Stratagem: Reisebrev fra Sør-Sudan

Eva Johanne Merkesdal Kaptein i Luftforsvaret, bakgrunn som helikopterteknikker. Offisersutdannet på luftkrigsskolen og mastergradstudent MBA fra Nord universitet.

Eva Johanne Merkesdal Kaptein i Luftforsvaret, bakgrunn som helikopterteknikker. Offisersutdannet på luftkrigsskolen og mastergradstudent MBA fra Nord universitet.

Mitt første møte med Afrika var Sør-Sudan, et land rikt på ressurser, men også hjemsøkt av fattigdom og krig. Dette året har etterlatt dype inntrykk og utfordret mine perspektiver på både menneskelig styrke og desperasjon.
Sør-Sudans befolkning har i stor grad ikke fått oppleve den utviklingen og framgangen vi tar for gitt. Landets politikk er preget av et anstrengt forhold mellom de over 60 forskjellige etniske gruppene, og gamle konflikter blusser jevnlig opp. Det finnes lite nasjonal tilhørighet og lojalitet til flagget som skal samle folket. Nasjonal tilhørighet skal vokser ikke over natten, dette er en modningsprosess som tar tid. Grunnleggende elementer i et demokrati, som respekt for menneskerettigheter, frie valg, kvinnelig deltakelse og en fri presse, mangler. FN prøver å bidra til en positiv utvikling og håper på et fritt, demokratisk valg i framtiden, men om dette vestlige idealet er mulig å oppnå i et land som dette, gjenstår å se. Etter selvstendigheten i 2011 har landet vært fanget i et virvar av etniske spenninger og politiske konflikter, en tilstand som gjør veien til stabilitet uforutsigbar og kompleks. Fremtiden vil gi svar men frem til da kan det ha kostet mange sør sudanesere livet.
Eva Johanne Merkesdal tjenestegjorde i United Nation Mission in South-Sudan (UNMISS) fra 21.oktober 2023-23.oktober 2024 som kaptein ved hovedkvarteret i Juba, U7-seksjonen.

