airway) har prioritet.

Dersom pasienten er våken og puster normalt, KAN hjelmen være på dersom pasienten selv ønsker dette.

Det er altså ingen medisinske grunner til å la hjelmene være på. Gamle røverhistorier om at skallen kan være klyvd og at hjelmen holder denne sammen slik at hjernemassen ikke spruter ut, er det ingen holdbarhet i.

// Medic

Den er mottatt!

Fin fremstilling.....liker det....hehe

Situasjonsvurdering på vei frem (event. varsling 113)
MC ulykke = Høyenergi skade
Siden det er høyenergi skade, skal pas. evakueres til sykehus.
Sette på nødblinken på bilen
Sikkerhet (Personlig sikkerhet, Område, motorsykkellisten
Tar med San veske nr. 1, som ligger i oppbevaringsrom i bagasjerommet på bilen.
Sjekker pas. med tanke på ABCDE
Snakker til pas. får en vurdering på bevisthet, pust, hvor har han vondt?
Sjekker:
A -> Luftveier
B -> Pust
Er bevist "klager over vondt ...." så vet at pas. puster.
C -> Sirkulasjon/Blødninger
Varlsing 113 (Eventuelt på vei bort til skadestedet)
D-> Reagerer den skadede? Kan han flytte på seg/bevege armer/bein? Vurdering av omfang. Brudd? Dersom bruddskade/Bryst vil forsøk på flytting medføre en god del smerte og en kan regne med indre skader (Brist/brudd el. lign), eks. be pas. flytte seg litt til siden, da han ligger forkjært (ikke løfte på ham selv), gjør bare dette en gang.
E -> Andre skader? Enviromental controll. Head to toe, treat as you go..
Beskytt den skadede mot vær og vind (hindre nedkjøling) mens en venter på hjelp (113).

Dersom flere til stede, Sikring, trafikkdirigering. (regner med flere dukker opp etter hvert)

Vont i høgre arm, mindre viktig der og da (exsterior damage)
vont for å puste, lette anntrekk i hals for å forsøke å lette på dette, reim på hjelm opnes.
Kan ta av hjelm, men beholdes på dersom pas. ønsker dette. Så lenge han puster så er ikke dette noe problem.
Siden resten av utstyret var i orden, hva med rygg guard? / ryggskinne? (minsker risiko for skade på rygg).
Vondt i ryggen på venstre side. Milten ligger på denne siden, Mulig skade, men ikke noe en kan gjøre med der å da. Mulig ribbeins brist?
Indre blødninger som følge av høyenergi skade? må behandles på sykehus.
Høyenergi skade -> Multitraume (flere skader)
Snakker med pas. forsikrer meg at pas. er bevist.

113 på plass, avlever sit. rapp.
oppdrag løst.

Det er vi sikkert.

Re: Case; Forslag til løsning ?

Politiet skal jo fram i alle trafikk ulykker hvor det er personskade, men ikke tenkt på det, det sørger AMK for. Og husker du ikke forskjell på nødnummer spiller det egentlig ikke noen stor rolle om du ringer 112/113, selv om du sevfølgelig sparer noen sekunder på å ringe 113. Men er du i tvil om hva som er AMK ring et av nødnummerne og du får øyeblikkelig hjelp.

Litt off topic. Kommer du ut for en overdose eller lignende tilfeller kan det i enkelte tilfeller lønne seg å ringe 112 (Politet) ikke alltid AMK, er like villig til å sende bil, men Politet kan rekvirere ambulanse og da kan de ikke nekte. Dette er ikke tull, kjenner til flere tilfeller i Oslo og Akershus hvor det har vært nødvendig i blande inn Politet for å få ambulanse til stedet.(Hvis det er noen kommentarer på dette punkte, kan det kanskje tas i en egen tråd)

Det er VELDIG viktig å skille mellom hva man kan gjøre i militæret og hva man kan gjøre sivilt. Hvis man bare har trening fra militæret og ikke noe jobb sivilt i ambulanse tjenesten kan man få store problemer hvis man bruker noe man har lært militært. For eksempel som harding nevnte at han ville dekomprimert ved en trykkpneumotorax. Hvis du gjør dette med eneste erfaring fra militæret kan du få problemer i ettertid.
For ting som du lærer i militæret som f eks å sette kanyler, sprøyter og dekomprimering er strengt forbudt utenfor militærtjeneste. Mye av det man lærer i militæret er strengt forbudt utenom en krigssituasjon. Selv oss som tilhørte Sanitetsbataljonen trente bare på ting en gang fordi dette var forbundet med krig og vi ville aldri få den sjansen til å bruke det med mindre vi skulle til utlandet eller at det blei krig i norge. Dette med å sette venekanyler eksempelvis. Selv om du hadde vært en kløpper på dette så ville nok mange ambulanse arbeidere reagert hvis du hadde satt en.

