Samorganisering luftstyrker i NATO?

Collapse

Brukerinfo

Collapse

$vbphrase[have_x_posts_in_topic_last_y_z]
X
 
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Sofakriger
    Trådstarter
    OR-8* Kommandérsersjant
    Ass S-1

    Sponsor


    * VETERAN *
    • 2005
    • 26301

    #1

    Samorganisering luftstyrker i NATO?

    Vi har allerede en del puslespillbiter i et luftforsvar som er delte ressurser i NATO. Awacs, transportfly, lufttanking, sigint etc. Men hver nasjon skal holde seg med jagerflyflåte - kjøpe inn nasjonalt, bygge nasjonale løsninger og ha en nasjonal kommandokjede. Hvorfor egentlig?

    Se Polens utfordringer med å konvertere til F35, våre egne utfordringer med at vi er helt avhengige av at andre land opererer sine fly over norsk territorium for å få tilstrekkelig utholdenhet og slagkraft, mange mindre nasjoner i Europa med flyovertid på minutter når du kommer rette veien og ingen grenser på bakken i praksis etc.

    Kanskje noen vil si det er mer nærliggende å diskutere at EU burde ha felles forsvar og at NATO sin tid er forbi, men innenfor dagens ramme er det heldigvis ikke så aktuelt. Men kunne vi hatt felles luftforsvar med noen andre NATO-land? Feks noe Nord-europeisk?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"
  • Lille Arne
    OR-8* Kommandérsersjant
    Sjefssersjant



    * VETERAN *
    *** ADMIN ***
    • 2005
    • 12221

    #2
    Det har vi jo delvis allerede.

    NATO har et stående flernasjonalt kommandoapparat for luftovervåking, som er delt i en nordlig og en sørlig sektor. Norge hører til i den nordlige sektoren, ledet fra CAOC Uedem.

    Combined Air Operations Centre Uede Mühlenstraße 8 47589 Uede GERMAN


    Medlemsland som ikke har råd til egen kampflyflåte (Island, Estland, Latvia og Litauen) får støtte fra andre NATO-land på rotasjon.

    I tilfelle en større konflikt vil luftstyrker fra medlemslandene bli underlagt en Joint Force Air Component - enten NATOs i Ramstein eller en av de få nasjonale. En JFAC er et stort hovedkvarter, og ikke alle medlemsland har en.



    Så kunne man kanskje ønske seg at dette konseptet ble kjørt enda hardere, for eksempel ved at JFAC Ramstein ble gjort stående og kjørte alle daglige operasjoner i NATO. Men det er nok ikke noe alle medlemsland vil gå med på. Tenk for eksempel på visse medlemmer som henter sin viktigste etterretningsvaluta med patruljefly.

    En kunne fordele flytyper på medlemslandene, og la dem utstasjoneres i en rotasjonsordning. (F.eks. at franske, tyske og britiske kampfly roterer innom Ørland og Evenes, mens de norske tankflyene roterer mellom Tyskland, Frankrike og Storbritannia). De største medlemslandene vil neppe gå med på en slik ordning, etter som de har en tendens til å drive nasjonale operasjoner som trenger hele spekteret av kapasiteter. (F.eks. Barkhane) Da vil de ikke være avhengige av allierte, som kan slumpe til å ha en regjering som ikke er hypp på eventyr i Afrika.



    “Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”

    William Burns

    Administrator

    Kommentér

    • Kdo_Under
      OR-7 Stabssersjant


      • 2007
      • 11510

      #3
      Lite trolig at mindre nasjoner er villig til å gi fra seg noen ting heller.

      - Hei ja, tenkte vi skulle legge ned denne flyplassen i indre gokk som gir jobb til alle i indre gokk, dette for å spare litt penger. Ja, og på samme tid så kutter vi ut nasjonal forsvarsindustri som gir en fin fortjeneste til 50 bedrifter i hele landet.

      Lett å bli gjenvalgt på slikt.
      Død ved Kølle!
      Bla bla... Hybrid warfare is easy

      Kommentér

      • Lille Arne
        OR-8* Kommandérsersjant
        Sjefssersjant



        * VETERAN *
        *** ADMIN ***
        • 2005
        • 12221

        #4
        Å legge ned flystasjoner vil uansett bare være aktuelt for arealmessig pittesmå land som Benelux og kanskje Danmark (i Nord-Europa), som trolig kan betjenes fra Frankrike og Tyskland. Fly har hastighet og rekkevidde, men et sted går grensen for hvor lang flytid du vil ha til et operasjonsområde. Dessuten er spredning bra, og vi trenger ledig plass til amerikanske forsterkninger.

