Stratagem: Stridsvognkjøpet må fullføres
Stridsvognkjøpet må fullføres
Lars Jansen
Oberstløytnant og sjef Panserbataljonen
Even Blikstad
Sjef Stridsvogneskadron 2 / Panserbataljonen
Norge signerte i februar kontrakt med tyske KMW om kjøp av 54 moderne stridsvogner for å erstatte de 40 år gamle Leopard 2, med opsjon om 18 til. Norge bør umiddelbart utløse opsjonen før prisen stiger.
Artikkelen er først publisert i DN.
En opsjon må forstås som en forkjøpsrett, der pris og leveringsbetingelser er forhåndsklarert. Den norske opsjonen går ut 30. juni. Prisen som ligger på bordet er forhandlet før den russiske invasjonen av Ukraina. Fra 1. juli vil prisen øke drastisk. Akkurat nå er dette trolig de 18 rimeligste, nyproduserte stridsvognene for salg i hele verden. Vinduet for å handle inn stridsvogner er akkurat nå.
Leopard 2 er i ferd med å bli standardstridsvognen i Europa. Sentral og østeuropeiske land er i ferd med å bryte de siste båndene til Russland og erstatter militært materiell med det som er NATO-kompatibelt. Italia velger å importere tyske stridsvogner, fremfor å fortsette med produksjon av egne. Hele Norden har nye, eller er i ferd med å oppgradere sine Leopard 2.
Opsjonen er trolig så gunstig, og etterspørselen så høy at vi uansett kunne solgt med gevinst om 5-7 år, dersom man mot formodning vurderer det dit at vi ikke trenger så mange stridsvogner. Det vil neppe skje. Vi skal vokse. Mye – skal vi tro Forsvarskommisjonen og gjeldende langtidsplan for Forsvaret.
Forsvarskommisjonens rapport beskriver godt den alvorlige situasjonen Norge og Forsvaret står i. Vi er i en ny tid. Det haster å styrke Forsvaret, og vi er nødt til å ta umiddelbare grep. Signalene som kommer fra egen militær og politisk toppledelse, er at bevilgningene skal økes og flere skal ansettes. Det er både riktig og viktig å ansette flere, da det fremdeles er mennesker som er den viktigste faktoren i et velfungerende forsvar. Disse må også utrustes med riktig materiell.
Forsvarskommisjonen påpeker at manglende utholdenhet er en av svakhetene til dagens Forsvar. Vi kjøper rett og slett for lite, enten det er fregatter, ubåter eller stridsvogner. Det er et viktig poeng at man bør etterstrebe å handle inn flere vogner enn det som er tiltenkt å være i daglig bruk under trening og øving. Dette vil gi Hæren økt utholdenhet.
Forsvarskommisjonen påpeker at «selv om sårbarheten til slike plattformer øker finnes det imidlertid ennå ikke noen fullgode alternativ til dem. På tross av at det ukrainske forsvaret har nedkjempet hundrevis av russiske stridsvogner og vist hvor sårbare disse kan være, anmoder Ukraina likevel om vestlige stridsvogner til å kunne frigjøre okkuperte områder.» Hos allierte består stridsvognen også i flere tiår fremover.
Med Sverige og Finland med i Nato får Norge potensielt et større operasjonsområde på Nordkalotten. Denne utvidelsen av areal følges imidlertid ikke av en tilsvarende økning av landstyrker i regionen. Det vil antageligvis bety at Norge vil få et utvidet ansvar i den nordre flanken, da de tunge styrkene til Sverige og Finland er lokalisert lenger sør. Således vil det være en svært lav risiko for at utløsningen av opsjonen vil være en feilinvestering.
Norge bør ikke gå glipp av enda en god handel. Nåværende Leopard 2 ble kjøpt i 2002 av Nederland da de skulle redusere størrelsen på hæren. Siden da har norsk nøling om stridsvogner gjort at Polen snappet opp tyske stridsvogner på billigsalg i 2013, og Finland kjøpte brukte nederlandske i 2014. Begge ganger var det versjoner som var nyere enn den norske som ble bygget på 80-tallet. Såkalte smidige anskaffelser vektlegges også av Forsvarskommisjonen, som peker på kjøpet av det maritime patruljeflyet P-8 som et godt eksempel.
Ut fra de generelle signalene i markedet må en anta at både pris og leveringsbetingelser endrer seg vesentlig om en lar opsjonen løpe ut, for å så spørre på nytt om et år eller to. Løpene må derfor gå parallelt, altså at vi utløser den gunstige opsjonen nå, samtidig som en jobber videre med den øvrige styrkingen av forsvarsbudsjettet og rekruttering av nye ansatte til Forsvaret.
Det kan ikke herske noen tvil, Forsvaret trenger stridsvogner. Selv om det er mye annet på innkjøpslisten nå som vi skal ruste opp, bør Norge umiddelbart utløse opsjonen før prisen stiger.
