Den 17. januar er det 30 år siden en større USA-ledet koalisjon gikk til krig mot Irak under Saddam Hussein. Operation Desert Storm ble satt i verk som respons på Iraks invasjon av Kuwait og trusler mot Saudi-Arabia.
Her er en animasjon av den første dagen av luftkampanjen. Den gir et inntrykk av omfanget av operasjonene. Det finnes neppe hverken nok fly eller støtteressurser noe sted i verden til å gjøre noe slikt i dag.
Og USAFs egen lille skrytefilm produsert like etter krigen. Intervjuer med mange nøkkelspillere som har poeng som er like gyldige i dag. Og så er det et artig tidsbilde - legg merke til pre-powerpoint briefene på store hvite pappskiver.
Det finnes neppe hverken nok fly eller støtteressurser noe sted i verden til å gjøre noe slikt i dag.
På det tidspunktet den største krigførende koalisjonen siden Andre verdenskrig, etter det jeg forstår.
Koalisjonen deployerte bl.a. omkring 340 tankfly, ca ett tankfly per seks mottakere. USAF deltok med ca 40 % av sine totale tankflyressurser og fløy ca 240 tankflyoppdrag per døgn for å støtte omkring 1000 fly som opererte over et begrenset område, dvs. relativt høy og kompleks trafikktetthet. Slik jeg forstår det hadde man ikke kapasitet i form av flysikring til å separere trafikken (forhindre nærpasseringer og kollisjoner, sikre trafikkflyt) slik det normalt gjøres i kontrollert luftrom i fredstid. AWACS skulle først og fremst overvåke fiendtlig flyaktivitet og koordinere ressurser, og ikke nødvendigvis bistå med kontroll av eller flygeinformasjon til all trafikken over Saudi-Arabia hvor mange av tankflyene lå i orbit over og under hverandre (etter hvert også inne i irakisk luftrom). Uvisst i hvilken grad f.eks. saudiarabisk flysikring bidro her. Dette satte ekstra krav til flybesetningenes situasjonsforståelse under ellers krevende forhold.
En vurdering av tankflyeffektiviteten etter krigen konkluderte med overkapasitet, der i gjennomsnitt ca 40 % av drivstoffkapasiteten i USAFs tankfly ikke ble brukt.
Unik Fighter Pilot Podcast-episode med tidligere F-117-pilot og Desert Storm-veteran Robert "Robson" Donaldson som har et par spesielle historier å by på.
Nok en veldig god FPP-episode med Nick "Mongo" Mongillo, tidl. USN F/A-18-pilot som på dag 1 skjøt ned en irakisk MiG-21 med en AIM-7 Sparrow på veldig kort hold. En av de andre i formasjonen skjøt ned en annen MiG (lead) like før. Etter luftkampen fortsatte flight'en mot målområdet og slapp bomber iht. opprinnelig plan.
Irak hadde et kvantitativt sterkt luftforsvar som bl.a. bestod av ca 16 000 SAMs (hvorav ca 3 600 større systemer), mye luftvernartilleri / AAA, og verdens sjette største flyvåpen med over 750 kampfly (ifølge Wiki). Mye av luftforsvaret var knyttet sammen i et omfattende nettverk med hundrevis av ulike radarsystemer (IADS). Bagdad var sannsynligvis blant verdens tyngst beskyttede byer. Koalisjonen forventet store tap i lufta (inntil 30 % eller mer tidlig i konflikten?) Det endte med tap av 75 luftfartøy, hvorav 44 i kamp.
Lt. Scott Speicher (USN, F/A-18) var den første amerikaneren som mistet livet i strid da han ble skutt ned 17. januar. Offisielt var det lenge uklart hva som skjedde, men i dag regnes det som ganske sikkert at flyet hans ble truffet av en R-40 / AA-6 fra en irakisk MiG-25 fløyet av lt. Zuhair Dawood. Speichers levninger ble identifisert i 2009. Enkelte amerikanske piloter som befant seg i nærheten ved nedskytningen var tidlig sikre på at Speicher ble skutt ned av et irakisk kampfly (ref. podcasten med Mongillo). Dette var koalisjonens eneste bekreftede tap i luftkamp.
Dette er vel også det eneste bekreftede tilfellet etter Vietnam der et vestlig kampfly med vestlig crew har blitt skutt ned av et fiendtlig kampfly (ser da bort fra Israel og evt. Tyrkia/Hellas).
The image above was taken from an MH-53J from the 20th Special Operations Squadron, piloted by Capt. Thomas Trask, during the first Combat SAR (Search And
The dildo of consequences rarely arrives lubed. Moderator
Pilotens historie om nedskytningen og redningen. Direkte posisjonsangivelse til CSAR på åpen UHF, noe irakerne sannsynligvis plukket opp. En irakisk militær lastebil som var ca 100 m unna og på vei mot stillingen ble sendt til de evige motorveier av 30 mm fra to A-10 som eskorterte CSAR-helikoptrene.
Slagskipene USS Wisconsin og USS Missouri engasjerte irakiske bakke- og sjømål med 16-tommers artilleri, Tomahawk, 5-tommers og 20 mm, og kom dermed i strid for første gang siden Korea. Dette var også siste gang i verdenshistorien at slagskip deltok i krig.
