Støtter trådstarter!
idag går det sivile helse ekspresser på veiene men at sivilt helsevesen og militær sanitet burde møtes mer på halvveien i anskaffelser burde nå være innlysende. Både kjøretøyer med unntak av pansret m.m og mange enkelt artikler burde være felles for begge virksomheter også.
men hvem som skal drifte og forvalte slike vil nok bli en kasteball før regjering og forsvarssjef og sjef FSAN blir enige.

Busslag inngikk i Hærens sanitets oppsetninger på 1980/1990-tallet. F.eks. i KOP for sanitetskompani i brigade fra 1989 inngikk en sykebiltropp med troppsstab, 5 sykebillag og 1 busslag. I KOP for sanitetskompani i Forsvarsdistrikt/Landforsvar (altså nivået over) inngikk en sykebiltropp med troppsstab, 2 sykebillag og 2 busslag. Stort sett basert på rekvirerte, sivile busser, antar jeg.

Det børstes nok støv av reglementene og KOPene for både busser og tog.

Tenker på de offiserene fra den kalde krigen som ble ledd av for å være gammelmodige når man snakket om hospitalskip, evakueringsbusser og sanitetstog

Jeg husker en venn av meg var ca. 1980 mobiliseringsoppsatt som sykepasser på sanitetstog i Distriktskommando Østlandet. Hans fremmøtested ved beredskap/mobilisering var Dombås, så vidt jeg husker.

Jeg fant forresten at under den meget store øvelsen Blue Fox i 1986 ble det bl.a. satt opp et sanitetstog.

Så vidt jeg kan se var det en sanitetsvogn bygget i 1916 i drift frem til 1970. Denne vognen ble blant annet brukt ved togulykken i Hommelvik i 1940 der 23 mennesker omkom. Denne vognen er i dag en del av Norsk jernbanemuseum sin utstilling og kan ses på Domkirkeodden på Hamar.


I 1970 bygger NSB om en eldre personvogn i teak om til en mer moderne sanitetsvogn
Om NSB på noe tidspunkt har hatt flere sanitetsvogner er jeg usikker på, men i 1991 har NSB bare én sanitetsvogn i sin fortegnelse over vogner.



Vognen hadde totalt 2x 12 liggeplasser og en «operasjonssal» i midtdelen. .

Jeg tillater meg å henvise til denne donasjonen til Ukraina:
https://milforum.no/node/1067573?p=1132047#post1132047

Ikke en evakueringsbuss, men en mobil operasjonsstue. Kombinert med evakueringsbusser en ressurs som absolutt kunne vært interessant her til lands også.

Det skulle vært interessant å se nærmere på alle de forskjellige sanitetsoppsetningene Forsvaret hadde under den kalde krigen, samt også hva som var beredskapsplanene til det sivile helsevesenet. For det siste hadde man for alle sykehus både klarlagt utvidelsesmuligheter for sengeavdelinger (eventuelt hvis deler av sykehuset ble ødelagt) ved å ta i bruk bygninger i nærområder (skoler, hoteller etc.) og evakueringssykehus dit sykehuset kunne bli evakuert til hvis det ble bomber (skoler, hoteller etc. i større avstand, gjerne på landet). Senger og annet utstyr ble lagret. Ellers var det forberedt produksjon av narkoseeter på en rekke meiereier og ysterier, som måtte komme til erstatning for moderne anestesimidler som det sannsynligvis ville bli mangel på i en total krig.

Hærens sanitet satte opp tre typer sykehus: Lett feltsykehus (LFSH) som inngikk i hver brigade, Tungt feltsykehus (TFSH), som inngikk i Forsvarsdistrikt/Landforsvar og Reservesykehus på Distriktskommando-nivå (400 sengeplasser, tilsvarte sivile lokalsykehus). På 1980-tallet var Hærens sanitets mobiliseringsavdelinger i Distriktskommando Østlandet: 5 sanitetskompani/brigade m. lett feltsykehus, 3 tunge feltsykehus, 2 reservesykehus, 6 sanitetskompani/FDI, 4 sykebilkompani/FDI, 2 sanitetstog og 2 felthygieniske enheter. 5 rekonvalesent- og sykeleire tilhørte opprinnelig Hærens sanitet, men ble overført til infanteriet. Alle disse var selvfølgelig på mobilseringsstatus og avhengige av å få sitt helsefaglige perosnell fra det sivile. Dette var kun i DKØ, tilsvarende i resten av landet. Luftforsvaret ville sette opp stasjonssykehus (tilsvarende LFSH) i Sanitetsgruppen i alle større flystasjoner og Sjøforsvaret hadde mob-oppsatt beredskapssykehus i Sjøforsvarsdistriktene.

Det første spørsmålet som dukker opp for meg er hvor i alle dager skulle man få personell til å drifte dette fra? Nå vet jeg lite om bemanningssituasjonen i helsevesenet på 80-tallet, men skulle man hatt et tilsvarende stort opplegg i dag så klarer jeg ikke i min villeste fantasi å se hvor man skal få nok fagpersonell til å drifte det fra? Var noe av det tiltenkt driftet av allierte? For all del, mange roller både da og nå kan dekkes av reservister og ufaglærte, men du må jo ha et minimum av kirurger, sykepleiere, apotekarer etc skal man kalle det et sykehus.

Jeg finner ikke oppdaterte tall på det på sparket, men jeg har det for meg at Stavanger Universitetssykehus har ish 300-350 sengeplasser. Haukeland universitetssykehus har vel det dobbelte ca? Ikke arrester meg på tallene. Reservesykehuset som Distriktskommando Østlandet alene skulle sette opp ikke mindre enn 2 stk av ville altså blitt et av Norges 10 støsrte sykehus. Haukeland har i dag 14 000 ansatte. SUS har 9 000. Jeg forstår ikke hvordan dette skal settes opp og driftes uten å evt tømme den sivile helsetjenesten, og da er på mange måter vinningen gått opp i spinningen. Noen som har mer innsikt i dette?

Så vidt jeg husker hadde reservesykehusene opprinnelig pleieavdeling med 200 senger, men den ble økt til 400. Det er mulig de ble erstattet på 80-tallet av hospitalskipet "Peter Wessel", fergen mellom Larvik og Frederikshavn, som på 80-tallet ble forberedt til raskt å bli omgjort til hospitalskip. Ellers kjenner jeg ikke så mye til reservesykehusene. LFSH hadde 7 leger, hvorav to kirurger og én anestesilege (i hvert fall i Libanon var de øvrige legene én radiolog, én indremedisiner, én allmennpraktiker og én spesialist i medisinsk mikrobiologi, mulig den siste var spesielt for FN-tjeneste). Totalt mannskap i selve sykehuset på 1980-tallet var 23 befal/offiserer og 18 menige/korporaler. Hvor mange av befalet som var medisinsk fagpersonell utenom legene, har jeg ikke, men det var nok de fleste, I tillegg i sykehustroppen var det et stabslag på 8, administrasjons- og transportlag på 27, sanitetsmateriell-lag på 4 og et hygienelag på 6, så sykehustroppen som inngikk i en brigade var på 33 befal/offiserer og 53 menige/korporaler. TFSH var ca. dobbelt så stort som LFSH, opprinnelig identisk med det amerikanske MASH og med ca. 15 leger. Det inngikk også psykiater og tannlege.

Litt om saneringen av lagrene av feltsykehus etc. her: