I såvel "The military Balance 1984-1985" og "The military Balance 1985-1986" er der
nævnt en kampgruppe i Sydnorge. Den bestod af en infanteribataljon, en kampvogns-
eskadron, et artilleribatteri og et luftværnsbatteri.
Er denne kampgruppe den samme som hvlt nævner i denne tråd?
Delvis. Jeg regner med at man rett og slett her mener de stående styrker vi hadde i Sør-Norge, som delvis er de samme:
1) HM Kongens Garde (infanteribataljon)
2) Stridsvogneskadron Østlandet (Trandum)
3) Feltartilleribatteri FASØ (Haslemoen)
4) Geværkompani SVI (Terningmoen)
5) Nike Hercules luftvernrakettbataljon
6) Hadde Hæren også stående lett luftvernartilleribatteri på Østlandet, det husker jeg ikke?
2), 3) og 4) var ved henholdsvis Kavaleriets skole- ...
I 1985/1986 er HMKG nævnt som en selvstændig stående bataljon, men i 1984/1985 er den ikke nævnt som stående bataljon. Skete der ændringer i Østlandet eller i The Military balance?
ps. Navnet "Brigade Sør" lyder som en stående brigade lignende Brig N. Har den nogensinde haft denne funktion?...
Ja, Brigade Sør var en delvis stående brigade inntil førstegangstjenesten i Hæren ble redusert fra 16 til 12 måneder på begynnelsen av 1960-tallet. Dvs. ca. halvparten av avdelingene i den var mobiliseringsavdelinger og halvparten stående. Ved reduksjonen til 12 måneders førstegangstjeneste ble den en ren mobiliseringsavdeling (ca. 1964)....
Jeg sjekket det nå. I 1957/1958 ble Brig S gjort om fra en stående brigade til en delvis stående brigade, slik at en bataljons-stridsgruppe ble beholdt som stående mens de øvrige avdelinger fikk mobilseringsstatus. I 1964 ble førstegangstjenesten i Hæren redusert fra 16 til 12 måneder (fra 18 til 15 måneder i Marinen og Flyvåpenet) og i 1965 ble den gjenværende del av Brig S satt på mobilseringsstatus.
Jeg var faktisk selv på reptisjonsøvelser med Brig S i...
Delvis. Jeg regner med at man rett og slett her mener de stående styrker vi hadde i Sør-Norge, som delvis er de samme:
1) HM Kongens Garde (infanteribataljon)
2) Stridsvogneskadron Østlandet (Trandum)
3) Feltartilleribatteri FASØ (Haslemoen)
4) Geværkompani SVI (Terningmoen)
5) Nike Hercules luftvernrakettbataljon
6) Hadde Hæren også stående lett luftvernartilleribatteri på Østlandet, det husker jeg ikke?
2), 3) og 4) var ved henholdsvis Kavaleriets skole- og øvingsavdeling, ...
Før midt på 90-tallet (husker ikke året nå, ca. 1995) hadde man ikke sammenhengende førstegangstjeneste på ett sted, men adskilt rekruttskole og tjeneste ved stridende avdeling. Rekruttskolen i infanteriet var på 3 måneder (etter 1964) og foregikk ved Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 på Sessvollmoen, Infanteriets øvingsavdeling nr. 2 på Evjemoen og Infanteriets øvingsavdeling nr. 3 på Steinkjersannan (samt noen få, stort sett BK-mannskaper som hadde rekruttskole på Infanteriets Skole- og Øvings...
Infanteriet hadde forresten to hovedkurssteder for videreutdanning av reserveoffiserer: IKA (Infanteriets kursavdeling) på Heistadmoen og SVI på Terningmoen. Når det gjaldt kurs for reserveoffiserer, var de fleste på troppsnivå på IKA, mens kursene på kompanisjefsnivå og høyere stort sett var på SVI. Kurs for yrkesoffiserer (kompanisjefskurs, bataljonsjefskurs etc.) var for det meste ved SVI....
For de som eventuelt er interesserte, her er noen kurs holdt av SVI på slutten av 70-tallet og på 80-tallet. De som heter "fagkurs" er for yrkesoffiserer, det vanlige var at yrkesoffiserer de første par årene var geværtroppssjefer, deretter gikk et fagkurs og så var troppssjef i en spesialtropp (lengden på fagkursene kunne variere noe fra år til år, men det som er gitt under er "typisk" ca. 1980). Yrkesoffiserer gikk kompanisjefskurs før opprykk til kaptein, det var for alle typer kompanier. Res...
Ingeniørvåpenet hadde sin Skole- og Øvingsavdeling på Hvalsmoen, med en del av aktiviteten på Eggemoen, begge ved Hønefoss. Fram til 1987 hadde Ingeniørvåpenet 6+6 ordning, dvs. 6 måneder rekruttskole og fagutdanning på Hvalsmoen/Eggemoen, og deretter 6 måneders tjeneste ved stående avdeling, strort sett INGKP/Brig N i Holmen leir i Skjold. Fra 1987 ble INGKP omgjort til IN...
[/QUOTE]
Før midt på 90-tallet (husker ikke året nå, ca. 1995) hadde man ikke sammenhengende førstegangstjeneste på ett sted, men adskilt rekruttskole og tjeneste ved stridende avdeling. Rekruttskolen i infanteriet var på 3 måneder (etter 1964) og foregikk ved Infanteriets øvingsavdeling nr. 1 på Sessvollmoen, Infanteriets øvingsavdeling nr. 2 på Evjemoen og Infanteriets øvingsavdeling nr. 3 på Steinkjersannan (samt noen få, stort sett BK-mannskaper som hadde rekruttskole på Infanteri...
