Markering Brigade Nord 70 år 31. august 2023 på Bardufoss





For alle som er på Bardufoss torsdag så er det bare å sette av dagen og få med seg display og foredrag.

Link til post på facebook

Dette...



...synes jeg er så stusslig at jeg knapt får sagt det.

Det er altså en "gladsak" i Forsvarets forum om at statsbudsjettet gjør det mulig å få til en økning av kampevnen til brigaden. Det er jo bra, men ambisjonsnivået er helt håpløst. "– Allerede før jul forventer vi å ta imot de første kampluftvern-vognene og antar at vi frem mot sommeren vil ha tatt i bruk tre." Tre vogner blir spist opp i løpet av et par morgentimer dersom russerne angriper. Jo, det kommer noen få til, men volumet er fortsatt helt på trynet i forhold til behovet. Og CUAS er ikke nevnt med ett ord, selv om det burde vært gjort hasteinnkjøp helt ned til troppsnivå, ikke bare i Hæren, men også i HV og på alle basene til Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Og lenger ned i artikkelen kan vi se at FLF skal være fullt operative i 2028. Får håpe det ikke er bruk for dem de neste fem årene, da.

Portrettintervju av Brigadesjefen.

Det syntes jeg var et godt intervju. Spesielt i lys av de to nylig oppdaterte trådene om hhv Varieties of Democracy og World Democracy Index, som ikke er så lystig lesning, vil jeg trekke frem tre sitater fra brigadesjefen:
og
og
(Min uthevelse av siste avsnitt)

De som kommer til Finnmark er amerikanske fallskjermsoldater fra Alaska - det har blitt demonstrert. Gitt at de ikke er opptatt andre steder.

Major Jesper Krogstad overtok i dag som sjef for Militærpolitikompaniet i Brigade Nord. Han overtar etter oberstløytnant Espen Engebrethsen.

Hvem går med refleksbånd rundt støvelen midt på sommeren i Nord-Norge?

MP?

Fra Brigade Nord på Facebook:


Ny sjefssersjant i Brigade Nord!

Det var rett før jul at kommandérsersjant Odd Einar Nygård ble utnevnt som ny sjefssersjant i Brigade Nord. Nygård, opprinnelig fra Trøndelag, fyller snart 46 år. Han er gift med Eva Karin, og sammen har de to barn.

Odd Einar Nygård startet sin karriere i Panserbataljon i 1997, og har hatt størsteparten av sin tjeneste i Telemark bataljon. Han har gått gradene fra nestlagfører til sjefssersjant. Han har også tjenestegjort ved Hærens Våpenskole og i HV-12, i tillegg til å ha omfattende operativ erfaring fra deployeringer til Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Irak. Nygård har også bidratt med trening av ukrainske styrker her i Norge.

For tiden fullfører han utdanning ved det prestisjefylte US Army Sergants Major Academy i USA, og vil tiltre stillingen som sjefssersjant i Brigade Nord når han returnerer til sommeren.

På spørsmål om hva han ser mest frem til, svarer Nygård: -Jeg gleder meg aller mest til å bli kjent med personellet i avdelingen, og til å få jobbe for at våre soldater får de beste forutsetningene for å løse de oppgavene de er gitt.

Vi gleder oss til å få ham med på laget!

Vilje til seier!



: Forsvaret

Forberedelser til krig i en hverdag av fred: tanker fra en brigadesjef
Terje Bruøygard
Sjef Brig N



En må ikke sette sin lit til at fienden ikke kommer, en må heller sette sin lit til at vi har det som skal til for å være forberedt; en må ikke sette sin lit til at fienden ikke vil angripe, en må heller sette sin lit til at vi har det som skal til for at han ikke kan angripe. - Sun Zi, Kunsten å krige[1]

Den vise mannen fra Kina utrykker i sitatet over en essensiell sannhet for enhver nasjon: at det å stole på at fienden ikke kommer er en uholdbar strategi. Det er i beste fall et håp. Min viktigste jobb er derfor å bidra til at Norge er forberedt og at vi har det som skal til for at vi ikke blir angrepet. Det er lettere sagt enn gjort.

