I HV-016 tråden ble det nevnt noe som er en viktig del av HV, frivilligheten og ønsket om å bidra fra mannskapet.
Innleggene er sitert her;
Opprinnelig skrevet av AGR416
Ydmykheten til tillitsmannen spiller en meget stor rolle i denne saken. Når man blankt avviser all kritikk, faktisk ikke villig til å ta den innover seg, og kun legger skylden på ledelsen, så klarer ikke jeg å være videre sympatisk. Nar han i tillegg har signert innlegg med navn og stilling, med påfølgende respektstridig oppførsel og oppfordringer til å si opp sine kontrakter i HV-I så går man LANGT over streken.
I tillegg har det rådet en "vi vet bedre enn dere" holdning fra de med tilknytning til 016 her inne, noe som vanskeliggjør en konstruktiv debatt. Og ref det jeg sa om image-problem, det er ikke hvordan man ser på seg selv som er poenget i dette, men hvordan man blir oppfattet utenifra. Og når folk som har sluttet i avdelingen ikke akkurat bruker varme ord om sine opplevelser, så er det i mine øyne et signal om at ting kanskje ikke er helt som det skal. Jeg kan sikkert konkretisere det jeg har blitt fortalt, men det ender bare opp med et svar om at det ikke stemmer og bla bla bla. Derfor prøvde jeg å være så spisset som mulig i tilbakemeldingen. Hva dere gjør med den spiller ikke så stor rolle for meg.
Opprinnelig skrevet av Rasputin
Opprinnelig skrevet av AGR416
(...) oppfordringer til å si opp sine kontrakter i HV-I så går man LANGT over streken.
Hva er galt med å oppfordre folk til å si opp frivillighetskontrakter i et sivilt forum?
Opprinnelig skrevet av Sofakriger
Opprinnelig skrevet av Rasputin
Opprinnelig skrevet av AGR416
(...) oppfordringer til å si opp sine kontrakter i HV-I så går man LANGT over streken.
Hva er galt med å oppfordre folk til å si opp frivillighetskontrakter?
Fordi noen tydeligvis tror at forsvarsledelsens prioriteringer kan styres med politiske aksjoner blant soldatene. At en bruker normale former for aksjoner og påvirkning for å påvirke arbeidsforhold er en ting - hvis en prøver slikt med forsvarets struktur, ressursfordeling eller lokalisering er det ett forsøk på å overprøve de styringer som ultimat kommer fra vårt valgte storting.
Å prøve å presse forsvaret til å ha en struktur som tilfredstiller personellets behov fremfor forsvarssjefens prioriteringer er uryddig - for å si det pent.
Opprinnelig skrevet av Sofakriger
Opprinnelig skrevet av Rasputin
Sofakriger: Det du beskriver her, er nødvendige konsekvenser av at HV-I er basert på frivillighet.
For egen del har deltagelse i HV-I vært av nærmest veldedig art. I snitt avlønnes hvert øvelsesdøgn lik 3-4 timer sivilt arbeid (og det er inkludert sluttbonus).
I en slik situasjon forventer man å bli behandlet med respekt, eller «som folk», som HV tidligere (?) hadde som et slagord. Eventuelt formulert motsatt: Blir man ikke behandlet med respekt, gidder man ikke å jobbe frivillig.
Det vi ser nå, er altså en nødvendig konsekvens av ovennevnte momenter. Jeg synes ikke det er uryddig av personellet å benytte seg av det eneste virkningsfulle virkemidlet de har. Det jeg derimot kan være tilbøyelig til å diskutere, er hvor heldig det er å ha dette semi-frivillighetsbaserte heimevernet, siden organisasjonen vil oppleves som mer egenrådig fra øvre hold.
(Kanskje er det dette FSJ egentlig mente?)
Tror du er inne på noe vesentlig ift HV's egenart. Tema kanskje for en egen tråd? Men selv om vi begge har opplevd HV-I sine lønninger som morsomme, gir det oss faktisk ikke mer rett til å endre på vårt demokratisk funderte styringsprinsipp. Vi krigsmenn bestemmer ikke over forsvaret, vi setter oss selv (frivillig) under kongens kommando.
Hva er så HVs egenart? Er den ønskelig? Vil vi fostre den, eller vil vi utradere den? og hva skjer i dag?
