Yes... Hva er vitsen i å øve på dette? Vi kommer ikke til å bli brukt likevel. Begynner å miste troen på hele Innsatsstyrken.. Merk at en av utalelsene i reportasjen sikter til at hvis HV skal brukes til vakthold vil det være uten våpen på kropp. Det er spesielt grunnloven og tvilen på kompetanse som gjør at HV ikke kan brukes.
Håper alle tar seg tid til å lese denne reportasjen slik at vi kan få til en saklig diskusjon. Den er hentet fra en nettavis og er fra 2006.
Kampen om terror.
Politimestre, politisjefer og POD stiller seg hoderystende til Heimevernets terrortrening – en soleklar politioppgave.
- Terrortreningen forstyrrer samarbeidet med Forsvaret, mener assisterende politidirektør Odd Berner Malme.
- Jeg synes det er urovekkende. Vi ser gjentatte ganger at HV øver på en type bistand som politiet aldri vil etterspørre, sier Malme. Flere politiledere er som Malme urolige over at HV nå trener på innsats mot kriminalitet.
Dessuten har stortingspolitikere blitt oppfattet som uklare på grensegangen mellom politi - og forsvarsoppgaver. Marit Nybakk, for eksempel, mener det er behov for at Forsvaret trener for å bistå politiet når politiet kommer til kort.
I hvilken utstrekning skal og kan Forsvaret bistå politiet? Det er ikke bare den siste tids terroranslag rundt om i verden som setter forholdet på prøve. Alta-aksjonen i 1981 og Menstadslaget i 1931 - der Forsvaret ble satt inn mot norske borgere, dras opp som spesielle eksempler.
Ikke drøftet
- Det er uheldig at HV-ledelsen ikke har drøftet med politiet om hva slags type bistand politiet trenger når de bruker så mye ressurser som de gjør på dette. Gjennom media blir vi gjort kjent med at HV øver på rene politioppgaver. Fra vårt ståsted synes det uheldig at HV legger opp til aktiviteter som vil skape uklare ansvarsforhold og forstyrre det gode samarbeidet vi tradisjonelt har, sier assisterende politidirektør Malme.
Han viser til det nesten daglige samarbeidet som foregår mellom politi og forsvar i dag. - Vi får utmerket hjelp til søk etter savnede, til transport med fly og helikopter og til vakthold av objekter og på åsteder for store ulykker hvor politiet har ansvaret. Det er flott at Forsvaret bistår ved utførelsen av disse oppgavene, og det er der jeg mener HVs bistandsoppgaver til politiet ligger. Foruten avtalen med Forsvarets spesialkommando om bistand ved terroranslag mot offshoreinstallasjoner, vil bruk av militære styrker til skarpe oppdrag og nedkjempelse av norske eller utenlandske borgere på norsk jord rokke ved fundamentale prinsipper i vår samfunnsorden, sier Malme.
- Det foreligger ”Instruks om Forsvarets bistand til politiet”, fastsatt ved kgl.res (bistandsinstruksen) som regulerer forutsetninger for bistand og ansvar og ledelse. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte bistand til politiet er at politiets personell eller materiellressurser ikke strekker til. Dette gjelder som en absolutt forutsetning, og uansett hva slags bistand det er tale om. Stortingsmelding nr 39 endrer heller ikke på ansvarsforholdet mellom politi og Forsvaret.
Misforståelser på lavere nivå
Malme mener både forsvarsledelsen og Politidirektoratet har en omforent forståelse av hverandres ansvar og oppgaver, men at det er på lavere nivå at misforståelsene rår. Og noe av skylden har kanskje politiansatte selv.
- Vi ser at politiansatte er med og trener HV-avdelinger i skarpe oppdrag, og at det er gode og nære relasjoner mellom HV og politiet lokalt mange steder. Men det er viktig at politifolk skiller mellom rollene, og ikke blander gjøremål. Ingen må være i tvil om at det er politiet som utfører de skarpe oppdragene. Og når det gjelder terroranslag på norsk jord vil det omfattes av straffeloven og er derav en oppgave for politi og påtalemyndighet, sier Malme.
Han presiserer at han ser på HV-soldater som engasjerte samfunnsborgere som gjerne vil gjøre en god jobb, men at det er viktig at de har sjefer som forteller hvor grensene går.
Beredskapstroppen
Politiet har siden midten av 1980-tallet bygget opp betydelig kompetanse til å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Oppbyggingen av Beredskapstroppen er et vesentlig element.
Tjenestemennene har minst tre års politierfaring før de blir tatt inn i enheten som daglig håndterer kriselignende situasjoner. I tillegg til Beredskapstroppen som har landsdekkende ansvar, er det i hvert politidistrikt etablert egne utrykningsenheter (UEH) med erfarne mannskaper som har spesialkompetanse i antiterrortiltak.
Det synes åpenbart at HV-mannskaper med 5 – 20 dagers årlig trening ikke kan settes til skarpe oppdrag hvor folks liv og helse står på spill.
- Pengene følger oppdragene. Er det ikke egentlig en skjult kamp om ressursene vi nå ser konturene av?
- Nei, det er et politisk ansvar. Jeg er kun opptatt av de prinsipielle sidene. Gis det grunnlag for uklarheter om rollene mellom politiet og Forsvaret vil det skape kompetansestrid og skade det gode samarbeidet. Det er bakgrunnen for mitt engasjement.
- Er det grunnlag for en slik tankegang som kan synes negativ?
- Jeg er offiser selv og har vært med på utallige øvelser og er svært positiv til Forsvaret. Forsvaret skal være gode på det som er deres primæroppgave - og det er ikke politioppgaver.
Etter 11. september 2001 har kampen mot terror blitt en verdensanliggende sak hvor militær makt settes inn i internasjonale krigs- og kriseområder. Norske soldater deltar i kampen mot terror og burde de ikke kunne brukes hjemme - en best mulig utnyttelse av ressursene?
- Det er viktig å skille mellom norsk innsats i krise og krigsområder og nasjonale oppgaver. Verken Norge eller andre europeiske demokratier har noen tradisjon for å bruke soldater for å bekjempe alvorlig kriminalitet på hjemmebane. Man bruker ikke konfliktmodeller fra Afghanistan eller andre kriseområder som løsninger i etablerte samfunn. Her har vi et vel fungerende lov- og orden samfunn hvor politiet er samfunnets skarpe apparat, sier Malme.
Sett inn bilde: Odd Malme
Bildetekst: - Jeg synes det er urovekkende. Vi ser gjentatte ganger at HV øver på en type bistand som politiet aldri vil etterspørre, sier assisterende politidirektør Odd Malme.
Trener på politioppgaver
På Forsvarets hjemmeside finner vi en utredning om Heimevernets (HV) fremtid skrevet at et militært utvalg. Dette utvalget mener at ”HV må rustes opp og trenes for å kunne møte morgendagens trusselbilde, hvor terror .... står sentralt". Utvalget viser til at etter 11.9 "forstod Forsvaret for alvor at Norge står foran et nytt sikkerhetspolitisk trusselbilde, og ser en rekke nye oppgaver som aktuelle, derav:
· Livvakt- og eskortetjeneste for landets politiske og administrative ledelse.
· Forsterking av grensevakten med henblikk på å bekjempe illegal grensetrafikk og menneskesmugling
· Beskyttelse av vitale samfunnsinstitusjoner
· Beskyttelse av olje og gassterminaler
- Ikke behov!
Leder for Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt, Jørgen Flood, mener HV forsøker å selge et produkt det ikke er behov for.
Tidligere i år ønsket HV bistand (!) fra politiet i forbindelse med en showpreget øvelse i Oslofjorden som kostet noen millioner kroner, og hvor temaet var nedkjempelse av terrorister.
