De fleste gjør ikke det, skulle en tatt hensyn til alle de forskjellige jobbsituasjonene folk har, når kunne vi hatt øvelse da?? På natta?, nei noen jobber på natta og.......
De fleste har vel en vanlig dagjobb, og for de blir det faktisk ikke så mange ekstra dager i forhold til F. Helgesamlingene er som regel fra fredag etter arbeidstid til søndag ettermiddag/kveld, i tillegg er årets øvelse noen dager lengre i HV-I.
De fleste gjør ikke det, skulle en tatt hensyn til alle de forskjellige jobbsituasjonene folk har, når kunne vi hatt øvelse da?? På natta?, nei noen jobber på natta og.......
De fleste har vel en vanlig dagjobb, og for de blir det faktisk ikke så mange ekstra dager i forhold til F. Helgesamlingene er som regel fra fredag etter arbeidstid til søndag ettermiddag/kveld, i tillegg er årets øvelse noen dager lengre i HV-I.
Tja, om det gjelder de aller fleste vet jeg ikke. Ihvertfall blandt de jeg kjenner så jobber de fleste litt utenom kjernetid 08-16 i en eller annen form, bare se hvor mye som har åpent på lørdager. Samfunnet går vel i den retningen at ting er lengre åpent og flere dager. Ikke så mange årene siden alt stengte kl 13-14 på lørdager.
Men det er vel ikke noe grunn til å diskutere videre på det, uanstett så vil det aldri passe for alle.
"saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"
Støtter siste mann ut der. Det er mange i vårt samfunn som jobber i helger/kveld/natt osv. Helsevesen, politi, vaktbransjen, industri/off shore, detaljist-bransjen m fl. Dette vil nødvendigvis støte sammen med I-sty tjeneste for mange. Men er du tatt opp så har du plikt til tjeneste og mil tjeneste plikt - jfr lover og regler - skal normalt ha prioritet foran annet (herunder sivil jobb). At arbeidgiver ikke liker dette er en kjent sak.
Enig der, det poenget jeg ville ha fram var jo at for mange så spiller det ikke noe rolle om det er øvelser i helga eller på en ukedag, alt flyter i ett. Jeg har ikke noe tall på dette, men som jeg sa, blandt de jeg kjenner så er det ikke mange som har fri alle lørdag og søndag året rundt.
Mulig det finnes noe statestikk på dette uten at jeg gidder lete ;-)
Kanskje dagens løsning passer best for flertallet, det vet jeg ikke.
"saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"
Jeg jobber annenhver helg, både lørdag og søndag. Når det kommer til forvarsrelaterte ting, er det pri. 1. Dette har min arbeidsgiver bare å finne seg i. Basta og Amen!
Noen har jo den fantastiske muligheten at de kan bytte vakter, planlegge avspassering osv.
Det handler kun om prioriteringen, er viljen der og arb.giver ikke er en stor K*** går det aller meste å fikse til.
arbeidsgiveren min er nok i ferd med å bli kraftig erigert. forrige gang krevde han at jeg skulle søke om permisjon uten lønn. noe jeg nektet på og ba han om å fremskaffe dokumentasjon. der sto det at jeg har krav på 10 dager med lønn. nå har jeg byttet meg fritt til neste øvelse, "det har ingenting å si" mumlet han da han signerte kortet. jeg lot det gå, men nå ser jeg det ligger "manglende dokumentasjon på permisjon" i lønnssystemet vårt. og jeg er kjempeglad, for vi skal få ny sjef lokalt og har fått ny høyere sjef med 10 år som kaptein i forsvaret bak seg.
Etter årets HV øvelse er unnagjort, har jeg begynt å tenke på å søke HV-I.
Jeg tror ikke at min arb.giver vil bli fra seg av glede, hvis jeg skal logge 25 arb.dager - i grønt - i året.
Er det mest helge trening i HV-I?.
Mvh
K
På en del arbeidsplasser er det ofte behov for at personell trår til og tar overtid ,hvis en feks har en kvote på 500-600 overtidstimer som er tilgjengelig pr år ,så kan en fels ta 200 av dem på avspass-timekonto ,og resten på penger .
når du er inne til helgeøvelse, eller all øvelse i Innsatsstyrke, så er det ikke noe sløsing med den tiden du er disponibel for HV. ikke noe permisjon på lørdag, er du heldig så får dere en time til VJK før sengetid ca 02.00 :-)
Kan jo nevnne ett eksempel i fra min arbeidssituasjon;har logget ca 82 t overtid hittil iår ,hadde jeg tatt det på avspass istedenfor penger ,hadde det vært rikelig med tid til å kle seg i grønnt på deler av fritida og ut i lendet i løpet av en 12mnd periode ,samt at en også har 5 ukers ferie i løpet av tjensteåret.
Hva betyr en avtale med innsatsstyrken?
Ved signering av kontrakt binder du deg til tjeneste i Innsatsstyrken i tre år. Kontrakten gir Heimevernet rett til å beordre deg til tjeneste i nasjonale militære operasjoner, samt opptak, trening og utdanning til slik tjeneste. Din avtale med HVs innsatsstyrker bygger på den alminnelige verneplikt og innebærer at du stiller deg til rådighet for tjeneste ut over det antall dager som årlig fastsettes av Stortinget. For 2004 var dette 6 dager for menige/korporale og 9 dager for befal. Tjeneste i avtaleperioden avlønnes med en forhøyet sats og vil gjelde for tjeneste ut over den årlige alminnelige verneplikt. Du plikter i avtaleperioden å delta på all innkalt/beordret tjeneste. Disse aktivitetene skal imidlertid foregå i Norge og ikke overstige 75 dager i avtaleperioden, og normalt ikke 25 dager per år. Antall treningsdager vil variere mellom seks og 25. Begge parter kan si opp avtalen med tre måneders varsel.
