For det første vil dette kunne variere etter hvilken type ‘jeger’ det er snakk om — artillerijeger, grensejeger, jeger i HV, feltoperatør etc. Og for det andre er det ikke sikkert det er åpen informasjon, det får folk i de aktuelle avdelingene si noe om.

Det varierer med avdeling. Noen lar deg bli breacher, tac, lagfører og skarpsskytter med en gang, men de fleste deler vel opp i speider, sanitet, samband og evt lagfører først. Da får gjerne sanitet og speider opplæring i sanitet og samband og lagfører opplæring i samband. Så kommer breacher, skarpskytter etc som opplæring man kan få senere.

Ååja, skjønner! Tusen takk for oppklarende svar.
Har et litt hårete mål om å bli feltoperatør og var bare litt nysgjerrig på hva slags roller man evt kunne ende opp med

Jeg var oppklaringssoldat i Brigadeoppklaringseskadronen i starten av dette årtusen. Det er flere roller, og alt etter størrelse på patruljen og oppdraget så vil noen roller være dubletter mens andre vil då (minst) doble oppgaver.

Oppsettet i Oppklesk var som følger:
Patrulje A:
Lagfører
Speider (også NK patrulje)
Sambandsmann
MG-skytter/SAN-spesialist

Patrulje B var lik, bare med nestlagfører som patruljefører.

(Forundrer meg alltid at vi faktisk hadde MG, og ikke minst at vi hadde 2 MGer på 8 mann. Og MG-skytter var av alle ting også San-spesialisten vår.)

Min tropp hadde LTK (altså primært snøscooter på vinteren), og vi som hadde lappen rullerte på å kjøre i makkerparet. Min makker hadde ikke lappen, så jeg kjørte alltid.

I den andre troppen hadde de BV206, tror der var speideren som gikk VF kurs. Men usikker.

Når jeg kom over i HV, og var på oppklaringslag der så var det ikke likt. Vi hadde et lag på 4 mann. En lagfører og en nestlagfører, og to oppklaringssoldater. I starten var en av oppklaringssoldatene oppsatt med skarpskytterrifle. Så jeg rakk å prøve den. Der rullerte vi mer oppgavene. Og ingen MG, fornuftig nok.

Når man snakker om jeger så kommer også andre våpensystemer inn. Og alle kan ikke alt like godt. JTAC etc er vel egne utdanninger, men selv på førstegangstjenestenivå så lærte alle som gikk patruljeførerkurset ildledning som sekundær ildleder. (PF-kurset var for patruljefører og speider).

Wow! Kult å høre fra dine erfaringer i den type avdeling!

Er nok litt variasjon utifra avdeling og tidspunkt såklart, men fortsatt interessant info å få med seg.

MG ute på lange marsjer må være pain for ryggen

Hadde samme oppsett i brigadeopklaringen i 1996-97. Men da uten LTK/snøskuter.
Alle var satt opp på BV202. 4 mann pr kjøretøy.

1. Sjåfør/oppklaringsmann
2. Lagfører - sjersant/UBkorp/korporal
3. MG/san/oppklaringsmann (MG3 ble festa til 202`n og heldigvis ikke med på patruljer)
4 Oppklaringsmann.


Seilduksoppklaringen var forsåvidt OK, men i ettertid ser man jo at brigaden ville ha funnet FI ved å anta at FI var der man mistet kontakten med oppklaringslaget. Sjanseløst 🙃

Snøscooter var et prøveprosjekt som nok kom av at man innså at BV til infil av oppklaringslager var selvmord. Når jeg var inne hadde man parallelt «Pansret oppklaring», oppsatt på CV90. Så vi ble brukt til oppdrag som liknet på fjernoppklaringen, bare ikke så langt inn på dypet.

Vi prøvde på en øvelse å kjøre snøscooter i front av Panserbataljonen. Det var sjanseløst. Vi kjørte rett inn i en CV-90 og et stormlag.

vi funket best når vi fikk kjøre avgårde på viddene eller skjulte dalføre og dukke opp i flankene til FI og rapportere derfra. Men risikoen var enorm, og reelt så hadde vi blitt reddet mer av at FI ikke nødvendigvis kunne han prioritert noen til å ta oss enn at vi var usynlige på vei inn.