- Dette blir helt galt og må betegnes som ren ressurssløsing.. Dersom politiet skal delta i samøvelser med Forsvaret må ansvar, oppgaver og roller være avklart og forstått av de involverte. Politiet må ha hovedansvaret for denne type øvelser. I en eventuell bistandsfunksjon vil HV underlegges politiets kommando og kontroll og hovedsakelig tildeles oppdrag som ubevæpnet vakthold og transportoppdrag. Det at HV nå forsøker å definere seg ”spesielle politioppgaver” som politiet ikke vil etterspørre både på grunn av juridiske forhold og manglende kompetanse er underlig. Vi har derimot et meget godt og avklaret forhold til forsvarets spesialkommando (FSK) og samarbeidet mellom beredskapstroppen og FSK fungerer bra og etter de retningslinjer som POD har gitt, sier Flood.
Uheldig å spre taktisk kunnskap
- Norsk politi har i de siste 30 årene drevet antiterrorbekjempelse og antiterrorberedskap uten annet bistandsbehov fra Forsvaret enn fly og helikopterstøtte for Beredskapstroppen, samt begrensede vaktholdsoppdrag bl.a i forbindelse med OL på Lillehammer. Ved antiterroroperasjoner er politiets aksjonsstyrker helt avhengig av en tett og god politietterretning både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg må politiet ha evne og kapasitet til å handle på meget kort varsel før terrorister rekker å iverksette terrorhandlinger. Politiet som organisasjon er bygd opp som en full operativ og stående beredskapsavdeling og dekker hele landet gjennom døgnkontinuerlig tjeneste. Forsvaret er ikke i nærheten av å ha et så høyt beredskapsnivå og tilgjengelighet.
Vi driver i tillegg utstrakt trening og øvelser innen fagområdene og henter samtidig uvurderlig erfaring gjennom daglig ”on the job training” med skarpe og risikofylte oppdrag. Jeg vil være meget betenkt på tanken om å sette inn HV-mannskaper i skarpe politioppdrag eller antiterroroperasjoner. Dette av hensyn til politioperasjonens kvalitet og risiko for skader på uskyldige personer. HV mannskaper er tross alt vanlige yrkesutøvere som til daglig har en helt annen profesjon, og kun gitt en minimum av trening sier Flood. I tillegg er Flood betenkt over at masse taktisk kunnskap i spente situasjoner skal deles med et større antall mennesker. - Det vil være særlig uheldig om politiet i andre situasjoner møter mennesker som har gjennomgått full taktisk kunnskap om pågripelsessituasjoner, påpeker Flood.
- Når Forsvaret bruker så mye penger og andre midler på å trene og utstyre unge, og for den saks skyld uerfarne og umodne soldater i oppgaver som Forsvaret ikke har ansvaret for, bør våre overordnede myndigheter vurdere om dette er riktig bruk av statlige midler. Disse må vurdere om midlene bør overføres til politiet for å få en korrekt og effektiv utnyttelse av midlene til beste for samfunnet. Dersom våre overordnede myndigheter ikke føler trygghet for politiets evne til å løse oppgavene i forhold til terrorbekjempelse, får de heller bidra til å styrke de sider i politiet som har terrorbekjempelse som hovedoppgave, sier Flood.
Bistandsorganet STØRRE enn primærorganet?
Politimester Bjørn Hareide i Agder politidistrikt er forundret over det han nå registrerer av HVs øvingsopplegg.
– Så langt jeg ser det, bruker HV nå forholdsvis store ressurser på å øve på momenter som de synes å forutsette brukt i sin støtte til politiet. Problemet er bare at det skal godt gjøres for HV å bli brukt av politiet til det de øver på. Jeg skal selvsagt ikke legge meg opp i saken hvis HV øver på saker de trenger for å være forberedt på krigshandlinger. Men politiets behov for støtte fra Forsvaret ligger på passiv bistand i form av objektsikring og lignende. Politiets behov for bistand ligger ikke i aktiv utagerende virksomhet mot personer. Den type aktivitet vil politiet selv ta seg av. Jeg stopper opp og spør meg selv – øver de på noe de ikke vil bli bedt om å hjelpe til med?
Bedre rustet
Hareide mener det ser rart ut med et bistandsorgan som etterhvert kan bli bedre rustet enn det politiet de skal bistå.
- Samfunnet må gå inn på å se hvem som er best tjent med de ressursene HV tydeligvis råder over. Her har svenskene vist nytenkning, sier Hareide, og viser til statsminister Gøran Persons tale til partilederne 22.januar i år hvor Persson uttalte:
”En ting er sikkert – vi skal ikke mislykkes i kampen mot vold og usikkerhet… Den ytre trussel fra andre land finnes ikke lenger… De nye truslene kommer fra den indre trussel… De ressurser vi kommer til å fristille når vi legger om det militære forsvaret – ressurser i mangemilliardklassen skal føres over til kampen mot den indre trussel. Det gjelder rettsvesen, politiet og påtalemyndigheten… Ressursene finnes, og de skal omfordeles. Senest til høsten legges programmet som tar sikte på å overføre disse ressursene.”
Hareide tar til orde for at politikerne må ha fokus på hvor man ønsker å legge vekten av ressurser. – Det må være naturlig at det organ som har primæroppgaven får tilført hoveddelen av ressursene i stedet for de som har rene bistandsoppgaver. Dette spørsmålet må få bred oppmerksomhet, sier den engasjerte politimesteren.
Båter for politioppdrag
- Vi ser at HV nå er oppsatt med kostbare bordingsbåter rundt hele kysten. Båter som er egnet til skarpe oppdrag – rene politioppdrag. Hvis politiet ikke kommer til å be om slik bistand, hva skal samfunnet bruke dem til? spør Hareide forundret. Jeg har flere spørsmål enn svar på om samfunnet har den riktige tilnærmingen i forhold til hvem som er satt til å gjøre jobben. For å komme unna diskusjonen om bistanden til politiet, kan det som skjer kanskje beskrives som krigstrening, men det blir jo egentlig ikke riktig, all den stund den treningen vi nå er vitne til minner mye om terrorbekjempelse – en politioppgave, sier Hareide.
- Hadde det ikke vært bedre å sette primærorganet for terrorbekjempelse i bedre stand til å gjøre oppgaven, spør han retorisk.
- Har du som politimester noen gang blitt spurt om hva politiet lokalt kunne trenge hjelp til fra HV?
- Vi er i en dialog om dette. Vi har hatt seminarer mellom politi og Forsvaret, hvor politiledere og høyere offiserer har deltatt. Jeg har selv også ved flere anledninger berørt spørsmålet i foredrag på Forsvarets Høgskole. Jeg gir hele tiden uttrykk for at det må være viktig å øve inn mot det politiet vil komme til å be om bistand til.
Terror – den nye fienden
Forsvaret identifiserte raskt kampen mot terror som ”Den Nye Fiende”, og både Forsvarets Spesialkommando (FSK) og HV-016 trener nå på skarpe politilignende oppdrag. På tv ser vi Forsvarets spesialenheter trene på entring av busser og pågripelse av terrorister.
- Jeg vet ikke lenger hva folk forventer av forsvaret. Før var alt dette klart, ingen ønsket en ny 9. april, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon, til Politiforum. Han advarer mot at Forsvarets formål blir uklart, og tar til orde for en grensedragning.
- Problemet er at ingenting er som før, men at man forholder seg til som om det er det. Jeg gleder meg til å se hvordan HV-reformen finner sin form. Gjennom denne reformen bør man nettopp avklare disse grensene, sier Coucheron.
- Har du forståelse for at ansatte i politiet blir overrasket når de ser hvilke oppgaver som HV selv foreslår å gå inn i?
- Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer. Men vi må anta at de som tar initiativ, og som lager utredninger, har de beste hensikter. Jeg tror ikke at den jevne offiser er opptatt av å spise seg inn på politiets oppgaver. Likevel ser jeg at enkelte formuleringer i forskjellige dokumenter ikke akkurat bidrar til å avklare situasjonen, sier Coucheron.
- Er terror krig eller kriminalitet?
- Kartene fra den kalde krigen passer ikke inn i dagens virkelighet. Vi må bruke tid på å lage nye kart, og dette tar tid. For meg er det åpenbart at terror i mange tilfeller er kriminalitet. Da er det også politiets klare oppgave, så må samfunnet for øvrig stille seg til disposisjon. Men jeg mener at terror i enkelte tilfeller kan være begge deler, og det er da grensesnittsproblematikken oppstår. Derfor må sentrale aktører bestrebe seg på å avklare dette, sier han.
- Det er ikke uviktig hvem som oppleves å ha et ansvar for kriminaliteten. Men når går en sak over fra å være kriminalitet til terror? Jeg finner det meningsløst å bygge opp to parallelle organisasjoner, en til internt bruk, og en til ytre bruk, bare fordi man ikke kunne komme til enighet.
Vi må forstå at politimannen blir overrasket når han kan lese at offiserer tar til orde for å gjøre arbeidsoppgaven han tidligere har hatt. Samtidig må politimannen forstå at offiseren i en ny tid, der Forsvarets rolle og identitet er i utvikling, orienterer seg i forhold til hvor hans rolle skal være, sier Coucheron. Han advarer sterkt mot å se på debatten som en kamp om budsjettene.
– Hvis det blir hoveddebatten, har vi tapt noe på veien, sier fagforeningslederen.
Sett inn bilde: Coucheron
Bildetekst: - Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon.
Foto: Ole Martin Mortvedt
- Grensene tilsløres
- Mitt inntrykk er at det nå er en tilslørt grense mellom politiets oppgaver og hva Forsvaret beveger seg inn på. Jeg mener fremdeles at Forsvaret ikke er tjent med å bli trukket inn i situasjoner hvor landets egne borgere er involvert, sier tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg.
Det kan være grunn til et historisk tilbakeblikk. Mange husker daværende forsvarsminister Stoltenberg og Alta-aksjonen midt på 80-tallet. Demonstranter og politi hadde tøffe tak, og politiet så seg nødt til å be Forsvaret om forsterkninger. Til tross for knallhardt press fra bla. justisministeren og en veritabel mediestorm, var Stoltenberg krystallklar i sitt svar. Norsk forsvar skulle ikke benyttes til innsats mot egne borgere. Stoltenberg fikk det som han ville, og justisminister Bærrefjord gikk av etter kort tid.
Forsvaret trakk støtte
I Årsskriftet for Norsk politihistorisk selskap for 2003 skriver tidligere sjefsinspektør i Justisdepartementet, Kaare Singsaas, at ”Bistand fra Forsvaret sviktet i januar 1981”. I en lengre artikkel som beskriver Alta- aksjonen skriver han at Forsvaret hadde lovet omfattende bistand, men trakk etter hvert lovet støtte til kjøretøyer, støtte til forlegning og forpleining, og bruk av helikoptre. ”Dette viser hvor vanskelig bruk av Forsvarets ressurser – selv de materielle – kan være” skriver Singsaas. Da var det politiske hensyn som ble avgjørende.
RUSTER FORSVARET for å bistå politiet
- Det er riktig at Forsvaret ikke skal settes inn mot borgerne når det dreier seg om sivil ulydighet, slik vi så under Alta-aksjonen og under Menstadslaget. Det står fast. Men det saken nå dreier seg om, er å at Forsvaret må rustes til å kunne gå inn i situasjoner som politiet alene ikke kan håndtere. Det kan for eksempel være et eksternt terrorangrep mot våre oljeinstalasjoner.
Det sier Marit Nybakk (Ap), leder av forsvarskomiteen på Stortinget.
- Når trusselbildet er så uklart, er det viktig hvordan vi organiserer Forsvaret. Nå som Hæren er mye redusert, vil Heimevernet spille en stadig større rolle i landforsvaret. Planen er at det skal bemannes med 5000 topptrente og topp utstyrte soldater som en del av en totalstyrke på 50 000. Men uansett vil forebygging være det klart viktigste i forkant av eventuelle terrorhandlinger. Da snakker vi om et velfungerende etterretningsapparat hos både politiet og Forsvaret.
- Men flere i politiet uttrykker nå undring over at de ser at HV trener på politioppgaver politiet ikke vil be om bistand på. Er ikke dette med på å skape uklarhet om ansvarsområder?
- Hvis vi får et stort terrorangrep, kan det hvis det er stort nok, bli å betrakte som et angrep på Norge, altså en krigshandling. Da må politiet gjøre bruk av HVs lette og mobile spesialgruppe 016, og regjeringen vil kunne overlate kommandoen for landets sikkerhet til Forsvaret. Hvem som har kommandoen bestemmes til enhver tid av regjeringen.
- Men i forhold til Grunnloven skal ikke Forsvaret benyttes mot norske borgere, hvordan stiller det seg i forhold til det som HV nå øver på?
- Vi snakker ikke om å snakke forsvaret mot sivil ulydighet, det er helt utelukket. Det vi snakker om er ekstern terror.
- Ville det ikke være bedre å ruste opp politiet som primærorgan hvis samfunnet uttrykker bekymring over at politiet er så svakt at politiet må be om hjelp i en alvorlig situasjon?
- Jo, og vi ruster opp politiet også samtidig med at vi ruster opp HV. Hittil har HV vært dårlig utrustet. Om det er bedre utrustet enn politiet, vet ikke jeg, dette sorterer under to forskjellige departement og budsjetter. Vi i Forsvarskomiteen har liten oversikt over politiets situasjon.
- Men skjønner du de i politiet som er forundret over en oppfattet skjevhet i ressurstilgangen?
- Nei, det skjønner jeg ikke. Justisdepartmentet og Politidirektoratet har ansvaret, og regjeringen må gå inn å ta et ansvar i forhold til helheten her. Denne påstanden forteller meg en situasjon om manglende samarbeid mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. I forsvarssammenheng stikker HV av med et sensasjonelt lavt budsjett på 1,4 milliarder.
Levde sitt eget liv
I NRK-programmet ”Brennpunkt” erkjente tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer at forsvarsledelsen direkte motarbeidet henne, og til tider omgikk hennes beslutninger.
Sammenligningen med dette i politiet, ville vært et politimesterkorps med en politidirektør i spissen som ikke etterkom justisministerens beslutninger. En tilsvarende kultur i politiet ville ha vært utelukket, og ført til umiddelbar hoderulling. Betyr det at Forsvarets sjefer har en spesielt sterk lobby?
- Dette har vært et kjempeproblem i Forsvaret. De har lenge levd sitt eget liv under mye hysj-hysj, og dette har vi vært klar over. De fleste partier på Stortinget har ønsket en sterkere politisk styring, noe som har resultert i at Forsvarets Overkommando er nedlagt, og nå er erstattet av forsvarsstaben som er lagt inn under departementet. Vi ønsker en demokratisk kontroll av Forsvaret – det har for lenge vært vant til å styre seg selv, sier Nybakk.
- Er det uklare roller hos to viktige samfunnsaktører?
- Vi i Forsvarskomiteen har bedt regjeringen om en nærmere gjennomgang av beredskapslovgivningen. Regjeringen har ennå ikke kommet med den. Men i slutten av oktober i år vil Forsvarskomiteen levere en innstilling til Stortinget om sivilt-militært samarbeid, og den vil bli behandlet før budsjettforhandlingene starter for neste år, slik at det som der blir bestemt kan tas med i budsjettet.
