16 tankskip - noen lastet med olje og andre som er tomme - ser ut til å ha stukket av fra Venezuela. Siden USA er opptatte med å kanskje invadere Venezuela har de kanskje ikke kapasitet til å borde alle. https://www.nytimes.com/2026/01/05/w...-blockade.html
Donald Trump skal ha nektet å støtte Maria Corina Machado fordi han er misunnelig på henne for å ha vunnet Nobels Fredspris. Kilder i Det hvite hus hevder at hvis hun hadde nektet å motta fredssprisen og heller gitt den til Trump, så ville han støttet henne. Som om det fungerer slik. Det kan jo også ha vært argumentasjonen som ble brukt på Trump internt, av folk i regjeringen som ikke tror at opposisjonen klarer å ta makten selv. Washington Post sier også at Stephen Miller har vært en veldig aktiv påvirker når det gjelder Venezuela.
Sånn sett så kan jo det å gi fredsprisen til Machado på litt ironisk vis ha beskyttet hennes fremtidige posisjon i Venezuela - hvis Trump skulle forsøkt å innsette henne med makt og satt igang en borgerkrig og påfølgende opprør kunne det ha gått ut over hennes legitimitet i hjemlandet. Noen plan for å styre landet finnes finnes dog ikke. Trump snakker om å styre Venezuela, imens Rubio bare snakker om å påvirke landet til å gjøre som USA vil. Kanskje Stephen Miller ønsker å bli utnevnt som visekonge for Venezuela?
Flere patruljefly følger med i området vest av Storbritannia. Det kan muligens ha noe med å gjøre med tankskipene som stikker av fra Venezuela å gjøre, men ikke nødvendigvis. Kan jo også handle om øvelser eller russisk marineaktivitet.
In the last 24 hours, several maritime patrol aircraft have been tracked operating across the northern Atlantic, with activity concentrated west of Ireland and along the Atlantic approaches to West…
Last edited by Tusseladd; DTG 051537 Jan 26, 15:37.
Begrunnelse: Lenke
USAs president Donald Trump gikk i helgen til militært og politisk angrep mot Venezuelas hovedstad, Caracas. I en dramatisk aksjon ble landets president, Nicolás Maduro, tatt til fange av amerikanske spesialsoldater, og i ettermiddag norsk tid skal han møte i en domstol i New York. Her er seks artikler som gjør deg klokere på utviklingen: 1. Trumps oljegambling Bare timer etter at det amerikanske angrepet i Venezuela ble kjent, uttalte Trump at USA vil investere milliarder av dollar for å […]
Et av poengene derfra er at det vil ta penger, tid og utdanning å investere i oljenæringen i Venezuela, og at markedet nå er så mettet, og oljeprisen så lav, at det ikke er noen spesiell interesse for å gå inn i Venezuela enn så lenge - spesielt når det er så urolige forhold. Trump skal ha snakket med oljeselskapene på forhånd og fått støtte hevder han, men vi får se om det stemmer. https://qz.com/us-oil-companies-venezuela
RANE har utviklet fem scenarier for de neste tre til seks månedene, rangert fra mest sannsynlig til minst sannsynlig.
[Bildet er generert av AI - ChatGPT]
RANE sine fem scenarioer:
Scenario 1: Rodríguez samarbeider med Washington og forblir ved makten, noe som demper politisk ustabilitet
(35 % sannsynlighet)
I dette scenariet, opprettholder Rodríguez, som har vært et lojalt medlem av det venezuelanske regimet, en aggressiv retorikk mot USA, i det minste delvis for å blidgjøre hardlinere i regjeringen, de væpnede styrkene og blant lokalbefolkningen, i et forsøk på å redusere motstand mot hennes lederskap. Samtidig, i lys av en sannsynlig vedvarende amerikansk militær tilstedeværelse i Karibia og Washingtons press mot hennes regjering, søker hun å etablere et pragmatisk forhold til Det hvite hus i månedene som kommer.
Scenario 2: Rodríguez trosser Washingtons press og den amerikanske militærkampanjen gjenopptas, noe som øker usikkerheten
(30 % sannsynlighet)
I motsetning til det foregående scenariet holder Rodríguez fast ved sin historiske ideologiske posisjon til støtte for den bolivariske sosialistiske revolusjonen og nekter å samarbeide med Washington. Hun nøyer seg ikke bare med retoriske angrep mot Trump-administrasjonen, men tar også beslutninger som undergraver amerikanske interesser i Venezuela, som å begrense Chevrons virksomhet eller til og med gjennomføre nye runder med nasjonaliseringer. Myndighetene kan gjennomføre et sterkt kontrollert valg for å sikre Rodríguez’ valgseier, men hun kan også ganske enkelt basere seg på unntaksfullmakter bekreftet av de regimestyrte lovgivende og dømmende grenene for å unngå å utlyse valg. Hennes hardlinjetilnærming har støtte fra militæret og deler av befolkningen, men møter betydelig motstand fra Washington og store deler av venezuelanerne som støtter opposisjonen og foretrekker amerikansk inngripen mot det sosialistiske regimet.