HV bør jo ikke være ett skytterlag. Men, HV har siden opprettelsen vært basert på forsvarsvilje og lokalt fokus. Skal forsvaret "tillate" dette - så må det jo være på grunn av at man tror at det vil gi god forsvarsevne og viktige kapasiteter.
Grensen for dette blir kanskje strengere og strengere, siden forsvaret blir mindre og mindre ?
Jeg registrerer at det finnes mange ildsjeler, også her på forumet, og at de kan sies å representere den dugnadsånd som påstås være representativt for HV. Samtidig har jeg selv snakket med HV-soldater som ser på hele HV-tjenesten som 'unødvendig skjit' som de bare utfører fordi de ser på det som en plikt. Inntil noen overbeviser meg om noe annet vil jeg fortsatt anta at det store flertall av HV-soldater i F og O er negative, eller i beste fall nøytrale til å måtte trekke i uniform av og til.
Før i tiden, da vi ennå hadde en mobiliseringshær, fantes det reserveoffiserer som jobbet på dugnad, også mellom repøvelsene, fordi de hadde en genuin forsvarsvilje, og var villige til å ofre egen fritid for dette (jeg var selv en av dem). Samtidig så det store flertallet av soldater på disse repøvelsene som plunder og heft - selv om jeg ikke har et snev av tvil om at de ville forsvart landet med stor innsatsvilje om vi hadde blitt angrepet.
Nå har vi ikke noe mobiliseringsforsvar, så stort sett den eneste arenaen for forsvarsvennlige ildsjeler består i å være aktiv i HV, og hvor HV-I (herunder HV016) er det som gir størst mulighet for frivillig innsats.
Dersom HV har en egenart er det hos de frivillige i HV-I. Jeg ser ikke på 'egenart' i seg selv som noen verdi, men dersom frivilligheten gjør at man kan få et mer kosteffektivt apparat for å håndtere enkelte typer trusler enn om man hadde brukt profesjonelle soldater eller politi til å gjøre jobben, er det bra. Uansett bør HVs oppgaver styres i en slik retning at det best mulig supplerer andre kapasiteter, og den jobben skal politikere og forsvarsledelse gjøre.
Jeg pleier å si at 10% av budsjettet til HV-I er private midler. Dette tallet er selvsagt en smule høyt, men det er ikke tvil om at de fleste som er i HV-I ikke er der for pengene. Da har du også samlet (for det meste) personell som er genuint opptatt av å ha forsvarsevne, og da blir det fort slik at bare de får muligheten og (forhåpentligvis) faglig veiledning trener mange gratis.
De kjøper inn utstyr som letter tjenesten og gjør dem bedre egnet til å løse oppdrag/få mer ut av treninger. Da tenker jeg ikke på ny vest og gadgets, men mer rasjonelle ting som strengt tatt burde kunne dekkes av staten.
Men dette er ikke unikt for HV, en stor mengde soldater i de andre grenene gjør det samme..
HVs egenart er etter minn mening først og fremst LOKALKJENNSKAP. Noe som kanskje er mye viktigere enn man skulle tro. Om man beskøker HV områder rundt om i landet, så vil man finne mye bra. Imponerende bra. Formen vil nok få en del Hæroffiserer til å rynke på nesen, men det må da være det minste problemet.
HV tropper/områder er flinke til å spille på lokalsamfunnet. Jeg mener at HV burde vært prioritert. Det er en billig form for forsvar med øyner og ører, og ikke minst lokalkjennskap på steder der andre avdelinger knapt vet finnes.
HV sin eigenart er ikkje frivilligheita, for som Rittmester skriv, så er fleirtalet ikkje frivillige. Det store fleirtalet i HV er der på grunn av plikt og det at dei er så uheldige å bli uttrekt til teneste i HV.
Blant dei tinga som er HV sin eigenart er som andre har nemnt lokalkunnskapen. HV har kjentfolk over heile landet. For SHV sin del så veit mannskapa i SHV kva som er normal trafikk på fjorden og kva for eit fartøy som ikkje brukar å vere der.
I tillegg er kunnskapen som er blant HV mannskapa ein viktig del av HV sin eigenart. På eit lag kan du folk frå alle yrkesgrupper, Du kan finne elektrikar, snekker, fiskar, bonde, byråkrat, politikar, sjefar og så vidare. Det gir HV ein kunnskapsbase som gir dei ein muligheit til å løyse oppdrag på ein måte som resten av forsvaret ikkje har.
