Apropos annen tråd om Skibotndalen, om befestninger, planer etc. i Skibotndalen og Lyngenlinjen generelt:
Stalin sa at geografi er ikke noe man kan forhandle, så planene for Lyngenlinjen er noe som kanskje bør forbli gradert og som kan tas frem en annen gang? Derimot er jeg nettopp blitt ganske fascinert av å lese om planer jeg ikke kan tenke meg vil kunne ha noen aktualitet noen gang (bl.a. fordi de er basert på at fi er tungt mekanisert og egne styrker lett utrustet med nesten intet panser). Dette står i "Telemark Regiments historie", spesielt om Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt 3 (FDI3)/Telemerk Infanteriregiment nr. 3 (IR3) om tiden fra ca. 1970 til begynnelsen av 1990-årene. I boken gjennomgås ganske nøye mobiliseringsavdelingene som skulle settes opp i FDI3-distriktet (som omfattet hele Telemark og Vestfold fylker samt den vestlige del av Buskerud fylke, dvs. Kongsberg og Numedal samt Øvre Eiker og litt til). Det er virkelig fascinerende å lese om hvor mye arbeid som gikk på å lage mobiliseringsplaner og detaljerte utgrupperings- og forsvarsplaner for svært mange forskjellige alternativer. Planene ble oppdatert hvert år og lagt ut på alle mobilseringslagrene slik at befal som møtte straks kunne ta dem opp av kontorkassen og iverksette. Det var omtrent ikke det sted i Forsvarsdistriktet som ikke hadde blitt detaljrekognonsert. Og det var langt fra bare Forsvarsdistrikt/Regiment-staben som tok del i dette, mange vernepliktige og utskrevne befal i mobavdelingene gjorde stor frivillig innsats. Det nevnes f.eks. en høyde et sted i Vestfold der en vernepliktig fenrik (lærer i det sivile) hadde detaljplanlagt en forsvarsstilling for geværtropp med stillingsområder og ildområder for alle lag, grunnpunkter etc. En plan laget med stor vilje til å føre forsvar her, og med håp om at det aldri ville bli realitet. Og slik var det over alt. Det man planla mot var en sovjetisk invasjon i ytre Oslofjord, enten i søndre Østfold eller i Vestfold mellom Larvik og Tønsberg (eventuelt også mindre invasjon i Grenland/Kragerø-området). Målet for fi ville i begge tilfelle være å rykke frem mot og erobre Oslo og Oslo-området (spesielt Romerike/Gardermoen). FDI 3/IR 3 planla for det vestlige alternativet, og man så for seg at en invasjon av amfibiestyrker i Vestfold ville følges av luftlandsettinger i nærområdet (Torp flyplass og Geitryggen flyplass) og på dypet (spesielt på Ringerike). De avdelinger man ville ha til rådighet var i første omgang Brig 3 (som etter mobilisering skulle utgrupperes sentralt i Vestfold, og som som sekundæroppdrag hadde å være forberedt på overføring til Nord-Norge) samt tre lokalvernbataljoner og Heimevernet i Vestfold. Jeg var selv fra 1978 til disse mobavdelingene ble lagt ned tidlig på 90-tallet mob-oppsatt først i Bn 3/IR 3 som var en av infanteribataljonene i Brig 3 og deretter i 2. lokalvernbataljon/IR3 som skulle drive lokalforsvar i Skien/Porsgrunn-området, spesielt Geitryggen flyplass. Men den gangen fikk jeg bare se enkeltdetaljer i planene som angikk akkurat min avdeling. Boken er dessverre ikke særlig detaljert, det skulle være svært artig å se disse planene i sin helhet nå!
En ting er åpenbart og er nevnt kortfattet i boken. Brig 3 hadde mulighet til å angripe invasjonsstyrken i initialfasen, og hvis den var på plass ville det bli forsøkt. Hvis derimot fi hadde klart å opprette brohoder og få i land støre mengder mek. styrker ville vi ikke være i stand til å føre strid i panserlendet i søndre Vestfold. Brig 3 var oppsatt etter brigade 78-struktur og hadde som kampstyrker tre infanteribataljoner, en panserjagereskadron (med 9 stk. NM116), en lett feltartilleribataljon med 18 stk. 105 mm M101 haubitser og en ingeniørbataljon (utvidet fra kompani til bataljon midt på 1980-tallet). Hvis fi fikk i land større mek. styrker måtte man trekke tilbake til infiltrasjonslende der man kunne anvende infanteriet mot fi. panser med større håp om suksess. Det var da det som ble kalt Hillestad-defileet som var første mulighet, området mellom Hvittingfoss i vest og Holmestrand i øst. I dette området ville forsvarsstrid kunne føres inntil egne eller allierte mek. styrker kunne gå til offensiv strid. Neste mulige forvarslinje ville gis av Drammen og Drammenselva hvis man måtte trekke seg videre tilbake.
I boka står det at en del feltbefestinger var klargjort og til dels utbygget. Selv er jeg født og oppvokst i Vestfold, men jeg har aldri sett eller hørt om disse. Jeg regner med at de først og fremst har vært i nordre Vestfold, i forbindelse med Hillestad-defileet. Skulle være artig å kikke på!
Dette er bare et eksempel på alle de forsvarsforberedelser som sikkert var gjort over hele landet, og som nå er på vei mot glemmeboken. Jeg håper alikevel at en del av dette bli tatt vare på, og det burde bli gjort mer kjent for almenheten.
