Unge med ADHD har nesten ingen mulighet til å komme inn i Forsvaret, slik det er i dag. Nå undersøker Forsvarsdepartementet om Forsvaret bryter loven.
Slik det fungerer i dag, blir man plassert i én av tre kategorier av legen på sesjon:
Ikke tjenestedyktig
Tjenestedyktig uten feltaktiviteter
Tjenestedyktig og godkjent for felttjeneste
Alle som er avhengig av medisin på grunn av sin ADHD-diagnose, blir erklært ikke tjenestedyktig. Det gjelder også andre diagnoser og sykdommer som krever fast medisinering.
Med en ADHD-diagnose som ikke krever medisinering får man nedsatt helseprofil. Da vil man være tjenestedyktig, men ikke feltdyktig. I praksis betyr det at man neppe blir kalt inn.
Interessant tråd. Jeg har tidligere jobbet ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og fikk selv inn en del tilfeller av ungdommer som ville ha revurdert en ADHD-diagnose de hadde fått tidligere fordi de opplevde at den kom i veien for karriereønsker (primært Forsvaret). Nå skal det svært mye til for å få fjernet en diagnose, fordi man da må kunne sannsynliggjøre grundig at det den aktuelle psykologen/legen som utredet på daværende tidspunkt tok feil, noe som er vanskelig i retrospekt ettersom bildet jo har endret seg. Men man kan si noe om funksjonsnivået nå kontra da og om hvorvidt man ser at vanskene fortsatt er til stede og i en slik grad at diagnosekravene fortsatt oppfylles eller ei.
Generelt er diagnoser - særlig de som går på psykiske lidelser - noe herk. Vi forsøker å sette atferd inn i noen kategorier som sjeldent egentlig gir noen særlig god beskrivelse av det vi ser. I tillegg er alle psykiske lidelser bare ekstremutgaver av normalfenomener, altså litt lenger ut i en av ytterkantene på et kontinuum hvor vi alle befinner oss. Hvor setter man streken mellom "normal" og "syk"?
I tillegg er det kontekstavhengig hvorvidt atferd er adaptiv eller maladaptiv - noe som er nyttig i en setting kan være sykt i en annen og visa versa - og hvorvidt atferden opptrer i seg selv. Derfor skal man være ekstremt forsiktig med å bedømme hvordan en person fungerer i en setting basert utelukkende på en diagnose. Her hører det med at svært mange får en ADHD-diagnose fordi de fungerer dårlig i en spesifikk (og i grunnen snever) setting, nemlig et norsk klasserom der man (for å sette det litt på spissen) er forventet å sitte stille over tid mens man jobber fokusert med teoretiske oppgaver et fåtall av oss opplever spesielt spennende i utgangspunktet. I hvilken grad er funksjonsnivået i en slik setting overførbart til de rammene Forsvaret utgjør, der mye mer av arbeidsoppgavene er fysiske og praktiske, rammer og forventninger er tydelige, og der svært mange av ferdighetene tilegnes gjennom drilling og rutiner?
Så er det helt klart en del risikomomenter også knyttet til ADHD og man skal ikke rosemale dette. En betydelig andel med diagnosen har tilleggsplager i form av andre nevropsykiatriske tilstander (autismespekter og Tourettes) og psykiske lidelser (angst, depresjon, atferdsvansker). Disse vil nok vel så mye være dårligere forenlig med en karriere i Forsvaret som ADHD'en i seg selv. Det er jo da også grader av ADHD, der de mer ekstreme utgavene heller ikke vil være særlig heldige knyttet opp mot det å betjene våpen, tungt materiell, skulle leve og samhandle tett med andre, og den generelle og kontinuerlige vurderingen av risiko man må ha med seg i tjenesten.
Overordnet er jeg dog svært positiv til at man nå har gått over til å bedømme ADHD som mindre strengt når det kommer til helsekravene for tjeneste i Forsvaret. Det at man åpner for tjeneste når det kan dokumenteres at man overordnet har et godt funksjonsnivå og ikke er avhengig av medikamentell behandling, gjør at man får screenet for de personene som har store tilleggsplager og de som har symptomer i så stor grad at det blir vanskelig å fungere også i Forsvaret. Samtidig åpner det for mulighetene for personer som unektelig har med seg kvaliteter som jeg mener fungerer svært godt i de rammene - kanskje ofte bedre enn de uten.