Om HVs egenenart i dagens HV er en myte kan jeg ikke svare på eftersom jeg dessverre ble kastet ut for noen år siden (for gammel ble det påstått). Men sånn som forsvarsledelsen holder på er den nok blitt temmelig utvannet, regner jeg med. Men at den har eksistert kan nok samtlige befal som har vært med noen år underskrive på. Hva var så denne egenarten? Tja. Det tok faktisk noen år å komme inn i det. Lokalkunnskap er nevnt. Dugnadsånd. Definitivt - særlig blandt befal, men også blandt vanlige HV-soldater. En noe uformell omgangstone sammenlignet med stående/rep-avdelinger. En "oss mot dem", holdning. Eks. "Den reglementskassa så fin ut og så mange fine reglementer da. Tror du den kav. esken vil savne den?" "Niks, da hadde de bedt oss om å ikke ta den".
Men det som efter min mening var det mest særpreget trekket var de uformelle kommunikasjonslinjene. "Hvordan ordner vi dette?" "Jeg kjenner en sersjant i et annet område som har en bror som kjenner en som kan fikse det".
Ganske subtilt til tider, men allikevel ganske så forskjellig fra f.eks Hæren.
There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.
Nå er det 4 år siden jeg, som befal i HV, leverte inn våpen og utstyr etter at mitt HV-område hadde blitt nedlagt og jeg hadde passert 49 år i alder (de siste 5 årene i HV var jeg på frivillig-kontrakt). Jeg er stadig fast overbevist om at reservister, inklusive HV, må ha en vesentlig rolle i forsvaret. Blant reservebefal både i mob-hæren tidligere (inklusive utenlandstjeneste) og i HV har jeg sett en slik mengde virkelig dyktige befalingsmenn som virkelig tror på forsvaret av landet, at jeg mener det er helt på jordet å kaste bort denne billige vernekraften. Blant menige i HV var det mange som ikke var så ivrige, men også mange som var ivrige og dyktige. Tidligere ble nok disse stort sett etter hvert befal gjennom HVs kursrekker, i dag finner man dem også som menige i I-styrkene.
Både under utenlandstjeneste, på rep-øvelser i Hæren og i HV har jeg opplevd at de dyktigste offiserene, både når det gjelder det ledelsesmessige og det militærfaglige, svært ofte var reserveoffiserer.
Dugnadsånden i HV har nok lenge vært mer noe man så hos befal enn hos de menige, men den er ikke å kimse av. Som troppssjef brukte jeg det meste av min fritid (og nok litt tid på jobben og) ubetalt til adming (f.eks. holde kontakt med troppen min, hvert år det hadde vært øvelse sendte jeg f.eks. julekort for egne midler til alle soldater i troppen min som en hilsen fra sjefen, hvert år det skulle være øvelse laget jeg og sendte til alle et hefte med "troppsnytt", de slappe var sikkert ikke interessert, men for en del håper jeg det bedret team spirit; gå gjennom rulleblader til nyoverførte for å se hvor de best kunne passe inn [ofte ringte jeg dem og]) og til selv å holde meg militært oppdatert. Og dette fant jeg igjen hos så mange, som virkelig var opptatt å gi sitt til at Norge skulle ha et best mulig forsvar.
I både Danmark og Sverige tror jeg Heimevernet er frivillig, og de har temmelig store Heimevern. Det er mulig det er noe man burde forsøkt på her og, men jeg har alltid satt verneplikten som en moralsk plikt svært høyt for meg, kanskje uavhengig av om den er på grunn av lov.
Ellers tror jeg vi har gått alt for langt i å si at krig er utenkelig, og at Forsvarets rolle er å forsvare statens interesser i fredstid. Jeg tror det er alt for optimistisk å tro at det har skjedd en fullstendig endring i verden i løpet av de siste 10-20 årene som gjør all erfaring i de foregående 10000 årene irrelevant. Verden består av mennesker, og mennesker er genetisk de samme nå som før. Å ha et tilstrekkelig forsvar (inklusive en sterk borger/soldat-reserve) som kan avskrekke stater fra å angripe andre stater (inklusive vår nasjon) mener jeg ikke er en oppgave som bare tilhører fortiden. Vi vet lite om hva slags maktsyke og demagogiske mennesker som kan få makt i land både nær oss og fjernt fra oss, spesielt hvis verden skulle gå gjennom store sosiale og økonomiske problemer.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Egenart er det kanskje ikke, men det er en ting som forbauser meg:
Det snakkes om profesjonelle soldater, ala TMBN osv. vs den vanlige HV soldaten. Hvor HV soldaten nærmest betraktes som lobotomert.