Å jobbe for FN i et land uten en robust demokratisk struktur åpnet øynene mine for realiteten bak overskriftene. Respekt for grunnleggende menneskerettigheter, frie medier og partipolitisk deltakelse er stort sett fraværende. Selv om FN og andre internasjonale aktører forsøker å presse myndighetene til å adoptere demokratiske prosesser, er spørsmålet om hvorvidt et vestlig demokratisk system kan fungere her, et spørsmål uten et klart svar.
Eva tjenestegjorde i United Nations Mission In South-Sudan i ett år. Foto: privat I Norge løses politiske uenigheter gjennom dialog og forståelse, mens i Sør-Sudan er det en annen virkelighet. Kontrastene til det vi kjenner i Norge er store. Til tross for de harde omstendighetene ser jeg en sterk samhørighet blant menneskene, et samhold og en tapperhet som krig og nød har tvunget fram. Samtidig har jeg fått oppleve noen av naturens ekstreme sider – fra glødende røde solnedganger, en kvelende hete, til tordenvær og uvær som gjør et varig inntrykk.
Midt i disse utfordringene finner man likevel et folk som lever med en bemerkelsesverdig motstandskraft, et folk som tilpasser seg motgang med styrke og sammenhold. Barna jeg møtte, som barføtt spilte fotball med en hjemmelagd fotball i stekende sol, representerer et unikt håp. Deres evne til å finne glede i de små tingene, til tross for knappe ressurser og tøffe omgivelser, fikk meg til å reflektere over hva vi i Vesten tar for gitt. Barna blir et symbol på håp i dette kaotiske landet. Jeg er fan av å ha en hands-on approach i møte med sivilbefolkningen. Ved neste møte med disse barna hadde vi med en fotball til dem som en oppgradering fra den hjemmelagde fotballen de lekte med. Dette ble veldig populært og det er rørende å kunne bidra med små gleder i deres hverdag. Å invitere til enkel fotballkamp gir dem et øyeblikks pause fra realitetene.
Sør-Sudan bærer preg av å være en såkalt “failed state” der regjeringen ofte synes likegyldig til befolkningens behov. Når ledere får makt eller penger, utvikler de ofte en holdning som sier "nå er det min tur til å spise". Statsoverhoder ser på landet som en ressurs for personlig vinning, snarere enn noe de er forpliktet til å tjene landet.
Klimaendringer har også hatt store konsekvenser for Sør-Sudan. Ekstrem tørke etterfulgt av ekstrem regn fører til flom, og flom gjør det utfordrende å få forsyninger ut til de mest trengende. Mange steder har vannet oversvømt bosetninger, og det er bygget demninger for å beskytte mot vannet. Sør-Sudan, med sitt tørre landskap, blir en påminnelse om at global oppvarming påvirker menneskeliv på grusomme måter.
Kveg er Sør-Sudans stolthet og livsgrunnlag, men også en kilde til konflikt. Med mangel på økonomisk infrastruktur som bankkontoer og kredittkort, blir kveg til både kapital og valuta. Når klimaendringer og tørke forflytter kveget utenom de naturlige beiteområdene, skaper det ressurskonflikter. Tradisjonen for kvegtyveri lever også videre, det er ikke uvanlig å se at gjeterstokken er byttet ut med et AK47 for å beskytte eget kveg.
Konseptet “Ubuntu”, som på mange måter er en kjernedel av afrikansk kultur, preger også Sør-Sudan. Ubuntu handler om fellesskap og medmenneskelighet: "Jeg er fordi vi er." Mens vestlig kultur verdsetter individet og det frie, uavhengige mennesket, ligger det i Sør-Sudan en sterk kollektiv tanke der man føler ansvar for hverandre. Det er et vakkert konsept, men det kan også bli en byrde når unge mennesker må bruke de få midlene de har på å støtte en slektninger og storfamilien, i stedet for å kunne investere i egen framtid. Personlig foretrekker jeg fortsatt hakuna matata.
Ubuntu handler om fellesskap og medmenneskelighet, men kan også bli en byrde for de unge, skriver Merkesdal. Foto: PrivatBlant de mest sårbare er kvinnene. De bærer byrden av et patriarkalsk samfunn som ofte tvinger dem inn i tidlige ekteskap, fratar dem muligheten til skolegang, og utsetter dem for livstruende risikoer under svangerskap og fødsel. Å være vitne til hvordan kvinner kjemper for å oppnå grunnleggende rettigheter i et system som er imot dem, vekket i meg en sterkere forpliktelse til å kjempe for likestilling og støtte tiltak som gir kvinner makt over egne liv.
Min tid i Sør-Sudan ga meg ikke bare et unikt innblikk i et lands kamp for stabilitet, men lærte meg også om menneskelig styrke, fellesskap og overlevelsesvilje. Det var en påminnelse om hvor skjøre, men også hvor sterke vi mennesker kan være når vi står sammen. Å leve og arbeide her har gitt meg en dypere forståelse for hva det vil si å være en del av en global verden der vi alle, til syvende og sist, er ansvarlige for hverandre. Etter 12 måneder har jeg nå avsluttet min tjeneste og gitt stafettpinnen videre. Jeg vil ønske alle som er aktivt tjenestegjørene i UNMISS, eller andre misjoner, lykke til videre og fortsetsette å bidra til arbeidet i FN.


Les mer...

Emiratene benekter at de leverer våpen til RSF via en flyplass i Tsjad med kirgisisk-registrerte fly som tidligere har levert våpen til general Haftar i Libya.

Emiratene har informert amerikanske myndigheter om at de har sluttet å levere våpen til RSF. Amerikanerne jobber nå med å få bekreftet eller avkreftet denne påstanden.

USA anklager RSF for folkemord i Sudan, og har innført flere straffetiltak.
Regjeringshæren tar tilbake byer i en offensiv for å ta tilbake Wad Madani, delstatshovedstaden i Al Jazirah, som ligger ved Den blå Nilen. Regjeringshæren prøver også å ta tilbake områder i delstaten Blå-Nilen, som ligger på grensen til Etiopia og Sør-Sudan, med noe vekslende hell.

Regjeringshæren skal nå ha tatt tilbake Wad Madani, og det brøt ut feiring blant sudanesere også i utlandet.

IS går nå offentlig ut mot begge sidene av borgerkrigen i Sudan og erklærer dem for å muslim-mordere med utenlandske allierte. Akkurat det kan vi være enige med dem i. De oppfordrer til jihad i Sudan mot begge sidene. Dette kan kanskje være et utspill om at de ønsker å gå inn i områder der det finnes et sikkerhetsvakum og der de har sympatisører fra før, i konkurranse med al Qaida-tilknyttede grupper. IS skal ha en del tilstedeværelse i Sudan.