Er man nysgjerrig på hva symptomene på ADHD her, kan man finne et av de mest brukte og anbefalte kartleggingsverktøyene på nett: DIVA2.0 (avløst av DIVA5.0, men den er enn så lenge ikke fritt tilgjengelig). Så skal man passe seg for å diagnostisere seg selv eller andre, men jeg mener den gir et innblikk i både hvor ulikt det kan fortone seg hos ulike personer ettersom kjernesymptomene er beskrevet med en rekke eksempler.
Jeg tror det er bra at FSANs får ryddet litt i kartoteket og sett hvordan man skal løse dette.
De aller fleste kjenner bare til ADHD som det problemet et barn skaper når det:
Ikke liker å sitte stille i mange timer.
Ikke liker å lese om kjedelige fag.
Det vil alltid være kjipt å være lærer når man underviser for noen som ikke er interessert, men det betyr ikke nødvendigvis at det er dårlige mennesker. (Og mye forskning er gjort for mange år siden på "hvite gutter under 15år". I USA er det egne grupper for kvinner og mørkhudede menn eller kvinner med ADHD, fordi symptomene ikke er like.)
Det er heller ikke slik at om en er diagnosert med ADHD så fungerer man ikke i samfunnet eller i Forsvaret. Se bare denne listen med kjente personer som har ADHD: https://addadult.com/add-education-c...ple-with-adhd/
For å spore litt tilbake igjen, så vil jeg gjerne se hva de mener om fast tilsatt personell som mistenker at de har ADHD skal gjøre. I 2021 har det vært fokus på psykisk helse; men hva skal vi gjøre om det sitter kvinner og menn rundt om i Kongeriket og tror de har udiagnosert ADHD, men ikke tør å få hjelp i frykt av å miste jobben?
Hva ville du sagt om en av de du stolte mest på på din arbeidsplass måtte pakke sekken og gå, etter flere år i tro tjeneste for Konge og Fedreland, fordi en diagnose gjorde de feltudyktige? (Eller ikke tjenestedyktige?)
Blir man mindre verdt om man blir diagnosert med ADHD? Hvilke jobber kan man ikke gjøre? Tidligere Statsminister Erna Solberg har dysleksi, det hindrer ikke henne i å gjøre en god jobb. (Og om du er uenig i politikken, så har hun gjort en jobb bedre en det mange uten dysleksi kunne gjort.)
Amerikanske soldater blir deployert med proteser. Ikke at alle med proteser skal eller bør tjenestegjøre, men selv med mange ganger så mye folk USA har å ta av, så velger de å fortsatt å satse på de som har noen svakheter.
Da mener jeg at mange Forsvaret har en lang vei å gå.
ADHD er et fellesbegrep for mennesker som har et naturlig lavere dopamin-nivå i hjernen. For å øke dette er det mange som 'fueler' med Koffein og Tobakk, gjerne mye alkohol også.
I en bedrift hvor det er fri flyt på to til tre av de overnevnte, alt ettersom hvilket århundre vi sikter til, så er det greit å vite.
Har du barn eller nevø/niese; husk at ADHD går i arv, så hvis ikke den ene foreldren har det så har sannsynligvis den andre det.
Tilleggsinfo:
Tidligere i år stod en voksen dame fram og sa at hun i en alder av 37år nettopp blitt diagnosert med ADHD og Autisme:
Som far til en gutt med denne diagnosen har jeg frem til nå gått ut ifra at det aldri kommer til å bli aktuelt med tjenestegjøring, men nå håper jeg at det i det minste vil bli aktuelt med individuelle vurderinger.
The dildo of consequences rarely arrives lubed. Moderator
Jeg tror både Norge og andre land har bedre av å prøve ut at personer med ADHD kan tjenestegjøre, fremfor at noen synser om hva de kan eller ikke kan gjøre.
Et eksempel er at jeg har en tidligere kollega som fikk ADHD-diagnose etter å ha jobbet i Forsvaret; det er nok ett av flere tilfeller som viser at dette er særs individuelt, men mulig. Personen var godt likt og presterte bra i jobben, selv med udiagnosert ADHD.
