Dette er 2 kurs fra samme arrangør, ISTC. Combat Medic byvger videre på det man lærer på Patrol Medic. Combat Medic kurset går ut på videre behandling over lengre tid.

Patrol Medic har veldig mye likt som Nivå 3. Mange av foilene du blir presentert er kopier av FSAN sine, da instruktørene kommer fra mange land. Stor sansynlighet for at de norske har tatt med seg ferdige foiler

Men drillen er annerledes. Den bygger på US drillen, men byttet om på enkelte ting. Samt noen ting som sjekkes grundigere.

Bra kurs!

Slik eg tolkar deg så er Combat medic kurset mest relevant for sjukpleiarar (ikkje at det ikkje er relevant for andre) med prehospital erfaring som skal kunne ta vare på pasienten i lenger tid?

Om det er det som er mest relevant vil jeg ikke nødvendigvis si, men det er et godt alternativ/suplement til kursing man også får i Norge.
Litt usikker, men mulig at Patrol Medic kurset må taes før man kan starte på Combat Medic.

Det er ikke noe must for en sykepleier å ha disse kursene. Syntes det har blitt en sport i forsvaret å sende flest mulig på kurs. Ser i Innsatsstyken at de går over på fancy driller som de igjen har fått med seg av 016, som igjen...
Tror mange ikke klarer å se logikken i hvorfor ting blir gjort slik og slik i drillene. Alt bygger som regel på det samme, men enkelte ting er byttet ut, flyttet i drillen. (Som du kan lese i ABCDE vs. CABDE tråden)
De som har behov for å kunne ta vare på pasienter over lenger tid vil ofte få tilbudet om disse kursene. Er ikke bare ovenfor- nevnte kurs dette gjelder da.

Har personlig ikke Combat Medic, så kan ikke uttale meg om det. Ring FSAN. Får du tak i rett person kan de svare deg godt, da Norge har/hadde inst. på disse kursene.

Vet ikke hvordan stilling du har som sykepleier, men er ikke alle som har behov for alle kursene. En som er sykepleier på et feltsykehus har mer behov for andre kurs, enn en som er ute i felt.

Både Combat Medic course og Patrol Medic course er beregnet for SOF type styrker og oppklaringspersonell.

Patrol Medic course tar for seg Primary Survey, som i bunn og grunn er ABCDE drillen med noen tillegg eller små forandringer. Behandlingene her tar utgangspunkt i at man får EVAC støtte rimelig kjapt eller at man kan gjennomføre en EVAC selv, og får levert pas etter kun kort tid. Etter kurset skal man være istand til å ta vare på pas i 3 timer, selvfølgelig avhengig av skade.

Fokuset er teorileksjoner ala nivå 3, samt mye trening på de prosedyrene man skal bruke og selve undersøkelsesdrillen, eller "moulage" som de kaller det. Inngrep man lærer er Cricotyrotomi, dekompresjon, sutur, thoraxdren (bare innføring og utførelse en gang for å kjenne til.)

Kravet for å kunne bli med er å bestå en engelsk språkprøve, for å sørge for at elevene har den nødvendige språkevnen for å kunne følge kurset.

Kravet for bestått er 70% i snitt på alle praktiske og teoretiske prøver, samt 70% på praktisk og teoretisk eksamen. Stryker man en teoriprøve får man den prosentsummen man klarte. Stryker man på en praktisk får man 60%. Klarer man ikke å opprettholde snittet blr man sendt hjem. Det er et krevende kurs, og man må lese og drille for å bestå.

Combat Medic kurset handler om Secondary Survey, som skal gjøre en istand til å ta vare på pas i inntil 72 timer, med rette fasiliteter, som f.eks et safe house med litt teknisk førstehjelpsutstyr. Man lærer her prosedyrer for f.eks thoraxdren og urinkateter. Mye går på å overvåke pas mtp vitale tegn, medikamenter, IV, GCS osv. Hele kurset er basically en øvelse. Man må bestå PMC drill for å komme inn, så tror man må ha det for å bli tatt opp på kurset.