Varsling til arbeidsgiver
Den frivillige plikter snarest mulig å varsle arbeidsgiver om inngåelse av frivillighetsavtale med Heimevernet, dersom den frivillige skal opprettholde sitt stillingsvern hos arbeidsgiver i forbindelse med med innkalling til tjeneste jf arbeidsmiljøloven §12-12 nr 1, 2. ledd. Videre plikter den frivillige å informere arbeidsgiver før tjenestegjøringen begynner om at han ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøring jf arbeidsmiljøloven §12-12 nr 2 1. ledd.
Arbeidsmiljøloven §12-12. Rett til fri ved militærtjeneste m.v.
1. Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste. Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, hvis arbeidstaker snarest mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker varsler arbeidsgiver om dette.
2. Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen, skal varsle arbeidsgiver før tjenesten begynner. Arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i arbeid før en måned etter mottak av varsel om fra hvilken dag arbeidstaker kan gjenoppta arbeidet.
Hva betyr en avtale med innsatsstyrken?
Ved signering av kontrakt binder du deg til tjeneste i Innsatsstyrken i tre år. Kontrakten gir Heimevernet rett til å beordre deg til tjeneste i nasjonale militære operasjoner, samt opptak, trening og utdanning til slik tjeneste. Din avtale med HVs innsatsstyrker bygger på den alminnelige verneplikt og innebærer at du stiller deg til rådighet for tjeneste ut over det antall dager som årlig fastsettes av Stortinget. For 2004 var dette 6 dager for menige/korporale og 9 dager for befal. Tjeneste i avtaleperioden avlønnes med en forhøyet sats og vil gjelde for tjeneste ut over den årlige alminnelige verneplikt. Du plikter i avtaleperioden å delta på all innkalt/beordret tjeneste. Disse aktivitetene skal imidlertid foregå i Norge og ikke overstige 75 dager i avtaleperioden, og normalt ikke 25 dager per år. Antall treningsdager vil variere mellom seks og 25. Begge parter kan si opp avtalen med tre måneders varsel.
Varsling til arbeidsgiver
Den frivillige plikter snarest mulig å varsle arbeidsgiver om inngåelse av frivillighetsavtale med Heimevernet, dersom den frivillige skal opprettholde sitt stillingsvern hos arbeidsgiver i forbindelse med med innkalling til tjeneste jf arbeidsmiljøloven §12-12 nr 1, 2. ledd. Videre plikter den frivillige å informere arbeidsgiver før tjenestegjøringen begynner om at han ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøring jf arbeidsmiljøloven §12-12 nr 2 1. ledd.
Arbeidsmiljøloven §12-12. Rett til fri ved militærtjeneste m.v.
1. Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste. Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, hvis arbeidstaker snarest mulig etter å ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike styrker varsler arbeidsgiver om dette.
2. Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter tjenestegjøringen, skal varsle arbeidsgiver før tjenesten begynner. Arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i arbeid før en måned etter mottak av varsel om fra hvilken dag arbeidstaker kan gjenoppta arbeidet.
Du kan vel også beordres til kurs i inntil 14 dager per treårsperiode som kommer i tillegg til de resterende 75 dagene. Selv om kurs etter min erfaring er høyst frivillig. En kaster ikke bort kursplasser på folk som ikke vil.
Poenget er at en har stillingsvern med tanke på arbeidsgiver. En har informasjonsplikt ovenfor arbeidsgiver, men so lenge en sier fra om beordring til tjeneste er det ikke mye arbeidsgiver kan gjøre med det annet enn å registrere at slik er det. Når det gjelder lønn er det forskjellig praktisk allt etter hva arbeidsgiver mener. Enkelte komunalt annsatte mister betalt fravær dersom de er inne over ett vist anntal dager (tror det var mer enn 7 dager). Enkelte arbeidsgivere betaler vanlig lønn de dagene en er inne, lønnen fra forsvaret blir da betalt til arbeidsgiver les. en får mellomlegget (tapt arbeidsfortjeneste) utbetalt ut fra 7,5 timers arbeidsdag. Noen fasit finnest ikke, det er mye opp til hva arbeidsgiver bestemmer seg for. Det som er sikkert er at en ikke kan bli pålagt å ta tjeneste i forsvaret ut som en del av ferien ("ja, du kan delta på HV-Øvelse men vi trekker deg i feriedager"). Videre skal deltagelse i HV I/F eller forsvaret generelt (int. ops, beredskapskontrakt etc) ha innvirkning på din stilling, eller muligheter for avansemang oppover i den sivile jobben en har. Dersom du er den best kvalifiserte søkeren til en stilling høyere oppe i det sivile systemet, lederstilling eller formannsstilling lign. skal ikke det at en er borte inntill 25 dager i året være årsak til at en ikke får denne jobben. Det er teorien, at en ikke vil tenke på dette som arbeidsgiver er en annen sak. Dersom en kan bevise at en ikke får en jobb ene og alene for at en har inngått kontrakt med HV-I eller lign. militær avdeling har arbeidsgiver ett forklaringsproblem. Dette er som regel ikke noe problem, men kan fort bli det i bedrifter med få annsatte.
Kommentér