Det blir uansett en diskusjon man kan ta videre i en egnet tråd.
På helsekrav-siden har Forsvaret flyttet ADHD ned en kategori fra "Dette vurderes svært strengt" til "Dette kan vurderes mindre strengt". Vedlegget til legeerklæringen ber psykiater eller psykolog spesielt fokusere på om den aktuelle personen har hatt problemer med impulskontroll, sinnemestring, sosiale problemer, eller er avhengig av faste rammer i hverdagen for å ikke få symptomer. Hvis man fungerer greit sosialt, på skole og jobb uten medisiner, så kan man komme inn.
Men de som er avhengige av medisiner for å regulere ADHD vil fremdeles ikke bli kalt inn:
Daglig medisinering
Du blir ikke innkalt til militærtjeneste dersom du har en sykdom der du er avhengig av medisiner daglig. I løpet av tjenesten kan det oppstå situasjoner der du ikke alltid har tilgang på medisinen.
Unntak:
Etter vurdering kan det i enkelttilfeller likevel være mulig med militærtjeneste, hvis det ikke er farlig å være noen dager uten medisin (f.eks. i noen tilfeller ved høyt kolesterol eller for lavt stoffskifte).
På helsekrav-siden har Forsvaret flyttet ADHD ned en kategori fra "Dette vurderes svært strengt" til "Dette kan vurderes mindre strengt". Vedlegget til legeerklæringen ber psykiater eller psykolog spesielt fokusere på om den aktuelle personen har hatt problemer med impulskontroll, sinnemestring, sosiale problemer, eller er avhengig av faste rammer i hverdagen for å ikke få symptomer.
Litt morsomt at noen mener at Forsvaret og spesielt førstegangstjenesten ikke bare er en rekke med faste rammer.. (litt humor følger)
Når skal du stå opp? Før 0600.
Når skal du spise? Står på planen.
Hva skal du spise? Står på planen.
Hva skal du ha på deg? Står på planen.
Hva skal du gjøre hvis våpenet ditt feilfunksjonerer? ØH1, ØH2..
Og listen bare fortsetter med rammer, SOP-er og driller.
Litt satt på spissen. Regner med at det sikter mer til de som rigid må følge sine egne rutiner og ikke kan tilpasse seg at andre har satt hverdagen.
Dette åpner ihvertfall for en positiv ting!
Stadig tjenestegjørende kan få en diagnose og med større sannsynlighet fortsette i daglig tjeneste, selv med diagnose.
Tidligere ville man få kraftig nedsatt helseprofil som sannsynligvis diskavalifisert en del operative stillinger; uten hensyn til om de bekler stillingene i dag.
(Mener man fikk et punkt i helseprofilen satt ned til 4, noe som diskvalifiserer til blant annet INTOPS, selv om personen har tjenestegjort INTOPS tidligere)
Med forbehold om skrivefeil grunnet store tomler og lite tastatur.
Ja, det vedlegget snakker om som en utfordring er egne rammer:
Egenutviklete strategier for å huske og å gjennomføre oppgaver vil sannsynligvis ikke kunne brukes i militærtjeneste, hvor det blant annet forventes det at man skal kunne forholde seg til flere beskjeder samtidig og i løpet av kort tid. Det er ikke mulighet for tilpasninger i tjenesten – selv om man har ADHD må man fungere på linje med alle andre.
ADHD-diagnosen spenner over et vidt spekter. Noen har kun lette konsentrasjonsproblemer der diagnosen har gitt mulighet for tilpasninger i skolearbeidet. For andre vil symptomer som økt impulsivitet, glemsomhet eller nedsatt konsentrasjon kunne sette vedkommende eller andre i fare. Mange med ADHD som ønsker militærtjeneste har gode resultater fra fysiske tester og tenker at de derfor passer bra i Forsvaret. Flere av disse vil kunne fungere godt og har stor arbeidskapasitet.
Det er nok flere enn bare de med ADHD som kan ha godt av faste rammer og rutiner på ting. Men i militæret så er det ikke alltid at den dagseddelen du trodde ville gjelde faktisk gjelder. Å bli vekket midt på natten og rykke ut i Alfa er jo ikke en helt ukjent opplevelse.