Noe som kanskje stemmer når det går på å sitte i kjøretøy og krige i ørkenstrøk.
I sammenligningen glemmes alltid HV-soldatens interesser rundt aktiviteter som går tett opp mot feltmessige soldatdisipliner. Det er faktisk ganske mange sivile aktiviteter som ligner soldatens reportuar.
Det er vel liten tvil om at det er adskillig flere i HV(I,F og O) som er bedre skikket til å kjempe i en Norsk konfliktsituasjon, enn det er blant de stående styrkene.
De virkelige spesialistene innen alle militære disipliner på enkeltmannsnivå finnes enten blant sivile eller i Hv-strukturen.
Dette er satt på spissen, men sansynligvis riktig.
Poenget jeg prøver å belyse er at en HV-soldat som har hatt 5 dagers øvelse de siste 3 årene på papiret i virkeligheten kan ha 365 dager med relevans i løpet av et år.
I realiteten vil disse soldatene befinne seg et sted i mellom, men det er nok ganske mange som har adskillig flere dager relevant tjeneste pr år enn sine profesjonelle medsoldater når det gjelder å føre en strid på norsk jord.
Om man går bort fra å se på den vanlige HV-soldat (I,F og O) som lobotomert og heller aksepterer at vedkommende er i stand til å bruke sin livserfaring til å gjøre sitt aller beste den dagen situasjonen skulle tilsi dette så er det vel ingen tvil om at HV soldater (og sivilister) utgjør en avgjørende del av vårt fotbaserte landforsvar. I tillegg vil det være slik at de beste enkeltindividene er blant denne massen.
Hvorfor glemmer mann dette i diskusjonen på hvorvidt en soldat som øves pr 3dje år har noen verdi? (PS. alle skjønner at det har verdi å øves oftere)
Skal man snakke om egenart så er det vel mange, men relevant sivil kompetanse er i alle fall et tema.
Hvlt treffer spikeren på hodet på alle punkt. Spesielt kompetansen hos ivrige og motiverte reserveoffiserer tror jeg er grovt undervurdert blant stadig tjenestegjørende, og i forsvarsledelsen.
Når jeg ikke er spesielt optimistisk med tanke på fremtiden, er det på grunn av en faktor jeg har nevnt i flere andre innlegg - det faktum at yrkesoffiserer sitter i jobben til de er 60, uansett. Den gangen vi hadde et landforsvar på 250 000 mann ga det mening å ha mange stabsoffiserer fast ansatt, slik at en eventuell mobilisering kunne gå raskt, og et ledelsesapparat for 3 divisjoner, 13 brigader og 18 HV-distrikter være på plass.
Nå har vi en Hær som stiller én brigade, hvis vi legger godviljen til, og 9000 HV-mannskaper som kommer til å bli øvd (og noen fler i reserve). Nå har Forsvaret knapt 7000 yrkesoffiserer, og rundt 3000 midlertidige befal (avdelingsbefal og kontraktsbefal). Spesielt antall yrkesoffiserer er alt for høy i forhold til det reelle behovet når vi ser på gradssjiktet fra kaptein og oppover.
Hva gjør man så? Jo, blant annet oppretter man 11 HV-distriktskommandoer, som ligner svært mye på en brigadekommando i sammensetning. Jobb for mange yrkesoffiserer, og god stemning, men totalt unødvendig. Tilsvarende med ledelsesapparatet i innsatsstyrker og områder. For de som bestemmer koster det svært lite å skvise ut dyktige reserveoffiserer som sitter i en del av jobbene, da de ikke har noen reell makt i systemet. Det har derimot de yrkestilsattes organisasjoner. Alternativet, siden det ikke er mulig å si opp yrkestilsatte, ville vært å puttet dem i en 'ressursorganisasjon', hvor de kunne heve lønn uten å gjøre noe, men det er det ingen som vil.
Hele Norge (inklusive Stortinget) er dessuten holdt for narr med kvalitetsreformen fra 2005. Løftet til Stortinget og det norske folk var at med kutt fra 83.000 mann til 50.000 mann (som senere ble 45.000) og oppdeling i I, F og O, skulle alle F-avdelinger trenes hvert år, og de fleste O-avdelinger, bortsett fra de som kun hadde helt enkle statiske objektsikringsoppdrag, skulle også trenes hvert år (O-avdelinger med de enkleste oppdrag hvert 2. år). Og det vi ser i dag er noe helt annet, et gigantisk løftebrudd. Før reformen, med 83.000 mann, klarte vi da faktisk å trene de fleste områder minst hvert 2. år, i HV02 lå vi på over det i tiden 1995-2004. Ellers er min erfaring at med trening mer sjelden enn hvert år er det umulig å ha noen progresjon. Man må da starte på bunnen hver gang. Har man 5 dager trening hvert år er det mulig å bygge på det man lærte i fjor og komme et stykke videre. Det var nødvendig i min tropp der en meget stor del av mannskapene hadde førstegangstjeneste som kanonmann på 40 mm L/70 i Luftvernartilleriet og hadde temmelig dårlig bakgrunn som enkeltmann.
En annen sak er at vel så stor endring som reduksjonen i størrelse var, var fjerningen av avsnitt-leddet. HV-avsnittet, ledet av en deltidsansatt major (i mitt avsnitt KS- og stabsskole-utdannet offiser som hadde gått over i høyere sivil ledelesesstilling), tilsvarte (for de som er nye) bataljonsnivået. Mitt HV-avsnitt (Oslo Sentrum HV-avsnitt HV-023) hadde en stab, et stabsområde og 5 "gevær-områder" (Sentrum, Frogner, Ullern, Universitetet og Sogn). Stabsområdet hadde, hvis jeg husker rett, stab, stabstropp, sambandstropp, jegertropp, MP-tropp, pionertropp, ABC-verntropp og trentropp). I den gamle strukturen lå hele fokuset på å kunne operere i krise/krig, med hele HV mobilisert samtidig. I dag, der hele fokuset er mot fredssituasjonen (eller mini-krise) har man neppe et ledelses- og logistikkapparat som kan lede og forsyne hele HV hvis man skal sette det hele på krigsfot samtidig.
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Hva gjør man så? Jo, blant annet oppretter man 11 HV-distriktskommandoer, som ligner svært mye på en brigadekommando i sammensetning. Jobb for mange yrkesoffiserer, og god stemning, men totalt unødvendig. Tilsvarende med ledelsesapparatet i innsatsstyrker og områder. For de som bestemmer koster det svært lite å skvise ut dyktige reserveoffiserer som sitter i en del av jobbene, da de ikke har noen reell makt i systemet. Det har derimot de yrkestilsattes organisasjoner.
Det var faktisk akkurat slik jeg opplevde det (og fikk direkte signaler om fra folk i HVST og HST) i 2004/2005. I HV-02 hadde, på oppdrag fra distriktsledelsen, en gruppe erfarne befal, med en kjerne fra jegertroppen i HV-023 (ledet av den BSK-utdannede jegertroppsjefen, spesialjeger og offiser i FSK/HJK før han gikk over i sivilt yrke med knaing av folk som spesialitet, en annen som hadde en hovedrolle var en vernepliktig kaptein som er sikkerhetssjef i et av Norges største konserner) jobbet i lang tid (gratis, helt på fritiden) med å lage opplegg for Heimevernets innsatsstyrker. Dette opplegget ble også trenet på øvelser i 2004, med en "prøve-innsatsstyrke" og fungerte svært bra.
Men så kom plutselig nedturen. Melding ovenfra om at intet av det de hadde brukt hundrevis og tusenvis av arbeidstimer på fritiden til å utarbeide skulle brukes. Alt skulle utarbeides på nytt av stadig tjenestegjørende yrkesoffiserer som ikke skulle ta hensyn til hva "lobotomerte" reservoffiserer hadde gjort. Og disse reserveoffiserene som hadde lagt ned så mye arbeid på fritiden skulle ikke ha noen ledelsesrolle i den nye I-styrken. Og det var visstnok HST som sto bak og ikke HVST. Hovedmålet med I-styrkene var å skape flest mulige operative tjenestestillinger for yrkesoffiserer i Hæren, ikke å skape en kosteffektiv operativ styrke (i HV-avsnittene hadde man 800-1500 HV-soldater uten en eneste yrkesoffiser, avsnittsjefene var [hvis jeg husker rett] lønnet i 20% stilling som major og hadde normalt full sivil jobb ved siden av, det var kost-effektivt!).