Derfor kan kursene nok ikke måles opp mot hverandre, da de har forskjellig fokus. Begge kursene er gode. Ikke noe i veien for at sykepleiere tar begge kurs. Kjenner til at flere med den og annen medisinsk utdanning har vært med, selv om de kanskje ikke er hoved målgruppen.

Hvordan er dette sammenlignet med norsk Nivå 3 medic-modul. Den er jo på 2 1/2 uker og skal også gi grunnlag for å ivareta sårede inntil 72 timer (men det er kanskje i større grad som sykevokter [eller hva det heter nå] på en role 1 eller role 2 enhet?).

PMC er reltativt likt med Nivå3. Omtrent samme innhold, selv om enkelte ting blir praktisert annerledes.

Det med at Nivå3 medic skal iverata sårede i 72 timer kan vel diskuteres. Kommer veldig ann på skaden. Er en passient hardt skadd må han på sykehus.
Nivå3ere jobber oftest med lege eller sykepleier tilgjengelig, mens de som får PMC og Combat medic ofte jobber alene. Mye spessielle avdeling og jegere som får det, slik at de kan holde pasient i live om de ikke får støtte.

AGR416 har sikkert noen vise ord å supplere meg med

Dette gjelder nok beklagligvis også selv om man har gjennomført CM og PMC. Det eneste som redder liv er kirurgi, i følge Dr. Buffard som jobber i Johannesburg, og er en av de fremste traumekirurgene i verden. Dette er en herre som ellers har et svært enkelt mantra; KIS(S) dvs. stans blødning! Pilgrim-Larsen har eksakt samme tilnærming til dette. Får man ikke stanset blødning, så "sliter man litt", kan man kanskje si.....

For øvrig så er vel Nivå 3 en 3-delt utdanning, som varer ca. 9 uker totalt? Så vidt meg bekjent så er vel den praktiske eksamen ganske så omfattende.

Utdannelsen av Sanitetssoldater (medic) er for tiden tredelt (dette er "Grunnutdannning sanitetsfag"): Førstehjelp nivå 3, evakueringsmodul nivå 3 og medicmodul, nivå 3. Mange tenker bare på førstehjelpsmodulen når de snakker om nivå 3 (det er den som tilbys for de som ikke er sanitetssoldater/befal og nå også til HV). For de som skal bli egentlige sanitetssoldater eller befal i f.eks. Hærens Sanitet må man ta hele pakka.

Førstehjelpsmodulen tar 3 uker, evakueringsmodulen 1 1/2 uke og medicmodulen 2 1/2 uke. De gis fortløpende, slik at det hele er 7 uker med intensiv sanitetsopplæring. Beskrivelse av medic-modulen:
Og som det ble sagt av en annen her: Det viktigste for overlevelse for en stor andel traumepasienter er rask kirurgisk behandling, dvs. hemostatisk nødkirurgi (Damage Control Surgery). Dette gjelder det meste av gjennomgående skader i kroppen med skader på indre organer. Uansett hva man gjør av prehospital førstehjelpsbehandling, man må kirurgisk komme til de indre organene og stanse blødningene i dem for at pasienten skal overleve. Role 2 (det som het LFSH, Lett feltsykehus) er normalt første sted i evakueringskjeden som kan utføre det. Derfor er hurtig evakuering til role 2 sanitetsenhet uansett helt essensielt, uansett hvor godt utdannet sanitetsfolkene i fremste avdeling er. Det er også dette som ligger bak 1) det store presset på å ha en redusert role 2 kapasitet (kirurgisk enhet) i Meymaneh og 2) helikopeteravdelingen i Meymaneh. Det var også tilstedeværelsen av en dyktig tysk kirurg med stor erfaring i hemostatisk nødkirurgi som reddet livet til Kjetil Bragstad.

Eksempel fra hjemmesiden til FSAN: FSAN startet nivå 3 førstehjelp 9. mars med avslutning 27. mars. De starter så evakueringsmodulen 30. mars med avslutning 8. april og starter så medic-modulen 13. april med avslutning 29. april.

hvlt: Du skrev at role 2 tilsvarer LFSH, men jeg mener å ha lest noe annet tidligere. Finner det ikke igjen nå. Mulig jeg blander sammen, men kan du (eller noen andre) kort redegjøre for hva de forskjellige "role'ne" har som oppgave å gjøre, og hva de evt tilsvarer av de gode, gamle begrepene (FAP, BAP, LFSH, TFSH...)? Og hvilke sanitetsmessige oppgaver er tenkt løst på de forskjellige nivåene (kp/esk, bn, brig).