Ja, det vedlegget snakker om som en utfordring er egne rammer:
Det er nok flere enn bare de med ADHD som kan ha godt av faste rammer og rutiner på ting. Men i militæret så er det ikke alltid at den dagseddelen du trodde ville gjelde faktisk gjelder. Å bli vekket midt på natten og rykke ut i Alfa er jo ikke en helt ukjent opplevelse.
Vel, det er da helt opplagt at man har kjørt gjennom ganske mange kull der folk har hatt adhd i fra 50-tallet fram til 2000-tallet der man ikke lenger tok inn like mange.
Og det har faktisk gått helt greit. Jeg ser ikke helt hvor dette med sikkerhet kommer inn.
Det er ikke slik at folk med adhd er løse kanoner som dreper folk over en lav sko.
Selv man skulle tro at det er slik det er ut i fra de begrensningene man legger på den gruppen når det kommer til militær tjeneste.
Vel, det er da helt opplagt at man har kjørt gjennom ganske mange kull der folk har hatt adhd i fra 50-tallet fram til 2000-tallet der man ikke lenger tok inn like mange.
Og det har faktisk gått helt greit. Jeg ser ikke helt hvor dette med sikkerhet kommer inn.
Det er ikke slik at folk med adhd er løse kanoner som dreper folk over en lav sko.
Selv man skulle tro at det er slik det er ut i fra de begrensningene man legger på den gruppen når det kommer til militær tjeneste.
Siden jeg var i førstegangstjeneste den gang ADHD ikke eksisterte og alle med korrekt antall armer og bein måtte inn (1991) så kan jeg uttale meg litt om det. Jeg var også i førstegangstjeneste i artilleriet, hvor tildeling av soldater spant over hele spennet i helseprofil og sesjonstester basert på tjenestestilling. Vi hadde soldater som nok nå hadde fått ADHD-diagnose - som ble helt satt ut når ting ikke gikk i henhold til hvordan de trodde planen var. Eller som ble veldig raskt overveldet hvis det skjedde mye.
De verste ble nok silt ut allerede på rekruttskolen (og der var ikke jeg sammen med resten), men jeg opplevde også nedskriving med påfølgende dimisjon senere.
De soldatene som har en diagnose (eller burde hatt) fortjener å IKKE bli kalt inn. Forsvaret blir for de en arena for nederlag, forvirring og usikkerhet. De er selvsagt også en risiko for resten av soldatene ift mye tungt og farlig utstyr som må kombineres med god situasjonsforståelse og evne til å ta inn over seg beskjeder og regler.
Vedlegget nevner sinnemestring og impulskontroll fordi en del av dem som har en ADHD-diagnose har de problemene. Hvis du "bare" sliter med konsentrasjon og fokus, så kommer du nok ikke til å flippe ut på skytebanen eller kjøre feltvogna i en fjellvegg på impuls, men du kan ha noen problemer med å f.eks. konsentrere deg under briefer og leksjoner eller med å utføre kjedelige oppgaver uten å bli distrahert. Det kan jo også få alvorlige konsekvenser, f.eks. hvis du "soner ut" under en sikkerhetsbrief eller glemmer å utføre vedlikehold på utstyr. Men hvis man er flink til å mestre diagnosen så kan man nok fungere like godt som andre. For noen av de mestringsstrategiene som folk med lett ADHD bruker er jo rett og slett bare god organisering av arbeidsoppgaver, som også andre mennesker kan ha godt av å bruke.
Siden jeg var i førstegangstjeneste den gang ADHD ikke eksisterte og alle med korrekt antall armer og bein måtte inn (1991) så kan jeg uttale meg litt om det. Jeg var også i førstegangstjeneste i artilleriet, hvor tildeling av soldater spant over hele spennet i helseprofil og sesjonstester basert på tjenestestilling. Vi hadde soldater som nok nå hadde fått ADHD-diagnose - som ble helt satt ut når ting ikke gikk i henhold til hvordan de trodde planen var. Eller som ble veldig raskt overveldet hvis det skjedde mye.
