Det har vært i planverket tidligere at arbeidsplikt ville innføres ved krig, da med hjemmel i Beredskapsloven som gir regjeringen (Kongen) vide fullmakter i krig. Lov om militære rekvisisjoner gir også mulighet til å rekvirere f.eks. "alle slags transport- og sambandsmidler med eller uten personale og materiell som hører til dem", "Disposisjonsrett over fabrikker, ver...
Ja, i teorien finnes arbeidsplikten allerede, men det er lurt at vi går over fra "det bestemmer vi når det smeller", eller ett eller annet gradert planverk som ingen vet noe om, til et system med krigsplassering som i Sverige, så alle er klinkende klare over hvor de skal møte hvis det blir krig. (Nå skal det sies at heller ikke svenskene er ferdige med å krigsplassere alle som bør krigsplasseres.)
En sak her er at de som eventuelt blir kalt inn til arbeidsplikt for å følge en militær avdeling m...
[/QUOTE]
(...)de som eventuelt blir kalt inn til arbeidsplikt for å følge en militær avdeling med f.eks. logistikk- og støttetjenester skal ha et ID-kort som viser at de er sivilt støttepersonell for militæret, noe som faktisk gir dem like rettigheter til å bli behandlet som krigsfanger som de stridende.
Lite sidespor, men leste nettopp (husker ikke hvor...) en sak om dette (dvs tilsvarende problemstilling...) i Ukraina-krigen, hvor russerene transporterte drivstoff til...
[/QUOTE]
Ja det er lov, men det gjør dem også til lovlige mål. Når de figurerer på stridsfeltet bør de helst ha taktisk merking, men det er ikke noe i veien for å f.eks. bruke Bring-biler til å levere ammunisjon. Det er nok noen som mener at vi burde kamuflasje-male dem for å opprettholde tydeligere distinksjon, men det er egentlig ikke noe krav om at f.eks. en melkebil som leverer melk til Forsvaret må males grønn. Kua trenger heller ikke å males i norsk kamo.
Jeg ser for meg at det er svært mange i samfunnet som ikke er villig til å ta inn over seg at samfunnets behov går foran egen komfort og egen prioritering i en situasjon hvor en slik arbeidsplikt kommer til anvendelse.
La oss si du er i en jobb som fx fergemannskap. Du bor i et hus like ved en innseiling til kritisk infrastruktur. Det blir krig, men infrastrukturen ved huset ditt er ikke angrepet. Ennå. Men det er lignende anlegg.
Du ønsker å ta med kjerring, unger og gamlemor og flytte på hytta...
Ja det er lov, men det gjør dem også til lovlige mål. Når de figurerer på stridsfeltet bør de helst ha taktisk merking, men det er ikke noe i veien for å f.eks. bruke Bring-biler til å levere ammunisjon. Det er nok noen som mener at vi burde kamuflasje-male dem for å opprettholde tydeligere distinksjon, men det er egentlig ikke noe krav om at f.eks. en melkebil som leverer melk til Forsvaret må males grønn. Kua trenger heller ikke å males i norsk kamo.
Man trenger ikke kjøre lastebilene helt fra Bergen til grensen mot Russland eller hvor nå FLOT er, det finnes soldater og militær logistikk som skal håndtere den fremste logistikken, men det er et behov for å flytte materiell og gods frem til striden. Her er det inkludert ferger, havner, fly, flyplasser, tog og kanskje også busser, i tillegg til nevnte lastebiler.
Mange av sjåførene og kjøretøyene som skal frakte gods, materiell og personell vil oppholde seg bak det vi i dag ville kalt bakre om...
Nettopp. Et problem her er jo at våpnenes rekkevidde økes, så de sivile men likevel legitime målene kan nås lengre og lengre bak. Dette er jo egentlig ikke et nytt problem, siden bombing av våpenfabrikker og jernbaner osv. var en trussel allerede i 2. verdenskrig. Angrep fra spetsnaz og femtekolonister i bakre områder vil også være svært aktuelt.
Nå vil jo russerne angripe sivile uansett hva vi gjør, men det betyr ikke at vi skal blåse i distinksjonsprinsippet for det. Vi skal heller ikke ta de...
[/QUOTE]
Norge er et langstrakt land med få folk. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er vi avhengig av å benytte arbeidskraften klokt, skriver DSB-direktør Elisabeth Aarsæther.
Faren for at samme ressurser telles som «gripbare» av flere aktører, er reell.
....................
DSB mener at reglene som foreslås, er svært viktige. Et av de viktigste elementene i lovforslaget er en hjemmel til å gjennomføre forberedende tiltak, øvelser og forhåndsutpeking til arbeidsplikt. Dette gir Norg...
Når jeg ser på lovforslaget (endring i Sivilbeskyttelsesloven) må jeg si jeg blir svært skeptisk og forstår motstanden. Det viktigste er å sammenligne med Bereskapsloven fra 1950.
De tre første paragrafene i Beredskapsloven er her:
§ 1.
Er Stortinget på grunn av krig avskåret fra å utøve sin virksomhet, tilligger det Kongen å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen og forberede overgangen til fredelige forhold.
Endringene i Sivilbeskyttelsesloven trer i kraft 1. juli i år. Mye av detaljeringen av hvordan det skal virke må nedfelles i forskrift, og de jobber med forskriftene nå.
I statsråd i dag ble Stortingets vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) sanksjonert samtidig som det ble besluttet at endringsloven skal tre i kraft 1. juli 2025. Ved endringsloven har sivilbeskyttelsesloven ...
Ved endringsloven har sivilbeskyttelsesloven fått et nytt kapittel med en rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap, inkludert hjemmel til å pålegg...
Semirelevant artikkel på TV2.no som beskriver hvordan en væpnet konflikt i Norge vil påvirke både militære og sivile ressurser. Selv om Forsvaret først vil mobilisere personell med tidligere tjeneste, kan alle mellom 18 og 72 år i prinsippet bli pålagt oppgaver. Et allerede presset forsvar gjør at støttetjenester som transport, logistikk, vedlikehold og sanitet raskt må forsterkes med sivilt personell. Sivilforsvaret vil også bli mobilisert og kan måtte flyttes dit behovene er størst, særlig i n...
Innbyggernes plikter ved krig
Hvis Norge skulle havne i en krigssituasjon, kan alle mellom 18 og 72 år i prinsippet bli pålagt å bidra. Det handler ikke bare om militære oppgaver, men i stor grad om å holde samfunnet i gang – det vi kaller sivil arbeidsplikt.
Det betyr at folk kan bli pålagt å fortsette i sin vanlige jobb, eller få helt nye oppgaver som samfunnet trenger. Det kan for eksempel være drift av barnehager, matproduksjon, helsetjenester eller strømforsyning.
Kommentér