«US has an open interest in economically isolating Iran if possible, and a pipeline transporting Iranian gas to Pakistan and India would compromise that isolation. If the Americans can persuade Pakistan and India to buy their gas from Turkmenistan instead, Iran will be frozen out. Just a routine case, then, of a great power trying to inflict economic damage on an enemy.»

Krigene i Afghanistan og Irak handler ikke nødvendigvis om verdenssamfunnets avsky mot ulike religiøse, fanatiske og/eller diktatoriske ledere hvis gjennomfører et levesett i sterk kontrast til det vestlige «normale». Krigene handler for mange i all hovedsak om naturressurser; olje og gass fra mer stabile områder enn Midt-Østens urolige olje- og gassfelt samt ytterligere destabilisering av Iran.

The blaming game og konspirasjonsteorier


Da USA gikk inn i Afghanistan etter 9/11 i 2001, var det ikke for å gå etter de ansvarlige bak de forferdelige flyangrepene, men snarere et angrep som følge av et behov for å sikre en mer stabil leverandør av olje og gass til et stadig mer tørst energi-USA, et ønske om å ytterligere destabilisere Iran samt Talibans etterhvert så motarbeidende holdning til bl.a. olje og gassledningen «The Peace Pipeline» og deres motvilje til å utlevere Osama bin Laden som var utpekt som hjernen bak ambassadebombingene i Afrika i 1998. 9/11 angrepene kom slikt sett beleilig for amerikanerne og deres påståtte planer for Afghanistan.

Se vår nyhetstråd om energinyheter på Milforum her.
Følg oss på Twitter og Facebook.

I følge uttalelser i en norsk dokumentar vist på NRK i desember som åpenbart baserer seg mye på denne artikkelen, fantes det i følge kilder planer for angrep mot Afghanistan og Taliban fra amerikansk side allerede sommeren 2001 – altså før angrepene 9. september 2001. Men amerikanske pekefingere gikk raskt mot Al-Qaida og bin-Laden. Men i det generelle mediebildet ble vi fortalt at det var en kamp mot «terrorisime» – ikke om energi.



I hjertet av Afghanistan – The Trans-Afghanistan Pipeline

The TAPI Pipeline eller bedre kjent som Trans-Afghanistan Pipeline er ment å skulle frakte særlig gass fra Turkmenistan, et land som innehar verdens fjerde største naturgassreserver og er verdens sjette største produsent, og det Kaspiske hav til Pakistan og rivalen India. Mange mener at den iranske tanken om en liknende rørledning satte det hele på det amerikanske geopolitiske kartet (Iran-Pakistan-India (IPI) pipeline).
Ovennevnte USA/Iran-konflikt er enkelt beskrevet som dette i en artikkel fra 2009:Etter kollapsen av det det gamle Sovjetunionen i 1991, stod Turkmenistan tilbake med enorme naturressurser som de hadde ønske om å selge til verdensmarkedet, og således redusere avhengigheten av gassalg til Russland og Kina. Men prosjektet er ikke billig. Anslagene ligger på rundt USD 12-16 milliarder kroner Splitten av naturgassen var tiltenkt 42 % til India, 42 % til Pakistan og resterene 16 % til Afghanistan.

Og i det stille, utviklet Turkmenistan og sine partnere kongstanken om transportårer for naturgass til land som Kina og India & Pakistan igjennom Afghanistan. Og amerikanerne støttet ikke overraskende disse tankene. Her er en kommentar hentet fra globalresearch.ca i 10.juli 2009 hvor det åpenbart er amerikanernes store mål å drive Iran og Russland ut av det europeiske energimarkedet:


Men fraværet av amerikanske energiselskaper i TAPI til nå har en enkel grunn: turkmenske myndigheter har sagt at de ikke kommer til å signere noen avtaler med amerikanske energiselskaper før amerikanske myndigheter, herunder Obamaadministrasjonen uttalt støtter prosjektet. Obamaadministrasjonen har ikke klart å demonstrere denne viljen. Men mot slutten av 2013 snudde vinden fra Washington og Obama sendte president Berdimuhamedow et brev hvor han uttrykte deres felles interesse for et fredelig og stabilt Afghanistan og et sterkt ønske om at amerikanske bedrifter skulle få delta i TAPI-prosjektet.