Det hører med til historien at man brukte RQ-2 Pioneer UAV for målsøk, og at irakiske soldater ved ett tilfelle overga seg da dronen fløy lavt over stillingen.
Så sent som 25. februar skjøt et irakisk kystbatteri to HY-2 Silkworm sjømålsmissiler mot Missouri, hvorav det ene bommet og det andre ble skutt ned av et Sea Dart-missil fra HMS Gloucester.
13. februar: Al-Amiriya-anlegget i Bagdad blir truffet av to 2000-punds GBU-27 laserstyrte bomber fra to amerikanske F-117A. Det skulle vise seg at bygningen også var i bruk som tilfluktsrom, og om lag 400 irakiske sivile ble drept. En irakisk etterretningssjef bekreftet i ettertid at bygningen ble brukt av irakisk etterretningstjeneste.
Ruinen står i dag som et minnesmerke. På veggene kan man fortsatt se "skygger" av kropper som brant i eksplosjonen.
Det var flere trefninger til sjøs og ved kysten av Kuwait. Mesteparten av den irakiske marinen ble ødelagt under slaget ved Bubiyan i slutten av januar, der koalisjonen (primært Royal Navy Lynx-helikoptre samt USN A-6 og F/A-18) tok ut over 20 irakiske fartøy som forsøkte å flykte til Iran.
Ved ett tilfelle ble et par kanadiske CF-18 på vei tilbake fra CAP/patrulje vektorert mot en irakisk OSA-klasse missilbåt. Kun bevæpnet med 20 mm og luft-til-luft-missiler kunne de bare beskyte båten med kanon. Det ene flyet fikk låst målet på radar og skjøt en AIM-7 som gikk i sjøen... Han skal ha for forsøket. Det er ikke kjent om det måtte stilles kasse.
Etter ca fem uker med luftangrep samt noen trefninger på land og sjø startet bakkekrigen for alvor den 24. februar. Den skulle vare i ca 100 timer før pres. Bush erklærte våpenhvile og at Kuwait var frigjort.
Jeg tror det er vanskelig å finne noen bedre eksempler hvor en enkelt person har sjokkert verden militært på en pressekonferanse. Resultatene presentert her ville være ekstraordinære hver for seg. At de alle kommer i en operasjon i denne skalaen er rett og slett surrealistisk. De som hadde peil og så tapstallene til koalisjonen sett opp i mot hva de presterte må ha fått hakeslepp.
Sett det i kontrast med hva russerne holder på med.
Last edited by orcbuster; DTG 290436 Sep 23, 04:36.
Lite sidespor her om politisk detaljstyring av militære operasjoner:
One of the general's [Schwarzkopf] remarks had particularly pungent reverberations. He praised George Bush and other leaders for letting him and the other military men "fight this war exactly as it should have been fought." The reference is obvious. Vietnam, the first war America lost, the war that became a wound.
Perhaps in the Persian Gulf, that wound was finally healed. Perhaps in the public mind, the tragedy of Vietnam will be erased and replaced by this victory. We have short memories. And selective ones. That may be wrong, or it may be merciful.
Retired admiral U.S. Grant Sharp, who was in charge of the Pacific Command during much of the Vietnam War, was interviewed on CNN yesterday after the briefing and was asked if he had wished for the kind of autonomy Schwarzkopf has had.
"Did I wish it?" said Sharp, with a derisive laugh. "If I had had the same sort of freedom that Gen. Schwarzkopf has, the Vietnam War would have been over in about 1966. We would have defeated North Vietnam, saved hundreds of American lives, and won the war."
Eller Sovjetunionen hvis man kom i skade for å skade en sovjetisk offiser på en nordvietnamesisk flybase for eksempel. Men klart, hvis man bare kunne bombet logistikken på grensen til Kina, og gått inn på bakken i Nord-Vietnam så hadde man sluppet å bry seg om at Vietcong fikk forsyninger levert via Laos og Kambodsja. Hvis man kunne gått inn i Laos og Kambodsja kunne man også stoppet våpenforsyningene den veien.
Det skal også sies at desert storm var backet av en bred internasjonal koalisjon med bunnsolid støtte i FN med klart mandat som definerte hva oppdraget var.
Vi må ikke glemme at dette også var den største logistikkoperasjonen i historien.
Ledet av Generalløytnant William Gus Pagonis, som var General Norman Schwarzkopf's logistikkrådgiver under oprrasjonen. Pagonis var angivelig også den første Amerikaneren som kom til Saudi Arabia, kun timer etter at ordren om å sende soldater ble gitt. Han var Generalmajor ved ankomst, og på grunn av manglende hotellkapasitet sov han i baksetet av en leid bil de første to døgnene.
Han skrev i ettertid boken:
Moving Mountains: Lessons in Leadership and Logistics from the Gulf War, av Lt. General (Ret) William G. Pagonis
Denne har Sersjantmajoren i FKL skrevet en anmeldelse av og jeg anbefaler flere å lese denne boken:
Kortversjonen av denne bokanmeldelsen er at den omhandler to ting: En god
beskrivelse av gjennomføringen av den største militære logistikkoperasjonen i
moderne historie; og, utøvelse av lederskap – utøvd på den måten jeg liker det!
Forfatteren bruker et enkelt og lettlest språk som formidler et usminket bilde
av hans reise fra
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Kommentér