leser lit rundt på forum om Kavalerister som ønsker å bli kalt dragoner.
Og tenkte kansje det var greit å ta en liten tråd på akurat det.
Selv har jeg vært i kavaleriet 5 år. men det er svært få dragoner der. En dragon er en infanterist til støtte for kavaleriet. Nå som stormere er blitt om døpt til Mek inf. Kan de vel kalde seg Dragon....
Ellers er den korekte betegnelsen på en kavalerist: Lanser. Om vi da skl si at vi har et kavaleri....
En liten link: http://no.wikipedia.org/wiki/Kavaleri
Her er en slags klassifissering av kavallerister, som er ganske dekkende for perioden ca1600-ca1870. Etter den tid begynte de fleste å sitte av og leke dragoner. Disse beskrivelsene tar utgangspunkt i napoleonstiden.
Dragon:
En historisk dragon er en soldat som bruker hest til forflytning og strider til fots, men helst med hesten i nærheten under striden i tilfelle rottefelle. Ble vanlig på 1600- tallet vil jeg tro. Mest brukt til oppklaring, eskorte, objektsikring og det som på godt norsk kalles "skirmishing", men også i "regulære" slag der mobilitet kombinert med en viss ildkraft og utholdenhet var nødvendig.
Jeg tror både stormere og mek.inf kan betegnes som dragoner.
Husarer:
"Lette" Kavalerister som bedriver oppklaring til hest, og brukes til patrulje, ordonans o.l. Ikke så solide som dragoner, men gjerne glad i fargerike jakker, store hatter og gull og glitter.
Utenom klessmaken tror jeg vognmannskap på CV i f.eks. PO, som ikke sitter av under strid, kan defineres som hussarer. Ellers kan kavalerister som driver oppklaring i MB, på motorsykkel o.l passe.
Kyrraserer.
Store menn på Svære hester, i blanke rustninger og med mustasjer og sabel. Rir inn i, over og gjennom fi. Er pansrede, raske og harde.
Bør vel passe på feks. Leo- mannskap?
Lanserer:
Strider til hest, med lanse. En "lettere" kyrrasser. Er litt usikker på hvordan de ble brukt, og derfor på hvordan evt. moderne soldater passer ifht. dem.
Dette er inndeling etter taktisk funksjon i europeisk historisk sammenheng.
Dersom navngivningen skal baseres på norsk militærtradisjon, er ikke dragon for alle unaturlig. I lille fattige (Danmark)-Norge hadde mann ikke råd til (eller bruk for) de mer fancy kavalleristene, og alle norske kavallerister fra 1600 til 1940 har vært dragoner.
Lanserer:
Strider til hest, med lanse. En "lettere" kyrrasser. Er litt usikker på hvordan de ble brukt, og derfor på hvordan evt. moderne soldater passer ifht. dem.
Muligens cv90 mannskap? Tror jeg hadde passet bra.
Dette var forresten en interessant tråd!
Og ja, kavaleriet har enerett på beretten og ferdig ferdig med den saken. Gidder ikke å komme med 1943 historien flere ganger.
heisann,
ikke meninga å drepe debatten din i fødselen. ble så revet med av å kunne historie- nerde litt.
Hvert ord er sant! Men tolkning av begrepene, og ikke minst hvorvidt de passer moderne norske styrker, er helt åpent. Får håpe noen finner hull og brister.
Har fått litt inntrykk av at kavalleriet ikke er så harde på svart beret lenger jeg. 2. bn. har kaffe lattè-farget, oppklaring skal visst ha mosegrønn (ala GP), og TMBN har den ekle turkise. Hvor er de ekte kavaleristene? Som spytter svovel og har skuddsikker skalle og som eier en liten bit av verden sammen med alle de andre kavaleristene? Som kunne stanse godstog med nevene og aldri, aldri, ble sett med noe annet enn sort beret?
Når kavaleriet ikke lenger bryr seg om beretfargen sin står ikke hæren til påske.
Lanserer:
Strider til hest, med lanse. En "lettere" kyrrasser. Er litt usikker på hvordan de ble brukt, og derfor på hvordan evt. moderne soldater passer ifht. dem.
Muligens cv90 mannskap? Tror jeg hadde passet bra.
quote]
Passer fint tror jeg ja. Dersom funksjonen bestemmer, kan man si at CV90 i oppklaring er husarer mens CV90 til storm og slik er lanserer.
Har fått litt inntrykk av at kavalleriet ikke er så harde på svart beret lenger jeg. 2. bn. har kaffe lattè-farget, oppklaring skal visst ha mosegrønn (ala GP), og TMBN har den ekle turkise. Hvor er de ekte kavaleristene? Som spytter svovel og har skuddsikker skalle og som eier en liten bit av verden sammen med alle de andre kavaleristene? Som kunne stanse godstog med nevene og aldri, aldri, ble sett med noe annet enn sort beret?
Jeg er vel av den sistnevnte typen, selvom det med godstoget er vel litt drøyt, et passasjertog derimot.. Hehe
Jeg tror det er blitt bestemt i de høyere staber at hver kampavdeling skal ha sin "egen" berett.. Àla:
-PANSERBn=Svart
-TMBn=Umbragrønn
-2Bn=Støgge rare sjokolade saken med SVART kongemerke!!!.. Unnskyld hvis jeg fornærmet noen nå..
-HMKG=Båtslua si...
-HJK=Vinrød
-Istar=Den derre mosegrønne greia..
-Støtteavdelinger=Den blå smurfen
-Hærstaben Med mer=Olivengrønne
-Mp=Rød
Hvorfor i alle dager det er bestemt er for meg ukjent, men jeg syns det er tåpelig at 2Bn i det hele tatt begynte med det.. Men Kavalerist og infanterist kulturene gikk vel ikke så bra sammen..
[/quote]Hvorfor i alle dager det er bestemt er for meg ukjent, men jeg syns det er tåpelig at 2Bn i det hele tatt begynte med det.. Men Kavalerist og infanterist kulturene gikk vel ikke så bra sammen..[/quote]
Galahad:
Nå er vel både pbn og 2bn omtrent 50/50 infanterister/pansedrskaller, så skulle tro at kulturene går veldig bra i hop.
Hvorfor i alle dager det er bestemt er for meg ukjent, men jeg syns det er tåpelig at 2Bn i det hele tatt begynte med det.. Men Kavalerist og infanterist kulturene gikk vel ikke så bra sammen..[/quote]
Galahad:
Nå er vel både pbn og 2bn omtrent 50/50 infanterister/pansedrskaller, så skulle tro at kulturene går veldig bra i hop.[/quote]
Panser har alltid vært en kavaleriavdeling.. Det har da ikke 2Bn. Når da cv90 og Leo ble innført i 2Bn var det jo selfølgelig for kavaleristene at de skulle beholde den svarte, mens det blant infanteristene var motvilje..
De går godt i hop når det gjelder sosial kultur ja, men når det gjelder avdelingskultur er det noe helt annet som gjelder.. Trust me!
#¤%¤"# infanterister.. Hehe
heisann,
ikke meninga å drepe debatten din i fødselen. ble så revet med av å kunne historie- nerde litt.
Hvert ord er sant! Men tolkning av begrepene, og ikke minst hvorvidt de passer moderne norske styrker, er helt åpent. Får håpe noen finner hull og brister.
Har fått litt inntrykk av at kavalleriet ikke er så harde på svart beret lenger jeg. 2. bn. har kaffe lattè-farget, oppklaring skal visst ha mosegrønn (ala GP), og TMBN har den ekle turkise. Hvor er de ekte kavaleristene? Som spytter svovel og har skuddsikker skalle og som eier en liten bit av verden sammen med alle de andre kavaleristene? Som kunne stanse godstog med nevene og aldri, aldri, ble sett med noe annet enn sort beret?
Når kavaleriet ikke lenger bryr seg om beretfargen sin står ikke hæren til påske.
Østeuropeisk/russisk/asiatisk, lett kavalleri, væpnet med ymse lett utstyr, gjerne bue, som hadde som hovedfunksjon å plyndre, herje og lage h***** foran, bak og imellom fiendens linjer.
Upålitelige, fleksible, hardføre, selvbergede, lettere barbariske (og eksotiske), hårete og illeluktende!
Hvem i norges forsvar passer dette best til? og hvilken beretfarge bør de ha?
Østeuropeisk/russisk/asiatisk, lett kavalleri, væpnet med ymse lett utstyr, gjerne bue, som hadde som hovedfunksjon å plyndre, herje og lage h***** foran, bak og imellom fiendens linjer.
Upålitelige, fleksible, hardføre, selvbergede, lettere barbariske (og eksotiske), hårete og illeluktende!
Hvem i norges forsvar passer dette best til? og hvilken beretfarge bør de ha?
Definisjonen av dragon varierer litt fra land til land, og har endret seg noe gjennom historien, i England skilte man f.eks etterhvert mellom lette dragoner (oppklaring, forposttjeneste) og "vanlige" dragoner (benevnt "Dragoons" og "Dragoon Guards", middels/tungt angrepskavaleri), samtidig som man hadde husarer, lansenèrer, og livgardekavaleriet.
Begynnelsen på dragonavdelingene var at flere av de kontinentale hærene på andre halvdel av 1600-tallet trengte å gjøre visse deler av hærene mer mobile, samtidig som tungt kavaleri både var dyrt å utruste og lite egnet til å holde erobret område, ble løsningen å utruste infanteriavdelinger med hester som ikke var egnet til tung kavaleribruk (altså billigere enn tungt kavaleri, men allikevel mer mobilt enn infanteri), samt ikke trene dem i beredent angrep, ei heller uttruste dem med kavaleriblankvåpen (kortere oppsettingstid). Et annet tegn på dragonenes avstamning, var at de fleste dragonavdelinger, uavhengig av land, beholdt trommmer (altså, infanteritrommer, ikke pauker) til signalbruk til utpå andre halvdel av 1700-tallet, istedenfor kavaleriets trompeter. Etterhvert som årene gikk, utviklet allikevel dragonene seg til å bli en del av kavaleriet, med tilhørende kavaleriblankvåpen og trening i bereden strid, og kom i de fleste land til å bli regnet som middelstungt kavaleri.
Allikevel beholdt f.eks de franske dragonene avkortede musketter frem til napoleonskrigene, fremfor karabiner, så når den franske staten i 1805 manglet hester nok til å oppsette alle dragonregimentene til hest, dannet flere av dem midlertidige infanteriavdelinger, noe som tyder på at de må ha beholdt en grunnleggende trening i strid til fots.
Om selve navnet "dragon" fins det flere forklaringer, en av dem er at de (på slutten av 1600-tallet) nye flintlåsmuskettene som ble gitt til dragonavdelingene for å øke skuddtakten, var forklaringen, siden disse sprutet ut mer ild og røyk ved avfyring enn de tidligere hjullås og luntelåsmuskettene.
De første nasjonale norske kavaleriavdelingene etter hærordningen av 1628 var bare benevnt ryttere, dragonbetegnelsen kommer inn rundt 1690-tallet. I dette lå det som tidligere nevnt inne en viss forventning om å kunne brukes til strid både til fots og til hest, men de norske dragonregimentene ble utrustet med kavaleripallasker forholdsvis tidlig (sammenlignet med en del europeiske dragonavdeligner), samtidig som de avkortede infanterigeværene deres var litt for lange til å kunne brukes komfortabelt til hest.
Under den store nordiske krig ble det norske kavaleriet godt brukt, både til direkte angrep (Norderhov), og ellers til de vanlige oppklaringsoppdragene.
På 1790-tallet blir så kadren til en husareskadron sendt opp fra det danske husarregimentet, i forbindelse med bondeurolighetene som pågikk i sør-Norge på denne tiden. Denne kadren ble vervet opp med norske menn, og gjorde ordens/vakttjeneste i Oslo, samt ble flyttet rundt i Grenland/vestfoldområdet alt etter hvor det var uroligheter, i tillegg ble detasjementet fungerende som den sentrale ride/befalsskolen for alle de norske dragonregimentene. I 1807 gikk så dette detasjementet inn som en vervet eskadron i Akershusiske Dragonregiment, og fortsatte i sin rolle som befalsskole, som dermed dannet grunnlaget for den senere Skoleeskadronen, som igjen ble BSK (RIP).