Regjeringshæren har avansert nord for Khartoum, på begge bredder av Nilen. RSF presses ut av Garri-raffineriet, som har blitt satt i brann. Partene skylder på hverandre for det. Uten dette raffineriet er Sudan avhengige av å importere drivstoff, selv om de er selvforsynt med råolje, siden det utgjorde 45% av raffinerikapasiteten.


Ellers har el Fasher, den omringende byen i Darfur, blitt angrepet av RSF igjen i dag, men angrepet ble slått tilbake. RSF tok kontrollen over et fengsel i nærheten av flyplassen, men det er usikkert om de fremdeles er der.

Det eneste gjenværende fungerende sykehuset i el Fasher ble truffet av et luftangrep. Det skal være 70 drepte og 19 skadde, ifølge WHO.

Angrepet på sykehuset ble fordømt av mange land.


Over 50 mennesker ble drept da et marked i Omdurman ble truffet med artilleri - RSF får skylden. Regjeringshæren har gjort flyangrep flere steder i Darfur og der skal også sivile ha blitt drept. Ellers er regjeringshæren på fremmarsj i hovedstadsområdet, så det kan se ut som at RSF må trekke seg ut derfra.

Her er ca. status i Sudan per 1. mai. Regjeringshæren har kontroll i Khartoum på østsiden av Nilen, men i Omdurman på den andre bredden er det fremdeles kamper med RSF. RSF har utvidet kontrollen i Darfur.

Med tapet av Salha i midten av mai mistet RSF kontrollen med sin siste skanse i Khartoum-staten, og fokuset i krigen har flyttet seg vestover, til sentrale Vest-Kordofan, og til Darfur i vest og grenseområdene mot Libya og Egypt i nord, og mot el Fasher som fremdeles holdes av militser som er på regjeringshærens side.

Norge var blant landene som fordømte et angrep på en nødhjelpskolonne fra FN til el Fasher. Fire lastebiler ble ødelagt og det ble også meldt om døde og sårede.

RSF tok kontrollen over den sudanske grensestasjonen der grensene til Libya, Egypt og Sudan møtes - den hadde vært under regjeringens kontroll (via alliert milits) siden tidlig i borgerkrigen. RSF tok også kontroll over militærbasen Chevrolet på grensen til Nord-Darfur. Regjeringshæren beskyldte general Haftar i Libya for å ha gitt støtte RSF, og den libyske regjeringen i Tripoli fordømte også dette. Haftars styrker nektet derimot for å ha deltatt i kampene.

I Vest-Kordofan, sør i sentrale Sudan, der RSF kontrollerer regionhovedstaten al Fulah, slo regjeringshæren tilbake et angrep mot den viktige byen Babanusa.

Verdens matvareprogram varsler om at ti områder i Sudan allerede har hungersnød, noe som rammer ca. 637 000 mennesker. Ytterligere 24,6 millioner lider av akutt matusikkerhet.

Skille

I Sør-Sudan ble et sykehus i Morobo plyndret, de ansatte ranet og ambulansene satt i brann. Leger uten grenser fordømte angrepet og Den internasjonale Røde Kors-komiteen uttrykte også bekymring.

RSF hevder å overtatt kontrollen over el Fasher, men en talsmann for regjeringsstyrkene hevdet at de bare har overtatt en militærbase i utkanten av byen.

RSF-styrker inne i el Fasher:

Det ligger også ute skrytevideoer fra RSF der de raner og dreper sivile. Velger å ikke dele dem.

Den afrikanske union fordømmer overgrepene fra RSF i el Fasher. Universitetet i Yale sier at satelittbilder fra området bekrefter at det foregår massedrap på befolkningen der.

Den emirat-støttede RSF-militsen (tidligrere kjent som Janjaweed) har med det kontroll på mesteparten av Darfur, fortsetter etnisk renskning av den ikke-arabiske befolkningen der, og det kan ligge an til at Sudan blir videre delt i to mellom vest og øst.

Mer enn tusen sivile greide å flykte til Tawila, sørvest for el Fasher, der Leger uten grenser og Flyktningehjelpen driver hjelpearbeid. Men dette er jo bare en liten andel av ca. en kvart million mennesker som søkte tilflukt i byen.

Mange av flyktningene er underernærte etter å ha levd under beleiring i månedsvis, sier Leger uten grenser.

Amerikansk etterretning og eksperter sier at Emiratene har trappet opp den materielle støtten til RSF etter at de mistet kontrollen på Kharthoum.

Emiratene avviser at de støtter RSF materielt.