Vil ikke gjøre som svenskene!
- Har det vært noe tema å gjøre som statsminister Gøran Person tok til ordet for i sin tale til partilederne 22. januar i år?
- For oss er det helt uaktuelt. Du må huske på at svenskene har et ekstremt høyt forsvarsbudsjett på nærmere 40 milliarder som dekker et betydelig mindre geografisk område. De har ikke ferdigbehandlet sin forsvarsmelding ennå, men de har tydeligvis behov for å flytte ressursene. Vi kommer ikke til å flytte penger fra Forsvaret til politiet ut fra at Forsvaret representerer en beredskap ute i distriktene. Det vil være politisk umulig å fjerne arbeidsplasser i Nord-Norge – Forsvaret har allerede svært lave budsjetter. I Sverige ligger forøvrig sivilt beredskap under Forsvarsdepartementet. Noe som muliggjør et bedre samarbeid mellom sivilt og militært bedreskap enn hos oss.
KAN BISTÅ ved behov
”Vi skal ikke være noe FSK, noe Delta”
HV trener slik det alltid har gjort, men har på grunn av politiske føringer fått en bedre trenet og utstyrt styrke på 3-5000 mann som kan bistå politiet dersom politiets ressurser ikke strekker til.
Det sier Generalinspektøren for Heimevernet, (GiHV), Bernt Iver Ferdinand Brovold. HV er, når dette leses, i dialog med Politidirektoratet for å informere om ”det nye HV”, og at HV utfyller politiet når det gjelder spesialtrening i forebygging av terroranslag.
- Men vi går ikke politiet i næringen, og jeg har ikke registrert at noen har ment vi trener på ting vi aldri får bruk for. Det er ingen samfunnsøkonomi om Forsvarets enheter skulle trene på politioppgaver, og det er absolutt ingen løsning å dublere kompetanse, sier Brovold, som legger til at bistandsinstruksen er klar på at politiet har ansvaret.
- Politiet kan få behov for økt ressurser på dette feltet, og da vil det være ressurser som Forsvaret vil ha. HV er ikke, og skal ikke være, et antiterrorverktøy, understreker Brovold.
Forebygge terrorisme
Brovold er overbevist om at politikerne har tenkt helhetlig når de har omstrukturert Forsvaret fra et invasjonsforsvar til et fleksibelt sikkerhetspolitisk verktøy, og gitt Forsvaret ressurser til økt innsats mot bestemte trusselsituasjoner.
- Forsvarets oppgave i denne sammenheng er i følge Stortingets føringer å ”bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler”. HV skal ikke ha antiterrortropper, vi skal ikke være noe FSK eller Delta. Derimot skal HV016 være en innsatsenhet som kan håndtere en terrortrussel. Jeg har tatt ut troppetyper HV allerede har, og som gis bedre trening og utstyr, noe som er helt i tråd med de politiske føringene, sier GiHV.
Utredning om Forsvaret
Det var Forsvarssjef Sigurd Frisvold som utarbeidet en militærfaglig utredning som senere ble behandlet – og vedtatt - i Stortinget. Føringene står å lese i Stortingsproposisjonene nr 45 og 55.
- Jeg liker ikke ordet ”bekjempe” når det gjelder terrorisme. Jeg er mer opptatt av å beskytte på en passiv måte, basert på et riktig E-bilde. På det grunnlaget kan man iverksette tiltak før terrorister gjør anslag. Jeg er pålagt å lage et mer fleksibelt og relevant HV, understreker GiHV Brovold.
- Kan dette blir en kamp om ressurser?
- Nei. Vi må se helhetlig på dette, og drive samfunnsøkonomisk. Vi må klare å se vår felles evne til å beskytte samfunnet, og det er viktigst at vi er komplementære, altså at vi er utfyllende i forhold til hverandre. Politiet har alt ansvar i fred, Forsvaret i krig, understreker Generalinspektøren i Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand Brovold.
UTFYLLENDE: HV utfyller politiet, og tar ingen av politiets oppgaver. Vi er komplementære til politiet, og kan bistå dersom politiets ressurser ikke skulle strekke til. Det dreier seg ikke om enten Politi, Brannvesen eller Forsvaret, men vår felles evne til å beskytte mennesker og samfunnet, sier GiHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold.
- Tvang mot borgerne er politiets ansvar
- Det norske Forsvaret er bygget opp til vern for norske borgere. Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmede makter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere. Når det er behov for tvangsmidler overfor norske borgere for å gjennomføre statsmyndigheters vedtak, er dette politiets oppgave, sier Carsten Smith til Politiforum.
Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith skrev i forkant av Alta- utbyggingen en avhandling rundt Grunnlovens bestemmelser av Forsvarets bistand til politiet. I et intervju med Politiforum fastholder Smith at Grunnloven fastslår som et prinsipp at militær makt ikke må brukes mot norske borgere.
- Dette skillet mellom militærvesenets funksjon og politiets funksjon er et viktig trekk ved vår samfunnsform. Man må derfor være meget forsiktig med å tillate bruk av Forsvaret som kan ramme norske borgere, sier Smith.
Da Grunnloven ble laget, bestemte Riksforsamlingen på Eidsvoll å gi en klar begrensning i statens bruk av Forsvaret mot egne innbyggere, nedfelt i grunnlovens § 99 hvor Grunnloven stiller opp et forbud mot ”militær Magts Anvendelse”, uten noen begrensning med hensyn til materiell eller personell.
– Jeg mener dette innebærer at militært utstyr eller personell overhodet ikke skal kunne brukes mot norske borgere, sier Smith.
Han begrunner sitt syn med at alle ressursene som de militære myndighetene rår over, tar sikte på å muliggjøre militær maktanvendelse. Han hevder at denne strenge tolkningen støttes av to vesentlige hensyn. - For det første er dette skillet mellom politi og forsvar et viktig rettsprinsipp, som det derfor er viktig at man står vakt om. Dernest stiller Grunnloven selv opp det mulige unntak at Forsvaret kan benyttes ”efter de i Lovgivningen bestemte Former”. Når statsmyndighetene har denne muligheten til å gripe inn i prinsippet ved lovgivning, er det desto større grunn til å hevde prinsippet uavkortet så lenge slik lovgivning ikke er vedtatt. Betydningen av Grunnlovens prinsipp tilsier også at de modifikasjoner som man vil gjøre i dette, må skje ved en klar lovgivning, sier Smith.
Svakt lovverk
For Politiforums del ser det ut til at det er et godt lovverk som mangler. I dag finnes det ikke noen klar lovgivning. Forsvarets bistand til politiet er gitt gjennom en forskrift av 28.2.03. Vanligvis skal forskrifter være hjemlet direkte fra en konkret lov, men det er ikke denne forskriften. Forskriften er derimot hjemlet ut fra Kongens instruksjonsmyndighet. Altså ingen klar lov som Smith påpeker. Det kan synes pussig at forholdet mellom de to aktørene som rår over maktmidler mot norske borgere ikke er bedre hjemlet i lovverket. Stortinget kan til tider være forholdsvis detaljstyrende i rene pengespørsmål til både politi og forsvar. Spørsmålet er om ikke Stortinget også burde engasjere seg mer i detaljene rundt skjæringspunktet mellom oppgaver tillagt politi og Forsvaret. Mer enn å vise til Kongens instruksjonsmyndighet – det vil si regjeringen. Det er når ting tilspisser seg det er behov for klare spilleregler. De reglene er i dag uklare for partene som er involvert. Og det er når ting blir uklare, at konflikter oppstår. Det gode samarbeidet som tradisjonelt har vært mellom Forsvaret og politiet kan ødelegges på grunn av uklare spilleregler.