På Joint Winter 01 så ble også et par av lagene dømt ut av at de ble skutt av Leo 1. Termisk gjorde verden vanskelig for skjult oppklaring. Vi klarte i noen grad å lage OPer som var skjult, men når vi var i bevegelse så må man gå langt rundt og utnytte terrenget godt. Så lærdom for min del er egentlig at til fots fungerer best for da kan man skjule seg i alt av bekkedaler etc. Det vi fikk merke er at når fronten da først flyttet seg ble vi svært lite nyttige.

I starten av nevnte JW01 så var jeg fungerende lagfører med meg og 3 andre på Snaufjellet ved Gratangen. Derfra kunne vi ganske effektivt melde inn TMBN og etterhvert 42. Commando. Ble fortalt i etterkant at det vi meldte inn av blant annet TOW stillinger var sentralt i planleggingen av angrepet til 6. divisjon. Vi kunne se når de kjørte inn til stillingene, men selve stillingene var vanskelige å se. Så fordi vi lå lenge fikk vi et bilde av det som skjedde. Når angrepet kom gikk det ikke lange stunden før vi ikke så noe relevant lengre og brukte flere dager på å komme i en relevant posisjon igjen. Selv med snøscooter.

Kanskje litt off topic, men veldig interessant at de setter sanitet på MG. De gjør det samme blant spesialbåtoperatører. Er ikke det ganske dumt når man er under ild? Er det fordi man skal gjøre tilbaketrekninger? Dersom man skal bli værende et sted er det vel en fordel om man har mest mulig ild?

Det er fordi at man stadig kan forvente at det beste mottiltak mot skuddskader under kontakt, er som oftest å besvare med ild i den retningen man ble skutt fra.

Når det kommer til vektfordeling, så er det kanskje også greit å legge litt over til den patruljemannen som ikke bærer samband eller er lagfører. Da har man speider eller medic igjen å velge mellom.
Og jeg kan se for meg at lagfører i noen tilfeller bærte sambandet, da kan det ha vært like greit at de andre i laget bærte mer ammunisjon og annet utstyr som man kan trenge.

Får man kontroll på situasjonen og får trekt seg ut fra området, kan et annet lagsmedlemm betjene MG, mens medic kan gjennomføre livreddend tiltak andre ikke kan støtte med.
I enkelte avdelinger har alle i patruljen også det vi tidligere kalte sanitet nivå 3, som nå tilsvarer basic medic.

Det Hulkinator sa. Når det gjelder beskrivelsen til aquila i innlegg #5, så mener jeg det er en arv fra tidligere, hvor man hadde en mitr-3 pr 8-mannslag. Mitr-3 er en MG-3 som enten kan brukes som vanlig MG på 2-fot, eller som mitraljøse på 3-fot. En i hver 4-mannspatrulje hadde rollen som san/mitr. Det var ikke meningen at man skulle drasse med seg mitraljøsen ut på fotpatrulje, men den ble benyttet enten i base i bakre områder, eller i forbindelse med kjøretøy. I disse tilfellene var 8-mannslaget samlet, og man hadde tilgjengelig to mann som var spesialister på MG/mitraljøse.

Jeg kan jo ellers hoppe inn med sammensetning av infanteriets jegerlag fra Brigade 90 (altså stort sett 1990-tallet). Infanteribataljonen hadde en jegertropp med troppsstab, ett skarpskytterlag og fire jegerlag. Hvert jegerlag var på 9 mann, 1 lagfører (fenrik/sersjant), 1 nestlagfører (sersjant/korporal) og 7 menige jegere. Normalt ville laget splittes i to patruljer, en på 5 mann med lagfører som patruljefører og en på 4 mann med nestlagfører som patruljefører.

Oppgavene i hver patrulje ville være:
Patruljefører
Speider
Sambandsmann
Patrulje-NK/førstehjelper

I 5-mannspatrulje kan Patrulje-NK og førstehjelper være to forskjellige personer.