Å være sjef for Brigade Nord er en oppgave fylt med kontraster. På den ene siden er jeg ansvarlig for daglig drift, budsjett og personell- og materiellforvaltning av en organisasjon med budsjett på over 2 milliarder kroner. Jeg har to tusen ansatte og to tusen inne til førstegangstjenesten som skal utdannes, trenes, øves og forvaltes i et fredstidsregime. På den andre siden er jeg ansvarlig for å forberede brigaden på krig – den ultimate testen på vår eksistensberettigelse, nemlig evnen til å vinne slag og trefninger. Dette skaper et spenn mellom fredsdrift og krigsdrift som preger mine daglige prioriteringer, mine beslutninger og mitt lederskap.

I denne teksten vil jeg reflektere over hvordan disse to driverne påvirker meg som leder, hvordan de former Brigade Nord, og hvilke utfordringer de skaper for organisasjonen og menneskene som er en del av den.

Fredsdrift: Ledelse i en organisasjon under press
I fredstid er det mitt ansvar å sørge for at brigaden fungerer. Det betyr å forvalte ressurser, utvikle personell, planlegge og lede øving og trening og sikre at vi imøtekommer de kravene som settes ovenfra. Kravene og forventningene er mange, men av de viktigste er operative krav [2] med påfølgende klartider[3] og leveranser til operasjoner i utlandet.[4] Det er en krevende, men overkommelig oppgave. Samtidig oppleves det ofte som å balansere på en knivsegg mellom forventninger og realiteter.

Jeg leder en organisasjon som opplever at det snakkes mye om satsing, men som samtidig ser at midlene til drift ikke øker i takt med ambisjonene. Treningsbudsjettene er presset, materielltilgangen er begrensende og jeg opplever ikke samsvar mellom de oppdrag brigaden er forventet å løse og de ressurser jeg har til rådighet. Den største styrkingen av Forsvaret er den som skjer på baksiden av vår horisont, noen år der fremme. Samtidig er forventningene til hva vi skal kunne levere i nuet høye. Det betyr at jeg må ta vanskelige valg. Hvor kan vi finne rom for innsparing uten å svekke operativ evne? Hvordan sikrer vi at vi fortsatt beholder de beste folkene når vi ikke alltid kan gi dem de rammebetingelsene de fortjener?
​
Fredsdriften krever også at jeg forstår og navigerer i et komplekst forvaltningssystem. Vi har lover og regler vi må følge, en virksomhetsstyringsmodell i endring. Forsvaret har et godt innarbeidet byråkrati som av og til kan virke litt «Kafkask» der det kan være vanskelig å få klare svar, hvor saker sendes videre til andre instanser og hvor stadig nye hindringer dukker opp. Selv de tilsynelatende enkleste ting kan ta lang tid. Fredsdriften kan stå i kontrast til hvordan vi skal operere i krig. Oppdragsbasert ledelse er vårt ideal – der vi gir klare mål og både tillater og krever av våre undergitte at de utviser frihet i utførelsen. Jeg skal fortelle hva jeg ønsker å oppnå, mens mine undergitte skal finne ut hvordan. Initiativ, kreativitet og tempo er kjerneegenskaper vi er avhengige av. Men i fredsdriften kan det ofte føles som om vi er mer detaljstyrt enn vi ønsker å være. Det krever mye av meg som leder å finne balansen mellom disse to virkelighetene.

Krigsdrift: Å forberede seg på det utenkelige
Selv om vi er i fred, må jeg alltid ha blikket rettet mot krig. Brigade Nord har ett formål: vi skal kunne vinne slag og trefninger. Det betyr at vi må forberede oss på det mest krevende scenarioet – en storkrig i Norge eller nærområdene.