Fikset overskrift. Sofakriger
Håper alle tar seg tid til å lese denne reportasjen slik at vi kan få til en saklig diskusjon. Den er hentet fra en nettavis og er fra 2006.
Kampen om terror.
Politimestre, politisjefer og POD stiller seg hoderystende til Heimevernets terrortrening – en soleklar politioppgave.
- Terrortreningen forstyrrer samarbeidet med Forsvaret, mener assisterende politidirektør Odd Berner Malme.
- Jeg synes det er urovekkende. Vi ser gjentatte ganger at HV øver på en type bistand som politiet aldri vil etterspørre, sier Malme. Flere politiledere er som Malme urolige over at HV nå trener på innsats mot kriminalitet.
Dessuten har stortingspolitikere blitt oppfattet som uklare på grensegangen mellom politi - og forsvarsoppgaver. Marit Nybakk, for eksempel, mener det er behov for at Forsvaret trener for å bistå politiet når politiet kommer til kort.
I hvilken utstrekning skal og kan Forsvaret bistå politiet? Det er ikke bare den siste tids terroranslag rundt om i verden som setter forholdet på prøve. Alta-aksjonen i 1981 og Menstadslaget i 1931 - der Forsvaret ble satt inn mot norske borgere, dras opp som spesielle eksempler.
Ikke drøftet
- Det er uheldig at HV-ledelsen ikke har drøftet med politiet om hva slags type bistand politiet trenger når de bruker så mye ressurser som de gjør på dette. Gjennom media blir vi gjort kjent med at HV øver på rene politioppgaver. Fra vårt ståsted synes det uheldig at HV legger opp til aktiviteter som vil skape uklare ansvarsforhold og forstyrre det gode samarbeidet vi tradisjonelt har, sier assisterende politidirektør Malme.
Han viser til det nesten daglige samarbeidet som foregår mellom politi og forsvar i dag. - Vi får utmerket hjelp til søk etter savnede, til transport med fly og helikopter og til vakthold av objekter og på åsteder for store ulykker hvor politiet har ansvaret. Det er flott at Forsvaret bistår ved utførelsen av disse oppgavene, og det er der jeg mener HVs bistandsoppgaver til politiet ligger. Foruten avtalen med Forsvarets spesialkommando om bistand ved terroranslag mot offshoreinstallasjoner, vil bruk av militære styrker til skarpe oppdrag og nedkjempelse av norske eller utenlandske borgere på norsk jord rokke ved fundamentale prinsipper i vår samfunnsorden, sier Malme.
- Det foreligger ”Instruks om Forsvarets bistand til politiet”, fastsatt ved kgl.res (bistandsinstruksen) som regulerer forutsetninger for bistand og ansvar og ledelse. En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte bistand til politiet er at politiets personell eller materiellressurser ikke strekker til. Dette gjelder som en absolutt forutsetning, og uansett hva slags bistand det er tale om. Stortingsmelding nr 39 endrer heller ikke på ansvarsforholdet mellom politi og Forsvaret.
Misforståelser på lavere nivå
Malme mener både forsvarsledelsen og Politidirektoratet har en omforent forståelse av hverandres ansvar og oppgaver, men at det er på lavere nivå at misforståelsene rår. Og noe av skylden har kanskje politiansatte selv.
- Vi ser at politiansatte er med og trener HV-avdelinger i skarpe oppdrag, og at det er gode og nære relasjoner mellom HV og politiet lokalt mange steder. Men det er viktig at politifolk skiller mellom rollene, og ikke blander gjøremål. Ingen må være i tvil om at det er politiet som utfører de skarpe oppdragene. Og når det gjelder terroranslag på norsk jord vil det omfattes av straffeloven og er derav en oppgave for politi og påtalemyndighet, sier Malme.
Han presiserer at han ser på HV-soldater som engasjerte samfunnsborgere som gjerne vil gjøre en god jobb, men at det er viktig at de har sjefer som forteller hvor grensene går.
Beredskapstroppen
Politiet har siden midten av 1980-tallet bygget opp betydelig kompetanse til å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Oppbyggingen av Beredskapstroppen er et vesentlig element.
Tjenestemennene har minst tre års politierfaring før de blir tatt inn i enheten som daglig håndterer kriselignende situasjoner. I tillegg til Beredskapstroppen som har landsdekkende ansvar, er det i hvert politidistrikt etablert egne utrykningsenheter (UEH) med erfarne mannskaper som har spesialkompetanse i antiterrortiltak.
Det synes åpenbart at HV-mannskaper med 5 – 20 dagers årlig trening ikke kan settes til skarpe oppdrag hvor folks liv og helse står på spill.
- Pengene følger oppdragene. Er det ikke egentlig en skjult kamp om ressursene vi nå ser konturene av?
- Nei, det er et politisk ansvar. Jeg er kun opptatt av de prinsipielle sidene. Gis det grunnlag for uklarheter om rollene mellom politiet og Forsvaret vil det skape kompetansestrid og skade det gode samarbeidet. Det er bakgrunnen for mitt engasjement.
- Er det grunnlag for en slik tankegang som kan synes negativ?
- Jeg er offiser selv og har vært med på utallige øvelser og er svært positiv til Forsvaret. Forsvaret skal være gode på det som er deres primæroppgave - og det er ikke politioppgaver.
Etter 11. september 2001 har kampen mot terror blitt en verdensanliggende sak hvor militær makt settes inn i internasjonale krigs- og kriseområder. Norske soldater deltar i kampen mot terror og burde de ikke kunne brukes hjemme - en best mulig utnyttelse av ressursene?
- Det er viktig å skille mellom norsk innsats i krise og krigsområder og nasjonale oppgaver. Verken Norge eller andre europeiske demokratier har noen tradisjon for å bruke soldater for å bekjempe alvorlig kriminalitet på hjemmebane. Man bruker ikke konfliktmodeller fra Afghanistan eller andre kriseområder som løsninger i etablerte samfunn. Her har vi et vel fungerende lov- og orden samfunn hvor politiet er samfunnets skarpe apparat, sier Malme.
Sett inn bilde: Odd Malme
Bildetekst: - Jeg synes det er urovekkende. Vi ser gjentatte ganger at HV øver på en type bistand som politiet aldri vil etterspørre, sier assisterende politidirektør Odd Malme.
Trener på politioppgaver
På Forsvarets hjemmeside finner vi en utredning om Heimevernets (HV) fremtid skrevet at et militært utvalg. Dette utvalget mener at ”HV må rustes opp og trenes for å kunne møte morgendagens trusselbilde, hvor terror .... står sentralt". Utvalget viser til at etter 11.9 "forstod Forsvaret for alvor at Norge står foran et nytt sikkerhetspolitisk trusselbilde, og ser en rekke nye oppgaver som aktuelle, derav:
· Livvakt- og eskortetjeneste for landets politiske og administrative ledelse.
· Forsterking av grensevakten med henblikk på å bekjempe illegal grensetrafikk og menneskesmugling
· Beskyttelse av vitale samfunnsinstitusjoner
· Beskyttelse av olje og gassterminaler
- Ikke behov!
Leder for Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt, Jørgen Flood, mener HV forsøker å selge et produkt det ikke er behov for.
Tidligere i år ønsket HV bistand (!) fra politiet i forbindelse med en showpreget øvelse i Oslofjorden som kostet noen millioner kroner, og hvor temaet var nedkjempelse av terrorister.
