En kompis tipset meg nylig om en tekst som omhandler trening av utholdenhet (økning av slagvolum og maksimalt oksygenopptak). Den berører også såvidt temaet maksimal styrketrening vs. "utholdende dynamisk styrketrening" eller muskelspesifikk utholdenhetstrening. Teksten er utarbeidet av Ulrik Wisløff, forsker ved Hjertemedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Gidder ikke å lese hele den lefsa, skal bare si noen ord om oksygenopptak generelt.
Max oksygenopptak har ganske lite å si for hvor utholden man er. Det gir en indikasjon på hvor mye oksygen man klarer å ta opp under max effekt. Grunnen til at det er så utbredt er at det er en standard som brukes verden over, slik at det er lettere å sammenligne. Har selv løpt en slik test, og det tar mellom 5-7 minutter å gjennomføre. Sier det noe om min utholdenhet? Logikken min sier nei. Faktum er at det viser aerob effekt, men sier ingenting om aerob kapasitet.
Det finnes 8-9 åringer med like godt oksygenopptak som meg selv, men jeg vil nok knuse dem ganske hardt på 1 mil med løping
En annen ting er at oksygenopptak er ml(O2)/kg/min. Altså hvor mye O2 delt på antall kg, pr minutt. Det fører til at folk som er tunge får dårligere resultat enn fortjent, og lette personer får bedre enn fortjent.
Tester tatt fra løpere over tid i World-Cup renn i langrenn, viser at det i oppsiktsvekkende mange tilfeller er bedre 02-opptak hos han som ble nr. 15 enn han som ble nr 1. Utnyttingsgrad er en fin ting.
We sleep soundly in our beds at night because rough men stand ready to do violence on our behalf
Tror ikke tanken bak teksen var å si at utholdenhet skal måles utifra max oksygenopptak. Tanken bak var å fortelle hvordan man best trener utholdenhet og det gjør man best ved å øke det maksimale oksygenoppraket. Med mer oksygen kan musklene jobbe bedre, det er logisk. Han skriver også at alle må jobbe utifra sine egne forutsetninger. Det tror jeg er utrolig viktig. Derfor må man jobbe mye med sin egen kropp og lære hvor grensene går. Dette gjøres lettest med pulsklokke, men ikke gå utifra standeren som er 220 minus alder, for den er bare et grovt gjennomsnitt. Dette må testes.
Jeg synes teksten absolutt var verdt tiden det tok å lese den.
Det finnes 8-9 åringer med like godt oksygenopptak som meg selv, men jeg vil nok knuse dem ganske hardt på 1 mil med løping
Velger å forsvare forskeren akkurat her jeg. Som han selv sier så er det flere faktorer som spiller inn enn oksygenopptaket, som motivasjon, psyke osv. Men for å øke oksygenopptaket er det bare slagvolumet (altså hvor mye blod hjertet kan pumpe per minutt) vi kan gjøre noe med. Han foreslår derfor en treningsmetode for å styrke hjertet, bla. med den konsekvens at det rett og slett blir større. Mr Armstrong himself er vel helt i verdenstoppen her, med et hjerte som er en tredjedel større enn normalen, og en hvilepuls som ligger så vidt over 30. Og han kan vel sies å være relativt utholdende
Dette er ikke ment som et angrep på deg, Crazy_K, siden det er tydelig at du argumenterer på grunnlag av god kjennskap til temaet utholdenhet, og kritiske røster trengs ofte for å tilføye ekstra dimensjoner til en sak. Jeg har stor respekt for det, og jeg må samtidig si at min kunnskap på dette området er ganske begrenset.
Jeg tror det forfatteren prøver å si er det at noen av de etablerte idrettsmiljøene og deres representanter er raske med å sette ut piggene ved kritikk eller uvante inputs utenfra. Konservative holdninger og antydninger til arroganse fremfor åpenhet for nye forskningsresultater fra troverdige hold synes å være tilfellet noen ganger. Når man fra vitenskapelig hold setter en korrigerende finger på etablerte og inngrodde oppfatninger møtes det med for lite åpenhet, ofte fordi "det er slik vi har gjort det gjennom mange tiår" e.l. Greit nok det, men det skader ikke å være mottakelig for ny kunnskap som kan bidra til å optimalisere opplegg som allerede har vist seg å funke. Det er synd at noen velger å låse seg inn i sin egen boble fremfor å si "tja, kanskje det. Vi kan vel ta en titt."
Langkjøringer i rolig tempo virker som utholdenhetstrening bare på de som er i dårlig form. Detter er for de de selv med det som defineres som rolig tempo er i nærheten av maks oksygenopptak. Allikevel tror jeg at det er viktig å drive med langkjøring selv om man er i god form fordi man må hele tiden gjøre musklene og bindevevet vant til å arbeide over lenger perioder. Så jeg velger å tro at det ikke er nok med intervalltrening selv om det er det som direkte trener kondisjonen.