De verste ble nok silt ut allerede på rekruttskolen (og der var ikke jeg sammen med resten), men jeg opplevde også nedskriving med påfølgende dimisjon senere.
De soldatene som har en diagnose (eller burde hatt) fortjener å IKKE bli kalt inn. Forsvaret blir for de en arena for nederlag, forvirring og usikkerhet. De er selvsagt også en risiko for resten av soldatene ift mye tungt og farlig utstyr som må kombineres med god situasjonsforståelse og evne til å ta inn over seg beskjeder og regler.
Likevel kan de med ADHD kjøre lastebil/vogntog med farlig gods i det sivile, pussige regler..
Vi hadde soldater som nok nå hadde fått ADHD-diagnose - som ble helt satt ut når ting ikke gikk i henhold til hvordan de trodde planen var. Eller som ble veldig raskt overveldet hvis det skjedde mye.
Vansker å forholde seg til endringer i planer, og problemer med overstimulering er vel heller ofte knyttet til autismespekteret, uten at jeg kjenner så godt til den diagnosegruppen. Personer med ADHD fungerer derimot ofte svært godt i slike situasjoner.
“A total of 539 recruits with a history of ADHD were retained at the same rate as 1,617 control subjects, with no differences in promotion rates, comorbid diagnoses, or mental health-related discharges.” Disse funnene fikk Department of Defense til å tillate personer med ADHD diagnose å tjenestegjøre. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16578975/
Opprinnelig skrevet av Sofakriger
De soldatene som har en diagnose (eller burde hatt) fortjener å IKKE bli kalt inn. Forsvaret blir for de en arena for nederlag, forvirring og usikkerhet.
Selv ble jeg nylig diagnostisert med ADHD etter å ha jobbet i Forsvaret i snart 7 år. Forsvaret har for meg aldri vært en arena for nederlag, forvirring og usikkerhet. Snarere tvert i mot. Selvfølgelig passer ikke alle med ADHD til å jobbe her, men det gjør ikke alle uten noen form for diagnose heller. Når jeg leser kommentaren din så syntes jeg mangelen på kunnskap er synd. Dessverre tror jeg ikke du er alene om det. Dette er også noe av grunnen til at jeg skriver dette innlegget.
Jeg tørr ikke å fortelle om diagnosen min til kollegaer i frykt for å møte disse holdningene og mangelen på kunnskap du utviser. Jeg er redd for at jeg skal bli sett på som dum, og ikke ville fått den progresjonen og de mulighetene jeg har hatt frem til nå. Dette er kollegaer jeg har samarbeider svært godt med, og stadig får gode tilbakemeldinger fra.
Hva hvis jeg kunne vært mer åpen med dem om mine svake sider? Hvis jeg kunne fortalt dem årsaken at jeg for eksempel trenger en ekstra påminnelse om en glemt oppgave kunne vi muligens nådd målet raskere, og muligens redusert eventuell frustrasjon. Etter mitt syn er det ved å være åpen om sine sterke og svake sider man gjør hverandre gode. Dessverre tør jeg ikke å gjøre teamet mitt så gode som vi kunne ha vært. Dette skaper og en belastning i form av unødvendig skam rundt min "hemmelighet".
Soldater/kollegaer med en ADHD diagnose trenger ikke å være dem som ble “veldig raskt overveldet hvis det skjedde mye”. Det kan være dem som ble rastløse av å sitte i kaffebaren mens andre klagde på arbeidspresset, og allerede var i gang med å skru på helikopteret eller å bytte beltet på stridsvognen. Kanskje kan problemer med planlegging gjøre at dem ikke de beste forutsetningene for å bli offiser på høyt nivå, men vi trenger også mer enn offiserer. Dette er også personer som ofte er svært sosiale og kan være et godt tilskudd til et inkluderende arbeidsliv. Personer med ADHD har som sagt ulike utfordringer i varierende grad, men det har også de fleste andre mennesker jeg har lært å kjenne.
Opprinnelig skrevet av Sofakriger
De er selvsagt også en risiko for resten av soldatene ift mye tungt og farlig utstyr som må kombineres med god situasjonsforståelse og evne til å ta inn over seg beskjeder og regler.
