Natt til til 30. desember gikk det et stort leireskred i Gjerdrum kommune.

Mange hus forsvant i raset, og i de første timene var det 26 mennesker som var savnet.

Alle sykehusene i Innlandet og i Oslo ble satt i rød beredskap.

I tillegg til blålyseatene ble store styrker fra de frivillige hjelpeorganisasjone mobilisert.

Forsvaret deltar med redningshelikoptre, Bell helikoptre og en Orion.

Innsstsstyrke Derby fra HV-02 ble mobilisert for å sikre området.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leir..._Gjerdrum_2020

https://forsvaretsforum.no/beredskap-nyhetsvarsel-redningshelikopter/forsvaret-bistar-etter-jordskred-pa-gjerdrum/175528

https://forsvaretsforum.no/heimevern...t-raset/175647

Pr nå så er det 10 som er savnet. Politiet og redningsmannskapene vil fortsette å jobbe med søk men kan fortsatt ikke gå inn i området på grunn av at skredet fortsatt beveger på seg.

Dette er da hus bygget på kvikkleireområder som er identifisert og risikovurdert iflg det som har fremkommet til nå. Jeg har hørt både fareklasse 4 og 5.

Klima endrer seg og med mer regn og høyere vintertemperaturer øker sannsynligheten for at saltlag i kvikkleire vaskes ut og ras oppstår. Så hvor mange boliger og annen infrastruktur bør nå risikovurderes på nytt og hva må evnt gjøres med det? Hvor mye vil det koste?

Det ble vurdert som lav fare for, men store konsekvenser av, skred i området.
Her står det endel om vurderingene som ble gjort:
https://www.aftenposten.no/norge/i/W...dag-ble-han-se

Dette er jo en klassiker i alt risikoarbeid. Når sannsynligheten er LAV (som betyr at det kan skje - ikke at det ikke kan skje) men konsekvensen HØY. Hva gjør man da?

Dette kommer spesielt inn når tidslinjen er lang og konsekvensene liv og helse. Skal vi faktisk bygge hus der risikoen er lav og konsekvensen høy?

https://www.aftenposten.no/meninger/...ert-forhindret

Det vil alltid være en mulighet for at kvikkleire flyter ut. Og konsekvensen er høy dersom det er bebygd område. Dvs det du stiller spørsmål om er om vi bør bygge hus på kvikkleire. Og det ser det ut som om det er stemning for, det er mange områder med kvikkleire som er bebygd i Norge.

Selv er jeg ganske godt fornøyd med at kåken min er trygt plantet på norsk grunnfjell (riktignok et svært gjennomhullet grunnfjell).

Det er faktisk verdt å lese Matteus 7, 24-27!

Er det bare jeg som synes det går for tregt med redningsaksjonen? <br/><br/>Nå har det ikke gått noen større ras siden ulykken inntraff og de husene som falt ut eller er i ferd med å skli ut har relativt åpenbare faresoner rundt seg. Resten har vært stabilt i over ett døgn, til og med under kontinuerlig påvirkning av lavtflygende helikoptere. <br/><br/>Nå skal de begynne med kjerneboringer og da kjenner jeg at utålmodigheten begynner å boble. Sitter med et inntrykk av at ingen egentlig kan eller tør si med sikkerhet at det er ufarlig å bevege seg blant vrakdelene og at dette setter en formell og mental sperre for videre arbeid.

Nrk: - Jeg advarte kommunen

En hydrolog advarte mot at dårlig håndtering av overvann kunne føre til ras. Det var kjent når utbyggingen fant sted at de bygget på kvikkleire.

I innlegg som forsvant i den feilede databaseoppdateringen skrev jeg litt om fundamentering av boliger. Prøver å gjenta noen punkter nå.

Vestlendinger (som meg) er vant med å bygge på fjell eller sand/grus. Ofte mer bekymret for ras som kommer ovenfra og ned på bebyggelsen. Men selv her jeg bor med morenemasser og fjell bygges det uten så fast fundamentering.

Foruten å bygge direkte på fjell og grus/sand er det flere metoder. I sentrum i min by har vi både leire og dårlige utfyllinger i tidligere sjø. Man kan da pæle til fjell/sand (spissbærende peler) men som oftest for dypt. Da vil likevel pæler bidra til å holde byggene oppe. Det kalles friksjonspeler, da er det friksjonen mellom pelen og jordlagene som holder den oppe. Dette beregnes først og pelene testes før bruk.

Man kan også «flyte» et lag med bærende masse (feks betongflate). Det blir litt som en lekter egentlig.

En mulighet er også å belaste området med masse til det er stabilt, det blir litt som å flyte et lag. Da må man ofte akseptere litt setninger på sikt, men kostnadseffektivt så lenge det ikke er veldig mye vekt man legger på. Dette er vel den vanligste metoden for alt annet enn større blokker/konstruksjoner.

Ofte er fokus på å unngå setningsskader. Mens her er utfordringen at hele grunnen forsvinner. Ingen byggemetode ville unngått skadene når først skredet kommer her. Men kvikkleire er normalt stabilt, det er om trykket øker, saltet vaskes ut, eller for mye væske (eller kombinasjon) at ting skjer.