Synspunkter?
Dette er ikke ment som et angrep på deg, Crazy_K, siden det er tydelig at du argumenterer på grunnlag av god kjennskap til temaet utholdenhet, og kritiske røster trengs ofte for å tilføye ekstra dimensjoner til en sak. Jeg har stor respekt for det, og jeg må samtidig si at min kunnskap på dette området er ganske begrenset.
Jeg tror det forfatteren prøver å si er det at noen av de etablerte idrettsmiljøene og deres representanter er raske med å sette ut piggene ved kritikk eller uvante inputs utenfra. Konservative holdninger og antydninger til arroganse fremfor åpenhet for nye forskningsresultater fra troverdige hold synes å være tilfellet noen ganger. Når man fra vitenskapelig hold setter en korrigerende finger på etablerte og inngrodde oppfatninger møtes det med for lite åpenhet, ofte fordi "det er slik vi har gjort det gjennom mange tiår" e.l. Greit nok det, men det skader ikke å være mottakelig for ny kunnskap som kan bidra til å optimalisere opplegg som allerede har vist seg å funke. Det er synd at noen velger å låse seg inn i sin egen boble fremfor å si "tja, kanskje det. Vi kan vel ta en titt."
Nettopp, det er akkurat det jeg vil fram til! Dette med max O2 som måletsokk for utholdenhet er akkurat det som er etablert kunnskap i idrettsmiljøene, det jeg legger fram her er det som er the latest and greatest cutting edge science. Det jeg sier her har jeg fra en som driver forskning på dette feltet kontinuerlig. Max O2, pulssoner, osv. er alle ting som er flere tiår gamle og har gått ut på dato.
Samtidig er nok sunt å være litt skeptisk til alt det nye som kommer... F.eks, så drives det intens forskning nå rundt dette å trene med lite mat i kroppen, og at det skal ha en bedre effekt enn mye mat. Samme gjøres rundt det å trene i kulde. Jeg venter nok med det før jeg ser konkrete resultater, men hvis man skal komme noen vei må man ta en sjangs og bare prøve forskjellige ting. Med jevne mellomrom får man et gjennombrudd. Kunnskap som var opplest og vedtatt for bare et par år siden, trenger ikke lenger å være aktuell i dagens idrettsverden som drives fram i et enormt tempo av forskningen.
Forøvrig er ikke slagvolum hvor mye blod hjertet klarer å pumpe pr. minutt, men hvor mye blod som kommer for hver gang hjertet slår. Slagvolum (SV) x hjertefrekvens pr. minutt = Minuttvolum, hvor mye blod som blir pumpet ut pr. minutt.
Er ikke noe sjakktrekk å bare trene steinharde intervaller heller. Må ha langkjøringer for å trene opp musklene til å jobbe langvarig (kjør hurtig langkjøring om du er godt trent!) I tillegg vil vi ikke ha et alt for stort hjerte, er begrenset med plass i kassa
Ser godeste Lance nevnes, kan godt ta med Bjørn Dæhlie der oppe også. Klart det hjelper å ha et stort hjerte og store lunger. Men vi må huske på at hvert fiber i kroppene til Bjørn og Lance var genetisk konstruert for utholdenhet. Har også noe å si hvor mye røde blodlegemer man sitter på, og samt at en kan godt ha et O2 opptak på to trelitersdunker i sekundet, men det hjelper fint lite hvis man har lav utnyttingsgrad...
We sleep soundly in our beds at night because rough men stand ready to do violence on our behalf
Allikevel tror jeg at det er viktig å drive med langkjøring selv om man er i god form fordi man må hele tiden gjøre musklene og bindevevet vant til å arbeide over lenger perioder. Så jeg velger å tro at det ikke er nok med intervalltrening selv om det er det som direkte trener kondisjonen.
Høres fornuftig ut, dette. Man bør selvfølgelig fokusere på de spesifikke øvelsene man trener for (f.eks. langkjøring med sekk) og ikke bare ren utholdenhet. Variasjon og tilvenning er viktig.
leste den artikkelen for noen måneder siden og begynte å kjøre intervall, det var slitsomt og hardt, men du verden for noen resultater det gav, nå var vel ikke jeg i den beste formen, men jeg syklet til og fra jobb, barnehage osv. og løp en 3000 i ny og ne.
Jeg kjører intervalløkter på vei av og til (1-2 ganger i uka), men jeg kan ikke basere meg på det som hovedaktivitet pga. symptomer på beinhinnebetennelse. Variasjon med marsjtrening i skogen samt svømming i tillegg til intervalltrening og vanlig langkjør på vei funker relativt greit.
Kommentér