Fant ikke noen egen tråd for Nammo (eller ramjet-teknologi) så poster det bare her.
De første testskytingene med ramjetmissiler er gjennomført.
Nammo tilbake på Andøya, nå sammen med samarbeidspartnere fra det amerikanske forsvarsdepartementet, og gjennomførte flere vellykkede fyringer med ramjetmissiler.
Nyheten kommer ikke fra Norge, men fra det amerikanske forsvarsdepartementet som opplyser om dette i ei pressemelding.
Russerne ville kalt dette et "hypersonisk" missil, siden det flyr over Mach 1, men resten av verden setter grensen på ca. Mach 5.
Red. Og 155mm-granatene er hypersoniske på ordentlig, hvis artikkelen er korrekt.
Last edited by Tusseladd; DTG 121528 Oct 22, 15:28.
Nå har Nammo og Boeing vært på besøk på et skytefelt i Arizona, og ifølge dem selv satt lengderekord for et ramjetmotorisert artilleriprosjektil.
Ramjet 155 kaller de den nye, men de vil ikke si hvor langt de skjøt med dette i en kaliber L58 annet enn de snakker om opp mot 150km. Uansett må det være lengre enn 111km som BAE har fra før.
Det får du nok ikke noe svar på nå ettersom det er flere produsenter som jobber med denne type prosjektiler. Rheinmetall Denel Munition(RDM) har nesten samme prosjekt gående, men det virker som de ligger litt bak i løypa. De mener at dere sluttresultat skal bli billigere og enklere å ta vare på.
RDM inngikk avtale med Northrop Grumman om denne utviklingen tidlig i 2021, og derfor kommer det nok litt drypp om både det ene også andre for eventuelt å sikre seg kunder.
Grensa mellom rakett-artilleri og rør-artilleri begynner å blir litt uklar.
Missiler som skytes ut av f.eks. stridsvognsløp har eksistert lenge, men de blir ikke utsatt for på langt nær samme G-belastning. Ladningen som evt. skyte missilet ut av kanonrøret er ikke større enn at det starter rakettmotoren i friluft. Det som er virkelig imponerende er at de klarer å lage finmekanikk og elektronikk som tåler å skytes ut med full drivladning.
Nå er jo jeg imponert over at de klarer å lage granater som ikke eksploderer i kanonrøret, så jeg er kanskje litt lett å imponere.
Missiler som skytes ut av f.eks. stridsvognsløp har eksistert lenge, men de blir ikke utsatt for på langt nær samme G-belastning. Ladningen som evt. skyte missilet ut av kanonrøret er ikke større enn at det starter rakettmotoren i friluft. Det som er virkelig imponerende er at de klarer å lage finmekanikk og elektronikk som tåler å skytes ut med full drivladning.
Nå er jo jeg imponert over at de klarer å lage granater som ikke eksploderer i kanonrøret, så jeg er kanskje litt lett å imponere.
Det står i TU artikkelen at RJ155 utsettes for 15.000 G når det skytes ut, og dette er det "normale" for 155mm granater. Det kan vel både være noe mindre, og noe mer avhengig av ladning. Med dagens teknologi lager man fint elektronikk og MEMS(micro-electro-mechanical-systems) som tåler godt over 30.000 G.
En ting er rekkevidden. Styresystemer og ramjetmotor må jo gå på bekostning av størrelsen på stridshodet. Jeg kan ikke forså annet enn at det må bli marginalt i forhold til He/He er-granater? Og så er det omkostningene, både når det gjelder kroner og øre og i ledetid for produksjonen. Får bare håpe på at ansvarlige myndigheter ikke får skylapper og hiver ut ammunisjonen som er god nok med nye wunderwaffen.
Så da trenger den ikke like mye drivstoff som en "vanlig" rakett ?
Grovt regnet halvparten. En rakett har med seg både drivstoffet og oksydasjonsmidlet (oksygen), i en rakett med flytende drivstoff i to separate tanker, i rakett med fast drivstoff (vanligst i militær sammenheng) er drivstoff og oksydasjonsmiddel (f.eks. ammoniumperklorat) blandet. En ramjet-motor bruker altså lufta som oksydasjonsmiddel, så man trenger ikke å ha med det. En ramjetmotor er en jetmotor som kun fungerer i store hastigheter (over lydens) og ikke har bevegelige deler, det er lufttrykket som virker som turbin. Men det vil også si at den må ha luftinntak foran, og motoren må være i hele prosjektilets lengde, muligens som en sentral sylinder med stridshodet som en "smultring" utenpå?
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Så da trenger den ikke like mye drivstoff som en "vanlig" rakett ?
Ja, F-1-motoren som ble brukt i forbindelse med bla apolloferden brukte en drivstoffkombinasjon av 69% O2 og 31 % RP1 (jetdrivstofflignende parafinblanding), dvs oksygenen var i flytende form og oppbevart i medbrakte tanker.
Men det vil også si at den må ha luftinntak foran, og motoren må være i hele prosjektilets lengde, muligens som en sentral sylinder med stridshodet som en "smultring" utenpå?
Ser ut som om det er "stridshode som smultring" som er valg som løsning av NAMMO, i hvert fall i deres egen skrytevideo. (Fra 1:55)
En helt vanlig 155mm granat fra Nammo inneholder 9 kg TNT. Er det noen som har lyst til å gjøre en kvalifisert gjetning av hvor mye som kan være igjen i den smultringen? Mindre enn halvparten, ville jeg tro.
Ser av artikkelen at prosjektilet ikke er spinnstabilisert, men styres vha avionikk og styrefinner. Er det andre styresystemer enn GPS som kan fungere her? Tenker treghetsnavigasjon blir for stort, og terrengnavigasjon blir for komplisert. Ut fra bildet så kan det også se ut som prosjektilet skytes ut med sabot, men modellen som vises er utstyrt med styrebånd.
Ringlaser-gyroskoper har eksistert siden 1980-tallet, har ikke bevegelige deler, er små og lette og krever ikke at man står stille i lengre tid etter oppstart for at de skal opplinjere seg.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Når det gjelder JDAM, så oppgis det en CEP på 5 meter eller mindre, men det forutsetter at GPSen virker, når gps ikke er tilstede, så oppgir samme kilde en CEP på 30 meter, men her er det snakk om bomber på 500 kilo og oppover. Blir spennende å se hva Nammo/ Boeing får til.
Kommentér