Hvis Norwegian skal kjøpe noen fly med Rolls Royce-motorer i, og vi samtidig kjøper et militærfly med Rolls Royce-motorer i, så kan jo Rolls Royce også presse opp prisen på motorene, noe som gjør at Norwegian indirekte må betale mer i dollar, og derfor må bruke mer kroner på å kjøpe dollar, noe som kan drive opp inflasjonen litt både i Norge og i landet flyene og motorene blir laget.

I tillegg kan et materiellkjøp fra USA kan jo også ha noen gjenkjøp - både pålagte og fordi en norsk underleverandør uansett blir brukt.

Jeg aner ikke hvordan dette kan beregnes, men Finansdepartementet eller SSB burde ha verktøy for dette hvis de ikke har det.

Konsumprisindeksen brukes i utregning av inflasjon. Konsumprisindeks er et begrep for prisnivået på en stor gruppe utvalgte varer og tjenester som privathusholdninger bruker. Det er Statistisk Sentralbyrå som samler inn denne dataen. Årsaken til inflasjon er at pengemengden øker, uten at produksjonen av varer og tjenester øker. Eventuelt at pengemengden øker mer enn økningen i produksjon. Det vil si at tilgangen på varer er mindre enn tilgangen på penger, som resulterer i en økning i prisnivået.

I forhold til i fjor så har vi hatt en inflasjon på:
varer som er 7,4
Tjenester 4,1
Tjenester hvor arbeidskraft dominerer 4,0
Bolig, lys og brensel 2,4
Transport 7,8

I desember 2022 eksporterte norge varer for 239,7 mrd kr

Det ble eksportert varer for rekordhøye 1 377,8 milliarder kroner i 2021, sterkt drevet av høye priser på energivarer, metaller og fisk. Med en samlet vareimport på 846,8 milliarder kroner endte handelsoverskuddet for varer på historiske 531 milliarder kroner.

Rentedifferansen mot utlandet falt i hele 2022 og mest mot slutten av året. Det ble utført 5 auksjoner på 10 årig, 9år og 2 år statsgjeld på til sammen ti milliarder i fjerde kvartal

Jeg synes dette er kjempe vanskelig å holde tråden i men jeg prøver videre. En 12 måneders veksel ble utstedt med oppgjør på IMM datoen i desember og salgsvolumet var 5 mrd kr. og det kom inn bud på 13,9 mrd kr. som ga en etterspørsels indikator på 2,31. Primærhandlerne melder om en omsetning på statsobligasjoner på 106 mrd kr i fjerde kvartal.

Statsobligasjoner
En statsobligasjon er en type gjeldsbasert investering hvor du låner penger til en stat i bytte mot en avtalt rentesats. Stater bruker dem til å skaffe kapital som de kan bruke på nye prosjekter eller infrastruktur, og investorene kan bruke dem til å få en fastsatt avkastning utbetalt med jevne mellomrom. Når du kjøper en statsobligasjon, låner du staten et avtalt beløp penger i en avtalt tidsperiode. Staten betaler deg tilbake et fastsatt nivå av rente med jevne mellomrom, som kalles kupong. Dette gjør obligasjoner til et aktivum som gir fast inntekt.​

Så jeg tror at med en så høy etterspørsel indikator på 2,31 så tror jeg ikke det blir særlig inflasjons drivende så lenge vi fordeler det over litt tid og jeg tipper det er godt med rom til 15-25 mrd kr uten at vi kommer til å merke noe vesentlig, men her er det sikkert mange andre som vet mye mer en meg.

Nå er ikke jeg heller samfunnsøkonom, men en simpel diplomøkonom (med noen få obligatorisk samf.øk fag, samt tatt noen ytterligere fag for moro skyld - det begynner å bli en stund siden). Men jeg forsøker meg på et svar likevel.

Din mistanke er helt korrekt - om det er inflasjonsdrivende eller ikke avgjøres om hvor mye aktivitet det genererer i Norge, ikke summen på statsbudsjettet i seg selv. Milton Friedman fikk nobels minnepris i økonomi for sin teori om at det var pengemengden som avgjorde om det er inflasjon / deflasjon, så siden nesten alle pengene (og dermed aktiviteten) i eksempel b) ender opp i utlandet så vil inflasjonseffekten i utgangspunktet bli liten. Finansdepartementet har uendelig med modeller for å beregne dette.

Men. Som Tusseladd påpeker vil vel norske myndigheter vanligvis kreve 100 % gjenkjøp, nettopp for å generere økonomisk aktivitet i Norge (samt at staten via sitt eierskap i KDA og Nammo sannsynligvis "får tilbake" litt av pengene). Så da er man jo like langt dessverre.

Så er det også slik at vi politisk har bestemt at det ikke finnes penger "under streken" ift handlingsregelen i statbudsjettet. Dette er godt forankret i Stortinget.

Nå er det ikke den som er første hinder, men inflasjon. Men å si vi bruker penger på budsjettet som brukes i utlandet, og derfor ikke er inflasjonsdrivende utfordrer prinsippet i handlingsregelen. Så det er nok en faktor.

Nederland leier jo sine stridsvogner fra Tyskland. Hva om oljefondet kunne kjøpt forsvarsmateriell i utlandet og leid det ut til Forsvaret via FLO? Da vil jo kun evt. verditap og avskrivninger p.g.a. uforsikrede uhell regnes med i Handlingsregelen, mens selve kjøpet ikke gjør det, siden det bare er en omgjøring av penger til materielle verdier. Oljefondet kunne jo da også leid eller solgt utstyret til andre land som vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

En tåpelig idé selvsagt, men den er jo helt i tråd med "New public management" og norsk-tysk tenkemåte.