Forsvarsanalysen er en årlig analyse som skal gi forsvarsledelsen et bedre grep på Forsvarets strategiske utvikling. «Forsvarsanalysen 2025» er fjerde utgave. Analysen vurderer utviklingen av rammefaktorer og forutsetninger, gir et oppdatert bilde av dagens utviklingsretning for Forsvaret og anbefaler hvordan planene kan forbedres og fornyes.
Det er et dystert bakteppe som former utviklingen av Forsvaret. Russland har demonstrert vilje til brutal adferd over lang tid og har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina. Kina blir en stadig tydeligere utfordrer, og Vestens motstandere finner sammen. Konfliktene i Midtøsten fører til økt terrortrussel for Norge og våre allierte. Den politiske utviklingen i USA skaper større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstede-værelse i Europa. Å ta hensyn til dyp usikkerhet er derfor sentralt i forsvarsplanleggingen. Samtidig satser våre allierte tungt på å utvikle militære styrker som kan forsvare vår sikkerhet, og mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre.
Den historiske enigheten i Stortinget om en kraftig satsing på Forsvar skaper et godt utgangs-punkt for å bygge et større forsvar med balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den nye langtidsplanen vil dekke de fleste operative gapene, med lagdelt luftvern som et viktig unntak. Hvorvidt Forsvaret vil ha tilstrekkelig evne til logistikk, sikker kommunikasjon og elektro-magnetisk krigføring, er et understudert problem. Vi har også løftet noen risikoer knyttet til sam-virket med det sivile i krise- og krigssituasjoner. Forsvaret vil være avhengig av samarbeids-partnere for å ha tilstrekkelig beredskap, men det er også behov for å beskytte de sivile sam-funnsfunksjonene.
Samtidig står den nye langtidsplanen overfor flere utfordringer. Med forutsetningene FFI har lagt til grunn for kostnadsberegningene, er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene som er planlagt innen 2036. Risikoen er høy for at kostnadene blir enda høyere. Evnen til å gjennomføre materiellinvesteringer er for lav. Det blir utfordrende å få nok personell med lang militær kompetanse. Dessuten vil klimautslippene øke dersom det ikke det gjøres grep. Derfor må det gjøres prioriteringer i satsingen på Forsvaret: Først og fremst må det forsvaret vi har virke, deretter bør kapabilitetsgapene dekkes, før volumet økes. Dette reflekterer hvordan tiltak bør prioriteres, men ikke nødvendigvis hvordan de bør fases i tid.
Årets analyse ser også på norske lærdommer fra krigen i Ukraina, autonomi og svermer, luft-vern og kunstig intelligens i Forsvaret. Den nye langtidsplanen har endret det strategiske bildet for Forsvarets utvikling. Våre opp-daterte hovedråd handler om at Forsvaret bør (1) forvalte handlefrihet, (2) kunne møte omfattende angrep og (3) ivareta klima og miljø.
En ny rapport lister opp mangler i Forsvaret når Europa skal ruste opp: – Det er behov for å endre noen dypere instinkter i Forsvaret, sier FFI-direktør.
Etter å ha skummet uhyre raskt gjennom, finner jeg følgende som også spiller inn i andre tråder vi har her på forumet: "– Hvis vi skulle gjennomført hele langtidsplanen, mangler vi 78 milliarder de neste 12 årene, sier Skjelland til NRK" Videre, noe jeg hørte et annet sted, at Forsvaret i år må kutte øvelser for å få råd til innkjøp av materiell og reservedeler.
Hvilket viser at Forsvaret fint kan absorbere et større volum penger til investeringer og drift enn det er lagt opp til. Og at vi fint kunne gjort som danskene, etablert et ekstrafond til Forsvaret. Og, igjen som nevnt tidligere, at 12 år uansett er et alt for langt tidsperspektiv. FFI peker på behovet for prioriteringer fordi vi ikke har råd til alt. Man kunne snudde på det og først funnet prisen og deretter pengene.
Det utvidete sammendraget kan være grei lesning for den som ikke har tid til å lese hele analysen.
Jeg tar med et par skisser derfra, først en om økonomiske rammer.
Her ser vi veldig tydelig at det allerede de første årene kan være rom for å sprøyte inn mer penger enn det som allerede ligger i LTP.
Deretter en konseptskisse. Jeg antar den er gammel, siden man fortsatt snakker om å sinke i Finnmark og stanse i Troms. Men Sverre Diesen er medforfatter, så man vet jo aldri.
DN omtaler dette i dag. Diesen vil komme med renere ord for pengene enn FFI.
"Nå tegnes et klarere bilde av problemene. Delvis gjennom Forsvarsanalysen 2025 fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som ble lagt frem tirsdag, men enda klarere gjennom en egen analyse gjort av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som DN har tilgang til. Diesens analyse blir publisert i kommende nummer av Norsk Militært Tidsskrift.
Forsvarsanalysen påpeker at den økonomiske rammen i langtidsplanen er for lav. Oppdaterte kostnadsanslag for investeringene viser at langtidsplanens rammer sprekker med 78 milliarder kroner. Det kan også bli langt mer.
Det springende punkt er likevel driftssiden. En enkel indikator på om det er satt av nok midler til drift, er forholdet mellom drift og investering. Analysen bekrefter det kritikerne tidligere har påpekt, at investeringsandelen (52 prosent) er svært høy sammenlignet med tidligere perioder. I forrige tiårsperiode var den til sammenligning 32 prosent. FFI oppsummerer med at det er «betydelig risiko for at driftskostnadene undervurderes» og anslår at usikkerheten ved undervurderte driftskostnader kan utgjøre inntil 155 milliarder kroner over 20 år. "
......
" Ytterligere en faktor forsterker bildet, ifølge Diesen. Norge har den høyeste ambisjonen, men den dårligste gjennomføringsevnen i Nato når det gjelder investeringer, ifølge en analyse (Janes). Dels er forklaringen at prosjekter ikke er blitt gjennomført, dels at midler har måttet bli overført fra investeringer til drift."
Dette er et interessant poeng. Man vet man har for gammelt (og for lite) utstyr, så man lager en plan for å få fornyet og økt dette. Men hvis man da setter av for lite penger til drift underveis så vil ikke prosjektene bli gjennomført, så man kommer ikke i mål. Dermed klarer man paradoksalt å feile på både investeringer og drift samtidig.
Kommentér