Stalin sa at geografi er ikke noe man kan forhandle, så planene for Lyngenlinjen er noe som kanskje bør forbli gradert og som kan tas frem en annen gang? Derimot er jeg nettopp blitt ganske fascinert av å lese om planer jeg ikke kan tenke meg vil kunne ha noen aktualitet noen gang (bl.a. fordi de er basert på at fi er tungt mekanisert og egne styrker lett utrustet med nesten intet panser). Dette står i "Telemark Regiments historie", spesielt om Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt 3 (FDI3)/Telemerk Infanteriregiment nr. 3 (IR3) om tiden fra ca. 1970 til begynnelsen av 1990-årene. I boken gjennomgås ganske nøye mobiliseringsavdelingene som skulle settes opp i FDI3-distriktet (som omfattet hele Telemark og Vestfold fylker samt den vestlige del av Buskerud fylke, dvs. Kongsberg og Numedal samt Øvre Eiker og litt til). Det er virkelig fascinerende å lese om hvor mye arbeid som gikk på å lage mobiliseringsplaner og detaljerte utgrupperings- og forsvarsplaner for svært mange forskjellige alternativer. Planene ble oppdatert hvert år og lagt ut på alle mobilseringslagrene slik at befal som møtte straks kunne ta dem opp av kontorkassen og iverksette. Det var omtrent ikke det sted i Forsvarsdistriktet som ikke hadde blitt detaljrekognonsert. Og det var langt fra bare Forsvarsdistrikt/Regiment-staben som tok del i dette, mange vernepliktige og utskrevne befal i mobavdelingene gjorde stor frivillig innsats. Det nevnes f.eks. en høyde et sted i Vestfold der en vernepliktig fenrik (lærer i det sivile) hadde detaljplanlagt en forsvarsstilling for geværtropp med stillingsområder og ildområder for alle lag, grunnpunkter etc. En plan laget med stor vilje til å føre forsvar her, og med håp om at det aldri ville bli realitet. Og slik var det over alt. Det man planla mot var en sovjetisk invasjon i ytre Oslofjord, enten i søndre Østfold eller i Vestfold mellom Larvik og Tønsberg (eventuelt også mindre invasjon i Grenland/Kragerø-området). Målet for fi ville i begge tilfelle være å rykke frem mot og erobre Oslo og Oslo-området (spesielt Romerike/Gardermoen). FDI 3/IR 3 planla for det vestlige alternativet, og man så for seg at en invasjon av amfibiestyrker i Vestfold ville følges av luftlandsettinger i nærområdet (Torp flyplass og Geitryggen flyplass) og på dypet (spesielt på Ringerike). De avdelinger man ville ha til rådighet var i første omgang Brig 3 (som etter mobilisering skulle utgrupperes sentralt i Vestfold, og som som sekundæroppdrag hadde å være forberedt på overføring til Nord-Norge) samt tre lokalvernbataljoner og Heimevernet i Vestfold. Jeg var selv fra 1978 til disse mobavdelingene ble lagt ned tidlig på 90-tallet mob-oppsatt først i Bn 3/IR 3 som var en av infanteribataljonene i Brig 3 og deretter i 2. lokalvernbataljon/IR3 som skulle drive lokalforsvar i Skien/Porsgrunn-området, spesielt Geitryggen flyplass. Men den gangen fikk jeg bare se enkeltdetaljer i planene som angikk akkurat min avdeling. Boken er dessverre ikke særlig detaljert, det skulle være svært artig å se disse planene i sin helhet nå!
En ting er åpenbart og er nevnt kortfattet i boken. Brig 3 hadde mulighet til å angripe invasjonsstyrken i initialfasen, og hvis den var på plass ville det bli forsøkt. Hvis derimot fi hadde klart å opprette brohoder og få i land støre mengder mek. styrker ville vi ikke være i stand til å føre strid i panserlendet i søndre Vestfold. Brig 3 var oppsatt etter brigade 78-struktur og hadde som kampstyrker tre infanteribataljoner, en panserjagereskadron (med 9 stk. NM116), en lett feltartilleribataljon med 18 stk. 105 mm M101 haubitser og en ingeniørbataljon (utvidet fra kompani til bataljon midt på 1980-tallet). Hvis fi fikk i land større mek. styrker måtte man trekke tilbake til infiltrasjonslende der man kunne anvende infanteriet mot fi. panser med større håp om suksess. Det var da det som ble kalt Hillestad-defileet som var første mulighet, området mellom Hvittingfoss i vest og Holmestrand i øst. I dette området ville forsvarsstrid kunne føres inntil egne eller allierte mek. styrker kunne gå til offensiv strid. Neste mulige forvarslinje ville gis av Drammen og Drammenselva hvis man måtte trekke seg videre tilbake.
I boka står det at en del feltbefestinger var klargjort og til dels utbygget. Selv er jeg født og oppvokst i Vestfold, men jeg har aldri sett eller hørt om disse. Jeg regner med at de først og fremst har vært i nordre Vestfold, i forbindelse med Hillestad-defileet. Skulle være artig å kikke på!
Dette er bare et eksempel på alle de forsvarsforberedelser som sikkert var gjort over hele landet, og som nå er på vei mot glemmeboken. Jeg håper alikevel at en del av dette bli tatt vare på, og det burde bli gjort mer kjent for almenheten.








Kommentér