Etter hærreformen i 1810 blir det norske kavaleriet omstrukturert til å bestå av Søndenfjeldske Dragonregiment, Nordenfjeldske Dragonkorps (kun 4 eskadroner), og Akershusiske Ridende Jegerkorps.
Ridende jegere kunne på denne tiden sammenlignes med husarer, taktisk sett, og skulle brukes til oppklaring, samt at de muligens skulle ha en høyere andel av riflede, kontra glattløpede karabiner, for å øke treffsikkerheten under forpost-kamper.
De var ca 50 mann ridende jegere som foretok det siste beredne kavaleriangrep i Norsk historie, da de jaget svenskene etter nederlaget ved Lier i 1814. Hestene var muligens ikke raske nok, fordi den eneste svenske fangen som ble tatt, var feltpresten. Han ble senere presentert for brigadesjefen, Krebs, med spørsmålet "Tillater De at jeg hogger hue av´n?" fra den stolte fangevokter, vaktmester (kavalerisersjant) Thesen.
Etter unionsbyttet i 1814, endres hele det norske kavaleriet til å bli ridende jegerkorps, noe de er frem til hærreformen i 1909, hvor dragon-betegnelsen tas frem igjen som noe mer typisk norsk enn den svensk-pålagte tidligere ordning.
*Puh* En blir sliten av å nerde så mye på en gang. Oppfordrer ellers de av dere som kunne tenke dere å drive med reenactment, eller er militærhistorieinteresserte generelt, til å ta kontakt!
Halla! Var ikke vi ved Waterloo sammen? Om du er den jeg tror du er; regnet det bare som et tidsspørsmål før du meldte deg på denne tråden og nerdet meg ned i støvlettene=)
Må bare legge meg flat for denne glimrende oppsummering. Min oversikt
var selvfølgelig overfladisk synsing, og du har nå tatt den i
dybden. Gøy å se at det finnes de som er enda mer pansernerder enn meg. Men hvordan vil du knytte an dette til dagens norske kavalleri?
Østeuropeisk/russisk/asiatisk, lett kavalleri, væpnet med ymse lett utstyr, gjerne bue, som hadde som hovedfunksjon å plyndre, herje og lage h***** foran, bak og imellom fiendens linjer.
Upålitelige, fleksible, hardføre, selvbergede, lettere barbariske (og eksotiske), hårete og illeluktende!
Hvem i norges forsvar passer dette best til? og hvilken beretfarge bør de ha?
Upålitlige... vet ikke ken være hærens transport korps aldrig der du er når du trenger pick up.....
Østeuropeisk/russisk/asiatisk, lett kavalleri, væpnet med ymse lett utstyr, gjerne bue, som hadde som hovedfunksjon å plyndre, herje og lage h***** foran, bak og imellom fiendens linjer.
Upålitelige, fleksible, hardføre, selvbergede, lettere barbariske (og eksotiske), hårete og illeluktende!
Hvem i norges forsvar passer dette best til? og hvilken beretfarge bør de ha?
Tren?
Blodskuffa holder lenge...
Eller faktisk, så ville BF-en passet mye bedre... Året rundt!
Når det gjelder lansenerer, ble de som regel klassifisert som lett eller middels tungt kavaleri. Hele klassifiseringen (selv om den varierte fra land til land) kom an på trening (irregulær vs regulær, hovedvekt lagt på oppklaring/forposttrening/raid eller formasjonsangrep under slag), hestestørrelse, og hvorvidt kavaleristene var utrustet med rettklingede våpen (pallasker/"sverd"), eller krummede (sabler).
Dolg: Dragoon er den engelske stavemåten, i Frankrike og resten av Europa het det dragon.
