Tv2 melder i kveld at kilder i forsvaret og dels i politikken (høyresiden først og fremst) ønsker at norske soldater skal øve sammen med IDF. Hva tror dere om det forslaget?
De politiske implikasjonene trenger jeg vel ikke gå dypere inn på, men hva med de militære sidene. Vil et slikt forslag være både militært gagnbart for begge sider, og evt hvordan? Eller vil dette forbli politisk uspiselig, og ferdig med saken?
Er vanskelig å skille trening med IDF fra det politiske så lenge det okkupasjon av vestbredden og situasjonen er slik den er på gaza i dag.
Personlig mener jeg vi ikke bør trene med IDF på grunn av konflikten i Israel/Palestina.
Å trene militære styrker for Israel, og dermed ta en side, er noe jeg tror er svært uheldig for Norge.
Blablabla og buhuhu Palestina og worlds smallest violin osv. Så typisk Norsk å gjøre dette til et så langt større problem enn hva det egentlig er.
Hun der Ine Eriksen i Høyre sa det så fint som at nå får vi se på denne saken fra et rent operativt ståsted og ta høyde for hvor berikende for Forsvaret et samarbeid med den nasjonen i verden som uten tvil er ledende på etteretning og COIN og heller gi f..n, eller la være da ihvertfall, å politisere dette så forbasket mye... For de fleste er vel enig i, sånn isolert sett, at IDF er et meget velsmurt maskineri og treningsfasilitetene der nede er second to none i verden. Jeg vil ihvertfall mye heller trene SIBO på en mock-up landsby, komplett med egen markørstyrke, som er så stor at det går an å trene bataljonen i angrep framfor å rote rundt i disse stusselige Forsvarsbygg betongklossene vi har et par steder i Norge.
Tyskland (av alle!) har i lengre tid sendt soldater for å trene i Israel, Frankrike skal til å begynne, USA har lenge hatt folk der og Tyrkia har i flere år hatt et godt militært samarbeid med Israel, samtidig som politikerne i alle disse landene har sitt å si og sin kritikk å gi om hvordan Israel driver på. Norge velger som vanlig å være så forbannet skinnhellig og si at dette er totalt uaktuelt grunnet stakkars det ene og stakkars det andre - framfor å slå rett igjennom å si at "vi har våre meninger om konflikten, men vi ønsker at vårt Forsvar skal være så godt trent som mulig".
Det er ihvertfall forfriskende å se at det er enkelte politikere i Norge som har hodet skrudd på på rett plass, og at det samme gjelder personell i Forsvarsstaben.
Jeg har ikke tatt stilling til et samarbeid med Israel, men vi har jo bevart forholdet til flere av våre viktigste allierte også i nyere tid på tross av bl.a. OIF. USA og flere av våre allierte i Europa har ikke akkurat plettfrie rulleblad hva utenrikspolitikk angår. Vi baserer oss på at det er fullt mulig å delta i militært samarbeid på tross av politiske motsetninger. Realpolitiske interesser (spesielt sikkerhet) veier tungt.
Kan et evt. militært samarbeid gi oss større innflytelse på Israel mht. å motvirke dårlige beslutninger tatt av israelske myndigheter?
Samtidig mener jeg at gode militære bånd til partnere i Europa og Nord-Amerika er langt mer kritisk for Norge kontra et samarbeid med Israel. Forholdet til våre tradisjonelle allierte har høy nytteverdi og få alternativer på siden. Mht. Israel har vi etter mitt skjønn større valgfrihet.
Jeg har ikke tatt stilling til et samarbeid med Israel, men vi har jo bevart forholdet til flere av våre viktigste allierte også i nyere tid på tross av bl.a. OIF.
Unnskyld????
Vi har jo da faktisk hatt styrker der - blant annet meg. Det er altså ikke "bevart forholdet til tross for". Nei, formelt var vi ikke en del av OIF, men jeg hadde støvelen på bakken mindre enn 2 måneder etter invasjonen og PING inngikk som en del av ett britisk ingeniørregiment. Tror ikke irakerne så forskjell gitt. Dette er meget nære allierte.
Jeg har ikke tatt stilling til et samarbeid med Israel, men vi har jo bevart forholdet til flere av våre viktigste allierte også i nyere tid på tross av bl.a. OIF.
Unnskyld????
Vi har jo da faktisk hatt styrker der - blant annet meg. Det er altså ikke "bevart forholdet til tross for". Nei, formelt var vi ikke en del av OIF, men jeg hadde støvelen på bakken mindre enn 2 måneder etter invasjonen og PING inngikk som en del av ett britisk ingeniørregiment. Tror ikke irakerne så forskjell gitt. Dette er meget nære allierte.