- Dette blir helt galt og må betegnes som ren ressurssløsing.. Dersom politiet skal delta i samøvelser med Forsvaret må ansvar, oppgaver og roller være avklart og forstått av de involverte. Politiet må ha hovedansvaret for denne type øvelser. I en eventuell bistandsfunksjon vil HV underlegges politiets kommando og kontroll og hovedsakelig tildeles oppdrag som ubevæpnet vakthold og transportoppdrag. Det at HV nå forsøker å definere seg ”spesielle politioppgaver” som politiet ikke vil etterspørre både på grunn av juridiske forhold og manglende kompetanse er underlig. Vi har derimot et meget godt og avklaret forhold til forsvarets spesialkommando (FSK) og samarbeidet mellom beredskapstroppen og FSK fungerer bra og etter de retningslinjer som POD har gitt, sier Flood.
Uheldig å spre taktisk kunnskap
- Norsk politi har i de siste 30 årene drevet antiterrorbekjempelse og antiterrorberedskap uten annet bistandsbehov fra Forsvaret enn fly og helikopterstøtte for Beredskapstroppen, samt begrensede vaktholdsoppdrag bl.a i forbindelse med OL på Lillehammer. Ved antiterroroperasjoner er politiets aksjonsstyrker helt avhengig av en tett og god politietterretning både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg må politiet ha evne og kapasitet til å handle på meget kort varsel før terrorister rekker å iverksette terrorhandlinger. Politiet som organisasjon er bygd opp som en full operativ og stående beredskapsavdeling og dekker hele landet gjennom døgnkontinuerlig tjeneste. Forsvaret er ikke i nærheten av å ha et så høyt beredskapsnivå og tilgjengelighet.
Vi driver i tillegg utstrakt trening og øvelser innen fagområdene og henter samtidig uvurderlig erfaring gjennom daglig ”on the job training” med skarpe og risikofylte oppdrag. Jeg vil være meget betenkt på tanken om å sette inn HV-mannskaper i skarpe politioppdrag eller antiterroroperasjoner. Dette av hensyn til politioperasjonens kvalitet og risiko for skader på uskyldige personer. HV mannskaper er tross alt vanlige yrkesutøvere som til daglig har en helt annen profesjon, og kun gitt en minimum av trening sier Flood. I tillegg er Flood betenkt over at masse taktisk kunnskap i spente situasjoner skal deles med et større antall mennesker. - Det vil være særlig uheldig om politiet i andre situasjoner møter mennesker som har gjennomgått full taktisk kunnskap om pågripelsessituasjoner, påpeker Flood.
- Når Forsvaret bruker så mye penger og andre midler på å trene og utstyre unge, og for den saks skyld uerfarne og umodne soldater i oppgaver som Forsvaret ikke har ansvaret for, bør våre overordnede myndigheter vurdere om dette er riktig bruk av statlige midler. Disse må vurdere om midlene bør overføres til politiet for å få en korrekt og effektiv utnyttelse av midlene til beste for samfunnet. Dersom våre overordnede myndigheter ikke føler trygghet for politiets evne til å løse oppgavene i forhold til terrorbekjempelse, får de heller bidra til å styrke de sider i politiet som har terrorbekjempelse som hovedoppgave, sier Flood.
Bistandsorganet STØRRE enn primærorganet?
Politimester Bjørn Hareide i Agder politidistrikt er forundret over det han nå registrerer av HVs øvingsopplegg.
– Så langt jeg ser det, bruker HV nå forholdsvis store ressurser på å øve på momenter som de synes å forutsette brukt i sin støtte til politiet. Problemet er bare at det skal godt gjøres for HV å bli brukt av politiet til det de øver på. Jeg skal selvsagt ikke legge meg opp i saken hvis HV øver på saker de trenger for å være forberedt på krigshandlinger. Men politiets behov for støtte fra Forsvaret ligger på passiv bistand i form av objektsikring og lignende. Politiets behov for bistand ligger ikke i aktiv utagerende virksomhet mot personer. Den type aktivitet vil politiet selv ta seg av. Jeg stopper opp og spør meg selv – øver de på noe de ikke vil bli bedt om å hjelpe til med?
Bedre rustet
Hareide mener det ser rart ut med et bistandsorgan som etterhvert kan bli bedre rustet enn det politiet de skal bistå.
- Samfunnet må gå inn på å se hvem som er best tjent med de ressursene HV tydeligvis råder over. Her har svenskene vist nytenkning, sier Hareide, og viser til statsminister Gøran Persons tale til partilederne 22.januar i år hvor Persson uttalte:
”En ting er sikkert – vi skal ikke mislykkes i kampen mot vold og usikkerhet… Den ytre trussel fra andre land finnes ikke lenger… De nye truslene kommer fra den indre trussel… De ressurser vi kommer til å fristille når vi legger om det militære forsvaret – ressurser i mangemilliardklassen skal føres over til kampen mot den indre trussel. Det gjelder rettsvesen, politiet og påtalemyndigheten… Ressursene finnes, og de skal omfordeles. Senest til høsten legges programmet som tar sikte på å overføre disse ressursene.”
Hareide tar til orde for at politikerne må ha fokus på hvor man ønsker å legge vekten av ressurser. – Det må være naturlig at det organ som har primæroppgaven får tilført hoveddelen av ressursene i stedet for de som har rene bistandsoppgaver. Dette spørsmålet må få bred oppmerksomhet, sier den engasjerte politimesteren.
Båter for politioppdrag
- Vi ser at HV nå er oppsatt med kostbare bordingsbåter rundt hele kysten. Båter som er egnet til skarpe oppdrag – rene politioppdrag. Hvis politiet ikke kommer til å be om slik bistand, hva skal samfunnet bruke dem til? spør Hareide forundret. Jeg har flere spørsmål enn svar på om samfunnet har den riktige tilnærmingen i forhold til hvem som er satt til å gjøre jobben. For å komme unna diskusjonen om bistanden til politiet, kan det som skjer kanskje beskrives som krigstrening, men det blir jo egentlig ikke riktig, all den stund den treningen vi nå er vitne til minner mye om terrorbekjempelse – en politioppgave, sier Hareide.
- Hadde det ikke vært bedre å sette primærorganet for terrorbekjempelse i bedre stand til å gjøre oppgaven, spør han retorisk.
- Har du som politimester noen gang blitt spurt om hva politiet lokalt kunne trenge hjelp til fra HV?
- Vi er i en dialog om dette. Vi har hatt seminarer mellom politi og Forsvaret, hvor politiledere og høyere offiserer har deltatt. Jeg har selv også ved flere anledninger berørt spørsmålet i foredrag på Forsvarets Høgskole. Jeg gir hele tiden uttrykk for at det må være viktig å øve inn mot det politiet vil komme til å be om bistand til.
Terror – den nye fienden
Forsvaret identifiserte raskt kampen mot terror som ”Den Nye Fiende”, og både Forsvarets Spesialkommando (FSK) og HV-016 trener nå på skarpe politilignende oppdrag. På tv ser vi Forsvarets spesialenheter trene på entring av busser og pågripelse av terrorister.
- Jeg vet ikke lenger hva folk forventer av forsvaret. Før var alt dette klart, ingen ønsket en ny 9. april, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon, til Politiforum. Han advarer mot at Forsvarets formål blir uklart, og tar til orde for en grensedragning.
- Problemet er at ingenting er som før, men at man forholder seg til som om det er det. Jeg gleder meg til å se hvordan HV-reformen finner sin form. Gjennom denne reformen bør man nettopp avklare disse grensene, sier Coucheron.
- Har du forståelse for at ansatte i politiet blir overrasket når de ser hvilke oppgaver som HV selv foreslår å gå inn i?
- Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer. Men vi må anta at de som tar initiativ, og som lager utredninger, har de beste hensikter. Jeg tror ikke at den jevne offiser er opptatt av å spise seg inn på politiets oppgaver. Likevel ser jeg at enkelte formuleringer i forskjellige dokumenter ikke akkurat bidrar til å avklare situasjonen, sier Coucheron.
- Er terror krig eller kriminalitet?