I Frankrike ble innkvartering av dragoner hjemme hos protestanter brukt som pressmiddel for å få dem til å forlate landet under huguenot-forfølgelsen på sent 16/tidlig 1700-tall, noe som dannet grunnlaget for verbet (oversatt til norsk) "å dragonere", som nå er synonymt med å tvinge/presse noen på fransk og engelsk (eks: he was dragooned into doing something he didn't want to do).
Klassifiseringen av norske forhold i dag (kun synsing):
Pansret Oppklaring: Husarer/Lette dragoner/lansenerer/ridende jegere (jmf engelsk/fransk tradisjon i alle fall)
Storm: dragoner (de "rir" til striden, og sitter av for å drive strid, akkurat som de første dragonene.
Stridsvogn: ryttere (de tyngste regimentene i den danske kavaleritradisjonen norske avdelingsbenevnelser opprinnelig ble basert på), evt kyrasserer.
Allikevel er det verdt å nevne at f.eks i Nederland er en av Leo2 avdelingene et Husarregiment, mens husarregimentene i den britiske hæren er oppsatt med PO-kjøretøyer (Scorpion, scimitar osv). Hvordan tradisjonene har utviklet seg, varierer fra land til land.
I Sverige er hussarregimentet tilsvarende vårt HJK (vpl fallskjermjegere), mens de i Danmark driver både med seremonitjeneste i full galla til hest, og Leo.
En annen artig sak er at før det norske gardeskarpskytterkompani ble dannet i 1850-60 årene (forløperen til dagens HMKG), var den norske gardeavdelingen i Stockholm et ridende jegerdetasjement, tatt ut på rullering fra Akershusiske ridende jegerkorps, hvis vervede eskadron (forløperen til BSK) også var livvakt-avdelingen for Christian Fredrik i 1814.
Merkelig nok er det i Norge og UK at eskadron (squadron) betyr kavaleri-kompani, i Frankrike og de tyske statene var en eskadron tilsvarende bataljon i infanteriet, med to kompanier sammen.
Papa; dette har du greie på! Hadde det ikke vært for at jeg kjenner deg hadde jeg mistenkt deg for ikke å ha noe liv utenom.
Jeg er enig i din inndeling av typer kavaleri ifht. dagens hær, faktisk ligner den veldig på den jeg foreslo i min første post. Hvilket skulle tilsi at jeg fikk med det viktigste. Bifalles!
Bare for å synse litt bombastisk:
Forøvrig vil jeg si det er viktig, riktig og deilig at moderne soldater har gammeldagse titler. Tradisjoner er til for å tas vare på. Jeg sier bare: se til england.
Jeg vil ha fanejunkere, stykkjunkere og geworbne fusilierer! Landstorm og linje. Og regimenter og brigader istedenfor gripbare samvirkesystemer.
Og avdelingsnavn som "Det Søndenfjeldske Dragonregiment" eller "6. divisjon" høres bedre ut en KAMPUKS eller HSTY.
Synes jeg. Men dette hjemler kanskje en egen tråd.
Vet ikke helt hva du er ute etter, men generelt kan det vel sies at hæren i Norge i dag ikke har noen tradisjoner igjen, annet enn at garden på sett og vis har fått rollen som "historiebæreren" for hele sulamitten, en litt tung oppgave for en avdeling som ble dannet rundt 1860, har uniformer inspirert av samme periode, og bruker engelsk/amerikansk eksersis vi fikk inn under gjenoppbyggingen etter WWII, mens den norske hæren (i en europeisk "hær"-forstand) egentlig hadde tradisjoner tilbake til 1650-tallet.
Danskene har i så måte vært atskillig flinkere, både på "pomp og fjas" siden med livgarden og gardehussarregimentet (som også begge er særdeles operative avdelinger, siden de har flere bataljoner) og på det å faktisk beholde enkle symbolske ting som regimentsnavn, selv om de fleste avdelingene i dag er amalgamerte fra atskillig flere opprinnelige avdelinger.
Som tidligere sagt, å erstatte regiment med Utdannings- og kompetansesentere er noe av det stussligste jeg noensinne har sett.
Soldater har alltid vært prisgitt politiske og selvpåførte endringer, reorganiseringer, innskrenkninger og utskrenkninger, men de fleste land i verden har allikevel klart å beholde en rød tråd, om enn spinkel og flisete tilbake til da alt begynte.