Evt bare post en link til der det er beskrevet - jeg har en følelse av at det har blitt diskutert på forumet tidligere. Nysgjerrig.

Her fant jeg definisjonen på hjemmesidene til Forsvarets Sanitet: http://www.mil.no/felles/fsan/start/...ticleID=172628.

I Hæren den gangen den hadde litt størrelse (var en mobiliseringshær) ville det i infanteribataljonen opprettes samleplass for sårede i hvert kompani bemannet av kompaniets sanitetsbefal, neste trinn var hjelpeplass som var drevet av infanteribataljonens sanitetstropp og var der legene normalt ville være.

Videre ble installasjonene drevet av brigadens sanitetskompani: FAP (Fremskutt ambulanseplass) som var så fremskutt som mulig i bataljonens teig men tilgjengelig med hjulkjøretøy, BAP (Brigadens ambulanseplass) som var så fremskutt som mulig til der aksene delte seg til briadens bataljoner (BAP var også KO for sanitetskompaniet hvis jeg husker rett), og LFSH, Lett feltsykehus. LFSH var første sted der kirurgisk behandling kunne gis, hadde ca. 7 leger, hvorav to eller tre var kirurger og ville normalt kun gi nødkirurgi for å muliggjøre evakuering videre bakover. Normalt kunne man gjøre en operasjon om gangen, i nødstilfelle to.

På nivå over brigade hadde man TFSH (Tungt feltsykehus) med ca. 15 leger (hvorav flere typer spesialister enn på LFSH) og to operasjonssaler. Man hadde også et mindre antall store feltsykehus, evakueringssykehus eller reservesykehus.

Jeg er litt usikker på hvordan disse passer inn i "Role", men jeg tror Role 1 tilsvarer Hjelpeplass, Role 2 LFSH og muligens også TFSH (kanskje LFSH="lett role 2" og TFSH "forsterket role2"???, min spekulasjon). De norske TFSH var opprinnelig helt kopiert fra de amerikanske MASH som amerikanerne brukte på divisjonsnivå. Sykehus med kirurgisk kapasitet på brigadenivå (LFSH) var i hvert fall før litt særnorsk.

San/Kp/Brig var organisert med 6 utrykkningslag, 3 på hjul og 3 på belte, og i utgangspunktet stasjonert på BAP.
Belte driftet mob.hj.pl, og var satt opp med 1 lege og 1 spl, 3 sansold og en VF. Første sted på brigadenivå med kirurgisk kapasitet.
Hjul lå på beredskap for masseskade og driftet også stasjonær hj.pl etter roteringsprinsipp. Stasjonær hj.pl. hadde også kirurgisk kapasitet og samme org. mtp. personell.
Selvsagt ville skadede havne på forskjellig sted alt etter fungerende evakueringsakse.
I fredstid var det kun 2 lag av hver type som hadde personell på ikke-profesjonsnivå i Brig/N, og overhodet ikke profesjonsutdannede. Profesjonsstillingene var mobdisponert.

Fritt gjengitt etter hukommelsen............
For øvrig så er det lege på ROLE 1, men organiseringen/utstyrsnivået kan variere. ROLE 2 er så mangt, det ser man i Meymaneh. Vet ikke om dette er stedet å beskrive kapasiteter, så da lar jeg være å gjøre det...............

Som du selv sa, så er nivå 3 en tredelt utdannelse, med førstehjelp, evak og medic som de forskjellige modulene. Combat medic kurset faller litt utenfor dette feltet, da det tar for seg sustained care i felt. samt at elevene lærer en del ganske avanserte prosedyrer som man ikke lærer i Norge.