        Nasjonale hensyn til forsvarsindustri kommer til å stikke kjepper i hjula for enhetlige NATO fly-flåter i overskuelig framtid. Små land som velger likt kan samarbeide om logistikk, utdanning og trening og operasjoner - og har gjort det lenge:

        The roots of EPAF evolved during the early 1970’s when four NATO countries; Belgium, Denmark, Norway and the Netherlands formed the EPAF alliance and announced that the F-16 would be their fighter of choice. At the time, the reason for this unprecedented teamwork was almost exclusively a question of money. Relying on the principle of economics-of-scale, it was possible for these four nations to purchase state-ofthe-art fighter aircraft at a lower price per craft. The US formed the F-16 Multinational Fighter Program (MNFP) creating a partnership with Belgium, Denmark, The Netherlands, and Norway (European Participating Governments – EPGs and European Participating Air Forces – EPAF) to build the fighter aircraft. This partnership was built upon a MOU signed by each nation’s Minister of Defence. The MOU established shared responsibility for program management, participation, charges, production, and development. MNFP is a cooperative program implemented through the FMS process under the framework of the MOU.3 The European F-16 users bought a total of 348 aircraft. It was this basis of commonality that led to close cooperation between these nations and ultimately the framework that became the EEAW.
        Se s. 33 her (for øvrig en interessant analyse av mulig regionalt samarbeid om kampfly): http://www.japcc.org/wp-content/uplo...P_2012_web.pdf

        From 2002 to 2003, F-16s of the Royal Netherlands Air Force, the Royal Norwegian Air Force and the Royal Danish Air Force flew side by side in the hostile skies over Afghanistan. United under the wings of the European Participating Air Forces (EPAF), a unique, trinational alliance, they represented their countries’ flying contribution to the American-led Operation Enduring Freedom (OEF). Each country deployed six F-16 fighter-bombers, together forming one squadron-sized detachment. In theory at least, the EPAF enabled the smaller European air forces to make a proportionally greater contribution to OEF than they could have done individually. By joining forces, the participating air forces made optimal use of their limited resources – a typical small powers strategy enacted by the three countries to overcome the structural limitations of their military capabilities in a long-standing allied arrangement.


        Fighter Weapons Instructor Training (FWIT) is a demanding, almost seven-month course held every two years, designed to take experienced F-16 pilots from the European Participating Air Forces (EPAF) and turn them into weapons instructors (WIs). EPAF is made up of the five European air arms that operate the Mid-Life Update (MLU) version of the F-16A/B: Belgium, Denmark, the Netherlands and Norway, which all originally acquired this jet in the late 1970s, plus Portugal, which started flying the F-16 in 1994 and joined EPAF in 2001.
        From Leeuwarden Air Base in the Netherlands, Kees van der Mark reports on the latest edition of the multinational F-16 Fighter Weapons Instructor Training course.


        (FWIT har skiftet navn nylig)
        “Imitating autocrats is not, in my view, a winning formula for succeeding.”

        William Burns

        Administrator

        Kommentér

        • hvlt
          OF-2 Kaptein
          S-5 (Planoff.)

          Sponsor

          ** MOD **
          • 2006
          • 23845

          #5
          Når det gjelder ledelse av luftforsvar, og også av luftoperasjoner generelt, har det svært lenge vært stor integrasjon i NATO. Allerede fra 1962 var det integrerte K&V-systemet NADGE (NATO Air Defence Ground Environment) operativt. Under den kalde krigen var (ved krise/krig/mobilisering) forsvaret av Nord-Europa (Norge, Danmark og Bundeslandene Schleswig-Holstein og Hamburg, og de nærliggende havområder) under kommando av NATO, ved AFNORTH (Allied Forces Northern Europe, hovedkvarter på Kolsås) med en britisk general som sjef. AFNORTH hadde tre regionale underkommandoer, Nord-Norge (norsk generalløytnant/viseadmiral som sjef), Sør-Norge (norsk general/viseadmiral som sjef) og BALTAP (Danmark, Nord-Tyskland, Østersjøen) (dansk generalløytnant/viseadmiral som sjef). Hver av de tre regionale underkommandoene hadde en luftkommandør (generalmajor) som ledet luftoperasjonene i sin region, men i motsetning til land og sjø, hadde AFNORTH også en felles luftkommandør (generalløytnant fra US Air Force) som kunne ta direkte kommando over luftoperasjoner i hele AFNORTH, utenom de regionale kommandantene.
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
          Moderator

          Kommentér

          Beslektede emner

          Collapse

          Emner Statistikk Nyeste innlegg
          Startet av Feltposten, DTG 232035 Dec 24, 20:35
          0 svar
          54 visninger
          2 reaksjoner
          Nyeste innlegg Feltposten
          Startet av Feltposten, DTG 280802 Jan 25, 08:02
          0 svar
          55 visninger
          0 reaksjoner
          Nyeste innlegg Feltposten
          Startet av Feltposten, DTG 300735 Sep 23, 07:35
          0 svar
          170 visninger
          2 reaksjoner
          Nyeste innlegg Feltposten

          Stikkord

          Collapse

          baseforsvar (1) bfts (1) bodø (1) brøt (1) c-130 (1) danmark (1) de (1) evenes (1) f-16 (3) fly (3) flygeskole (1) flyhøyde (1) force (1) forsvar: (2) frykter (1) fysikk (1) gods (1) gpp (1) helikopter (3) hæren (1) innsatsstyrke (1) jagerfly (3) kebnekaise (2) kiruna (1) kjevik (1) lfs (1) luftforsvaret (5) luftving (2) nato (1) nf104 (1) norge (1) nrk: (1) oppnår (1) organisering (1) pilot (2) red (1) rygge (1) samorganisering (1) sas (1) sekund (1) sivile (1) stratagem (1) styrtet (1) sverige (1) triggerhappy (1) tu (2) ubemannede (1) ulykke (1) åtte (1) øvelse (1)
          Working...