Det har kommet mange internasjonale fordømmelser. EUs utenriksledelse påpeker blant annet at de ikke bare bidrar med nødhjelp men også bidrar til arbeidet med å stille krigsforbrytere til ansvar - noe som er en noe fattig trøst akkurat nå.

WHO fordømmer bortføring av helsepersonell og massedrap av pasienter og pårørende ved det saudiske fødselssykehuset i el Fasher:

NRK har publisert en sak om folkemordet som foregår:

Hva er UAEs motivasjon for involvering her?

Edit: Spurte ChapGPT

UAEs motivasjon for involvering i Sudan-konflikten – særlig deres støtte til Rapid Support Forces (RSF) – ser ut til å være sammensatt, med både strategiske, økonomiske og geopolitisk-ideologiske drivkrefter. Basert på rapporteringen fra The Wall Street Journal (2024) og vurderinger fra amerikansk etterretning og regionale eksperter, kan hovedpunktene oppsummeres slik:

1. Geopolitisk innflytelse i Rødehavsregionen:
   Sudan har strategisk beliggenhet ved Rødehavet, et område der Emiratene ønsker å styrke sin posisjon gjennom havner, militærbaser og økonomisk innflytelse. Kontroll over handelsruter og tilgang til havner i Øst-Afrika har vært sentrale elementer i UAE sin utenrikspolitikk siden 2010-tallet.
2. Konkurranse med andre regionale aktører:
   UAEs støtte til RSF tolkes som et ledd i rivaliseringen med Qatar og Tyrkia, som tidligere har hatt tettere forbindelser med det sudanske regimet under Omar al-Bashir. Ved å støtte RSF posisjonerer Emiratene seg mot aktører som støtter Sudans regulære hær (SAF), som blant annet har hatt bånd til Egypt.
3. Sikkerhet og leiesoldatnettverk:
   RSF har tidligere sendt soldater til å kjempe i Jemen på vegne av den Emirat-ledede koalisjonen. Forbindelsen mellom RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo (Hemedti) og Emiratene er derfor både politisk og personlig etablert. Støtten kan ses som en måte å bevare et lojal militært nettverk som kan benyttes i framtidige regionale operasjoner.
4. Økonomiske interesser – gull og handel:
   RSF kontrollerer gullgruver i Darfur og andre deler av Sudan, og mye av dette gullet har blitt eksportert til Emiratene. Ifølge WSJ og Reuters utgjør dette en viktig økonomisk faktor for UAEs støtte — gullhandelen sikrer både økonomisk gevinst og tilgang til strategiske ressurser.
5. Stabilitet etter egne premisser:
   UAE har de siste årene støttet autoritære og militære aktører i regionen framfor sivile eller islamistiske bevegelser, under dekke av å sikre «stabilitet». Støtten til RSF kan dermed også ses i lys av UAEs generelle motstand mot islamistiske og demokratiske strømninger i regionen.

🔹 Kilder:

• Wall Street Journal, 2024: “How U.A.E. Arms Bolstered a Sudanese Militia Accused of Genocide.”
• Cameron Hudson (Center for Strategic and International Studies), sitert i WSJ.
• Reuters, 2023: “Exclusive: Gold, guns and the UAE’s shadow war in Sudan.”
• Crisis Group, “Sudan’s Deadly Stalemate,” 2024.

Tilgang til naturressurser - gull og andre mineraler, strategisk rivalisering med Saudi-Arabia og Egypt, som støtter sentralmakten i Sudan, og kanskje aller viktigst frykt for politisk islam.

I borgerkrigen i Jemen var disse landene på samme side, i kamp mot den iransk-støttede Houthi-militsen. De sudanske styrkene - både RSF og regjeringshæren - sloss sammen med dem mot Houthiene. Men da RSF og sentralmakten kom i konflikt med hverandre i Sudan, holdt UAE med RSF imens Egypt og Saudi-Arabia støttet sentralmakten.

Eksperter sier at UAE også ser RSF som en motvekt mot islamistiske strømninger som Det muslimske brorskapet, og at de ser på regjeringshæren som mer islamistisk - eller kanskje vi skal kalle det frykt for demokrati også. Dette kan jo påpekes å være ulogisk, siden RSF nå driver med storstilt etnisk renskning, og at Egypt og Saudi-Arabia heller ikke er venner med Det muslimske brorskap eller andre islamist-bevegelser - som jo gjerne vil styrte kongedømmer.