Krigsdriften krever at vi trener realistisk og hardt. Det krever at vi har en mentalitet der vi hele tiden vurderer vår evne til å stå i en konflikt over tid. Ukraina har vist oss hva moderne krig handler om: brutalitet, utholdenhet, teknologi og vilje. Kanskje viktigst av alt, evne til innovasjon. Kortest mulig tid fra behovet oppstår til en løsning er på plass. Vi må lære av det. I tillegg har vi en ulempe – vi har ikke samme kamptrening som Russland nå får gjennom Ukraina. Det betyr at vi må simulere krig så realistisk som mulig for å kompensere. Realistisk trening og høsting av erfaringene til våre Ukrainske kolleger er helt avgjørende. Vi kan ikke planlegge med sølv. Kun seier er godt nok i krig.
​
En av mine største utfordringer er å skape en organisasjon som er forberedt på det verste, samtidig som vi opererer i en hverdag der vi stort sett driver fredstidsforvaltning. Hvordan sørger jeg for at mine ansatte tenker som krigere, når hverdagen ofte handler om budsjetter og administrasjon? Hvordan bygger jeg en mentalitet som er forberedt på å ta tap – ekte tap, med ekte konsekvenser – i en organisasjon hvor vi ikke har opplevd den typen kamp i nyere tid?

Ledelse i spenningsfeltet mellom fred og krig
Det er i dette spennet jeg må utøve mitt lederskap. Jeg må balansere mellom behovet for disiplin og fleksibilitet, mellom detaljstyring og frihet, mellom byråkrati og operativ evne. Jeg må gi folk en følelse av mening – at jobben de gjør i dag betyr noe for det vi kan måtte møte i morgen.

En av mine viktigste oppgaver er å skape forutsigbarhet i en uforutsigbar verden. Jeg kan ikke gi mine soldater garantier for hva fremtiden vil bringe, men jeg kan sørge for at de vet hva som forventes av dem, og hva de kan forvente av meg. Jeg kan sørge for at vi trener godt, at vi utvikler oss som organisasjon, og at vi alltid har et blikk på hva vår kjerneoppgave er.

Jeg må også skape eierskap. Folk må føle at de har en reell påvirkning på hvordan vi løser oppdragene våre. Det betyr at jeg må stole på mine undergitte, delegere myndighet og skape en kultur der initiativ og kreativitet verdsettes. Oppdragsbasert ledelse er ikke bare et konsept – det er en nødvendighet. Vi må være en organisasjon som kan fungere selv når kommunikasjonen bryter sammen, når planene må endres i siste liten, når krigen krever raske beslutninger.

Konklusjon
Å lede Brigade Nord handler om å forholde seg til to parallelle virkeligheter: en fredsdrift preget av økonomiske, byråkratiske og strukturelle utfordringer, og en krigsdrift som krever forberedelser på det mest ekstreme scenariet. Det er en krevende balansegang, men også en utrolig meningsfull oppgave. Jeg bruker en strofe fra Reinhold Niebuhrs Sinnsrobønn nesten daglig som hjelper: «... gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.»[5]

Ytre rammefaktorer påvirker åpenbart vår evne til å vinne kamper og trefninger. Samtidig har vi ansvar for å gjøre det vi kan med det vi har. Verken jeg eller mine soldater har fått et frikort som gir oss muligheten til å gi opp hvis det blir vanskelig. Vi må fortsette kampen til seieren er kronet. Det er her kampviljen er avgjørende. Vilje handler først og fremst om å ville noe. Jeg vil at Grunnlovens §1 også skal gjelde for fremtidens generasjoner – «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.» Dette er målet, Brigade Nord er en del av middelet.