Min «ekspertise» sivilt er risiko og sårbarhet i nettopp arealplanleggingen. Det som har skjedd her er selve marerittet. Det sitter endel sivilingeniører og geologer rundt og kjenner på at dette burde de fanget opp nå. Det er et stort press på å få bygge ut, mye penger involvert. Og dette er en hendelse som nok er blitt kategorisert som svært usannsynlig (med rette). Så er det nok slik at det er ulike risikoer med alle potensielle områder å bygge, men kanskje kvikkleire er lurt å unngå?

Dette er veldig vanskelige vurderinger. Utfordrende å forsvare om redningsmannskaper hadde omkommet i søket. Men jeg hadde kanskje tenkt man kunne sette inn med helikopter og ha på selen og bli heist opp straks om noe skjer lengre opp. Få i arbeid om gangen. Og kunne man brukt Black Hornet feks til å fly inn i vrakrestene for å søke?

En ny oversiktsvideo gir kanskje litt svar på hvorfor dette tar tid:


Det er et omfattende og stort område av ustabil leire, og ulike måter å få iverksatt søk på er nok kontinuerlig til vurdering. Jeg tror ikke Black Hornet vil gi noe særlig bedre resultat mtp. totalskadde hus og deler som er spredt utover og nedgravd i leire, med mindre det allerede er i bruk i en eller annen grad.

Tror dette kan være mye av kjernen til problemet.

Alt er så sammenrast at personell må inn i området for å grave i områdene man ser for seg det kan være potensiale for funn.

Men uansett må det være veldig frustrerende og vanskelig å være redningsmannskap nå.

Og ikke minst for innsatsleder som skal gi go/no go.

At kommuner allikevel velger å tillate bygging kommer vel av kommunal grådighet/ambisjonsnivå, basert på flere boliger = flere innbyggere = høyere skatteinntekter.
Slik kommunal grådighet ser ut til å ha vært vanlig en stund i mange kommuner, og fører til mye "galskap" - og denne gangen ble resultatet tragisk.

Mye har å gjøre med, at det er tilnærmet umulig å bevege seg til fots i området. Man blir sugd ned i massen, og må omtrent trekkes opp igjen med helikopter.. Dermed er det ikke bare å sende inn søkslag for å gjennomgå ruiner, selv om man måtte anse faren for ytterligere ras som lav.

Letemannskapene skal bruke brulegger for å kunne komme seg ut i området for å søke.

Thomas Norberg från Räddningstjänsten Storgöteborg beskriver arbetet vid skredet utanför Oslo.

Dokumentar som viser kvikkleireskredet i Rissa i 1978. Det som er spesielt er at leirens transformasjon til å bli kvikk forplanter seg bakover fra skredet, og er kanskje med på å gi en forståelse for at man må utvise stor forsiktighet i redningsarbeidet. Rissaskredet var det første kvikkleireskredet som ble filmet, og vi ser hus flyte nedover suppeelven. Filmen gir også en forståelse av viktigheten av å ha en romslig evakueringssone. Jeg vil anta at i initialfasen av aksjonen hersket det en viss frykt for at hele Ask skulle forsvinne ut i suppa.

Tror du har rett i det - og jeg tror også vi skal gi de lavt kompetansenivå på slike risiki. "Jeg har jo alltid bodd her og det skal ikke komme en teoretiker å fortelle meg at X-jordet er rasfarlig. Det har jo alltid ligget der." etc.

Så er løsningen at kommunene mister noe av "sjølråderetten" til faginstanser - at feks NGI kunne overstyre basert på analyser? Dette er jo allerede praksis for vernede områder av historisk interesse, nasjonalparker etc.

Da har de sendt inn USAR gjengen for å søke i skredet.

Støtter sistnevnte forslag, og etter min mening skulle det bare mangle. Men det det finnes heldigvis noen lyspunkt; i det som inntil nylig var Trøgstad kommune i Østfold skjedde det to kvikkleireras på 60/70-tallet, og etter det tok kommunen grep og la ned et selvpålagt totalforbud mot bygging av boligfelt på alt annet enn fjell

Bruker plater til å gå på

Redningsmannskapene er på vei inn i rasområdet i Gjerdrum. Det er lagt ut plater som gjør at de kan gå inn over leirmassene. En brolegger fra Forsvaret blir foreløpig ikke brukt. Mannskapene skal undersøke ett eller flere ødelagte hus.

Les mer...

Viser her et kartutsnitt fra NGI som viser de lokale massene rundt Ask. I tillegg ser vi at det er avmerket raskanter etter tidligere ras. Disse raskantene er nok i stor grad visket ut i dag med omfattende holesletting de siste 60 år.

Første omkomne er funnet i den nedre delen av skredet.

Semirelatert: må si at Politiets innsatsleder på stedet, Roger Pettersen, fremstår bunnsolid i pressekonferansene. Konkret, rett på sak, med solide, faktabaserte svar blottet for synsing og irrelevant informasjon.

Utrolig befriende

Snubla over denne på FB. Hestehaleheltene i Gjerdrum | Resett
Får meg til å ville spy. Det er jo fan berre søppel i den bloggen.

Intervju med fartøysjefen på det første redningshelikopteret som ankom Gjerdrum.

Har tenkt det samme om han Pettersen ja. Det er liksom så jeg savner han litt når de andre innsatslederne er på vakt..

Et annet appropos, jeg hørte på VGs livesending(dama i studio der må jo ha jobbet 18timers dager hele uka stakkar, så ikke rart det glipper) var at forsvaret nå stilte mannskaper fra Interiørbataljonen...