Siden forumet nå eksperimenterer med utenlandske grader, kan det være interessant med en sammenligning og oversikt her. Spesielt når man omgås allierte på øvelser er det kjekt å vite noenlunde hvor i hierarkiet de hører til. Kanskje kan vi også få noen ideer til justeringer av de norske gradene?
STANAG 2116 er autorativ når det gjelder gradsnivåene i NATO.
Se
- [url]https://n...
Når det gjelder de svenske distinksjonene som akkurat nå pryder Milforums medlemmer, så følger offisersgradene noenlunde standarden vi er vant til. For øvrige grader har de en litt annen inndeling enn oss:
Specialistofficerare går fra OR-6 til OR-9, med gradene:
Sergeant (OR-6)
Översergeant (OR-6)
Fanjunkare (OR-7)
Förvaltare (OR-8)
Regementsförvaltare (i armén och amfibiekåren) eller flottiljförvaltare (i flygvapnet och sjöstridsförband i marinen) (OR-9)
Så er jeg bittelitt usikker på hva forskjellen på de forskjellige gradene av menig er. Jeg så et sted at de tidligere var regulære årsstriper, eventuelt striper for annet hvert år, men mener det sto at det var endret. HenrikJ ?...
Siden vi nå er i Danmark, kan vi jo også liste opp de danske OR-gradene:
Her ser vi jo at Hærens sjefssersjant har en helt egen distinksjon. De har ikke noen på OR-6. (I parentes bemerket finnes det noen flere grader, bl a for elever, samt egne merker for patruljeførere/lagførere.) I tillegg har vi vernepliktige menige, som ikke har noen striper.
Generelt kan man si at distinksjonene, i likhet med de norske, er inspirert av tilsvarende amerikanske. Her ser vi kontrasten til Sverige, som har forsøkt å harmonisere distinksjonene for OF-grader og OR-grader.
Personlig så synes jeg at de svenske distinksjonene for OR-6 til 9 ligner for mye på offisersdistinksjoner - i den grad at det kan være forvirrende. Er det det som menes med "harmonisering"?...
[/QUOTE]
Personlig så synes jeg at de svenske distinksjonene for OR-6 til 9 ligner for mye på offisersdistinksjoner - i den grad at det kan være forvirrende. Er det det som menes med "harmonisering"?
'Harmonisering' var mitt ord, men jeg tror ideen var å ikke skille dem visuelt i så stor grad for å vise at de tilsvarer hverandre, men i forskjellige søyler. Men dette kan sikkert forumets svenske representanter svare bedre på....
[/QUOTE]
Så er jeg bittelitt usikker på hva forskjellen på de forskjellige gradene av menig er. Jeg så et sted at de tidligere var regulære årsstriper, eventuelt striper for annet hvert år, men mener det sto at det var endret. HenrikJ ?
Ser ut som om det fortsatt er slik at de tildeles som årsstriper, men at det nå faktisk er slik at de er klassifisert som egne grader (altså ny årsstripe = ny grad):
[URL]https://www.forsvarsmakten.se/sv/aktuellt/20...
[/QUOTE]
Ser danskene får "opprykk" fra OR søylen når de går fra elev til offiser. Det er litt synd, og bra Norge ikke gjør det sånn. Viktig å skille søylene fra hverandre tydelig....
Ser danskene får "opprykk" fra OR søylen når de går fra elev til offiser. Det er litt synd, og bra Norge ikke gjør det sånn. Viktig å skille søylene fra hverandre tydelig.
Hvilke grader og distinksjoner har norske KS-elever under utdanningen i dagens system (med eller uten forutgående befalsutdanning og tjeneste), på de forskjellige årstrinnene?...
[/QUOTE]
Ja, jo, men det er vel slik at de som tas opp på Sandhurst også regnes som offiserer og gentlemen, og derfor tiltales 'Sir' av instruktørene? Men da slik: "Git your sorry fucking arse here on the double and give me ten! Sir!"...
I Danmark har de (dvs, mulig det har endret seg de siste ca 5 år siden jeg sist ble oppdatert) tre OF-1 grader, sekondløjtnant, løjtnant og premierløjtnant. Sekondløjtnant-graden er det kun kadetter på Officersskolen som er. Graden løjtnant brukes om 1) kadetter i siste år, og 2) om reserveoffiserer utdannet ved Officersskolens reserveoffisererslinje (som delvis var felles med sergentskolen) og også offiserer utdannet i kurs i Hjemmevernet. Yrkesoffiserer utdannet fra Officersskolen begynner som...
Det føles egentlig feil når det gjelder de som er tatt opp rett ifra videregående, "søyle-tenkingen" har kanskje gått litt for langt her?
De er kadetter og laveste grad som offiser er Fenrik. (OF1)
Det ville være unaturlig å kalle de sersjanter under utdanning for så å bytte søyle så fort bacheloren er levert og de skal være troppssjefer.
Tidligere så var kadettene fenriker eller løytnanter avhengig av tjenestetid før skolen....
[/QUOTE]
Så skal det sies at det var litt annerledes i riktig gamle dager: I 1872 hadde man to avdelinger i Krigsskolen her til lands. Den første varte 10 måneder, og krevde at man på forhånd hadde gjort unna rekruttskole og bataljonssamling på tilsammen 2 måneder. I løpet av tiden på skolen gikk kadettene gjennom gradene korporal, sersjant, furer og kommandersersjant før de endte opp som sekondløytnant. De kunne enten fortsette på Krigsskolen eller gå inn som reserveoffiserer. For å komme inn på skolen ...
De er kadetter og laveste grad som offiser er Fenrik. (OF1)
Det ville være unaturlig å kalle de sersjanter under utdanning for så å bytte søyle så fort bacheloren er levert og de skal være troppssjefer.
Tidligere så var kadettene fenriker eller løytnanter avhengig av tjenestetid før skolen.
Det siste vet jeg jo, og da var alt uproblematisk.
I dagens system hvor man tar inn kadetter rett ifra videregående hadde muligens vært mer realt om man hadde en egen søyle fo...
[/QUOTE]
I praksis er det egen søyle, eller helst fundament under offiserssøylen. De tituleres som kadetter, og får ikke beskikkelse som fenrik/løytnant før de graduerer....
Kommentér