Et innlegg i DN om ledelse bragte meg inn på sporet.
"Den psykologiske kostnaden ved dårlige nyheter oversteg behovet for realitetsorientering. I dag er informasjonsunngåelse et veletablert fenomen. Det er nettopp fordi tendensen til å unngå dårlige nyheter er såpass sterk på individnivå, at det er særdeles viktig at ikke de sosiale omgivelsene drar oss enda lenger i samme retning – ved å gi ensidige bekreftelser på det vi allerede håper og tror.
For å ta gode beslutninger trenger vi en «informasjonsdiett» som også inkluderer kritiske spørsmål, utenfra-perspektiver, og fakta som ikke passer med våre mål."
Artikkelen er interessant i seg selv, spesielt for de som har undergitte i et eller annet format.
Men også i det daglige er det noe allmenngyldig her. Jeg møter ofte folk som ikke orker å følge med på nyheter fra Ukraina, som ikke orker å se mer om Gaza, som ikke vil vite noe om borgerkriger i Afrika etc. Det er for mye, det er for psykologisk kostbart å ta inn over seg alt dette. Det har nok alltid vært slik at noen ikke bryr seg og heller vil ha kjendiseri. Men jeg tror det er mer nå og jeg tror det er et politisk problem, for manglende realitetsorientering hos folk flest gir mangel på handling hos valgte politikere.
Personlig skulle jeg gjerne sett politiske ledere som sa at "det er alvor nå, det er opp til oss. Jeg og du må ofre noe fordi frihet er viktig."
Men er det eneste veien å få realitetsorientering på?
Eller kanskje det ikke er så galt. Kanskje vi ikke har bruk for faktisk kampevne noen sinne. Kanskje Putin bare er varm luft når det gjelder alle oss andre og Trump blir satt under demokratisk administrasjon om noen måneder i mellomvalget og i mellomtiden er det bare litt armer og bein?
Hva er dine erfaringer?
Hvis du er enig med meg, hva må gjøres for at folk får en bedre "informasjonsdiett"?
"Den psykologiske kostnaden ved dårlige nyheter oversteg behovet for realitetsorientering. I dag er informasjonsunngåelse et veletablert fenomen. Det er nettopp fordi tendensen til å unngå dårlige nyheter er såpass sterk på individnivå, at det er særdeles viktig at ikke de sosiale omgivelsene drar oss enda lenger i samme retning – ved å gi ensidige bekreftelser på det vi allerede håper og tror.
For å ta gode beslutninger trenger vi en «informasjonsdiett» som også inkluderer kritiske spørsmål, utenfra-perspektiver, og fakta som ikke passer med våre mål."
Artikkelen er interessant i seg selv, spesielt for de som har undergitte i et eller annet format.
Men også i det daglige er det noe allmenngyldig her. Jeg møter ofte folk som ikke orker å følge med på nyheter fra Ukraina, som ikke orker å se mer om Gaza, som ikke vil vite noe om borgerkriger i Afrika etc. Det er for mye, det er for psykologisk kostbart å ta inn over seg alt dette. Det har nok alltid vært slik at noen ikke bryr seg og heller vil ha kjendiseri. Men jeg tror det er mer nå og jeg tror det er et politisk problem, for manglende realitetsorientering hos folk flest gir mangel på handling hos valgte politikere.
Personlig skulle jeg gjerne sett politiske ledere som sa at "det er alvor nå, det er opp til oss. Jeg og du må ofre noe fordi frihet er viktig."
Men er det eneste veien å få realitetsorientering på?
Eller kanskje det ikke er så galt. Kanskje vi ikke har bruk for faktisk kampevne noen sinne. Kanskje Putin bare er varm luft når det gjelder alle oss andre og Trump blir satt under demokratisk administrasjon om noen måneder i mellomvalget og i mellomtiden er det bare litt armer og bein?
Hva er dine erfaringer?
Hvis du er enig med meg, hva må gjøres for at folk får en bedre "informasjonsdiett"?