OK. Men som du sier har vi ikke deltatt formelt (uten at jeg har kontroll på politiske vedtak, mandater osv. i denne sammenhengen), og Norge tok vel avstand fra selve okkupasjonen uten at det gikk for hardt utover båndene til bl.a. USA og Storbritannia?
Mht. utbytte av trening med IDF, så vet jeg ikke helt.
Var ikke bare imponert over det jeg så av IDF i felten for 20 år siden, og har vel litt samme synet på IDF som Øystein Paulsen i denne memoarboken fra legiontiden hans.
IDF har alltid hatt et overtak på sine arabiske motstandere mht. individuell handlekraft.
Først og fremst pga. den "lille" kulturforskjellen at individuell opptreden og handlekraft i stor grad blir sett på som ett pluss i det israelske samfunnet, mens individuell handlekraft i "lavere samfunnslag" ofte betraktes som en innenrikspolitisk trussel mot egen posisjon i det arabiske lederskiktet. Derav ikke uforståelig av Nasser & Co. falt for den sovjetiske hierarkiske kommandomodellen på 60- og 70-tallet.
Israel var i mange henseende dårligere utstyrt en sine arabiske motstandere på 1950-1970-tallet, men kompenserte for dette ved større taktisk fleksibilitet.
Siden har det gradvis blitt en økt aksept for individuell opptreden og handlekraft i "lavere samfunnsskikt" på arabisk side også. Hvilket er en av årsakene til at konfliktene med Hezbollah og Hamas er av langvarig karakter IMO.
Israelerne har igjen kompensert for dette, ved å skaffe seg en gedigen militærteknologisk overlegenhet.
Etisk sett er militærfaglig utveksling med IDF nesten jevngodt med om man skulle hatt tilsvarende samarbeid med SADF før 1994.
Israel kan være et så intelektuelt kreativt, fritt, sprudlende og kult land som bare det, men har like fullt oppstått ved at staten Israel og jødisk immigrasjon har blitt påtvunget de araberne som allerede en gang bodde der (og bor der til en viss grad fortsatt) (Ententemaktene/Balfour og siden FN med sterk Amerikansk og Europeisk støtte (sikkert med en viss skyldfølelse i tilknytning til forfølgelsen av jøder i Europa under VK-2)).
Araberne blir selvfølgelig forbanna og gjør som de alltid har gjort når de føler at noen forsøker å ta fra dem eiendom (også i sammenhengen araber mot araber). Dvs. de forsøker å holde på eiendommen sin med vold.
Jødene svarer med å anektere mer arabisk eiendom og innføre aparteidliknende kontrolltiltak å for lettere kunne forsvare seg. Araberne blir enda mer forbanna (og derav ikke noe mindre voldsomme enn de var fra før av) osv., med "den mindre sofistikerte" araberen som en gradvis tapende part.
At araberne gradvis blir mer og mer marginalisert i denne prosessen gjør jo ikke jødene noe. Det gir jo bare "jødene" muligheten til å skaffe seg ennå litt mer lebensraum på "yallahens" bekostning.
Ad. krav til araberne om å godkjenne israels rett til å eksistere, så blir det som om vi her hjemme på berget skulle si ja takk med gode miner til et forslag/krav fra en eller flere maktoverlegne fremmede stater om at vi må avstå størsteparten av Sør-Norge, inkl. Oslo, til en egen "hjemlandsstat" for sigøynere enten vi vil eller ikke.
Eneste forskjellen er at det ikke står noe om Norge i "Sigøynerbibelen".
Dermed er det ikke sagt at det ikke finnes gode enkeltmennesker bland Israelerne (eller jødene om man vil) og ditto dårlige enkeltmennesker blant araberne.
Jeg nærer heller ingen illusjoner om fred i midtøsten, eller at jihadistene vil begrave stridsøksen i forhold til "Vesten", om Israel skullle opphøre som stat/nasjon.
Det er prinsippet om å ta land fra noen for å gi det bort til noen andre som den mest selvfølgelige ting i verden som jeg reagerer på.
På den annen side, hadde verdenshistorien blitt heller kjedelig om ikke noen hadde tatt seg til rette på andres bekostning.
Vel, det var dagens lille filosofiske avsporing for min del.
For øvrig, mener jeg det var snakk om erfaringsutveksling i liten skala mellom norsk og israelsk marinepersonell fra tid til annen på 1960-80-tallet?
Kommentér