En ting jeg i lengre tid har lagt merke til er hvordan forsvaret i Norge i stor grad er MYE mer passiv når det gjelder bruken av sivile idretter, som orientering, ski og lignende til å skape flere soldater med god fysisk form.

Flere ganger har jeg snakket med de som avtjente verneplikt når det fortsatt var ett invasjonsforsvar, de forteller stort sett at det å være god i idretter som langrenn, orientering, løping og lignende ble satt stor pris på av befalet, og militære konkurranser i disse idrettene var noe de fikk gode muligheter til å trene mot. Sammenligner jeg det med opplevelsen jeg selv fikk i tjeneste, så er den veldig forskjellig. Og jeg merket at flere grunnkunnskaper som egentlig burde være gode, spesielt hos befal var totalt fraværende. Under en øvelse klarte en sersjant å sende oss ut på en øy, når vi aldri skulle forlate fastlandet, og vi ringte og spurte om det stemte at vi skulle over broen, for det ga ikke mening i forhold til briefen vi hadde fått tidligere. Det er en feil som selv ikke den største løken i en tropp burde klare.

Samtidig klager forsvaret på mange soldater kommer fra helsestudioet, og ikke er fysisk robuste nok. Det kan godt stemme, men hva gjøres for å forbedre det? Noen "treningsplaner" på nettet og en litt klagete artikkel i riksmediene her og der. Jeg syntes det blir for slapt. Ser vi til hva våre naboland Finland og Sverige gjør, så er det store forskjeller. Det svenske forsvaret er tungt representert på verden største orienteringskonkuranse, både som sponsor, men og som tilrettelegger, og arrangerer orienteringsuker med obligatorisk konkurranse for alle avdelinger. Det samme skjer i Finland, starten på verdens største stafett, Jukola pleier å være det finske forsvarets ansvar. Og her sier jeg ikke at Forsvaret skal starte Birken med f-35 og salutt, men å legge til rette for at fysisk robusthet og trening som trener dette blir løftet frem. Jeg tror det vil gi forsvaret bedre rekrutter enn en artikkel i ny og ne.

Videre i tjenesten opplevde jeg og tilbudet for fysisk trening utenfor det mest basiske som rimelig tafatt. Skulle jeg gå langrenn måtte jeg enten finne en stor nok gjeng og så spørre velferden veldig pent om vi kunne bli kjørt, eller gå 3 km i upreparerte løyper frem til nærmeste lysløype. Skulle en løpe så var eneste praktiske tilbudet på vei, ikke sti engang. Spør du meg holder ikke det mål.

Jeg etterlyser ett forsvar som setter av nødvendige ressurser til å prioritere idretter som er forsvarsrelevante, og verdsette om soldater ønsker å trene de. For kostnaden er høyere med soldater som ikke er robuste nok, eller klarer å finne veien mellom diverse objekter.