- Kartene fra den kalde krigen passer ikke inn i dagens virkelighet. Vi må bruke tid på å lage nye kart, og dette tar tid. For meg er det åpenbart at terror i mange tilfeller er kriminalitet. Da er det også politiets klare oppgave, så må samfunnet for øvrig stille seg til disposisjon. Men jeg mener at terror i enkelte tilfeller kan være begge deler, og det er da grensesnittsproblematikken oppstår. Derfor må sentrale aktører bestrebe seg på å avklare dette, sier han.
- Det er ikke uviktig hvem som oppleves å ha et ansvar for kriminaliteten. Men når går en sak over fra å være kriminalitet til terror? Jeg finner det meningsløst å bygge opp to parallelle organisasjoner, en til internt bruk, og en til ytre bruk, bare fordi man ikke kunne komme til enighet.
Vi må forstå at politimannen blir overrasket når han kan lese at offiserer tar til orde for å gjøre arbeidsoppgaven han tidligere har hatt. Samtidig må politimannen forstå at offiseren i en ny tid, der Forsvarets rolle og identitet er i utvikling, orienterer seg i forhold til hvor hans rolle skal være, sier Coucheron. Han advarer sterkt mot å se på debatten som en kamp om budsjettene.
– Hvis det blir hoveddebatten, har vi tapt noe på veien, sier fagforeningslederen.
Sett inn bilde: Coucheron
Bildetekst: - Jeg skjønner at politiet som arbeider med disse oppgavene reagerer, sier Didrik Coucheron, leder av Befalets Fellesorganisasjon.
Foto: Ole Martin Mortvedt
- Grensene tilsløres
- Mitt inntrykk er at det nå er en tilslørt grense mellom politiets oppgaver og hva Forsvaret beveger seg inn på. Jeg mener fremdeles at Forsvaret ikke er tjent med å bli trukket inn i situasjoner hvor landets egne borgere er involvert, sier tidligere forsvarsminister Thorvald Stoltenberg.
Det kan være grunn til et historisk tilbakeblikk. Mange husker daværende forsvarsminister Stoltenberg og Alta-aksjonen midt på 80-tallet. Demonstranter og politi hadde tøffe tak, og politiet så seg nødt til å be Forsvaret om forsterkninger. Til tross for knallhardt press fra bla. justisministeren og en veritabel mediestorm, var Stoltenberg krystallklar i sitt svar. Norsk forsvar skulle ikke benyttes til innsats mot egne borgere. Stoltenberg fikk det som han ville, og justisminister Bærrefjord gikk av etter kort tid.
Forsvaret trakk støtte
I Årsskriftet for Norsk politihistorisk selskap for 2003 skriver tidligere sjefsinspektør i Justisdepartementet, Kaare Singsaas, at ”Bistand fra Forsvaret sviktet i januar 1981”. I en lengre artikkel som beskriver Alta- aksjonen skriver han at Forsvaret hadde lovet omfattende bistand, men trakk etter hvert lovet støtte til kjøretøyer, støtte til forlegning og forpleining, og bruk av helikoptre. ”Dette viser hvor vanskelig bruk av Forsvarets ressurser – selv de materielle – kan være” skriver Singsaas. Da var det politiske hensyn som ble avgjørende.
RUSTER FORSVARET for å bistå politiet
- Det er riktig at Forsvaret ikke skal settes inn mot borgerne når det dreier seg om sivil ulydighet, slik vi så under Alta-aksjonen og under Menstadslaget. Det står fast. Men det saken nå dreier seg om, er å at Forsvaret må rustes til å kunne gå inn i situasjoner som politiet alene ikke kan håndtere. Det kan for eksempel være et eksternt terrorangrep mot våre oljeinstalasjoner.
Det sier Marit Nybakk (Ap), leder av forsvarskomiteen på Stortinget.
- Når trusselbildet er så uklart, er det viktig hvordan vi organiserer Forsvaret. Nå som Hæren er mye redusert, vil Heimevernet spille en stadig større rolle i landforsvaret. Planen er at det skal bemannes med 5000 topptrente og topp utstyrte soldater som en del av en totalstyrke på 50 000. Men uansett vil forebygging være det klart viktigste i forkant av eventuelle terrorhandlinger. Da snakker vi om et velfungerende etterretningsapparat hos både politiet og Forsvaret.
- Men flere i politiet uttrykker nå undring over at de ser at HV trener på politioppgaver politiet ikke vil be om bistand på. Er ikke dette med på å skape uklarhet om ansvarsområder?
- Hvis vi får et stort terrorangrep, kan det hvis det er stort nok, bli å betrakte som et angrep på Norge, altså en krigshandling. Da må politiet gjøre bruk av HVs lette og mobile spesialgruppe 016, og regjeringen vil kunne overlate kommandoen for landets sikkerhet til Forsvaret. Hvem som har kommandoen bestemmes til enhver tid av regjeringen.
- Men i forhold til Grunnloven skal ikke Forsvaret benyttes mot norske borgere, hvordan stiller det seg i forhold til det som HV nå øver på?
- Vi snakker ikke om å snakke forsvaret mot sivil ulydighet, det er helt utelukket. Det vi snakker om er ekstern terror.
- Ville det ikke være bedre å ruste opp politiet som primærorgan hvis samfunnet uttrykker bekymring over at politiet er så svakt at politiet må be om hjelp i en alvorlig situasjon?
- Jo, og vi ruster opp politiet også samtidig med at vi ruster opp HV. Hittil har HV vært dårlig utrustet. Om det er bedre utrustet enn politiet, vet ikke jeg, dette sorterer under to forskjellige departement og budsjetter. Vi i Forsvarskomiteen har liten oversikt over politiets situasjon.
- Men skjønner du de i politiet som er forundret over en oppfattet skjevhet i ressurstilgangen?
- Nei, det skjønner jeg ikke. Justisdepartmentet og Politidirektoratet har ansvaret, og regjeringen må gå inn å ta et ansvar i forhold til helheten her. Denne påstanden forteller meg en situasjon om manglende samarbeid mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet. I forsvarssammenheng stikker HV av med et sensasjonelt lavt budsjett på 1,4 milliarder.
Levde sitt eget liv
I NRK-programmet ”Brennpunkt” erkjente tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer at forsvarsledelsen direkte motarbeidet henne, og til tider omgikk hennes beslutninger.
Sammenligningen med dette i politiet, ville vært et politimesterkorps med en politidirektør i spissen som ikke etterkom justisministerens beslutninger. En tilsvarende kultur i politiet ville ha vært utelukket, og ført til umiddelbar hoderulling. Betyr det at Forsvarets sjefer har en spesielt sterk lobby?
- Dette har vært et kjempeproblem i Forsvaret. De har lenge levd sitt eget liv under mye hysj-hysj, og dette har vi vært klar over. De fleste partier på Stortinget har ønsket en sterkere politisk styring, noe som har resultert i at Forsvarets Overkommando er nedlagt, og nå er erstattet av forsvarsstaben som er lagt inn under departementet. Vi ønsker en demokratisk kontroll av Forsvaret – det har for lenge vært vant til å styre seg selv, sier Nybakk.
- Er det uklare roller hos to viktige samfunnsaktører?
- Vi i Forsvarskomiteen har bedt regjeringen om en nærmere gjennomgang av beredskapslovgivningen. Regjeringen har ennå ikke kommet med den. Men i slutten av oktober i år vil Forsvarskomiteen levere en innstilling til Stortinget om sivilt-militært samarbeid, og den vil bli behandlet før budsjettforhandlingene starter for neste år, slik at det som der blir bestemt kan tas med i budsjettet.
Vil ikke gjøre som svenskene!
- Har det vært noe tema å gjøre som statsminister Gøran Person tok til ordet for i sin tale til partilederne 22. januar i år?