Les mer...
Lars Jansen
Oberstløytnant og sjef Panserbataljonen
Even Blikstad
Sjef Stridsvogneskadron 2 / Panserbataljonen
Norge signerte i februar kontrakt med tyske KMW om kjøp av 54 moderne stridsvogner for å erstatte de 40 år gamle Leopard 2, med opsjon om 18 til. Norge bør umiddelbart utløse opsjonen før prisen stiger.Artikkelen er først publisert i DN.
En opsjon må forstås som en forkjøpsrett, der pris og leveringsbetingelser er forhåndsklarert. Den norske opsjonen går ut 30. juni. Prisen som ligger på bordet er forhandlet før den russiske invasjonen av Ukraina. Fra 1. juli vil prisen øke drastisk. Akkurat nå er dette trolig de 18 rimeligste, nyproduserte stridsvognene for salg i hele verden. Vinduet for å handle inn stridsvogner er akkurat nå.
Leopard 2 er i ferd med å bli standardstridsvognen i Europa. Sentral og østeuropeiske land er i ferd med å bryte de siste båndene til Russland og erstatter militært materiell med det som er NATO-kompatibelt. Italia velger å importere tyske stridsvogner, fremfor å fortsette med produksjon av egne. Hele Norden har nye, eller er i ferd med å oppgradere sine Leopard 2.
Opsjonen er trolig så gunstig, og etterspørselen så høy at vi uansett kunne solgt med gevinst om 5-7 år, dersom man mot formodning vurderer det dit at vi ikke trenger så mange stridsvogner. Det vil neppe skje. Vi skal vokse. Mye – skal vi tro Forsvarskommisjonen og gjeldende langtidsplan for Forsvaret.
Forsvarskommisjonens rapport beskriver godt den alvorlige situasjonen Norge og Forsvaret står i. Vi er i en ny tid. Det haster å styrke Forsvaret, og vi er nødt til å ta umiddelbare grep. Signalene som kommer fra egen militær og politisk toppledelse, er at bevilgningene skal økes og flere skal ansettes. Det er både riktig og viktig å ansette flere, da det fremdeles er mennesker som er den viktigste faktoren i et velfungerende forsvar. Disse må også utrustes med riktig materiell.
Forsvarskommisjonen påpeker at manglende utholdenhet er en av svakhetene til dagens Forsvar. Vi kjøper rett og slett for lite, enten det er fregatter, ubåter eller stridsvogner. Det er et viktig poeng at man bør etterstrebe å handle inn flere vogner enn det som er tiltenkt å være i daglig bruk under trening og øving. Dette vil gi Hæren økt utholdenhet.
Forsvarskommisjonen påpeker at «selv om sårbarheten til slike plattformer øker finnes det imidlertid ennå ikke noen fullgode alternativ til dem. På tross av at det ukrainske forsvaret har nedkjempet hundrevis av russiske stridsvogner og vist hvor sårbare disse kan være, anmoder Ukraina likevel om vestlige stridsvogner til å kunne frigjøre okkuperte områder.» Hos allierte består stridsvognen også i flere tiår fremover.
Med Sverige og Finland med i Nato får Norge potensielt et større operasjonsområde på Nordkalotten. Denne utvidelsen av areal følges imidlertid ikke av en tilsvarende økning av landstyrker i regionen. Det vil antageligvis bety at Norge vil få et utvidet ansvar i den nordre flanken, da de tunge styrkene til Sverige og Finland er lokalisert lenger sør. Således vil det være en svært lav risiko for at utløsningen av opsjonen vil være en feilinvestering.
Norge bør ikke gå glipp av enda en god handel. Nåværende Leopard 2 ble kjøpt i 2002 av Nederland da de skulle redusere størrelsen på hæren. Siden da har norsk nøling om stridsvogner gjort at Polen snappet opp tyske stridsvogner på billigsalg i 2013, og Finland kjøpte brukte nederlandske i 2014. Begge ganger var det versjoner som var nyere enn den norske som ble bygget på 80-tallet. Såkalte smidige anskaffelser vektlegges også av Forsvarskommisjonen, som peker på kjøpet av det maritime patruljeflyet P-8 som et godt eksempel.
Ut fra de generelle signalene i markedet må en anta at både pris og leveringsbetingelser endrer seg vesentlig om en lar opsjonen løpe ut, for å så spørre på nytt om et år eller to. Løpene må derfor gå parallelt, altså at vi utløser den gunstige opsjonen nå, samtidig som en jobber videre med den øvrige styrkingen av forsvarsbudsjettet og rekruttering av nye ansatte til Forsvaret.
Det kan ikke herske noen tvil, Forsvaret trenger stridsvogner. Selv om det er mye annet på innkjøpslisten nå som vi skal ruste opp, bør Norge umiddelbart utløse opsjonen før prisen stiger.
Les mer...
Kommentér