Angående risiko så må du gjerne ta en titt på denne studien som undersøkte assosiert risiko for arbeidsulykker og skader hos marinedykkere med ADHD. Konklusjon: We do not yet have statistical evidence suggesting that the risk for adverse underwater events is significantly increased among the ADHD group in this sample of navy divers. https://journals.sagepub.com/doi/pdf...87054719864654
Jeg forventer selvfølgelig ikke at noen skal lese masse forskningsrapporter på hvordan denne diagnosen fungerer. Men jeg håper dette innlegget kan bidra til å endre holdninger rundt denne og andre diagnoser. Slik at jeg en dag kan hjelpe mine kollegaer med å gjøre meg ekstra god.
Knallbra Rakfisk! Jeg kan ikke nok om diagnoser til å kunne skille mellom de forskjellige. Min observasjon er at mennesker er forskjellige og at det er plass til en del forskjellighet i Forsvaret - men ikke til alle. Jeg har dessverre sett folk som ikke burde vært der og hvor det ikke var vanskelig å se for alle at vedkommende hadde utfordringer som burde vært diskvalifiserende.
Sykeliggjøringen av forskjellighet synes jeg er trist - fordi vi er forskjellige, samtidig synes jeg det er bra at "bråkebøttene på bakerste benk som aldri kan sitte i ro" nå kan faktisk få en vitenskapelig beskrivelse og kanskje medisinsk hjelp. Jeg mener også at en del av de som har mer utfordringer enn andre med å oppføre seg iht norm pga de er forskjellig fra snittet må faktisk selv ta grep, og av og til fortelles at at dette må du mestre (og læres mestringsstrategier) - og det koster deg mer å mestre dette enn mange andre. Da er du forskjellig fra snittet (og det er vi alle statistisk sett) - men du har ikke en diagnose og er ikke syk.
Men er folk medisinavhengig for å fungere i samhandling med andre, ta normale risikovurderinger, ta vare på seg selv etc så kan de ikke være en del av Forsvaret.
Jeg tror vi egentlig er ganske enige, selv om du pirker borti min manglende innsikt i ADHD og autisme vitenskapelig.
Noen på autismespektrumet blir feildiagnostisert med ADHD, OCD eller andre lidelser som sjelden eller aldri opptrer sammen - siden noen av de synlige symptomene ligner. Med feil diagnose blir både mestringstrening og evt. medisinering feil.
Denne italienske studien så på pasienter som skulle ha fått en diagnose på autismespektrumet, og hvilke diagnoser de hadde fått tidligere.
Other frequent diagnoses were schizophrenia and other psychotic disorders (16.1%), personality disorders (14.9%), (...). 13.7% of the sample had received a diagnosis of depression, and 7.5% of anxiety disorders, OCD, and conduct disorders. The 6.8% was previously identified as having ADHD. A lower number of participants were previously diagnosed with gender identity disorder (3.1%), language disorder (2.5%), bipolar disorder (2.5%), and eating disorders (1.9%).
I tillegg var noen av de pasientene som hadde fått en diagnose som mentalt tilbakestående egentlig ikke det.
Alle pasientene som hadde fått feil-diagnostisert ADHD var gutter, noe som neppe var tilfeldig - men de kunne ikke si det helt bastant uten å gjøre en større studie.
På helsekrav-siden har Forsvaret flyttet ADHD ned en kategori fra "Dette vurderes svært strengt" til "Dette kan vurderes mindre strengt". Vedlegget til legeerklæringen ber psykiater eller psykolog spesielt fokusere på om den aktuelle personen har hatt problemer med impulskontroll, sinnemestring, sosiale problemer, eller er avhengig av faste rammer i hverdagen for å ikke få symptomer. Hvis man fungerer greit sosialt, på skole og jobb uten medisiner, så kan man komme inn.
Vil bare repetere denne. Det er altså en mindre streng vurdering som ligger til grunn, og spesfikt:
Har du diagnosen ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse), men attest* fra psykolog eller psykiater som bekrefter god funksjon, og du ikke er avhengig av medisiner, kan du kalles inn til militærtjeneste dersom du ellers når opp i konkurransen.
Hvis du får spesialistvurdering i etterkant av sesjon, kan du ettersende erklæringen. Helseprofilen din blir da vurdert i tråd med den nye informasjonen.