- For oss er det helt uaktuelt. Du må huske på at svenskene har et ekstremt høyt forsvarsbudsjett på nærmere 40 milliarder som dekker et betydelig mindre geografisk område. De har ikke ferdigbehandlet sin forsvarsmelding ennå, men de har tydeligvis behov for å flytte ressursene. Vi kommer ikke til å flytte penger fra Forsvaret til politiet ut fra at Forsvaret representerer en beredskap ute i distriktene. Det vil være politisk umulig å fjerne arbeidsplasser i Nord-Norge – Forsvaret har allerede svært lave budsjetter. I Sverige ligger forøvrig sivilt beredskap under Forsvarsdepartementet. Noe som muliggjør et bedre samarbeid mellom sivilt og militært bedreskap enn hos oss.
KAN BISTÅ ved behov
”Vi skal ikke være noe FSK, noe Delta”
HV trener slik det alltid har gjort, men har på grunn av politiske føringer fått en bedre trenet og utstyrt styrke på 3-5000 mann som kan bistå politiet dersom politiets ressurser ikke strekker til.
Det sier Generalinspektøren for Heimevernet, (GiHV), Bernt Iver Ferdinand Brovold. HV er, når dette leses, i dialog med Politidirektoratet for å informere om ”det nye HV”, og at HV utfyller politiet når det gjelder spesialtrening i forebygging av terroranslag.
- Men vi går ikke politiet i næringen, og jeg har ikke registrert at noen har ment vi trener på ting vi aldri får bruk for. Det er ingen samfunnsøkonomi om Forsvarets enheter skulle trene på politioppgaver, og det er absolutt ingen løsning å dublere kompetanse, sier Brovold, som legger til at bistandsinstruksen er klar på at politiet har ansvaret.
- Politiet kan få behov for økt ressurser på dette feltet, og da vil det være ressurser som Forsvaret vil ha. HV er ikke, og skal ikke være, et antiterrorverktøy, understreker Brovold.
Forebygge terrorisme
Brovold er overbevist om at politikerne har tenkt helhetlig når de har omstrukturert Forsvaret fra et invasjonsforsvar til et fleksibelt sikkerhetspolitisk verktøy, og gitt Forsvaret ressurser til økt innsats mot bestemte trusselsituasjoner.
- Forsvarets oppgave i denne sammenheng er i følge Stortingets føringer å ”bidra til å forebygge og bekjempe terrorisme og andre asymmetriske trusler”. HV skal ikke ha antiterrortropper, vi skal ikke være noe FSK eller Delta. Derimot skal HV016 være en innsatsenhet som kan håndtere en terrortrussel. Jeg har tatt ut troppetyper HV allerede har, og som gis bedre trening og utstyr, noe som er helt i tråd med de politiske føringene, sier GiHV.
Utredning om Forsvaret
Det var Forsvarssjef Sigurd Frisvold som utarbeidet en militærfaglig utredning som senere ble behandlet – og vedtatt - i Stortinget. Føringene står å lese i Stortingsproposisjonene nr 45 og 55.
- Jeg liker ikke ordet ”bekjempe” når det gjelder terrorisme. Jeg er mer opptatt av å beskytte på en passiv måte, basert på et riktig E-bilde. På det grunnlaget kan man iverksette tiltak før terrorister gjør anslag. Jeg er pålagt å lage et mer fleksibelt og relevant HV, understreker GiHV Brovold.
- Kan dette blir en kamp om ressurser?
- Nei. Vi må se helhetlig på dette, og drive samfunnsøkonomisk. Vi må klare å se vår felles evne til å beskytte samfunnet, og det er viktigst at vi er komplementære, altså at vi er utfyllende i forhold til hverandre. Politiet har alt ansvar i fred, Forsvaret i krig, understreker Generalinspektøren i Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand Brovold.
UTFYLLENDE: HV utfyller politiet, og tar ingen av politiets oppgaver. Vi er komplementære til politiet, og kan bistå dersom politiets ressurser ikke skulle strekke til. Det dreier seg ikke om enten Politi, Brannvesen eller Forsvaret, men vår felles evne til å beskytte mennesker og samfunnet, sier GiHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold.
- Tvang mot borgerne er politiets ansvar
- Det norske Forsvaret er bygget opp til vern for norske borgere. Formålet med Forsvarets maktmidler er å verne mot angrep fra fremmede makter, ikke å bli brukt mot landets egne borgere. Når det er behov for tvangsmidler overfor norske borgere for å gjennomføre statsmyndigheters vedtak, er dette politiets oppgave, sier Carsten Smith til Politiforum.
Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith skrev i forkant av Alta- utbyggingen en avhandling rundt Grunnlovens bestemmelser av Forsvarets bistand til politiet. I et intervju med Politiforum fastholder Smith at Grunnloven fastslår som et prinsipp at militær makt ikke må brukes mot norske borgere.
- Dette skillet mellom militærvesenets funksjon og politiets funksjon er et viktig trekk ved vår samfunnsform. Man må derfor være meget forsiktig med å tillate bruk av Forsvaret som kan ramme norske borgere, sier Smith.
Da Grunnloven ble laget, bestemte Riksforsamlingen på Eidsvoll å gi en klar begrensning i statens bruk av Forsvaret mot egne innbyggere, nedfelt i grunnlovens § 99 hvor Grunnloven stiller opp et forbud mot ”militær Magts Anvendelse”, uten noen begrensning med hensyn til materiell eller personell.
– Jeg mener dette innebærer at militært utstyr eller personell overhodet ikke skal kunne brukes mot norske borgere, sier Smith.
Han begrunner sitt syn med at alle ressursene som de militære myndighetene rår over, tar sikte på å muliggjøre militær maktanvendelse. Han hevder at denne strenge tolkningen støttes av to vesentlige hensyn. - For det første er dette skillet mellom politi og forsvar et viktig rettsprinsipp, som det derfor er viktig at man står vakt om. Dernest stiller Grunnloven selv opp det mulige unntak at Forsvaret kan benyttes ”efter de i Lovgivningen bestemte Former”. Når statsmyndighetene har denne muligheten til å gripe inn i prinsippet ved lovgivning, er det desto større grunn til å hevde prinsippet uavkortet så lenge slik lovgivning ikke er vedtatt. Betydningen av Grunnlovens prinsipp tilsier også at de modifikasjoner som man vil gjøre i dette, må skje ved en klar lovgivning, sier Smith.
Svakt lovverk
For Politiforums del ser det ut til at det er et godt lovverk som mangler. I dag finnes det ikke noen klar lovgivning. Forsvarets bistand til politiet er gitt gjennom en forskrift av 28.2.03. Vanligvis skal forskrifter være hjemlet direkte fra en konkret lov, men det er ikke denne forskriften. Forskriften er derimot hjemlet ut fra Kongens instruksjonsmyndighet. Altså ingen klar lov som Smith påpeker. Det kan synes pussig at forholdet mellom de to aktørene som rår over maktmidler mot norske borgere ikke er bedre hjemlet i lovverket. Stortinget kan til tider være forholdsvis detaljstyrende i rene pengespørsmål til både politi og forsvar. Spørsmålet er om ikke Stortinget også burde engasjere seg mer i detaljene rundt skjæringspunktet mellom oppgaver tillagt politi og Forsvaret. Mer enn å vise til Kongens instruksjonsmyndighet – det vil si regjeringen. Det er når ting tilspisser seg det er behov for klare spilleregler. De reglene er i dag uklare for partene som er involvert. Og det er når ting blir uklare, at konflikter oppstår. Det gode samarbeidet som tradisjonelt har vært mellom Forsvaret og politiet kan ødelegges på grunn av uklare spilleregler.
Fikset overskrift. Sofakriger
Kommentér