Hvis vi kom fram til reelle bilulykker med militæret innvolvert hadde ikke vi lov til å sette venetilgang på de for ambulansen.

Reglene for bruke av det du lærer i militæret utenom vanlig livsreddende førstehjelp er veldig strenge.

Det må være helt klart at det er bedre å dekomprimere enn å la pasienten dø. De sykepleierne og sanitetsansvarlige jeg har pratet med holder fast at det ikke er farlig å dekomprimere noen. Det er nesten som en "er man i tvil, er man ikke i tvil"-situasjon. Vært fint hvis du kunne forklart hvilke problemer man kan få i ettertid av å redde livet til noen, for det er faktisk det du gjør..man kan dø av en trykkpneumothorax etter kort tid.
Det andre jeg lurer på, er når du var i sanitetsbataljonen. Hvem i all verden har sagt at det du lærer der er noe man mest sannsynligvis aldri vil få bruk for, og må tenke seg om før man benytter i det sivile? Var det noen som sa at grunnen til at dere bare øvde en gang på dekomprimering, var at dere aldri ville få bruk for det uansett? Synes det er veldig merkelig, ettersom det var helt motsatt når jeg var befal der. Da hadde vi f.eks. en time hver fredag hvor vi satte kanyler på hverandre.

Når jeg sier at vi satte kanyler, så var det i venene Vi dekomprimerte ikke..

Off topic:
Hørte fra en ambulansesjofør at de sjeldent setter veneflod så lenge det er kort vei til sykehuset. Erfaring fra bl. annet Mosambique og Kosovo viser att "Load and Go" berger flere liv, enn lang behandling i forrkant før TASS iverksettes, da ekspertisen og utstyret finnes på sykehusene. Stopp blødningen, last opp og kjør ta f...

Når det gjelder behandling av av vår kjære MC fører så er det de færreste som kjører rundt med komplett feltsykehus. De aller fleste har muligens San veske nr. 1 (førstehjelpspose kjøpt på Biltema el. lign.) liggendes i bilen, men jeg vil annta det er ett fåtal som har kanyler, tornique, smertestillende (med forbehold, da det ser ut som kjøring i pillerus blir mer og mer populært) liggendes klar i tilfelle de skulle komme opp i en situasjon.
Dersom jeg var MC føreren som låg skadet, hadde jeg blitt fryktelig redd dersom jeg sa jeg hadde vondt for å puste, for deretter å se hjelpemannen leite frem Bic eller Pilot pennen sin, gjøre klart for å ventilere slik at jeg fikk puste lettere (frykt er ett kraftig våpen, muligens jeg hadde reist meg opp å sprunget for livet :-)
Mener så lenge en får varslet 113, sjekket at pas. puster, ikke blør i hjel og prøve å gjøre det så komfortabelt som mulig for pas. så er dette godt nok. Hjelp er underveis, den tiden det tar å spjelke bein, sette kanyler, ventilere, tenke på hvordan en skal få plass til den skadede i bagasjerommet på bilen uten å gjøre mer skade på eventuell rygg/nakke kan brukes like effektivt på å roe pass./sjekke att han ikke får circulation problems (nynorsk) eller blir komatøs. Snakk med vedkommende, finn ut hva han heter osv.
Ved benbrudd, skal en ikke begynne å rette på dette med mindre dette er nødvendig for å berge pass (eks. blødninger som må stanses eller passient må transporteres og en må stabilisering skadested før iverksetting).
Med benbrudd kan en gjøre mer skade på bloårer/vev dersom en prøver å rette dette, i stedet for å la det være.

Saniteten som læres i Forsvaret har stor nytteverdi i det sivile, men som "Kjalle" sier det, ikke allt som vi lærer i det militære som er direkte overførbart til det sivile. I en krigssituasjon må en kunne hjelpe seg selv, da sanmann (eksperten) befinner seg i sikker avstand bak egne linjer og borte fra kamphandlingene. Vi må sørge for sikring, initial behandling og hjelp til den sårede og transportere ham tilbake til sikkert område, der sanmann vil stå klar med kontaineren sin, gjøre hva han kan, før videre tranport bakover i rekkene iverksettes.
I sivil sammenheng er hjelpen skjeldent langt unna, og en har som regel tid til å vente på kvalifisert hjelp kommer. Husk, en finger kan ofte være nok til å berge ett liv (bøy hodet bakover for å frigjøre luftveier).