At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige. Moderator
Hele Norge (inklusive Stortinget) er dessuten holdt for narr med kvalitetsreformen fra 2005. Løftet til Stortinget og det norske folk var at med kutt fra 83.000 mann til 50.000 mann (som senere ble 45.000) og oppdeling i I, F og O, skulle alle F-avdelinger trenes hvert år, og de fleste O-avdelinger, bortsett fra de som kun hadde helt enkle statiske objektsikringsoppdrag, skulle også trenes hvert år (O-avdelinger med de enkleste oppdrag hvert 2. år). Og det vi ser i dag er noe helt annet, et gigantisk løftebrudd. Før reformen, med 83.000 mann, klarte vi da faktisk å trene de fleste områder minst hvert 2. år, i HV02 lå vi på over det i tiden 1995-2004. Ellers er min erfaring at med trening mer sjelden enn hvert år er det umulig å ha noen progresjon. Man må da starte på bunnen hver gang. Har man 5 dager trening hvert år er det mulig å bygge på det man lærte i fjor og komme et stykke videre. Det var nødvendig i min tropp der en meget stor del av mannskapene hadde førstegangstjeneste som kanonmann på 40 mm L/70 i Luftvernartilleriet og hadde temmelig dårlig bakgrunn som enkeltmann.
En annen sak er at vel så stor endring som reduksjonen i størrelse var, var fjerningen av avsnitt-leddet. HV-avsnittet, ledet av en deltidsansatt major (i mitt avsnitt KS- og stabsskole-utdannet offiser som hadde gått over i høyere sivil ledelesesstilling), tilsvarte (for de som er nye) bataljonsnivået. Mitt HV-avsnitt (Oslo Sentrum HV-avsnitt HV-023) hadde en stab, et stabsområde og 5 "gevær-områder" (Sentrum, Frogner, Ullern, Universitetet og Sogn). Stabsområdet hadde, hvis jeg husker rett, stab, stabstropp, sambandstropp, jegertropp, MP-tropp, pionertropp, ABC-verntropp og trentropp). I den gamle strukturen lå hele fokuset på å kunne operere i krise/krig, med hele HV mobilisert samtidig. I dag, der hele fokuset er mot fredssituasjonen (eller mini-krise) har man neppe et ledelses- og logistikkapparat som kan lede og forsyne hele HV hvis man skal sette det hele på krigsfot samtidig.
HVs egenart lå for meg i det som tidligere har blitt nevnt
- Den lokale forankringen som gjorde at vi "alltid" hadde goodwill da vi var ute og rattet rundt, som gjorde at vi fikk låne toaletter i privathus, ha forlegning i lageret til Andresen (i tillegg til at vi fikk bruke traktor, gaffeltruck og lastebilen hvis vi hadde behov for det) og fikk gårsdagens brød fra baker Thoen, inklusive wienerbrød, boller og kaker.
- Dugnadsånden og "jeg hjelper deg hvis du hjelper meg"-holdningen, kombinert med en gigantisk komptansepool på hva det skulle være gjorde at vi fikk til utrolig mye med liten innsats. Kombinert med "oss mot dem" tanken skapte en følelse av å være unike. Være en semi-militær avdeling med trening i å bedrive geriljakrigføring hvisomattedersomatte skjiten virkelig traff vifta.
- orging over en lav sko (det var svært lite vi ikke fikk til via via via..). Alt fra mat og annet til kroppens velbehag (nei, jeg snakker ikke om alkohol) for utholdenhet over tid, til materiell og Reodor Felgen løsninger for å kunne løse oppdraget best mulig.
Nå er det veldig lite igjen av dette.
Opprinnelig skrevet av hvlt
Hovedmålet med I-styrkene var å skape flest mulige operative tjenestestillinger for yrkesoffiserer i Hæren, ikke å skape en kosteffektiv operativ styrke (i HV-avsnittene hadde man 800-1500 HV-soldater uten en eneste yrkesoffiser, avsnittsjefene var [hvis jeg husker rett] lønnet i 20% stilling som major og hadde normalt full sivil jobb ved siden av, det var kost-effektivt!).
Dette summerer veldig godt opp mine følelser av kvalitetsreformen når jeg nå har fått ting litt på avstand. Når man står med bena godt plantet i tjenesten blir man litt for preget av systemet til å være objektiv.
Kommentér