TAPI Pipeline – en ca 150 mil lang olje -og gassledning (en til olje, en til gass) – skulle gå fra det enorme gassfeltet Dauletabad-Donmez som ligger sør-øst i Turkmenistan (på grensen til Iran) til Pakistan og, med det ambisiøse fredsnavnet, koble seg videre inn til India med nye 65 mil rørledninger. Parallellt med rørledningene, var det snakk om å lage motorveier og strømnettverk.



Ringveien, som opprinnelig ble bygget av russerne på 60 tallet, ligger svært beleilelig til i dette bildet. For afghanere flest, har motorveien ikke hatt noen åpenbar nytte. Men geopolitisk, er veien særdeles viktig. Som en del av Ringveien, har vi motorveien mellom Kandahar med Herat. Her skal tilfeldigvis TAPI-rørledningene skal gå parallellt med motorveien. Amerikanerne satte igang arbeider med Ringveien allerede i 2001 og de har bl.a. bevilget ca USD 492 millioner til utbedring av veien mellom Kabul og Herat. Her bidra Asian Development Bank med USD 900 millioner.

Det store glansbildet utad fra myndighetenes side har vært ønske om kortere reisetid og økt handel av alle mulige varer med Afghanistan og verdenssamfunnet. Olje og gass blir alltid nevnt, men nærmest som i en parantes sammen med mer eksotiske varer.

Det Kaspiske hav – eller innsjø?

Den legale statusen rundt det Kaspiske hav, hvorvidt det er en innsjø eller hav (saltvann tilsier for mange at det er et hav), og selv 25 år etter kollapsen i det gamle Sovjetsamveldet, er dette fortsatt uavklarte. Her er det sterke interesser som taler sin sak (EU, Kina, USA m.fler). Iranske tjenestemenn uttalte tidligere i år at landene rundt det Kaspiske hav nærmet seg en enighet. Defineres det Kaspiske hav som en innsjø, må de fem landene dele de økonomiske gevinstene de har, men defineres det som et hav, vil hvert land ha sine sektorer de kan gjøre som de vil med, herunder beholde fortjenestene fra sin virksomhet. Store verdier er altså på spill i dette særdeles prinsippielt viktige spørsmålet.

Se vår nyhetstråd om energinyheter på Milforum her.


Taliban i Texas på 90-tallet

Det geografiske området de to parallelle olje- og gassledningene skulle gå igjennom i Afghanistan var et svært urolig område preget av konflikter og stadige kriger mellom ulike krigsherrer, ett aktivt og fremgangsrikt Nord-Alliansen, Taliban og etterhvert Osama bin Laden. Det amerikanske energiselskapet Unocal forsøkte iherdig å få partene til å enes om prosjektet og således få garantier om sikkerhet for bygging og drift av rørledningene. «Taliban i Texas» skrev BBC om i denne artikkelen fra 1997. Rødledninger som ville doblet det Afghanske nasjonalbudsjettet nærmest over natten. Men de erfarte fort de kulturelle ulikhetene mellom afghanerne og Vesten.

De opprinnelige planene var å starte gravingen i 1998. Dette skjedde ikke. Ambassadebombingene i Kenya og Tanzania samme år med Osama bin Laden som hovedarkitekt, utløste en umiddelbar trussel for planene. President Clinton krevde bin Laden utlevert fra Taliban, som nektet, og i august samme år, sendte Clinton krysserraketter mot Afghanistan. Her stoppet prosjektet effektivt for amerikanske Unocal.
Sovjetunionens drøm om Afghanistans naturressurser

Sovjetunionen forsøkte tidligere få kontroll over Afghanistans naturressurser innen olje- og gass allerede på 80-tallet og da særlig i de nordlige områdene. Bakteppet var et kommunistisk kupp i Afghanistan. En krig som varte i ti år og med et sviende sovjetisk nederlag. En rekke russiske geologer kartla og la planer for utvinning av olje og gass i nord-Afghanistan, men etter tapet av krigen, og Talibans besettelse av å brenne «det skrevne ord», ble veldig mange geologiske kart og planverk destruert.

