Det aller siste var vel Malangen fort, et digert anlegg dypt nede i fjell som skjøt ut TP613 torpedoer langt under vannet. Det kostet 250 millioner kroner, ble operativt og nedlagt samme dag, i juni 2001!
Et imponerende anlegg som desverre var avlegs før det ble operativt og det værste av alt er at om vi noen gang skulle få bruk for dette eller lignende anlegg så har vi ikke mannskaper til å operere dem.
Det er skjeldent jeg har noe negativt å si om d...
[/QUOTE]
Det aller siste var vel Malangen fort, et digert anlegg dypt nede i fjell som skjøt ut TP613 torpedoer langt under vannet. Det kostet 250 millioner kroner, ble operativt og nedlagt samme dag, i juni 2001!
Et imponerende anlegg som desverre var avlegs før det ble operativt og det værste av alt er at om vi noen gang skulle få bruk for dette eller lignende anlegg så har vi ikke mannskaper til å operere dem.
Gibostad fort ble etter det jeg kjenner til nedlagt allerede sent på 80tallet,hv holdt vel til der en periode etter dette men KA hadde ingen aktivitet der.
At det ikke passer inn i trusselbildet til politikerne er en annen sak.
Var nettopp det jeg mente at det var avlegs i forhold til dagens og datidens trusselbilde,saken er vel den at trusselbildet endret seg ikke mye fra byggingen startet til prosjektet var avsluttet og lagt i møllpose så det kan vel ...
[/QUOTE]
Gibostad fort ble etter det jeg kjenner til nedlagt allerede sent på 80tallet,hv holdt vel til der en periode etter dette men KA hadde ingen aktivitet der.
Det har du helt rett i, jeg blander Gibostad og Grøtsund....
[/QUOTE]
Jeg har hørt tre grunner til at stasjonære fortifikatoriske anlegg er avlegs: 1) Fra Gulf-krig 1 i 1991 ble det en myte at ethvert stasjonært anlegg eller stilling ville bli øyeblikkelig og uten noen anstrengelse for fienden ødelagt av presisjonsvåpen, "mobilitet er den eneste form for beskyttelse som duger". Enhver ekspert på fortifikasjon vil fkunne fortelle at det bare er tull. 2) Når det gjelder kystforsvar: Trenden i amfibiekrigføring er at man benytter store mode...
Gibostad fort ble etter det jeg kjenner til nedlagt allerede sent på 80tallet,hv holdt vel til der en periode etter dette men KA hadde ingen aktivitet der.
Det har du helt rett i, jeg blander Gibostad og Grøtsund.
I følge en tidligere offiser i Kystartilleriets undervannsforsvar (miner og torpedoer) ble Gibostad kontrollerbare minefelt satt opp med amerikanske US Mk 1 Mod 0 miner ca. 1960 og nedlagt i 1997. Tilsvarende m...
[/QUOTE]
Sannheten er nok penger,de aller fleste av KA sine anlegg var gamle og utdaterte så det ville koste enorme summer å få disse opp på et nivå som kunne forsvare en opprettholdelse av stasjonære fort.
Finseth trengte penger for å få hjertebarnet sitt KJK operativt og foretok i så måte en hestehandel og byttet ut KA med KJK.
Rett eller galt? tja jeg er ingen ekspert men jeg har ingen problemer med å forstå at KA i sin daværende form var avlegs men det er for meg en gåte a...
[/QUOTE]
Nå bør du være litt forsiktig og gå litt stille i dørene hva navn angår ,se forøvrig PM .
Norske flyvere som har omkommet i ulykker ligger listet på nett, bl.a. her (det var her jeg tok det fra). Antallet flyvere som ble drept i ulykker var dessverre ganske voldsomt tidligere, spesielt i F-84 tiden 1952 - 1960 (Norge fikk/kjøpte 206 F-84G, ca. halvparten gikk tapt i ulykker) d...
Bullpup var jo første generasjons styrte våpen, og ikke akkurat lett å treffe med. Den var radiostyrt fra flyet, og flyveren hadde en liten stikke til å manøvrere missilet med. Det hadde et kraftig lysende bluss bak som flyveren måtte se visuelt mens han manuelt styrte missilet mot målet. Så han måtte for det første holde helt rett kurs på målet med målet i siktet etter at han hadde avfyrt missilet. og så måtte han konsentrere seg om å korrigere kursen på missilet med ...