I Norge ble det slik stilt at ved Svenskenes overtagelse i 1814 skulle alle symboler og avdelingsbetegnelser knyttet til uavhengighetskrigen eller unionen med Danmark fjernes, så bataljoner og regimenter ble erstattet med nye korps og brigader, sammensatt på andre måter, med helt nye uniformer, samt at f.eks de dansk-norske unionsvåpnene måtte fjernes fra blankvåpen før de kunne brukes videre i tjeneste.
Mot slutten av 1800-tallet, når uavhengighetstrangen igjen begynte å røre på seg, fant man igjen tilbake til de gamle avdelingsnavnene (stort sett), men måtte nydesigne fanene, man misforsto da de opprinnelige tradisjonene og endte opp med de gyselige sakene som i dag henger i fanehallen på Akershus, men allikevel, man forsøkte i hvertfall. HVs nye faner og navn er et "velment" forsøk på å gjenskape noe av det man har pælmet ut vinduet, men som så mange andre nyskapninger har det ingenting med tradisjon å gjøre, og vil neppe legge grunnlag for noen ny tradisjon eller kultur av noe slag heller.
Så kom andre verdenskrig, og ved gjenoppbyggelsen i 1945 var det vel en kombinasjon av flere faktorer som slo inn, da særlig at befalsskoleinstruktørene tok med seg en bastardisert utgave av britisk og amerikansk drill, samt at et norske forsvaret (naturligvis, med rimelig dårlig økonomi) måtte kles opp med britiske og amerikanske effekter.
Allikevel bestod i det minste avdelingsnavn med røtter fra 1600-tallet frem til begynnelsen av 2000-tallet, før de ble fjernet i noe som kan synes å ha vært et fantastisk godt eksempel på en godt betalt innleid sivil kommunikasjonskonsulents eksamensoppgave i "New Public Management" språk.
Andre nye "oppkomlinger", som at alle avdelinger plutselig skal ha en eller annen snor fra skuldra, en egen fæl beretfarge (jmf både TMBN, selv om den vel har blitt et positivt varemerke, og Ranger-SAS-folket i 2BN) kan jeg også styre meg for, i alle fall så lenge man med den andre hånden fjerner alt som kan ha hatt opprinnelse før 1985.
St. Mauritius og St. Georgs feiringer for hhv inf og kav er også en nymotens tullegreie (i Norge), la nå artilleriet ha sin Barbara i fred.
(Forøvrig er det morsomt at protestantiske land generelt stjeler mer og mer fra den katolske kirken, som en gang i tiden ble kastet på huet og ræva ut av de protestantiske landene, ofte med kraftig mannefall underveis.. for meg er dette en indikator på de samme mekanismene som får folk til å melde seg på Märthas engleskole eller annen New Age "spiritualisme". Bottomline er vel at katolikkene hele tiden har vært litt flinkere til å holde på visuelt (og åndelig) imponerende symboler og tradisjoner, mens "ittno juggel" tilnærmingen til den protestantiske kirken, som i sin tid var en dyd i seg selv, har blitt litt for sparsommelig for folk i dag)
Om man kaller noe spade eller gravedings har kanskje ikke så mye å si for den gjennomsnittlige norske soldat på oppdrag i dag, men det finnes en del gode eksempler oppigjennom historien på soldater (i andre land) som anstrengte seg det lille ekstra, motivert av å befinne seg i en "familie" med tradisjoner, verdier og rutine som i en uavbrutt lenke går 400 år tilbake i tid.
Det er vel mer eller mindre det du snakker om jeg mener. Hvordan tradisjoner og kulturer ikke blir holdt ved like og hvordan alle skal etterape andre avdelinger. St. Georg og Sankta Barbara. SAS Beret opp mot Svart beret osv osv. Jeg hadde lenge på følelsen at det dreide seg om en styrt nedleggelse av alle gode tradisjoner i Norge til fordel for nye. I det siste har jeg fått det mer eller mindre bekreftet. Sikkert mange som er uenige, men det er nå mitt inntrykk.