Er jo klart at å sette tidsrammer på dette egentlig blir litt dumt, da evne til å holde en pasient i live før kirurgisk behandling vil være avhengig av:

-Førstehjelperens kompetanse
-Førstehjelperens hands on erfaring
-Utstyr tilgjengelig
-Skadens alvorlighet

Enig. Jeg var ikke ute etter spesifikt hva man har i dag, men generelle vurderinger rundt temaet, og det har jeg fått.

Jeg lurer litt på hva du her mener med kirurgisk kapasitet. I hvert fall i hjelpeplass driftet av sanitetstropp i infanteribataljon ville det "etter boka" vært en lege, en sykepleier, et sanitetsbefal og tre sanitetssoldater. Men det er ingen krav til spesialisering, dvs. lege vil normalt være en almenlege eller lege innen hva som helst som ikke er ferdig med sin spesialisering, og sykepleieren ville etter all sannsynlighet ikke være en anestesisykepleier. Legen ville ha litt kirurgisk utstyr til små inngrep, men det er ikke det jeg normalt ville regne for en "kirurgisk kapasitet" (det vil si bl.a. å kunne åpne buk og kirurgisk stanse blødninger i indre organer, det som kalles hemostatisk nødkirurgi). Da ville man i hvert fall måtte ha en godkjent spesialist i generell kirurgi, anetstilege eller anestesisykepleier og operasjonssykepleier til stede, samt skikkelig anestesiutstyr etc. Før i tiden var dette noe som først fantes på LFSH, men de har altså slike kapasiteter på BAP?

En typisk minimums kirurgisk enhet vil ha en kirurg, en anestesilege, en anestesisykepleier og to operasjonssykepleiere. Et slik team vil kunne drive livreddende blødningsstansende nødkirurgi.

Siden dette dreier over mot kirurgi: snakket med en veterinær som visstnok skulle tjenestegjøre som feltskjær hvis det naturlige vekstfremmende stoffet traff den roterende luftimpelleren. Noen ide om hvilken avd. han skulle herje med?

Veterinærer i Forsvarets sanitet er viktige og jobber først og fremst med hygiene.

Er vel ingen som er uenig i at man må få kirurgisk behandling for å redde liv ved store skader. Det man lærer på Nivå 3, PMC og CM er tiltak for å holde pasienten i live frem til denne får endelig kirurgisk behandling. Dette er igjen avhengig av det jeg skrev over:

Den kirurgiske kapasitene til Role 1 er helt avhengig av kompetansen til legen. Kirurger er som regel på Role 2 og høyere. Som hvlt sa, det er en del elementer som Role 1 ikke har tilgjengelig. Anestesikapasitet er en av dem.

Nærmeste man kommer CM kurs i Norge er det som heter Nivå 3 jeger, selv om det heller ikke går så i dybden som CM kurset gjør.

Godkjenning som spesialist i generell kirurgi i Norge krever 6 års gjennomført og godkjent opplæringsprogram (hvori inngår 242 timer kurs, inklusive obligatorisk 30-timers kurs i krigskirurgi ved Forsvarets Sanitet, dette er obligatorisk for alle kirurger i Norge!) i kirurgi som assistentlege på sykehus (etter 6 års medisinstudier og 1 1/2 år som turnuslege).

Godkjenning som anestesilege krever gjennomført og godkjent 5 års opplæringsprogram i anestesiologi som assistentlege på sykehus, hvori inngår 260 timer kurs. Kurset i krigskirurgi ved Forsvarets Sanitet kan inngå i disse 260 timene, men er ikke obligatorisk.

Utdanning som operasjonssykepleier og anestesisykepleier tar begge 1 1/2 år. Man må selvfølgelig være godkjent sykepleier (3 års utdannelse) og dessuten ha 2 års praksis som sykepleier for å bli tatt opp til utdannelsen.

Det var vel grovt sett den formell utdanninga. Men så var det praktisk erfaring med traumakirurgi da... Det er ikke alle steder man får så mye av det..og 1 dag på "grise-labben" i forsvaret gir deg ikke alt... Så alle leger og spl i operativ tjeneste er nok ikke alltid "like operative" if u see..

Re: Sanitetskurs i utlandet.