Mitt ansvar er å sørge for at brigaden er klar – uansett hva som måtte komme. Det betyr at jeg må være en leder som både forstår hverdagen og ser helheten. Det betyr at jeg må navigere mellom regler og realitet, mellom ambisjoner og begrensninger. Og det betyr at jeg må sørge for at hver eneste person i Brigade Nord vet hva de kjemper for, og hva som står på spill. Dette er vår vakt og vi kan ikke feile.
​
FOTNOTER
[1] Harald Bøckman (oversetter), Kunsten å krige: etter Sun Zi (Gyldendal:2001), s.62.
[2] Operative krav er formelle beskrivelser av operativ evne; som for eksempel evne til å slå en fiende eller ta og holde et lende.
[3] Klartid er den pålagte beredskapen som angir hvor lang tid vi har fra vi får oppdrag om å gjøre hele brigaden klar – til den er klar ved hjemmebase.
[4] For tiden er det styrker til den multinasjonale stridsgruppen i Litauen (MNBG), styrker til Operation Inherent Resolve (OIR) og trening av det Ukrainske forsvaret gjennom European Union Military Assistance to Ukraina (EUMAM)
[5] Reinhold Niebuhr, Sinnsrobønnen (1930-tallet)

​https://www.stratagem.no/forberedels...brigadesjef-2/

Noen som vet hvem som var brigadesjef i de manglende årene nedenfor?

• 2002–2005:
• 2005–2007: Yngve Odlo
• 2007–2011:
• 2011–2014: Odin Johannessen
• 2015–2018: Eldar Berli
• 2018–2020: Lars Sivert Lervik
• 2020–2023: Pål Berglund
• 2023–2025: Terje Bruøygard

Ifølge mil.no fra Wayback maskin:

de kom ikke med en pressemelding i 2007. I alle fall ikke på den siden

Oberst Aril Brandvik var beordret som brigadesjef i Hæren i perioden mai 2007 til mai 2009.

Kilde: Østlendingen. Desverre bak betalingsmur https://www.ostlendingen.no/nyheter/...2757-1.7389602

Etterpå overtok Brigader Arild Thobiassen.

Da skulle listen være komplett: https://no.wikipedia.org/wiki/Brigade_Nord

Wikipediaartikkelen ser fin ut, den! Men en sak jeg lurer på er gapet mellom gamle Brig N fra 1996 til nye i 2002. I den tiden var det 6.divisjon som rådde grunnen. Men en av de tre taktiske brigadene dens het Brig N, og jeg mener man brukte Brig N(U) som overbygning på utdanningsavdelingene. Jeg husker ikke detaljene her, men det er det kanskje andre som gjør?

PS: Og så er det ‘morsomt’ at det står at den fjerde bataljonen skal være klar i 2026. Det tar nok laaang tid ennå. Men det er ikke artikkelforfatterens feil, men en overoptimistisk proposisjon fra oktober 2020.

Ifølge ChatGPT, uten at jeg har sett på kilder:

Du har helt rett i at det er et interessant “mellomrom” der. Her er litt om utviklingen:

• Brigade Nord (Brig N) slik den eksisterte på 1990-tallet var en stående brigade i Indre Troms med en kombinasjon av vernepliktige og fast ansatte. Den hadde røtter tilbake til 1950-tallet, men ble nedlagt i 1996 som en del av omorganiseringene i Forsvaret etter den kalde krigen.
• Etter nedleggelsen ble 6. divisjon den overordnede landstyrkestrukturen i Nord-Norge. Divisjonen besto på papiret av flere brigader, inkludert Brigade Nord som en “rammebrigade” – altså en struktur uten stående styrker, men som kunne fylles ved mobilisering.
• Betegnelsen Brig N (U) ble brukt for utdanningsdelen (U = utdanning). Dette var en slags overbygning for rekruttskoler, befalsskoler og utdanningsavdelinger i Indre Troms. Det var altså ikke en operativ brigade, men en administrativ og utdanningsmessig enhet for å produsere mannskaper og befal.
• I 2002 ble divisjonsnivået (6. divisjon) lagt ned som del av “Forsvarsstudie 2000” og “Omstilling 2002”. Samtidig ble Brigade Nord gjenopprettet som Forsvarets eneste taktiske brigade, nå med nye oppgaver og en mer profesjonalisert struktur. Den ble bygget rundt Hæren sine stående avdelinger i Indre Troms (Panserbataljonen, 2. bataljon, Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen osv.).