St.Mauritius feires i vår del av landet, Infanteriets skytshelgen for de som lurte, og det er IKKE en ny tullegreie. Tradisjonene her strekker seg langt tilbake i tid.
Når det gjelder fargen på vår beret så stammer den faktisk fra en norsk avdeling fra etterkrigstiden...tror det var noen i tysklandsbrigaden som bar den. De var grunnstammen for det som ble Bn2 på Skjold. Skal sjekke dette nærmere, da dette er kun det jeg husker vagt av det jeg ble fortalt......
Men hva er dealen med at dere (2.Bn) skal ha egen beret? Da burde jo dere i så tilfelle lage en beret til infanteriet mener jeg. Så kunne våpenart tradisjonene bli holdt ved like, og ikke plutselig begynne å konsentrere oss om bataljonene.
Veldig spent på å høre hvor langt tilbake norsk markering av St. Mauritius går (er ingen ekspert på området), jeg tipper på at det er en eller annen bataljonssjef som i sin tid var enten på utveksling i amerikansk avdeling eller amerikansk skole som tok det med tilbake.
Den er neppe like gammel som St. Barbara kulten i alle fall, på grunn av artilleristenes rolle som arsenalforvaltere, og dermed omgang med absurde mengder krutt som av og til gikk i lufta ved lynnedslag, uheldig plassering av stearinlys m.m synes artilleristene å ha vært litt ekstra motiverte for å vedlikeholde kontaktene i åndeverdenen.
Når det gjelder beretene syns jeg fordelingen etter annen verdenskrig var ganske grei, tradisjoner må også skapes, og at beretene kom med på lasset hadde bare vist (om vi samtidig hadde andre tradisjoner som gikk lenger tilbake) arven fra de norske styrkene i England videre i dagens forsvar, vil på ingen måte kreve bereten for kavaleriet alene.
Korrekt at kornblå først gjaldt Tysklandsbrigaden. At den så i dag har morfet videre til å kun være for samband, artilleri, sanitet og logistikk er litt trist, særlig at den da tydeligvis ikke var "god nok" for 2BN når de plutselig skulle "skape" avdelingsånd og samhold..
Om ikke annet viser hele beretsaken med 2BN hvordan tradisjonstanken fortsatt lever, som en slags sykelig skygge av seg selv.
Men hva er dealen med at dere (2.Bn) skal ha egen beret? Da burde jo dere i så tilfelle lage en beret til infanteriet mener jeg. Så kunne våpenart tradisjonene bli holdt ved like, og ikke plutselig begynne å konsentrere oss om bataljonene.
Tror det var for å videreføre infanteriets kultur på Skjold, på tross av at vi var blitt mek. Samme som TMBN tenker jeg.....hvorfor vi ikke har felles beret for våpenet kan man jo spørre gudene om. Er vel ikke så mange vanlige infanteriavdelinger igjen....Garden og......? TMBN er vel kanskje det, men de har jo egen sak.
Sandfarget beret er vel tradisjonelt en lettinf. farge....derav valget til Rangers.
Jeg synes bare at argumentasjonen om at vi er SAS-Ranger wannabe's blir litt bak mål. Jeg vet ikke om noen som går rundt med den holdningen. For oss betyr det 2.bn, ikke noe annet. Og som sagt så har den en historie i Norge, skal få verifisert den ila uken.....tenker på den sandfargete, ikke den kornblå....
Hvor langt tilbake feiringen av St. Mauritius går tilbake i Norge kan jeg ikke svare på akkurat nå. Men det er en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid, hvor Mauritius ble hyllet for det valget han gjorde.
St Mauritus var offiser i den romerske hær og led martyrdøden i år 287. Han ble senere gitt helgenstatus og utpekt til skytshelgen for Infanteriet. St Mauritius har siden 1100-tallet vært feiret av militære avdelinger forskjellige steder i verden.
Jeg tror ikke mange (i alle fall ikke befal) i 2BN går rundt og utnytter linken til SAS og Rangers, det er heller hva man kan bli oppfattet som på utenlandstur. Altså, at andre lands styrker kan oppfatte det som et noe stusslig forsøk på å oppgradere status, eller forveksler avdelingen med NORSOF.