Interessant tråd. Jeg har tidligere jobbet ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og fikk selv inn en del tilfeller av ungdommer som ville ha revurdert en ADHD-diagnose de hadde fått tidligere fordi de opplevde at den kom i veien for karriereønsker (primært Forsvaret). Nå skal det svært mye til for å få fjernet en diagnose, fordi man da må kunne sannsynliggjøre grundig at det den aktuelle psykologen/legen som utredet på daværende tidspunkt tok feil, noe som er vanskelig i retrospekt ettersom bildet jo har endret seg. Men man kan si noe om funksjonsnivået nå kontra da og om hvorvidt man ser at vanskene fortsatt er til stede og i en slik grad at diagnosekravene fortsatt oppfylles eller ei.
Generelt er diagnoser - særlig de som går på psykiske lidelser - noe herk. Vi forsøker å sette atferd inn i noen kategorier som sjeldent egentlig gir noen særlig god beskrivelse av det vi ser. I tillegg er alle psykiske lidelser bare ekstremutgaver av normalfenomener, altså litt lenger ut i en av ytterkantene på et kontinuum hvor vi alle befinner oss. Hvor setter man streken mellom "normal" og "syk"?
I tillegg er det kontekstavhengig hvorvidt atferd er adaptiv eller maladaptiv - noe som er nyttig i en setting kan være sykt i en annen og visa versa - og hvorvidt atferden opptrer i seg selv. Derfor skal man være ekstremt forsiktig med å bedømme hvordan en person fungerer i en setting basert utelukkende på en diagnose. Her hører det med at svært mange får en ADHD-diagnose fordi de fungerer dårlig i en spesifikk (og i grunnen snever) setting, nemlig et norsk klasserom der man (for å sette det litt på spissen) er forventet å sitte stille over tid mens man jobber fokusert med teoretiske oppgaver et fåtall av oss opplever spesielt spennende i utgangspunktet. I hvilken grad er funksjonsnivået i en slik setting overførbart til de rammene Forsvaret utgjør, der mye mer av arbeidsoppgavene er fysiske og praktiske, rammer og forventninger er tydelige, og der svært mange av ferdighetene tilegnes gjennom drilling og rutiner?
Så er det helt klart en del risikomomenter også knyttet til ADHD og man skal ikke rosemale dette. En betydelig andel med diagnosen har tilleggsplager i form av andre nevropsykiatriske tilstander (autismespekter og Tourettes) og psykiske lidelser (angst, depresjon, atferdsvansker). Disse vil nok vel så mye være dårligere forenlig med en karriere i Forsvaret som ADHD'en i seg selv. Det er jo da også grader av ADHD, der de mer ekstreme utgavene heller ikke vil være særlig heldige knyttet opp mot det å betjene våpen, tungt materiell, skulle leve og samhandle tett med andre, og den generelle og kontinuerlige vurderingen av risiko man må ha med seg i tjenesten.
Overordnet er jeg dog svært positiv til at man nå har gått over til å bedømme ADHD som mindre strengt når det kommer til helsekravene for tjeneste i Forsvaret. Det at man åpner for tjeneste når det kan dokumenteres at man overordnet har et godt funksjonsnivå og ikke er avhengig av medikamentell behandling, gjør at man får screenet for de personene som har store tilleggsplager og de som har symptomer i så stor grad at det blir vanskelig å fungere også i Forsvaret. Samtidig åpner det for mulighetene for personer som unektelig har med seg kvaliteter som jeg mener fungerer svært godt i de rammene - kanskje ofte bedre enn de uten.
Er man nysgjerrig på hva symptomene på ADHD her, kan man finne et av de mest brukte og anbefalte kartleggingsverktøyene på nett: DIVA2.0 (avløst av DIVA5.0, men den er enn så lenge ikke fritt tilgjengelig). Så skal man passe seg for å diagnostisere seg selv eller andre, men jeg mener den gir et innblikk i både hvor ulikt det kan fortone seg hos ulike personer ettersom kjernesymptomene er beskrevet med en rekke eksempler.