Takk for korreksjon! Det var som jeg skrev i 76/77, og jeg regnet med at fet fortsatte slik til ca 95. Det var nytt for meg at noen i stridende avdelinger i infanteriet hadde sammenhengende tjeneste før på 90-tallet....
Til info hadde også Stridsvogneskadron/Østlandet sammenhengende tjeneste på Trandum - 3 mnd rekruttskole og så flyttet de til Strvesk/Ø-brakka ved siden av for å tjenestegjøre de siste 9....
Det samme gjaldt det stående FA-batteriet ved Feltartilleriets Skole- og øvingsavdeling på Haslemoen. Det hadde samme rolle: øvingsapparat ved kurs, utprøving av nytt utstyr/taktikk, samt å være i beredskap som en stående stridende artilleriavdeling på Østlandet, bl.a. ved å ha kuppberedskap, og etter mobilisering inngå i en ordinær mob-artilleribataljon.
Derimot hadde (i hvert fall i 1976/77) ikke HMKG egen rekruttskole, de som skulle til Garden hadde først infanteri-rekruttskole ved en av de ...
Sannsynligvis er kuppberedskapstyrken (KBS) kampgruppen det siktes til. Styrken ble øvet flere ganger i løpet av 80tallet. Jeg var med på et par øvelser i løpet av min tjenestetid på Sessvollmoen. IØ1 stilte også med noen stabselementer i tillegg til Skolekompaniet, hvis jeg ikke husker helt feil.
Husker Forsvarssjefen general Bull Hansen var på inspeksjon. En småstresset IØ-sjef skulle orientere om KBS-oppdraget. Han fomlet hektisk med noen elendige transparenter, og la stor vekt på at dette ...
Kuppberedskapsstyrken til Distriktskommando Østlandet (som også ble nevnt tidlig i denne tråden) var en mindre styrke som kunne være operativ på meget kort varsel for å stoppe/sinke et kuppartet angrep, først og fremst mot Gardermoen flyplass med omegn, med luftlandestyrker. I følge "Distriktskommando Østlandet - Hærens kjempe" besto den av to geværkompanier (Geværkompani/GSV [geværkompaniet på Terningmoen som ble brukt til øvingsapparat til kurs for offiserer, samt til utprøving av nye doktrine...
Ja, og å kalle dette en "kampgruppe" er jo åpenbart litt drøyt. Begrepet kan jo brukes på mange nivåer, men når området det var ment å dekke tas i betraktning, så blir det jo som det blir.........
Størrelsen var en ting, treningstatusen og bemanningen ift KOP en annen - det var nok bare i teorien at det var en kampgruppe. Det var jo mye mer som var planlagt satt inn i østlandsområdet, men det var avhengig av NATO, og ikke Norsk (korps nivå = 2 divisjoner i dette tilfellet, slik som jeg husker det)....
Alle forsvarsdistrikt/landforsvar og distriktskommandoer hadde to hovedoperasjonsplaner, en for gjennomføring av mobilisering i forholdsvis ro og en for et kupp, dvs. helt overraskende militært angrep innen ens operasjonsområde. Den siste gikk stort sett ut på å bruke de militære styrker man hadde til rådighet til enhver tid uansett treningsstandard (rekrutter på rekruttskoler, befals- og UB-elever, leirkommandoer etc.) samt HV til å sinke fienden og best mulig gjennomføre mobilisering og forsva...
Jeg tror trådstarter har rett i at det ble kalt 'kampgruppe'. At man under andre verdenskrig kunne ha adskillig større forband som brukte den betegnelsen er så, men i dag består en 'Battle group' typisk av en manøverbataljon som kjerne, med noen tildelte støtteavdelinger....
Jeg sjekket med boka om kuppberedskapsstyrken til DKØ. Det jeg skrev over om sammensetningen (etter hukommelsen) var korrekt, den besto av Geværkompani/SVI, Skolekompaniet/IØ 1, Stridsvogneskadron Ø, Middelstungt feltartilleribatteri/FASØ og en sanitetstropp fra HSSØ. Det som kan legges til er følgende: Sjefen for IØ 1 skulle være sjef, og øvrige ledeleseselementer og stab kom dels fra IØ 1, dels fra KSØ (Kavaleriets Skole- og Øvingsavdeling). Den skulle ved alarmering umiddelbart innta stillin...
Den gamle tråd er blevet genåbnet, og jeg har kikket i "the Military Balance" igen. Begrebet kampgruppe er min egen oversættelse af det engelske "All-Arms group".
Kampgruppe er som nævnt ikke en standardstørrelse. I DK under den kolde krig var de 4 kampgrupper svage infanteribrigader til forsvar af Sjælland....
Som flere har nevnt, var den omtalte "kampgruppen" en samling av avdelinger som var mer og mindre fredsoppsatt på Østlandet, til bruk ved kupp-beredskap. Det fantes mange styrkeoppbyggings/eskalerings nivåer over dette, før man var oppe i full krigsberedskap.
Det fantes flere avdelinger, med disse hadde andre oppdrag ved kuppberedskap - f.eks. HMKG....
Materiellet, og det "øvde" personellet, inngikk selvfølgelig i krigsstrukturen - så dersom kupp-beredskapen gikk over til en mobiliseringsfase måtte jo kampgruppen oppløses på et aller annet tidspunkt som sådan....
Kommentér