Etter angrepene mot USA den 11. september 2001, iverksatte altså USA sin krig mot Osama bin Laden og Al-Qaida. Bakteppet var et ganske annet enn denne mediaskapte personjakten: – det handlet om olje og gass og USAs strategisk viktige tilgang på alternativ kilde til naturressursene i Midt-Østen, nemlig Afghanistan og det Kaspsiske hav.
United States Geological Survey kommer på banen i Afghanistan

I 2009 fant amerikanerne ut at Afghanistan i seg selv kunne bestitte store reserver av olje under bakken, og United States Geological Survey (USGS) iverksatte dette året igang prosjektet «Task Force for Business and Stability Operations» som en toårig kartlegging av landets naturressurser. Tallene prosjektet presenterte i desember 2011 var enorme. Amerikanerne estimerte at nord-Afghanistan hadde naturressurser tilsvarende 1.596 milliarder fat olje og 36.462 trillioner (!) kubikkfot naturgass.
TAPI – spaden i jorden 13. desember 2015

Under en stor seremoni den 13. desember 2015 ved det enorme gassfeltet Galkynysh, ble det erklært ifølge Reuters at arbeidene med rørledningene skal starte og etter planen stå ferdig innen 2019. Dette er ikke første gang prosjektet har fått grønne lys.

7.mars 2002 møttes f.eks. Turkmenistans president Niazov og Afghanistans interimtstatsminister Karzai hvor de ble enige om å blåse liv i prosjektet igjen. Men sikkerhetsutfordringene i Afghanistan har gjort at prosjektet stadig vekk har blitt utsatt. I 2011 følte de afghanske myndighetene at sikkerhetssituasjonen var såpass stabil at de ønsket starte arbeidene. «Dette enorme prosjektet er svært viktig for Afghanistan. Fem til syv tusen soldater vil bli deployert for å sørge for sikkerheten langs ruten», uttalte Gruve og industriminister i Afghanistan, Wahidullah Shahrani. Vel viten om at landet ville motta årlige bidrag på rundt USD 400 milliarder i transportavgifter sammen med 14 millioner kubikk naturgass per dag. Store tall som motiverer til en løsning.

Men de stadig overskyggende sikkerhetsutfordringene i Afghanistan og usikkerhet innad i prosjektet rundt finansieringen, gjør at prosjektet ikke så langt har en problemfri vei foran seg. I følge Reuters er det Turkmengas som leder prosjektet, og det er ingen store internasjonale partnere med i prosjektet, som i sin tid ble foreslått av amerikanske Unocal.
Japanerne og tyrkerne er med

Det er interessant er det å merke seg at japanerne og tyrkernes har vist stor interesse i dette geopolitisk viktige kjempeprosjektet. Landene er allerede med i prosjekter i Turkmenistan som vil forbedre utvinningen av naturgassen med uttalt 95 milliarder kubikk per år. I 2014 signerte landene prosjekter verdt USD 1,7 milliarder. Her er danske Bjerne Clausen en sentral skikkelse. Han er leder av det danske selskapet Haldor Topsoe og bistår turkmenerne med å skaffe seg flere ben å stå på en ren naturgass per cet.
Kina er som verdens største forbruker av energi, raskt blitt en stor kunde av turkmens gass sammen med Russland. Etter at turkmenistan fikk på plass en rørledning til Kina i 2009, har landet blitt landets største kunde og står for nær 70 % av eksporten. Iran er også en annen viktig kunde av Turkmenistan.

Dette har ikke russerne tenkt å la foregå uten konkurranse, og det statlige drevne russiske Gazprom, verdens største produsent av naturgass, har nylig annonsert at de ønsker øke eksporten av gass til Kina ved å bygge nye rørledninger, som er forventet å være operasjonelt innen 2020.
Fremtiden. Klimaavtale, Russland og Iran

Så gjenstår det å se om TAPI noen gang blir en realitet, og hvilke implikasjoner den vil ha for de i involverte partene, supermaktene og sikkerhetssituasjonen i regionen. Den nylig signerte klimaavtalen skal gjøre verden mindre avhengig av olje og gass, og i Midt-Østen har vi stadig endrede spillere og geopolitiske faktorer som spiller inn. Amerikanernes kamp mot Iran og destablisering av regimet, og regimets kamp mot de vestlige og amerikanske verdier.

---

MILFORUM
Milforum ® er det militære nettsamfunn. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, det geopolitiske spenningsforholdet mellom ulike religioner og utviklingen geopolitisk mellom øst og vest i tillegg til å motivere sunn og oppegående ungdom som ønsker å forberede seg til en militær karriere, til opptak og tjeneste i Forsvaret. Milforum er også for deg som har Airsoft og Milsim som hobby.