Et apropos til det siste jeg skrev: Det er et av mange eksempler på at det bl.a. Diesen har sagt så mye, at moderne våpensystemer er så mye mer kompliserte enn gamle våpensystemer og krever så mye mer trening, ofte ikke stemmer. Automatisering går jo motsatt vei! Det er mye lettere å klargjøre våpenet og beskyte (og treffe) en stridsvogn med Javelin enn med ENTAC (eller med 106 mm rekylfri kanon som var alternativet i Hæren før 1976). Samtidig krever det mye mindre tre...
Jeg vet ikke hvor snart man kunne vente ikke-norske landstyrker (AMF(L) var sikkert den første), om det var i størrelsesorden det samme.
Skulle ikke den amerikanske NALMEB være på bakken i Norge innen 24 timer etter vi ba om assistanse, samt 3 Commando Brigade innen omtrent like kort tid? Den canadiske CAST-brigaden ble avviklet i 1986, men ville uansett trengt 21-30 døgn for å nå Nord-Norge. Hvilke andre styrker enn NALMEB, 3 CdoBrig og AMF(L) kunn...
[/QUOTE]
Ad sjans ? Nei, ikke alene og ikke med bare militære midler. Men det var det jo heller ikke lagt opp til. Bremse og forstyrre var jobben. Men sjekk plakaten på veggen - striden taes opp og opprettholdes uansett om fienden kan synes overlegen og kampen tapt.
AD HV gubben etc - så vil jo det avhenge av motivasjon og utnyttelse av lokalkunnskap også. Dessuten er behovet for 30 spetnaz for å slå ut ett mål noe annet enn 3 spetnaz -selv om de lykkes i begge tilfeller...
Ang HV gubb: Så vidt jeg husker var dette grunnen til at HV 016 i sin tid ble oprettet, basert på erfaringer fra Afghanistan.
Wiki:
016-avdelingene ble opprettet i 1987. Stortingets ønske var å opprette ”HV-spesialavdelinger” for å hindre terror og/eller sabotasjeaksjoner som kunne svekke eller lamme landets mobiliserings- og motstandsevne. En motiverende faktor var frykten for Spetsnaz, sovjetiske spesialstyrker og deres offensive kapasite...
Jeg vet ikke hvor snart man kunne vente ikke-norske landstyrker (AMF(L) var sikkert den første), om det var i størrelsesorden det samme.
Skulle ikke den amerikanske NALMEB være på bakken i Norge innen 24 timer etter vi ba om assistanse, samt 3 Commando Brigade innen omtrent like kort tid? Den canadiske CAST-brigaden ble avviklet i 1986, men ville uansett trengt 21-30 døgn for å nå Nord-Norge. Hvilke andre styrker enn NALMEB, 3 CdoBrig og ...
Jeg kan også bekrefte at det har vært hyppig Harrier-aktivitet på Tromsø Lufthavn. Som liten gutt snek jeg meg inn på området og tok bilder av Harrierne som tok av og landet. Følte meg...
Tilbake til utgangspunktet, Kampflystudien. Opplistingen av de eksisterende stående norske landavdelinger og aktuelle mob-avdelinger som vil være tilgjengelige i løpet av 25-30 timer gir meg noen spørsmål:
Som stående landstyrker er oppgitt: Brig N (med 3 inf. bataljoner og 1 oppkl. esk., taktiske støtteavdelinger og administrative støtteavdelinger), Infanteribataljon nr. 2/Finnmark Landforsvar, Forsterket infanteribataljon/Finnmark Landforsvar, 1 Feltartilleribatteri...
Noe informasjon funnet i Kavaleriet i Norge 1200 - 1994:
Mellom 1964 og 1970 fantes to egne, stående fjernoppklaringstropper som ble utdannet på Trandum og overført til hhv Brig S og Brig N. Etter 1970 fikk oppklaringseskadronene ny KOP, og skulle nå håndtere både nær- og fjernoppklaring. Oppklesk/N var i det aktuelle tidsrommet den eneste stående avdeling med en primær fjernoppklaringskapasitet. I tillegg kom oppklaringeskadroner ved de mobiliserbare brigadene...
Husker bare at en studiekamerat av meg (ca. 1978-1980) som hadde gått Hærens Jegerskole 1975/76 var inne på rep-øvelse som fallskjermjeger ca. 1 uke hvert år mens vi var studenter. Han fortalte en del om selve øvelsene som var virkelig spenstige og tøffe, men ingenting om organisasjon av mob-fallskjermjegeravdelingene, det var veldig hysj-hysj. Mener å huske han sa at han var mob-oppsatt som fallskjermjeger inntil han fylte 30, da ville han enten ...
Noe informasjon funnet i Kavaleriet i Norge 1200 - 1994:
- 2 eskadroner M-48 på Trandum, med kadre i den stående Stridsvogneskadron/Østlandet.