Enig med sop2000. Dersom du da ikke jobber på Ullevåll og har stikk, skudd, og ulykker ganske ofte. Værre som du er på et mindre lokalsykehus som har kanskje det samme annenhver mnd...

Mye rart som skjer på sykehus også....

Re: Sanitetskurs i utlandet.

For å dra denne tråden opp: Jeg fant netopp i arkivet mitt KOP-oppsetningen av leger til LFSH (Lett feltsykehus) fra 1970-tallet, slik blant annet feltsykehuset i UNIFIL var satt opp i 1978:

2 kirurger (hvorav en sykehusets sjefslege)
1 anestesilege
1 radiolog (røntgenlege)
1 spesialist i indremedisin
1 spesialist i medisinsk mikrobiologi
1 allmennpraktiker

LFSH var en særnorsk sak, i de fleste andre land (bla. US Army) opererte man feltsykehus (som da var større) først på divisjonsnivået, mens man i Norge altså hadde LFSH i hver brigade. Norsk TFSH (Tungt feltsykehus) som var på nivå over brigade, var opprinnelig identisk med et amerikansk MASH som var det minste amerikanske feltsykehuset, med en MASH i hver divisjon. Et TFSH hadde 15 leger og var ellers på de fleste måter et "dobbelt LFSH". I US Army er MASH nå erstattet av CSH (Combat Support Hospital).

Hvordan dagens norske feltsykehus er i oppsetning sammenlignet med gamle norske LFSH og TFSH fra 70- og 80-tallet vet jeg ikke.

Re: Sanitetskurs i utlandet.

Oppsetning er jeg usikker på, men kvaliteten er visstnok altfor god:
http://www.aftenbladet.no/innenriks/130 ... kehus.html

Re: Sanitetskurs i utlandet.

Veldig mange gode tilbakemeldinger her.
Godt å se folk med kunnskap svarer.

Se om jeg kan fylle ut noe....

Man trenger ikke ha Patrol medic for å ta Combat medic, men det vil være en prøve på begynnelsen av Combat medic-kurset, og består du ikke denne, så må du hjem. Denne prøven spiller mye på første kurset, altså PMC. Som nevnt av andre, så har man her en egen drill, med egne punkter man kan stryke på i forhold til den "norske" drillen. Dvs, skal du på Combat medic, sørg for at noen lærer deg drillen slik den gjøres på kurset, og les på forhåndstilsendt stoff.

Ellers er PMC som også nevt, mer et tilsvarende nivå 3 jeger. Men for norsk militært personell vil jeg kun anbefale kurset dersom man har det norske nivå 3-kurset. Kursene i Tyskland er gode kurs for personell som ønsker å bli flinkere i sanitetsfaget, men er ikke helt kompatible med norske regler på alle punkter. Viktig å vite er at et kurs i Tyskland ikke gjør at noen norske automatisk får status nivå 3.

Så var det LFSH, TFSH, BAP, Role 1, Role 2 osv...
Vel, Role 1 og Role 2 er sanitetskapasiteter som NATO har definert. Jeg har ikke papirene tilgjengelig her, men det går sikkert an å søke på nett og finne disse definerte kapasitetene.

Kort fortalt vil en role 1 ha tilsvarende kapasitet som vi finner på et legekontor (allmennlegen) eller militært, på sykestua. Role 2 skal som korrekt beskrevet ha kirurgisk kapasitet. Det er også definert Role 3-kapasitet.
Ofte passer ikke disse definisjonene helt med det vi nordmenn har... så enkelte ganger kan man si man har en Role 2 pluss eller minus, avhengig av om man har noe i manko eller i tillegg...

Re: Sanitetskurs i utlandet.

Jeg har hørt at det finnes to versjoner av combat medic kurset hos ISTC,type SOF vs konvensjonell,noen som kan bekrefte dette?Hvis dette er tilfelle,blir man testet i patrol medic pensum og drill ved kursstart på begge versjonene?

Re: Sanitetskurs i utlandet.

Stemmer nok ikke. ISTC er et treningssenter for SOF og tilsvarende personell, og legger opp kursrekka si deretter.

http://www.hqjmtc.army.mil/Organization ... -main.html

http://www.hqjmtc.army.mil/Organization ... urses.html