Nordmenn på tur har vel et relativt godt rykte blant våre allierte, men du skal ikke kikke deg mye rundt i utlandet før du finner mange eksempler på helt ordinære avdelinger som har blitt forsøkt "motivert" med "kommando"-titler eller andre pussige uniformsdetaljer for å bare gi dem økt status, uten at kvaliteten deres er noe særlig.
Av samme grunn har militærpolitiet sin noe utaktiske farge, rett og slett fordi dette (med unntak av Sverige) er rimelig NATO-standard. I felles øvelse/operasjon blir det mindre forvirring, siden fargekoding og symbolikk er identisk.
Når to andre såpass spesielle avdelinger i nære alliertes hær har fargen, var dette valget både uheldig og historieløst.
Uten noen som helst sammenligning forøvrig (eller nedrakking på feltprester) blir det litt som om vi hadde gitt feltprestkorpset vinrød beret, et annet veldig sterkt symbol som ville kunne forårsake en del misforståelser i utlandet.
Sandfarget beret har ikke på noen måte vært en tradisjonell farge for lett infanteri, verken i Norge eller andre steder (i motsetning til f.eks jeger-grønn (Rifle green er et fargenavn).
Det du muligens tenker på, er den såkalte "service" cap, et beretlignende plagg (men sydd, og av battledress stoff i pizzastørrelse) som var standard hodeplagg i den britiske hær for avdelinger uten andre distinktive hodeplagg, den fulgte med på lasset i 1945. Denne var ikke sandfarget, men brun i samme farge som battledressen.
US Rangers endte opp med sandfarget da man for å skape enda litt mer "samhold og teamspirit" tok deres svarte(!) beret og sørget for at den ble standard "pen-plagg" for hele US-Army for noen svært få år tilbake. Frem til da var de eneste US-Army avdelingene med bereter Airborne (vinrød), Green Berets (sier seg vel selv) samt Rangers med svart.
Dette startet i sin tid med at US SF uoffisielt begynte med grønn beret-bruk på 50 tallet i Europa, en praksis som ble hardt bekjempet av systemet inntil John F. Kennedy (spesialstyrkenes første beskytter og forkjemper) innvilget den til dem. Veien var da kort for godkjenning av Airbornes vinrøde, (de holdt også på på samme måte, inspirert av sine europeiske kollegaer), og etterhvert også Rangers.
Veldig spent på å høre hvor langt tilbake norsk markering av St. Mauritius går (er ingen ekspert på området), jeg tipper på at det er en eller annen bataljonssjef som i sin tid var enten på utveksling i amerikansk avdeling eller amerikansk skole som tok det med tilbake.
Bingo! Man kan komme langt med kvalifisert gjetting. Hvis Forsvarets forum er en pålitelig kilde da... I så fall er tradisjonen ca 7 år gammel i Norge:
US Rangers endte opp med sandfarget da man for å skape enda litt mer "samhold og teamspirit" tok deres svarte(!) beret og sørget for at den ble standard "pen-plagg" for hele US-Army for noen svært få år tilbake.
Jepp, Gen. Shinseki scoret høyt der.....hehe...
det er heller hva man kan bli oppfattet som på utenlandstur. Altså, at andre lands styrker kan oppfatte det som et noe stusslig forsøk på å oppgradere status, eller forveksler avdelingen med NORSOF.
Spørs jo hva man legger i en beret da.....er vel bare kavaleristene som har et sååå perverst forhold til akkurat det hodeplagget....;-)
Når to andre såpass spesielle avdelinger i nære alliertes hær har fargen, var dette valget både uheldig og historieløst.
Canadiske SOF har også sandfarget beret....pluss noen andre i avd. Canada
Når to andre såpass spesielle avdelinger i nære alliertes hær har fargen, var dette valget både uheldig og historieløst.
Som sagt...jeg skal sjekke opp bakgrunnen for fargevalget skikkelig på jobb i morgen....det er ikke historieløst.
Kommentér