- 1 eskadron Leopard på Trandum, med kadre og en ekstra tropp i den stående Strvesk/Ø.
Lurer på hvordan disse tre stridsvogneskadronene på Østlandet var tenkt (utgangs)disponert? Regner med at i hvert fall en ville være disponert som flyplassforsvar/forsvar mot luftlandestyrker på Gardermoen el...
[/QUOTE]
Et lite spørsmål til angående Kavaleriets nyere historie: Norge fikk ca. 40 M48 på 1960-tallet, dvs. til de tre eskadronene du nevner, 2 på Østlandet og 1 i Rogaland. På første halvdel av 1980-tallet ble de oppgradert til M48A5 standard med nye motorer, kanoner etc. Samtidig kjøpte man ytterligere 15-20 brukte M48A5 fra USA. Er litt usikker på hvordan de ble brukt, opprettet man en M48-basert stidsvogneskadron til, eller gikk de f.eks. inn i PV-eskadroner som kanonpans...
Jeg synes denne studien var svært interessant. Jeg står imidlertid igjen med et spørsmål om hvorfor man ikke har større fokus på å kunne stoppe luftlandestyrken/fallskjermregimentet på Olsborg? Det slåes fast i rapporten at man neppe vil kunne påføre denne styrken store nok tap til at den ikke kan løse sin oppgave. Slik jeg forstår det vil et fallskjermregiment i stilling ved Olsborg bare få timer etter invasjonen nærmest hindre all mobilitet i egen teig. Hvorfor fikk ...
Veldig interessant!
Ellers lurer jeg på om du fra boka har noe informasjon om prøve-panserbataljonen som ble satt opp på Østlandet høsten 1985 for å teste panserbataljon-konseptet. Den deltok på øvelse Elg 1985, som først og fremst var øvelse for Brig S (der jeg var med, med Bn 3/IR 3). Orange parti besto av denne panserbataljonen, samt en del øvings- og skoleavdelinger etc. Blå var Brig S + de lokale HV-avsnitt. Scenearioet var at orange hadde gjennomført...
Lurer på hvordan disse tre stridsvogneskadronene på Østlandet var tenkt (utgangs)disponert? Regner med at i hvert fall en ville være disponert som flyplassforsvar/forsvar mot luftlandestyrker på Gardermoen eller nærområdet, men ellers? Fra 1986 ble jo panser på Østlandet samlet i Panserbataljonen i Brig S som først ble en panserforsterket brigade, sent på 1990-tallet en panserbrigade med to panserbataljoner og to PV-eskadroner som manøverelementer, inntil ...
Jeg synes denne studien var svært interessant. Jeg står imidlertid igjen med et spørsmål om hvorfor man ikke har større fokus på å kunne stoppe luftlandestyrken/fallskjermregimentet på Olsborg? Det slåes fast i rapporten at man neppe vil kunne påføre denne styrken store nok tap til at den ikke kan løse sin oppgave. Slik jeg forstår det vil et fallskjermregiment i stilling ved Olsborg bare få timer etter invasjonen nærmest hindre all mobilitet i egen teig...
Ville sikkert i stor grad vanskeliggjort mobilisering av Brig 15, særlig for mannskaper fra Tromsø-området (men her var det jo også et fallskjermregiment og sjøinvasjon mot Tromsøya) som prøvde å ta seg fram til mob-lagre i indre Troms. Derimot ville mannskaper fra Harstad-området og Narvik-området ha en lettere oppgave....
Har sett litt på tall fra Falklandskrigen og sammenliknet med de tapstall studien ser for seg med angrep mot invasjonsstyrken på havet. Ser her bort i fra Super Etandard med Exocet missiler da de ingen slike kapasiteter var med i studien.
Avdelingene som opererte A-4 Skyhawk fløy 231 tokt hvor 22 fly gikk tapt. En tapsprosent på 9,5 sett opp mot antall tokt men sett mot antall fly gikk 38% (22 av 58) tapt.
Avdelingen med IAI Dagger fløy 153 tokt og mistet 11 fly, ...
Må også huske at i Falklandskrigen hadde de britiske skipene temmelig minimalt flybasert forsvar, med noen temmelig få Sea Harrier. I scenarioet i studien ville de sovjetiske konvoiene sikkert også kunne få en god del av de 175 luftforsvarsflyene til å forsvare deg.
Det er klart de første små norske styrkene i kamp mot en supermakt måtte være villige til å ta svære tap. Men tapsrater som de angitt for åpent farvann, 6-7 fly av en 8-flys formasjon nedskutt, hvorav 4-5...
Kommentér