I grensetilfellene så bør jo grensen settes der en som oppfyller diagnosens kriterier har nytte av behandling. Noen somatiske tilstander som f.eks. høyt blodtrykk og høyt kolesterol er jo også kun medisinsk relevante hvis man med medisiner eller andre tiltak som livsstilsendring kan redusere faren for negative utfall som infarkt og angina. En diagnose betyr jo også en rett til å få behandling, så å få en bekreftet diagnose kan også være en lettelse for mange.
Tja, at det finnes behandling kan jo ikke være kriterium for at en er syk. Det finnes mange sykdommer, fx forkjølelse, hvor man kan lindre symptomer men ellers bare vente. Det er ingen direkte medisin.
Hvile og sykemelding er også en behandling/tiltak. Noen med psykiatriske diagnoser kan ikke kureres, men har nytte av behandling og tiltak i hverdagen.
I grensetilfellene så bør jo grensen settes der en som oppfyller diagnosens kriterier har nytte av behandling. Noen somatiske tilstander som f.eks. høyt blodtrykk og høyt kolesterol er jo også kun medisinsk relevante hvis man med medisiner eller andre tiltak som livsstilsendring kan redusere faren for negative utfall som infarkt og angina. En diagnose betyr jo også en rett til å få behandling, så å få en bekreftet diagnose kan også være en lettelse for mange.
Vel, mange med en diagnose vil ikke ha noen nytte av behandling. Og mange som ikke kvalifiserer til en diagnose vil allikevel få bedre funksjonsnivå med behandlingstiltak. Hvis vi tar sentralstimulerende medikamenter (Ritalin, Aduvanz, o.l.) feks, vil en viss andel av pasientene med en ADHD-diagnose ikke oppleve bedre fungering med medisinering. Samtidig vil svært mange "normale" oppleve å prestere bedre med slike medisiner enn uten (ref. alle studentene som knasker slike tabletter i opptakten til eksamen). Det er sånn sett ganske sketchy å bruke en antatt effekt av behandling som et vurderingskriterium for om en diagnose skal settes eller ikke. Funksjonsnivået avhenger også svært mye av hva slags øvrig støtte eller belastninger som finnes. En god lærer eller et godt klassemiljø har nok forhindret mang en diagnose opp igjennom...
Det hører også med her at de fleste som utredes for ADHD ikke nødvendigvis selv har valgt å oppsøke hjelpeapparatet, men blir sendt dit av sine foreldre... som igjen har fått det anbefalt av lærere og PP-rådgivere. Flertallet av de som utredes, er barn mellom 8-10år.
Jeg tør påstå at det er langt flere med adhd blant forsvarsansatte, sykepleiere og politi enn blant de fleste andre yrker. Forskjellen er at de ikke har fått diagnosen. Fun fact, men blant de jeg kjenner i Mensa er der flere som fikk diagnosen i voksen alder. Rolige mennesker som dagdrømmer mye og evner å hyperfokusere.
I USA blir adhd sett på som like graverende som tatoveringer jo mindre man er impulsiv, hyper eller avhengig av medisiner. Veldig mange rolige mennesker med adhd. Det vil også bli flere som får diagnosen i takt med samfunnets manglende frihet og strømlinjeformede krav. Ikke alle regler som nødvendigvis er smarte.
I USA kan en med laseropererte øyne bli pilot i NASA mens vedkommende ikke ville kunne blitt redningsmann i Norge. Argumentet her er g krefter. Som om det er flere g krefter i helikopter enn i et romskip... Norge liker bare å bruke det for å redusere antall kvalifiserte søkere.
I USA kan en med laseropererte øyne bli pilot i NASA mens vedkommende ikke ville kunne blitt redningsmann i Norge. Argumentet her er g krefter. Som om det er flere g krefter i helikopter enn i et romskip... Norge liker bare å bruke det for å redusere antall kvalifiserte søkere.
Vi skal ikke spore av tråden men dette gjelder også ting som adhd. Det er, når man har mange greit kvalifiserte kandidater, mer kosteffektivt å sile ut alle som har et "feil" kryss enn å gjennomføre noen vurdering. Har du fx hatt synsavvik noen gang er det en enklere sortering, enn laseroperert med rett metode (og det er forskjell avhengig av metode ift fremtidig risk) og nye måledata verifisert.
Kommentér