Scenario 3: Hardlinere avsetter Rodríguez og tar over, konsoliderer makten og øker spenningen med USA
(20 % sannsynlighet)
I dette scenariet mislykkes Rodríguez i å konsolidere makten og holde de ulike politiske og militære grupperingene samlet under sitt lederskap, særlig dersom hun blir anklaget for å bli for vennlig innstilt overfor Washington og/eller for ikke å slå hardt nok ned på påståtte innenlandske motstandere. Denne svikten skaper forutsetningene for at hun effektivt blir skjøvet til side eller fullstendig fjernet fra embetet i et militærkupp, potensielt ledet av Cabello eller López. Selv om paramilitære grupper og andre væpnede aktører fortsatt utgjør en utfordring, klarer kupplederne å håndtere overgangen ved å opprettholde enhet innen de væpnede styrkene og det bredere sikkerhetsapparatet.
Scenario 4: Regimet splittes og kaster Venezuela ut i kaos amid folkelig uro og vold fra kriminelle grupper
(10 % sannsynlighet)
I dette scenariet står Venezuela overfor alvorlig intern ustabilitet og konflikt ettersom divergerende fraksjoner innen regjeringen, sikkerhetstjenestene, opposisjonsgrupper og væpnede kriminelle nettverk synker ned i omfattende uro og vold. Rodríguez klarer ikke å holde landet samlet, og over tid oppstår det splittelser innen den regjerende eliten, militæret og sikkerhetstjenestene, noe som fører til åpen konflikt mellom ulike fraksjoner, som dem ledet av Cabello eller López. En slik splittelse kan utløses av et mulig kuppforsøk mot Rodríguez, amerikanske forsøk på å oppmuntre til avhopp, en konflikt om politikken overfor USA eller en rekke andre utløsende faktorer.
Scenario 5: Opposisjonen vinner valg og innleder en demokratisk overgang amid usikkerhet og ustabilitet
(5 % sannsynlighet)
I dette scenariet legger Trump-administrasjonen press på den venezuelanske regjeringen for å følge landets grunnlov og utlyse valg innen begynnelsen av februar, 30 dager etter at Rodríguez tiltrådte som fungerende president. Til tross for venezuelanske myndigheters forsøk på å gripe inn i valgprosessen og stemmetellingen, sørger Washington for et minimalt konkurransedyktig valg. På samme måte som under Venezuelas presidentvalg i 2024 mobiliserer opposisjonen støtte over hele landet og organiserer store demonstrasjoner, noe som fører til høy valgdeltakelse mot det eksisterende sosialistiske regimet og – i motsetning til det manipulerte valget i 2024 – resulterer i valget av en USA-vennlig leder. Den nye presidenten begynner å gjenopprette demokratiet i Venezuela, men møter betydelig institusjonell motstand fra byråkratiet og det offentlige sikkerhetsapparatet, som domineres av medlemmer av det sosialistiske regimet.
Kan det tenkes at dette styrker "Bolivarismen" i både Venezuela og i naboland der folk blir interesserte i å trekke i kommunistisk retning for å vise motstand mot Trump?
Det skulle vel være mulig å forhandle frem noen innrømmelser som at oljetransporten kan begynne å gå igjen mot at man kanskje får et samarbeid der Venezuela stopper og border smuglerbåter? Men at man samtidig står og ser på at regimet strammer til undertykkelsen og underkue opposisjonen?
Skille
Sal Mercogliano har laget en video om tankskipene som har stukket av fra Venezuela.
"Marinera" følges av et amerikansk kystvaktskip og skal ennå ikke være bordet.
The Wall Stret Journal siterer amerikanske tjenestemenn på at russerne har sendt en ubåt og andre fartøyer for å eskortere tankskipet "Marinera" - ex "Bella 1". En kan lure på om dette tankskipet inneholder noe annet enn bare ballast - det rakk ikke å laste olje i Venezuela.
The New York Times skriver at i tillegg til "Marinera/Bella 1" og "Hyperion" har tre andre skip på vei fra Venezuela skiftet flagg til Russland.
Med mindre Russland har gitt tillatelse til bordingen - noe de neppe har - så kan jo dette regnes som en krigshandling mot Russland fra USAs side.
Rent juridisk har kanskje USA sitt på det tørre for å borde "Marinera/Bella 1", siden havretten egentlig bare godkjenner flaggskifte i åpent hav når det skyldes et reelt eierskifte, og skipet ble påtruffet imens det seilte under falskt flagg. Men "Hyperion" ser ut til å ha skiftet flagg på ordinær måte, imens det lå i havn i Colombia, så der er nok ingen tvil om at skipet er russisk - så situasjonen kan bli enda "snedigere" hvis USA prøver å borde "Hyperion".
Uansett jus, så spørs det jo hvordan Russland vil reagere på dette.
Last edited by Tusseladd; I går, 16:58.
Begrunnelse: Russerne rakk ikke frem, tydeligvis
Senator Chris Murphy har vært på brief med Trumps folk om Venezuela, og forklarer hva planen er videre: Ta Venezuelas olje, selg den, og gjør Trump sine venner i oljeindustrien rike.
Kommentér